Mimmi Bæivi (A) (ordfører for saken): Meldingen som vi i dag behandler, er en oversikt over de fiskeriavtalene vi har inngått med andre sentrale fiskerinasjoner. Målet med disse avtalene er å opprette en rimelig balanse i alt fiske.

Fiskeressursene representerer den viktigste ressursen vi har, og er en verdifull del av naturgrunnlaget som det norske samfunnet bygger på. Verdiskapningen basert på fiskeriressursene er økende, og vi vil at dette skal fortsette. En god ressursforvaltning er en forutsetning for en slik utvikling. Dette gjelder selvsagt også andre kyststater der fiske er en vesentlig del av næringsgrunnlaget.

For å sikre en positiv utvikling også for framtida, må Norge stille strenge krav overfor dokumentasjon av tilstanden for fiskebestandene. Norge er et av de land i verden som bruker mest ressurser på havforskning og bestandsvurderinger. Da er det også Norges ansvar å følge opp dette i forbindelse med de fiskeriavtalene vi inngår med andre land. Komiteen mener den kunnskap vi innehar, og den fiskeripolitikk som Stortinget bl.a. har lagt i St.meld. nr. 51 for 1997-98, Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, er et godt utgangspunkt for de forhandlinger og beslutninger som skal tas på vegne av Norge i internasjonal sammenheng.

Komiteen er bekymret over den situasjonen som flere bestander befinner seg i. Komiteen mener, med bakgrunn i de tidligere inngåtte avtaler med andre land, at hensynet til bevaring og gjenoppbygging av flere viktige bestander må veie tungt i kommende fiskeriforhandlinger. Norge må jobbe sterkt for å få aksept for at ressursoppbygging har første prioritet. Dette tilsier også økt oppmerksomhet og samarbeid på områder som overvåkning og kontroll.

Stortinget har også tidligere sagt at økt klarhet og trygghet i bestandsanslagene må være en prioritert oppgave, noe som vil bedre planleggingsrammene for aktørene i næringen, samtidig som dette vil bedre ressursforvaltningen.

Et annet forhold Stortinget har understreket, er at enkelte bestander har hatt for store uttak, slik at flere viktige bestander ikke kan gi en optimal ressurshøsting. Politikken som skal være grunnlaget for fiskerisamarbeid, må være slik at forvaltningen av fiskeressursene må skje innenfor en bærekraftig ramme.

En sentral del av det norske systemet for kontroll og håndheving er fysisk kontroll med all fiskeaktivitet. Samarbeid om kontroll med ressursuttaket på felles fiskebestander er inngått med flere viktige fiskerinasjoner.

Norske myndigheter har de senere år innført en rekke tiltak for å angripe ulovlig og uregulert fiske. Etter den senere tids dokumentasjon av fiskefusk er det helt avgjørende å følge dette opp slik som fiskeriministeren har skissert.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Kirsti Kolle Grøndahl gjeninntok her presidentplassen.