Kirsti Kolle Grøndahl (A) (ordfører for saken): Stortinget hadde en grundig drøfting av svalbardpolitikken 6. juni i år. Debatten viste at det var bred enighet om hovedtrekkene i norsk svalbardpolitikk. Derfor vil jeg bare knytte noen få merknader til det foreliggende forslag til svalbardbudsjett og til komiteens innstilling.

I budsjettforslaget har departementet på en oversiktlig og grei måte redegjort for hvordan Innst. S. nr. 196 for 1999-2000 nå blir fulgt opp. I samarbeid med berørte parter arbeides det intenst og systematisk for å få nødvendig lovverk og forskrifter på plass i god tid, slik at valg kan avholdes høsten 2001 og Longyearbyen lokalstyre kan bli opprettet ved neste årsskifte. Stortinget ser også fram til å få oversendt forslag til miljølov for Svalbard og forslag til nye verneområder.

Budsjettet er i seg selv et nøkternt budsjett. Utover en dobling av bevilgningene til Svalbardrådet inneholder det ingen vesentlige endringer. Komiteen har imidlertid funnet det nødvendig å understreke at det må finnes en god løsning på energiforsynings- og fjernvarmespørsmålet, og at kostnadene til en slik løsning må dekkes utenfor de nåværende rammene til Svalbard Samfunnsdrift AS – SSD. Jeg regner med at dette blir ordnet i god tid før SSD blir overført til Longyearbyen lokalstyre om ca. et år.

I Innst. S. nr. 196 gav en samlet komite sterk støtte til de foreliggende planene om å etablere Svalbard Forskningspark. Vi mente den gang – og mener fortsatt – at det haster med å komme i gang med dette arbeidet for ikke å tape initiativ og entusiasme. Jeg er derfor glad for at en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomite i Budsjett-innst. S. nr. 12 foreslår å bevilge 2 mill. kr til planlegging og prosjektering av forskningsparken, for det er et stort behov for fortgang i saken. Universitetsbygningen er allerede i trangeste laget for den virksomheten som nå foregår. En fysisk samling av alle de akademiske miljøene i Longyearbyen, Svalbard Museum, magasin for arkeologisk og kulturhistorisk materiale og et informasjonssenter for Svalbards natur og miljø vil utvilsomt kunne gi betydelig synergieffekt. Slik det nå tegner til, er det grunn til å tro at byggingen av forskningsparken kan komme i gang i 2002.

Bevilgninger til kulldriften og Store Norske Spitsbergen Kulkompani, – SNSK – er ikke del av det budsjettet vi behandler i dag. Jeg vil imidlertid opplyse at merknaden i innstillingen som henviser til at det ikke er foreslått noen særskilt bevilgning til SNSK/kulldriften over Næringsdepartementets budsjett for 2001, er feil. Nærings- og handelsdepartementet har nemlig i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7, som ble lagt fram 10. november, foreslått at det likevel bevilges 61 mill. kr i tilskudd til SNSK. Begrunnelsen er at den likviditetsmessige situasjonen for selskapet har forverret seg vesentlig sammenliknet med tidligere overslag, og at det derfor er nødvendig å bevilge driftstilskudd for å sikre videreføringen av driften inntil spørsmålet om permanent drift blir behandlet av Stortinget i vårsesjonen. Disse pengene ble bevilget i Stortinget 6. desember. For øvrig avventer utenrikskomiteen den varslede proposisjonen fra Regjeringen og den derav følgende stortingsbehandlingen, som vil avklare spørsmålet om fortsatt kulldrift på Svalbard.

Regjeringens forslag til bevilgninger til Norsk Polarinstitutt på Miljøverndepartementets budsjett blir tradisjonelt behandlet av utenrikskomiteen. Komiteen har sjelden hatt merknader til Regjeringens forslag. Når flertallet i år retter søkelyset mot bevilgningsforslaget til Norsk Polarinstitutt, er det fordi flytteprosessen fra Oslo til Tromsø nå endelig er sluttført, ny forskningsstasjon i Ny-Ålesund er bygd og avlesningsstasjonen på Zeppelinfjellet er ferdigstilt. I tillegg er det investert betydelige ressurser i utstyr og ikke minst på å bygge opp kompetansen i Tromsø og på Svalbard.

En formidabel innsats er gjort. Totalt sett et sted mellom 400 og 500 mill. kr er i løpet av 1990-tallet investert i tilknytning til Norsk Polarinstitutt. Nå er endelig tiden kommet til å høste etterspurte resultater av denne satsingen, resultater i form av forskning som kan gi økt kunnskap og innsikt innenfor sentrale områder som forurensning og klima. De store investeringene er gjort; nå må det finnes en god balanse mellom midler til drift av bygninger, infrastruktur og utstyr på den ene siden og forsk-ningsaktivitet på den andre.

Men hva leser vi av budsjettet? Forskningsmidlene til Polarinstituttet er ytterligere redusert. Litt satt på spissen kan man si at Polarinstituttet i dag har en rekke dyktige forskere som sitter i førsteklasses kontorer og i omgivelser med tipp topp utstyr og logistikk, men de mangler de pengene som skal til for å komme seg ut av kontorene, penger til å drive aktiv forskning for. Dette var vel ikke meningen da Stortinget i begynnelsen av 1990-tallet trappet opp innsatsen i nord?

Denne realiteten kan man fortvile over, men når det er sagt, vil jeg ikke oppfordre noen til å bli sittende med hendene i fanget og håpe at situasjonen forbedrer seg av seg selv, tvert imot. Det er Polarinstituttets tunge plikt innenfor de gitte rammer å finne en mest mulig forsvarlig balanse mellom drift og aktivitet, mellom forvaltning og forskning og mellom prioriterte forskningsinnsatser i Antarktis og i Arktis. Og selv om det er mange områder der det er vanskelig – enn si umulig – å skaffe til veie eksterne midler, er det nødvendig for Polarinstituttet å være aktivt på søken etter forskningsstøtte fra andre institusjoner og organisasjoner, fra næringslivet, Norges forskningsråd og EU.

I dag er det slik at departementet, SFT, Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning og Polarinstituttet hver for seg har forvalteransvar for Svalbard på ulike områder. Spørsmålet som bør stilles, er om forvalteroppgavene mellom institusjonene er godt og tydelig nok fordelt, eller om det skjer overlapping og endog kompetansestrid. Uansett tror jeg det ville være nyttig om miljøvernministeren kunne gjennomgå oppgavefordelingen mellom de ulike institusjonene – dobbeltarbeid er dårlig bruk av midlene. Jeg føler meg overbevist om at en slik gjennomgang også vil føre til at det blir mulig å frigjøre midler fra forvaltning til forskning. For Polarinstituttets vedkommende er forvalteroppgaven i hovedsak knyttet til rådgivning, og forskningen skal gi grunnlag for det rådgivningsoppdraget instituttet har vis-à-vis myndighetene. Dette forhold bør kanskje tydeligere enn i dag avspeiles og gjenspeiles i Polarinstituttets interne prioriteringer.

Med disse merknadene anbefaler jeg innstillingen om Svalbardbudsjettet og forslag til bevilgning på kap. 1471 og 4471, Norsk Polarinstitutt.

Statsråd Hanne Harlem: St.meld. nr. 9 for 1999-2000, om Svalbard, ble fremlagt for vel et år siden. I meldingen ble det foretatt en bred gjennomgang av utviklingen innenfor de ulike samfunnsområdene siden forrige generelle stortingsmelding om Svalbard, som ble fremmet i 1985. Videre ble det redegjort for mål, prioriteringer og virkemidler som bør gjelde for den videre utviklingen på øygruppen.

Det ble i meldingen understreket at de overordnede mål for norsk svalbardpolitikk må styre utviklingen på øygruppen, som:

• en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten

• korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd

• bevaring av ro og stabilitet i området

• bevaring av områdets særegne villmarksnatur

• opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen

Disse målene har ligget fast i lang tid og har hatt bred politisk oppslutning.

Stortinget behandlet meldingen 6. juni i år. Stortinget sluttet seg til mål og virkemidler for svalbardpolitikken og til de hovedutfordringer for den videre utvikling som blir skissert i meldingen.

Regjeringen vil i tiden fremover følge opp de forslag som er fremmet i meldingen og de føringer Stortinget har gitt i innstillingen. Det må i den forbindelse tas stilling til flere saker av betydning for den videre utviklingen på øygruppen. Sakene hører inn under ulike fagdepartementer og angår sentrale temaer i norsk svalbardpolitikk. Jeg nevner stikkord som:

• spørsmålet om videre norsk kulldrift

• samfunnsutviklingen i de norske samfunnene på øygruppen, særlig etablering av lokaldemokrati i Longyearbyen

• etablering av Svalbard Forskningspark

• etablering av nye verneområder på Svalbard som omfatter biologisk produktive områder på øygruppen, herunder forholdet til eksisterende næringsvirksomhet i disse områdene

Regjeringen vil komme tilbake til disse sakene overfor Stortinget i tur og orden.

For Justisdepartementet som koordinerende departement for svalbardpolitikken er det viktig at utviklingen på Svalbard ses samlet, og at målene for norsk svalbardpolitikk ligger til grunn for de politiske beslutninger som treffes.

Svalbardtraktaten legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det utarbeides et eget svalbardbudsjett som fremmes av Justisdepartementet samtidig med statsbudsjettet.

Svalbardbudsjettet har to hoveddeler. For det første gis det en samlet oversikt over hvilke tiltak Regjeringen vil fremme under de ulike fagdepartementers budsjettkapitler. Dette gir Stortinget en årlig gjennomgang av de statlige bevilgninger til svalbardformål. For 2001 foreslås det bevilget netto ca. 290 mill. kr til svalbardformål over statsbudsjettet.

For det andre fremmes det forslag til bevilgninger til det som i hovedsak kan kalles administrasjonen av Svalbard. Svalbardbudsjettet for 2001 har en totalramme på vel 94 mill. kr. Dette er i stor grad et driftsbudsjett. I forslaget legges det opp til å videreføre bevilgningen til etatene på tilnærmet samme nivå som for inneværende år. Det foreslås imidlertid å doble tilskuddet til Svalbard-rådet, slik at rådet kan forberede overgangen til økt lokaldemokrati, som skal innføres fra 1. januar 2002. Dette er en prosess som ble vedtatt igangsatt gjennom behandlingen av stortingsmeldingen, og som man vil komme tilbake til ved behandling av statsbudsjettet for 2002.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.