Presidenten: Før vi starter opp, vil presidenten minne om at Stortinget har vedtatt en midlertidig endring i Stortingets forretningsorden som innebærer at representantene kun kan stille ett spørsmål hver i den ordinære spørretimen. Denne bestemmelsen har virkning fra dagens spørretime og innebærer at det i spørretimer med mange spørsmål fortsatt skal være mulig for representantene å kunne stille to oppfølgingsspørsmål. Den praktiske gjennomføringen av den ordinære spørretimen endres samtidig ved at de to talerstolene som er plassert nede i salen, benyttes. Det betyr at de representantene som skal stille spørsmål, gjør det fra talerstolen ved presselosjen, mens de respektive regjeringsmedlemmer gir sine svar fra talerstolen ved diplomatlosjen. Det sier seg selv at begge parter i rimelig god tid bør befinne seg i nærheten av talerstolene, slik at vi kan få en avvikling som ikke preges av lange spaserturer fra motsatt side av salen. Presidenten understreker at de nevnte endringer er en prøveordning.

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Ellen Horn

• statsråd Guri Ingebrigtsen

• statsråd Trond Giske

De annonserte statsråder er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – Ingen har reist seg.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Per Sandberg.

Per Sandberg (Frp): Jeg vil gjerne stille kulturministeren et spørsmål. Det er kanskje ikke overraskende for kulturministeren at spørsmålet vil dreie seg om NRK, når vi har registrert den omtale som NRK har fått i media i det siste, hvor NRK og fremdriften i saken blir fremstilt som både en skandale og det som verre er. Jeg registrerer i den sammenheng at kulturministeren fortsatt utviser full tillit til det styret som eksisterer – der styrelederen nå altså har trukket seg – selv om det blir påstått både at det har vært store lekkasjer fra muntlige interne forhandlinger i styret, og også at dokumenter til intern behandling i styret har kommet på avveie. Mitt spørsmål til kulturministeren er: Er det fortsatt slik at kulturministeren har full tillit til det styret som eksisterer, og ikke vil ta hensyn til disse forholdene når et nytt styre skal sammensettes under den ekstraordinære generalforsamlingen?

Statsråd Ellen Horn: Lekkasjespørsmålet har stått sentralt i drøftingene omkring den avgåtte styreleder i NRK, som begrunnet sin avgang med problemene med lekkasjer. Anne Carine Tanum har naturlig som nestleder i styret trådt inn for å fungere fram til den ekstraordinære generalforsamlingen som jeg allerede har innkalt, og som antakelig vil finne sted fredag den 19. januar, og jeg har sagt til henne at dersom det er lekkasjer fra styrets indre liv, er det helt uakseptabelt og må tas tak i umiddelbart. Når det gjelder endelig styresammensetning, vil jeg komme tilbake til dette på generalforsamlingen i midten av januar.

Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg finner det litt merkelig at kulturministeren fortsatt ikke kan gi signaler om hvorvidt hun har tillit til det eksisterende styret, når vi vet at NRK selv er på jakt etter muldvarper i dette styret. Men la meg gå litt videre. Jeg finner det også noe bekymringsfullt at situasjonen er slik den er i NRK i dag, når vi vet at NRK er finansiert av norske skattebetalere gjennom lisensbetaling. Det er derfor veldig viktig at dette foregår med ro og orden. Det kan virke som om NRK ikke har tatt innover seg at det er et AS, men fortsatt opererer som et statsmonopol og da ikke får operert på den riktige måte. Jeg lurer på når kulturministeren finner det riktig å orientere Stortinget om den generelle situasjonen i NRK, slik at ikke Stortinget skal få all omtale og alle opplysninger om NRK gjennom media – når vi ser de oppslagene som har vært i det siste.

Statsråd Ellen Horn: Jeg har den største forståelse for Stortingets bekymring for situasjonen i NRK. Den er i høyeste grad også min, og det arbeides med topp prioritet i Kulturdepartementet på alle plan med å få et notat som skal leveres i Regjeringen, og som i neste runde vil bli presentert for komiteen og eventuelt lagt fram for Stortinget. Når det gjelder tillit, må jeg understreke at jeg aldri har gitt uttrykk for mistillit til det nåværende styret. Det var styreleder som valgte å gå. Problemene i NRK omfatter en rekke saker, jeg minner om økonomiproblemene og utfordringene fra de nye, digitale mediene, i tillegg til lederkrisen, som nå er åpenbar. Alle disse tingene vil drøftes nøye og gis topp prioritet av statsråden og departementet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ola T. Lånke.

Ola T. Lånke (KrF): Det er en alvorlig situasjon NRK er kommet opp i. Det er kjent, som også statsråden har understreket, at institusjonen har store økonomiske problemer. Nå skal jo ikke økonomi være et mål i seg selv. Økonomi skal være et middel for å fremme andre målsettinger, og når man har opplevd den situasjonen at styrelederen har gått av og institusjonen dermed er ført opp i en krise, har jeg lyst til å spørre statsråden: Hvilket ansvar føler hun at hun har for at institusjonen er kommet i det uføre som den er i, ikke minst også med tanke på hvilken rolle NRK skal spille i framtiden i møte med en ny virkelighet?

Statsråd Ellen Horn: Jeg vil understreke at jeg som fagstatsråd og generalforsamling for NRK føler ansvaret for utviklingen i NRK meget tungt, og det er, som jeg allerede har sagt, en av de høyest prioriterte oppgaver for meg å ta tak i dette.

Både den digitale utfordringen med tilspisset konkurranse og sterkt behov for bedre økonomistyring førte til at jeg nedsatte det styret som har sittet til nå under Reves ledelse. Dette styret har tatt tak i en rekke av de store utfordringene når det gjelder digitaliseringen og når det gjelder økonomistyring, men de har altså ikke lyktes i det viktige arbeidet med å legge til rette for å ansette en ny kringkastingssjef. Men jeg vil overfor det nye styret som da oppnevnes i ekstraordinær generalforsamling, selvfølgelig understreke alvoret i situasjonen.

Presidenten: Ågot Valle – til oppfølgingsspørsmål.

Ågot Valle (SV): Ingen av oss skal undervurdere de økonomiske problemene som NRK har kommet opp i, og heller ikke de utfordringene som NRK står framfor. Likevel skal vi holde fast på at NRK ikke er en hvilken som helst privatkapitalistisk bedrift, det er faktisk en lisensfinansiert allmennkringkaster som skal gi befolkningen både et kulturtilbud og et medietilbud som ikke er tuftet på kommersielle kriterier. For meg ser det ut som om viktige krefter i NRK har lagt en veldig stor vekt på å vinne kampen om seerne med TV 2 – nesten for enhver pris. Og jeg mener at kulturministeren på mange måter har spilt på lag med disse kreftene når hun nå utnevnte styret. Jeg har derfor lyst til å høre litt om hva slags visjon kulturministeren har for NRK. Vil hun ha NRK som en viktig medie- og kulturbedrift når hun skal utnevne et nytt styre? Vil hun gi beskjed om at NRK ikke trenger en ryddegutt eller ryddejente når det gjelder økonomien, men en person som har vid samfunnsforståelse og greie på media?

Statsråd Ellen Horn: Jeg takker for spørsmålet.

Min visjon for NRK er – og det har jeg sagt her i denne sal tidligere – at NRK også inn i framtiden skal være en sentral kulturinstitusjon og en ryggrad i det norske kulturlandskapet. En forutsetning for dette er god styring. Jeg har aldri sett økonomi som noe eget mål for NRK, men jeg mener at det er helt nødvendig å ha et styre som har evne til å tenke strategisk og til å rydde opp økonomisk for at man skal få de beste rammebetingelser for å utøve institusjonens viktige samfunnsoppgave, nemlig det å være en demokratisk grunnpilar i vårt samfunn når det gjelder både kultur, språk og samfunnsdebatt. Dette er min visjon, og også at det skal være en kanal for hele landet, med distriktskontorer og med en bred samfunnsforankret profil. Men økonomistyring og orden og et grep om den teknologiske utviklingen er en forutsetning.

Presidenten: Trond Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Trond Helleland (H): Jeg vil ikke helt slippe spørsmålet om tillit til styret, fordi statsråden nettopp sa at hun ikke hadde uttrykt mistillit til det sittende styret. I dagens VG svarer statssekretær Roger Ingebrigtsen slik på spørsmålet « – Har dere tillit til det styret som nå sitter i NRK etter lekkasjebeskyldningene fra Reve?»:

« – Det sier seg selv, hvis ikke ville de ikke ha sittet der i dag.»

Vil Ellen Horn underskrive denne tillitserklæringen fra sin statssekretær til det gjenværende styret i NRK, og i så fall, hvis hun gjør det, betyr det da at hun ikke stoler på de uttalelsene som avtroppende styreleder Torgeir Reve kom med, om at det åpenbart måtte være lekkasjer fra det sittende styret? Kan statsråden ha et styre som skal lede landets største mediebedrift, som lekker som en sil, og som overhodet ikke klarer å finne sin rolle? Det virker som NRK fortsatt lever i en monopoltankegang, en monopolsituasjon, istedenfor å være en bedrift i en konkurranseutsatt posisjon.

Statsråd Ellen Horn: Lekkasjene er vidt drøftet og brettet ut i mediene, og har vært sentrale i diskusjonen omkring styreleder Reves avgang. Men det å kunne konstatere at personer i dette styret aktivt har lekket informasjon, har jeg ikke noe grunnlag for. I så tilfelle ville jeg ikke hatt tillit, og det ville vært umulig å ha personer som dette heftet ved, i NRKs styre. Lekkasjeproblemene er tatt grundig opp i NRK. Man har gått gjennom rutinene når det gjelder dokumenter og interne rutiner, og jeg har også i dag overfor styreleder Anne Carine Tanum understreket at dette må hun holde øye med. Derfor har jeg tillit til det styret som nå sitter fram til jeg skal ha ekstraordinær generalforsamling i neste uke.

Presidenten: Anne Enger Lahnstein – til oppfølgingsspørsmål.

Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg tror vi raskt kan bli enige om at NRK er en av våre viktigste samfunns- og kulturinstitusjoner og vår viktigste mediebedrift. Og da er det jo viktig at det fungerer godt, og at man har et styre som kan ta på seg å lede i en så krevende tid som NRK nå er inne i.

I forbindelse med det forrige styret, som statsråden altså oppnevnte for ca. seks måneder siden, la statsråden vekt på at det var bred kompetanse når det gjelder teknologi, økonomi, jus og ledelse i det nye styret. Tatt i betraktning de erfaringer statsråden nå har med det styret, og hvor altså styrelederen har gått av, finner jeg grunn til å spørre hvilke kvalifikasjoner og hvilke kompetansekrav statsråden vil mene det er behov for i NRKs styre, som altså skal lede NRK i en krevende tid og også finne ny sjef?

Statsråd Ellen Horn: Jeg registrerte at Anne Enger Lahnstein overhodet ikke nevnte ordet kultur, og jeg vil understreke at styrets tidligere nestleder, nå leder, Anne Carine Tanum, kommer fra bokbransjen og således av meg – og jeg vil tro av de fleste – anses som en del av kultursektoren, med sin forankring der.

Når det er sagt, er selvfølgelig kultur og samfunn en viktig dimensjon å ha for de som skal sitte i NRKs styre. Jeg vil legge vekt på at styret skal få en bred sammensetning med bredest mulig kompetanse, og at vi forhåpentligvis får en bredde av kunnskap i styret som er nødvendig, både når det gjelder kultur, samfunn, økonomi og nye medier og konkurranse.

Anne Enger Lahnstein (Sp): En åpenbar misforståelse: Jeg mener bestemt at jeg sa kulturinstitusjoner.

Presidenten: Det gis ingen anledning til dette.

Per Roar Bredvold – til oppfølgingsspørsmål.

Per Roar Bredvold (Frp): I Nettavisen desember 2000 kan vi lese at kringkastingssjef Einar Førde uttaler at NRK er for politisk styrt. Er statsråden enig i dette, og hva vil statsråden i så tilfelle gjøre med det? Det er forskjell på å være klar over ting og ikke å gjøre noe med det. Kringkastingssjef Førde uttalte samtidig at NRK før hans tid og også under hans tid har vært for mye slave av lisensen og dermed av de politiske vinder i Stortinget.

Statsråd Ellen Horn: Jeg har vært veldig tydelig på at jeg mener vi må ta konsekvensen av at NRK nå er et AS med et styre som har ledelsen av NRKs virksomhet. Men allikevel vil jeg understreke at i og med at NRK er en statlig fullfinansiert samfunnsinstitusjon, kan vi ikke unnlate å være veldig klar på at Stortinget absolutt har et stort ansvar for å følge med på at NRKs virksomhet er i tråd med den viktige samfunnsrolle institusjonen har.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V): Jeg vil først assistere min gode sentrumskamerat Anne Enger Lahnstein ved å si at hun nevnte kultur i sitt innlegg. Så går jeg tilbake til spørsmålet til statsråden.

Statsråden er eier for et AS. Man kan være passiv eier og aktiv eier. I en tid hvor statsråden selv har understreket at eierskapet innebærer å kunne forstå den digitale revolusjon, hvordan vil statsråden sikre seg at man også har med digital dannelse? Hvordan vil man med andre ord sikre seg gjennom styre og på annen måte i eierfunksjonen at man representerer det samfunns- og kulturperspektiv som må være med når man skal være begeistret av teknologien, men ikke forblindet av den?

Statsråd Ellen Horn: Jeg er særdeles enig med Dørum i at man ikke skal bli noen slave av teknologien. Min hovedtanke når det gjelder å finne de rette kandidatene til å sitte i NRKs styre, er nettopp at de innehar den teknologiske og økonomiske kunnskapen som er nødvendig, men også at man har de nødvendige etiske, samfunnsmessige personlighetene der som kan se til at balansen mellom disse to dimensjonene ivaretas.

Presidenten: Øystein Djupedal – til tilleggsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Dette engasjementet for NRK viser hvilken betydelig institusjon dette er. At NRK er i dyp krise, er vel hevet over tvil.

Det er lansert en idé for hvordan NRK skal klare å forene børs og katedral, som jo er NRKs kanskje viktigste utfordring akkurat nå, nemlig å ha to sidestilte sjefer slik som etter hvert mange mediehus og mediebedrifter har. Det har blitt mønsteret i de store avisene i Akersgata og også mønsteret i mange andre medieinstitusjoner. Jeg har med stor overraskelse lagt merke til at kulturministeren har avvist en slik løsning. Når man ser det forrige styrets forsøk på – og hvor vanskelig det har vært – å få tak i en ny kringkastingssjef som forener disse to hensyn, nemlig det å ha økonomikunnskap og også bred kultur- og mediekunnskap, viser vel det at det mange mediebedrifter har gjort, kanskje er klokt, nemlig at man har en redaktør som har ansvaret for innhold, og så har man andre som styrer med pengesekken. Min utfordring til kulturministeren er da: Vil hun vurdere dette på nytt og gi det nye styret muligheten til å se om dette kanskje er en klok mulighet for å bringe NRK inn i den nye tid og ikke i det gamle organisasjonsmønsteret, som det gamle styret åpenbart har lett etter?

Statsråd Ellen Horn: Jeg takker representanten for spørsmålet og vil gjerne klare opp i min refleksjon rundt dette forslaget.

Jeg er veldig opptatt av at kringkastingssjefen er sjef og øverste leder for NRK. Det betyr ikke at jeg ikke ser meget positivt på muligheten for at kringkastingssjefen har ved sin side en assisterende kringkastingssjef, en direktør, men de skal ikke være stilt på samme nivå. Det var det jeg avviste, for det tror jeg gir uklar styring. Jeg tror kringkastingssjefen må være toppsjefen, men det å få en assistent ved siden av seg, tror jeg absolutt kan være en god idé. Det finnes ikke overmennesker i dette samfunnet, og jeg er enig i at det kan late til at vi leter etter et menneske med så mange egenskaper at det er umulig å finne det.

Presidenten: Presidenten antar at det er på tide å skifte kanal.

Are Næss – til nytt hovedspørsmål.

Are Næss (KrF): Jeg vil gjerne spørre sosialministeren om hun ikke i likhet med meg også gjerne vil ha en kopp kaffe på flyet hvis hun flyr hjem fredag ettermiddag, og om hun har opplevd, slik jeg har gjort, at flyselskapet Braathens ikke serverer kaffe fredag ettermiddag, men derimot byr på gratis vin og øl. Nå er dette kanskje en liten sak, men på et område der alle små skritt går i feil retning. Slik jeg ser det, er det forskjell på å kunne betale for en boks øl på et innenriks fly og å bli tilbudt gratis vin og øl til dels som førstevalg. Kan sosialministeren si noe om hvor utbredt dette er, og liker sosialministeren denne geskjeften?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er helt enig med representanten Næss i at en kopp kaffe på flyet hjem på fredag ettermiddag gjør seg aldeles utmerket. De to norske flyselskapene som jeg vanligvis reiser med, serverer gratis kaffe på fredag ettermiddag også. De serverer ikke gratis øl og vin. Det var nytt for meg at noen flyselskap gjør det, og jeg må si at jeg blir betenkt når jeg hører at førstevalget skal være alkoholdrikk og ikke det vanlige, te, kaffe eller mineralvann.

Are Næss (KrF): Jeg takker statsråden for svaret og registrerer at fagfolk innen rusvernet har reagert sterkt på vinserveringen på flyene. Jeg opplever at det ikke var dette Arbeiderpartiet ønsket da de sammen med Høyre og Fremskrittspartiet presset igjennom tillatelse til vinservering på innenlandsfly, og jeg vil gjerne spørre statsråden om hun kunne tenke seg å gjøre noe for å innskjerpe reglene på dette området.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Som jeg sa, er denne saken ny for meg. Jeg skal ta med meg informasjonen og se på den tilbake i departementet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Annelise Høegh.

Annelise Høegh (H): Jeg må si at det var nytt også for meg at Braathens serverer gratis vin og øl på flyene hjem på fredagskvelden, men det synes jeg var en meget gledelig nyttårsmelding om det private flyselskapet, som jeg håper statsråden ikke har tenkt å blande seg opp i og få dem fra. At de i tillegg også serverer gratis kaffe, har jeg selvsagt ikke noe imot. Men skal man få en god fredagskveld, kan det hende at man har større glede av vin og kanskje også av øl enn av kaffe, for da kommer man tidligere til sengs. (Munterhet i salen) Jeg håper at sosialministeren ikke har tenkt å legge hindringer i veien for den lange politiske kamp Høyre har ført, og som vi til slutt fikk Arbeiderpartiet med på, nemlig at det ikke bare skulle være øl, men også vin på innenlandsflyene.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: De endringene som ble gjort i Arbeiderpartiets regjeringstid, nemlig at det ble tillatt å servere vin i tillegg til øl på innenlandsflyene, har vi ikke tenkt å gjøre noe med.

Annelise Høegh (H): Tusen takk.

Presidenten: Presidenten foreslår at vi da avslutter serveringen og går over til neste hovedspørsmål. – Inge Lønning.

Inge Lønning (H): Jeg deler presidentens vurdering av at tiden kan være inne både for en kulturpause og en kaffepause. I den anledning retter jeg et spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren.

Det fremgår av dagens Aftenposten en uttalelse fra hans statssekretær om at man kan regne med at Regjeringen vil offentliggjøre sine standpunkter til Mjøs-utvalgets utredning etter hvert som man har trukket konklusjonen, og lenge før stortingsmeldingen som er bebudet i mars dette år, blir fremlagt. Statssekretæren antyder at dette er en litt uvanlig fremgangsmåte, og personlig vil jeg mene at det er en høyst uvanlig fremgangsmåte. Jeg vil derfor spørre statsråden om han ikke lenger er av den oppfatning at det viktige ved denne reformen er helheten og sammenhengen, slik som han selv sa i budsjettproposisjonen i høst. Betyr det at det ikke lenger er slik at det er en helhetlig reform det dreier seg om, men at man kan klippe den opp i sine enkelte bestanddeler?

Statsråd Trond Giske: Det aller viktigste med den reformen som vi kommer til å foreslå for høyere utdanning i Norge, er å sørge for at studentene får en god undervisning, at det er kvalitet på forskningen, og at vi bruker de 15 milliarder kronene på en best mulig måte.

Som representanten Inge Lønning helt sikkert er godt kjent med, har debatten etter at Mjøs-utvalget framla sin innstilling i fjor sommer, vært omfattende og dreid seg om både detaljer og helheten i de reformene som skal komme. Jeg har registrert at også representanten Lønning har deltatt aktivt i den debatten med klare og vel formulerte standpunkt. Det kan ikke være slik at den eneste som ikke kan delta i den debatten og ikke kan ha meninger om de reformene som skal komme, er statsråden som har ansvaret på det området. Selvsagt må også jeg kunne delta i den debatten og også når jeg har konkludert i forhold til enkeltsaker, kunne komme med synspunkter på det.

Det eneste som jeg foreløpig har konkludert med at vi kommer til å foreslå, og som også Regjeringen står bak, er en endring av gradsstrukturen fra dagens 4 pluss 2-ordning til en bachelor- og master-modell, hvor vi får 3 år pluss 2 år. Det har blitt mottatt med blandede reaksjoner, og debatten går livlig både i avisene og sikkert også i de ulike utdanningsmiljøene. Det er sunt, det er bra. Det betyr at vi får synspunkter på de ulike delene. Men når stortingsmeldingen kommer i mars, vil vi ha det helhetlige overblikket og den helhetlige framleggingen som representanten Lønning etterlyser. Det skal han være helt trygg på.

Inge Lønning (H): Jeg har selvsagt ingenting imot at statsråden deltar i den offentlige debatt. Det skulle bare mangle. Det som er den uvanlige fremgangsmåten, er den statssekretæren annonserer i intervjuet i Aftenposten i dag, nemlig at Regjeringen som sådan vil legge frem sine konklusjoner etter hvert som man har trukket konklusjonene. Men det er jo nettopp ikke å delta i den offentlige debatt, for da får man konklusjonene uten premisser. Slik jeg ser det, vil det vanskeliggjøre Stortingets ansvarlige behandling av stortingsmeldingen når den kommer. Det som gjør at jeg er bekymret på dette punkt, er jo at vi alle vet at hvis dette storting skal kunne behandle en så omfattende sak som dette, er tiden og veien meget, meget knapp. Jeg imøteser at dette kan komme til å vanskeliggjøre prosessen, ved at det vil bli behov for ytterligere omfattende høringer når Stortinget omsider får stortingsmeldingen og kan begynne arbeidet med den.

Statsråd Trond Giske: Jeg har veldig vanskelig for å forstå at det skulle gjøre det nødvendig med mer omfattende høringer at f.eks. representanten Lønning i god tid før stortingsmeldingen kommer, faktisk kjenner til deler av hva Regjeringen har konkludert med. Tvert imot gir jo det en større mulighet til å diskutere og debattere de ulike delene av forslagene. Når jeg er ute og holder foredrag om de store reformene som kommer i norsk høyere utdanning, presenterer jeg den helheten som representanten Lønning etterlyser. Jeg presenterer jo ikke bare konklusjonene, men jeg skal sørge for at begrunnelsene som er for de ulike forslagene, også blir behørig presentert, likeså den argumentasjon som vi har for at en ny gradsstruktur, en ny styringsstruktur, en bedre undervisning og større krav til kvalitet på den høyere utdanningen og forskningen vil gi et helhetsbilde som sikrer både kvaliteten og at man bruker ressursene på en god måte, og sørger for at dette landet er i spissen når det gjelder høyere utdanning og forskning.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Marit Tingelstad.

Marit Tingelstad (Sp): Også jeg merker meg at det kommer standpunkter angående høyere utdanning nå fra både statsråd Giske og fra statsministeren. Jeg skjønner at dette er et ledd i effektivisering og omstilling av offentlig sektor. Det er framhevet flere ganger. Vi i Senterpartiet er enig i at det er uheldig at studentene bruker veldig lang tid på sine studier, og vi har forståelse for at det bør legges opp til en effektivisering. Vi har selvsagt ennå ikke tatt stilling til gradsstruktur – før vi har fått meldingen.

Men hvorfor bruker studentene så lang tid? Svaret er selvsagt at det er for dårlig studiefinansiering. Da blir mitt spørsmål til Giske – siden han har lekket med en del saker, kanskje han kan komme med noen synspunkter: Vil han ta initiativ overfor Statens lånekasse, som nå har varslet økt rente på studielånene, vil han ta et initiativ for eventuelt å endre studielånerentepolitikken, slik at det blir en politisk styrt rente, slik studentorganisasjonene nå har tatt til orde for og sendt brev om?

Statsråd Trond Giske: Vi har jo nå en ordning for Statens lånekasse der renta følger det øvrige rentenivået i Norge, så der er jo det aller viktigste å sørge for en økonomisk politikk som holder rentenivået nede. Og der tror jeg det budsjettet som bl.a. representanten Tingelstads parti i Stortinget har vært med på å få til for 2001, er et godt bidrag i så måte.

Men at rentenivået i seg selv får studentene til å studere mer, er jeg ikke så sikker på er riktig, for renta på studielånet har jo først og fremst konsekvens når man er ferdig med å studere. Det er først når man er ferdig med å studere, at renta begynner å løpe, og det er også da man begynner å betale. Jeg tror det aller viktigste for at studentene skal studere mer, er å sørge for at kostnadsnormen – de pengene studentene har å leve for mens de studerer – er såpass at det går an å være student på heltid, og at man ikke behøver å sitte i kassa på Rimi eller andre steder når man egentlig skulle være student. Et lavere rentenivå ville jo først og fremst kommet alle dem som har vært studenter, til gode, bl.a. ville da mitt eget studielån blitt vesentlig rimeligere å betjene. Men jeg er ikke sikker på at det er jeg som trenger den økonomiske hjelpen. Det er de som er studenter i dag, som trenger den.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Odd Einar Dørum.

Odd Einar Dørum (V): Før spørsmålet: Jeg konstaterer at statsråden friskt vil bidra til den offentlige debatt. Det ser jeg fram til med stor forventning. Men når man deltar i den offentlige debatt, skaper man forventninger om at Stortinget skal kunne ha en forsvarlig behandling, og man skaper også forventninger om at resultatene skal foreligge. Og siden det er et valgår, vil mange ha forventninger om at de skal foreligge før valget. Kan statsråden med dette initiativrike tankesett som han representerer overfor offentligheten, garantere at Stortinget får meldingen i forbindelse med Mjøs-utvalget tidlig i mars, slik at det faktisk er mulig for Stortinget på en skikkelig måte å sortere de forventninger som er skapt i den offentlige debatt, og slik at det blir behandlet før valget?

Statsråd Trond Giske: Det var jo noen som mente at det var forholdsvis ambisiøst av Regjeringen å skulle behandle hele Mjøs-utvalgets innstilling, som kom i fjor sommer, med høringsfrist i oktober, og så få framlagt en melding slik at vi fikk behandlet den før sommeren 2001. Men jeg mente at det var nødvendig, for hvis vi ikke får det til i løpet av våren, blir det enda et års forsinkelse før vi kan sette de nye reformene ut i livet. Hvis vi får tilslutning til det i Stortinget i vår, kan f.eks. gradsstrukturen iverksettes allerede fra høsten 2002. Blir det til høsten vi behandler det, må vi antakelig vente enda et år før vi får det satt ut i livet – hvis det da blir vedtatt. Så jeg skal gjøre alt jeg kan for å imøtekomme representanten Dørums ønske om at vi skal komme tidlig i mars med meldingen. Jeg håper også at vi kan lage en melding som tar for seg hovedlinjene og de generelle grunnprinsippene, og så får vi jobbe videre både i regjering og med saker til Stortinget med mer detaljerte spørsmål etter hvert som prosessen går og de ulike hovedprinsippene skal settes ut i livet.

Presidenten: Rolf Reikvam – til oppfølgingsspørsmål.

Rolf Reikvam (SV): I motsetning til Lønning mener jeg det er mange gode grunner til at statsråden bør delta i debatten om den framtidige høgskole- og universitetsreformen, så det er presisert. Det har han gjort, og han har jo signalisert at han har stor sans for de forslagene som ligger om en ny gradsstruktur, dvs. at vi skal gå bort fra det tidligere cand.mag.- og hovedfagssystemet som vi har på norske universiteter i dag, og over til bachelor- og master-grader.

Jeg har et spørsmål til statsråden. I det norske gradssystemet ligger det mange gode elementer. Det ligger en masse bra innenfor hovedfag, med en forskningsbit og selvstendighet osv., og det er viktig at vi klarer å ta vare på disse bitene. Så mitt spørsmål blir: Hvilke muligheter ser statsråden ved en ny gradsstruktur til å ta vare på de positive bitene som ligger i det norske systemet med en cand.mag.- og en hovedfagsgrad, og ser han muligheten til å kombinere dette i et fremtidig gradssystem for norske universiteter?

Statsråd Trond Giske: Jeg håper jo at det er akkurat det vi skal klare, å beholde den anseelsen og kvaliteten som hovedfaget i Norge faktisk har internasjonalt, med en ny gradsstruktur. Derfor skal vi også beholde fordypningen på to år i det forslaget som vi presenterer, på master-graden. Også de ulike master-gradene må ha en god del fordypning i forhold til forskerutdanning, for vi kommer til å trenge mange dyktige forskere i framtida. Så jeg håper jo at vi ved å bruke ressursene bedre kan opprettholde kvaliteten på de studentene vi utdanner, selv om enkelte av gradene da får et kortere løp.

I enkelte fag undervises det bare 26–27 uker i året – et år som har 52 uker. Selv om man har en lang pause i undervisningen på sommeren i Norge, mener jeg at studieåret for veldig mange studenter kan utnyttes bedre. En bedre oppfølging, mer deltakelse, mer kontakt med vitenskapelig personale og større studieintensitet vil bidra til å holde kvaliteten oppe, samtidig som vi bruker ressursene mer effektivt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Karin Andersen (SV): Jeg har et spørsmål til sosialministeren.

Vi har visst det lenge, og nå har vi fått ny dokumentasjon: Det er over 20 000 barn i Norge som vokser opp i familier som har hatt en inntekt under fattigdomsgrensa i over ti år. Det er brorparten av barndommen det. Dette har vi visst før, og Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon har reddet julestemninga i mange hjem. Det er en stor skam i verdens rikeste land, og større skam er det at Regjeringa ikke gjør noe med det. Jeg ser at det kan være tre grunner til at det ikke skjer: Enten vil ikke Regjeringa, eller så tror de ikke på undersøkelsene, eller så er Regjeringa maktesløs. Hvorfor setter ikke sosialministeren inn strakstiltak for å bedre situasjonen for disse fattige barnefamiliene?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er faktisk veldig glad for den store fokuseringen som har vært på fattige i vårt samfunn i desember, og jeg håper det holder seg gjennom året.

Vi har hatt ulike tall som har versert, og de siste, som kom fra Econ, anslår at det er ca. 20 000 barn som lever i langvarig fattigdom. Årsakene til det er relativt mange, men de har i hvert fall det til felles at det er foreldrene som er fattige.

I vårt samfunn er det en forventning til oss om at vi skal leve av eget arbeid. Når man ikke klarer det, har vi ordninger for dem som er syke, og vi har ordninger for dem som ikke får arbeid, og så har vi en ordning for dem som i korte perioder faller utenfor og ikke er tilpasset de to andre. Det er da sosialhjelpsordningen. Den har aldri vært ment som noe som man skal leve av over tid. Det vi ser nå, er at de som mottar sosialstønad over tid, har et sammensatt problembilde. Det kan være helseproblemer, rusproblemer, lav utdanning eller veldig dårlig tilknytning til arbeidslivet. Det har vist seg at det er vanskelig å koble dem fra sosialstønaden ved et enkelttiltak.

Det Regjeringen imidlertid planlegger å gjøre innenfor et meget kort tidsperspektiv, er å komme med veiledende normer for sosialhjelp. Vi har allerede i gang prosjekter som skal hjelpe langtidsledige tilbake til arbeid i flere kommuner, og vi har et tiltak for bostedsløse fordi problemet for en god del av disse også er bosituasjonen, det er for kostbart å bo i byene til at de klarer seg selv.

Karin Andersen (SV): Jeg registrerer at sosialministeren kommer med de samme vage svarene nå som før, og jeg ønsker derfor å stille et oppfølgingsspørsmål til undervisningsministeren, for også i skolen blir barn minnet om fattigdommen sin hver eneste dag og satt utenfor fordi de ikke kan betale for skoleturer, kulturtilbud eller annet som det kreves egenbetaling for. Dette er uakseptabelt fordi skolen er et sted der alle barn skal møtes og være likeverdige. Hva vil statsråden gjøre for at hele skoletilbudet skal være gratis, og at skolen skal være et sted dit barn kan gå og få et likeverdig og fullstendig tilbud og la lommeboken bli liggende igjen hjemme?

Statsråd Trond Giske: I opplæringsloven § 2-1 står det helt klart at grunnskolen skal være gratis, og den skal være for alle. Vi har sett en bekymringsfull bruk av egenandeler ved ulike aktiviteter i skolen som skal inngå i den normale læringen og det som dekkes av læreplanen. Det er i strid med loven, og derfor må vi sørge for at vi får avdekket omfanget av den type egenbetalinger, slik at vi eventuelt også kan reagere overfor dem som ikke følger det som står i regelverket. Derfor har jeg tatt initiativ til at vi nå skal ha en full gjennomgang av det og få oversikt over bruken av egenbetalinger i skolen. De tallene vi har pr. i dag, stammer fra flere år tilbake, og vi trenger å vite hva omfanget er, hva som skjer, slik at vi også kan reagere, for det er helt uakseptabelt at enkelte barn blir utelukket fra deler av den ordinære undervisningen på grunn av at man innfører egenbetalinger.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Åse Gunhild Woie Duesund.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Kristelig Folkeparti deler SVs bekymring for de 20 000 barna som vokser opp i fattigdom. Samtidig vet vi at fra 1. januar i år er stønadsperioden for enslige forsørgere forkortet til tre år. Kristelig Folkeparti tror at bortfall av overgangsstønad kan føre til at enda flere barn får en vanskelig økonomisk situasjon. I mitt hjemfylke, Aust-Agder, er jeg gjort kjent med at en stor del av de enslige forsørgerne verken har arbeid eller er under utdanning. Hvilke tiltak kan disse vente seg?

Gruppen enslige forsørgere er en mangfoldig gruppe, som krever fleksible løsninger. Kan sosialministeren tenke seg en mer fleksibel overgangsstønad for de foreldre som trenger mer tid for å gå ut i fullt arbeid, til beste for barna?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Da overgangsstønaden ble forandret i 1997 i forbindelse med behandlingen av velferdsmeldingen, gikk man over fra en periode på ti år til en periode på tre år, eventuelt med et tillegg på to år for utdanning. En av de viktigste grunnene for det var nettopp arbeidslinjepolitikken, det at jo lenger man er hjemme og borte fra arbeidslivet, jo større sannsynlighet er det for at man aldri kommer tilbake. Det at man aldri kommer tilbake til arbeidslivet vil bidra til flere fattige barn, når denne stønaden faller bort. Derfor ble det også da man endret det, lagt opp til en betydelig innsats på nettverksprosjekter blant de enslige forsørgerne, slik at de skulle bli inspirert til og få hjelp til å komme i gang med utdanning eller komme seg i arbeid den dagen overgangsstønaden tok slutt. Dette tar vi med videre, men jeg skal også se på om vi må lage endringer i arbeidstrygdreglementet for å imøtekomme nettopp det problemet som representanten tar opp her.

Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til tilleggsspørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil på vegner av Senterpartiet be sosialministeren intensivera innsatsen og koma over frå alle skildringane til konkrete tiltak. Det er òg på vegner av alle dei foreldra som no slit med å få kvardagen til å gå i hop for borna sine.

Det vil til våren vera to år sidan utjamningsmeldinga vart lagd fram i Stortinget. Det har ikkje kome fram noko i ettertid som er avvikande i forhold til dei skildringane som låg føre allereie då, m.a. at det er to grupper det hastar med tiltak for. Det er dei av dei einslege forsørgjarane som har vanskar med å koma seg ut i arbeid eller i gang med utdanning, og det er dei uføre foreldra. Eg ventar at sosialministeren i samband med den handlingsplanen som no skal leggjast fram, kjem med forbetringar både når det gjeld barnetillegget for uføre, som går rett inn til vanskelegstilte foreldre, og når det gjeld større fleksibilitet i overgangsstønaden. Eg ber om ei stadfesting av det.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg kan bekrefte at vi kommer til å se særlig på barns forhold når det gjelder handlingsplanen for sosial og økonomisk trygghet, og det er naturlig å komme inn på begge de områdene som representanten Kleppa tar opp. Det kan jeg bekrefte. I tillegg: Når de veiledende normene for sosialhjelp kommer, vil vi spesielt ta hensyn til barnefamilier der også.

Presidenten: Vidar Kleppe – til oppfølgingsspørsmål.

Vidar Kleppe (Frp): Jeg syns arbeiderpartiregjeringen har gjort lite når det gjelder den holdningen de hadde i hvert fall før de kom inn i regjeringskontorene på nytt, om at de egenandelene en så i grunnskolen, overhodet ikke kunne godtas. Når en ser at kommune etter kommune innfører egenandel i større grad enn det loven gir dem mulighet for, er mitt spørsmål – og spørsmålet må jo gå til statsråd Giske: Når venter statsråd Giske at den gjennomgangen som han vil foreta når det gjelder grunnskoleloven og de egenandelene som en tar rundt i Kommune-Norge, er ferdig? Og når vil han følge det konkret opp ved å skrive ut et dekret og gi beskjed til samtlige kommuner om at slikt finner ikke statsråden seg i? For det er ikke lov.

Presidenten: Presidenten er noe i tvil om hvorvidt oppfølgingsspørsmålet er linket opp mot hovedspørsmålet. Men hvis statsråd Giske ønsker å svare, så er anledningen der.

Vidar Kleppe (Frp): Det må det da absolutt være.

Statsråd Trond Giske: Jeg vil sørge for at den gjennomgangen er klar i løpet av våren, men jeg vil også understreke at det i og for seg ikke trengs nye dekret eller nye vedtak. Loven er klinkende klar – skolen skal være gratis. Det som skal dekkes for å gjennomføre læreplanen, skal være gratis og tilgjengelig for alle. Jeg har i all min politiske aktivitet som statsråd nettopp vært opptatt av at vi skal ha en felles offentlig grunnskole for alle barn her i Norge som ønsker å gå der, som er gratis og tilgjengelig for alle. Jeg er ikke helt sikker på om det er helt i tråd med det Fremskrittspartiet har i sine programmer i forhold til skoleverket i Norge, men mitt syn er at vi skal ha en offentlig fellesskole som er gratis for alle.

Presidenten: Annelise Høegh – til oppfølgingsspørsmål.

Annelise Høegh (H): Jeg vil da tilbake igjen til sosialministeren og situasjonen for dem som kommer på trygd, og som får problemer med å klare sine utgifter.

Jeg fikk i går en henvendelse fra en snekker som var blitt uføretrygdet etter et fall fra et bygg. Han hadde prøvd attføring, men det gikk ikke. Hans situasjon var at han hadde et husbankfinansiert hus med en husleie på bare 1 800 kr, og han så seg da nødsaget til å gå til sosialkontoret for å få hjelp. Men der fikk han avslag fordi han altså eide huset selv. Han skulle da leve av en uføretrygd på 7 000 kr i måneden. Hjelp til å betale husleien ville øke hans formue, fikk han vite. Men hvis han solgte boligen, tok opp et leieforhold og fikk en husleie på 3 500–4 000 kr måneden eller hva det måtte bli, ja, da skulle sosialkontoret betale husleien hans, for da var det ikke han som fikk økt formue av det, men den som eide leiligheten han måtte bo i. Dette er jo vanvittig – helt molbopolitikk. Vil sosialministeren se på dette og vurdere å endre reglene for utbetaling av sosialhjelp?

Presidenten: Presidenten er fortsatt noe i tvil om oppfølgingsspørsmålets innretning i forhold til hovedspørsmålet. Når det gjelder beskrivelsen molbopolitikk, antar presidenten at dette ikke er særlig parlamentarisk tale, men hvis statsråd Ingebrigtsen nå ønsker å svare, så er anledningen der.

Annelise Høegh (H): Det er ganske folkelig.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Som jeg sa i mitt første svar, er prisen på boliger absolutt av vesentlig betydning for hvorvidt en familie blir fattig eller ikke.

Når det gjelder om sosialkontoret skal dekke stønad til folk som har egen bolig, så synes jeg at det bør det. De fleste mennesker i Norge eier faktisk sin egen bolig, og det bør være slik. Så hvis representanten sender eksemplet over til meg, skal jeg behandle det i departementet. Som enkeltsak kan jeg ikke ta det her.

Presidenten: Rolf Reikvam – siste oppfølgingsspørsmål.

Rolf Reikvam (SV): Mitt oppfølgingsspørsmål går til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, og jeg kan love presidenten at det har nær tilknytning til hovedspørsmålet som ble stilt av Karin Andersen.

For noen år siden ble det gjort en undersøkelse som viste at egenandelene i grunnskolen utgjorde ca. 100 mill. kr. Sannsynligvis er de vesentlig høyere i dag. Det var også gjort en undersøkelse i Hordaland som viste at ca. 15 pst. av elevene i grunnskolen ikke deltar på leirskole fordi de ikke har råd. De kan ikke være med på leirskole fordi foreldrene ikke har penger til å betale oppholdet.

Vi har enkeltklasser hvor opptil 25 pst. av elevene sier at de ikke kan delta på leirskole fordi de rett og slett ikke har penger til å betale egenandelen. Bekymrer dette statsråden? Hvis vi forutsetter at dette er landsgjennomsnittet, at dette er dekkende for hele landet, syns jeg det er såpass alvorlig at statsråden bør gjøre noe ganske umiddelbart for å hindre at dette skjer, og påse at den egenandelen som blir krevd inn, ikke skal kreves inn i den størrelsesordenen det er snakk om.

Statsråd Trond Giske: Når det gjelder leirskoleopphold, er jo opplegget at det som dreier seg om undervisning, skal være gratis, men det er mulig å ta en egenandel i forhold til det som dekker utgifter til mat osv. Forutsetningen når det gjelder leirskoletilskuddet, er at det skal sørge for at utdanningsdelen er gratis.

Vi foreslo i statsbudsjettet at leirskoletilskuddet skulle inngå i det generelle tilskuddet til kommunene. Det sluttet Stortinget seg ikke til, og vi beholdt et øremerket leirskoletilskudd. Men det betyr egentlig også at kommunene kan gjennomføre den delen av læreplanen som dreier seg om friluftsliv osv., på en annen måte enn ved leirskoleopphold. Det står ikke noe om obligatorisk leirskoleopphold i læreplanen. Det er kunnskapsformidling som skal gjennomføres, og som en del kommuner mener det er fornuftig å gjennomføre gjennom et leirskoleopphold. Men betalingsdelen skal bare dreie seg om de andre utgiftene som er utover det som gjelder undervisning. Jeg er svært opptatt av at vi får en gratis skole, og det er bl.a. også derfor vi har foreslått gratis lærebøker i videregående skole, for stadig å nærme oss en skole hvor utgiftene er minst mulig for elevene og foreldrene.

Presidenten: Vi går da til dagens siste hovedspørsmål – Ursula Evje.

Ursula Evje (Frp): Jeg har et spørsmål til statsråd Trond Giske.

Et nytt gjengdrap ryster Oslo. Politimester Anstein Gjengedal går ut og roper på foreldrene som de som er ansvarlige for sine barn og ungdommer. Visepolitimester Andresen går ut og vil ha et samarbeid med religiøse og politiske ledere innenfor innvandrermiljøene. Dette er riktig, og det støtter Fremskrittspartiet. Men det er en annen aktør i dette bildet som i henhold til egen lov er ansvarlig for etisk dannelse hos barn og ungdom, og det er skolen. Og det står i skoleloven at skolen skal gjøre dem til «gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn». Hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i verk for å imøtegå fremtidige handlinger av denne type?

Statsråd Trond Giske: Etter mitt syn er trygge og gode oppvekstvilkår, en god skole og et fellesskap med ulike etniske bakgrunner i en felles skole av de tingene som gjør at vi kan bekjempe gjengkriminalitet og vold. Jeg tror at det at enkelte kommer til skolen og føler at de mislykkes, ramler utenfor, er en forholdsvis sikker rekrutteringskilde til gjengkriminalitet og sørger for at stadig nye unger havner ute i et uføre.

Derfor ønsker jeg å ha en skole som legger til rette for alle barn og unge, hvor de kan gå sammen, som – som i og for seg også har sammenheng med det forrige spørsmålet – er gratis, uavhengig av foreldres inntekt, hvor man lærer språket vårt godt, hvor man kan lykkes, og hvor man kan få en tilpasset opplæring, slik at man faktisk får bein å stå på og kan gå ut i arbeidslivet og klare seg på egen hånd. Jeg tror dette er grunnleggende forutsetninger.

Men da er det viktig at vi gjennom hele oppveksttiden legger til rette for slike tiltak. Vi må ha en god barnehage. Derfor må vi fortsatt ha statstilskudd til barnehager, som jeg har registerert at representanten Ursula Evjes parti ikke er tilhenger av. Vi må ha en god kommuneøkonomi som kan sørge for at skolen har den kvaliteten vi ønsker, og vi må ha dyktige og gode lærere som kan være forbilder for elevene, som kan tilrettelegge, stille krav og sette grenser, men også gi dem den kompetansen for og den kvaliteten på undervisningen som vi trenger. Alt dette hører sammen. I tillegg må vi sørge for fritidstilbud, legge til rette for idrettsaktivitet, musikkliv og kulturelle aktiviteter for barn og unge, som også trenger en aktiv kommune og en aktiv stat. Her tror jeg at den helheten som vi har i vår politikk på disse områdene, er det som skal til for å legge til rette for gode oppvekstvilkår.

Ursula Evje (Frp): Disse ungdommene vi hører om, har vokst opp i Norge og har dermed nytt godt av den norske skole – og i mange tilfeller også av den norske barnehage, med sterk subsidiering – og burde derfor ha en felles forståelse av rett og galt, felles med folk flest.

Samtidig ser vi – også i Dagsavisen av i går – at millioner ruller til tiltak som i henhold til både Nordahl-utvalget og Befring-utvalget har liten eller ingen nytte. Vi vet at det er lærerens kompetanse og barnehagepersonalets kompetanse som er svært avgjørende her.

Mitt konkrete spørsmål er: Hvilke nye tiltak vil statsråden iverksette?

Statsråd Trond Giske: Vi må skille mellom to ting. Den gjengkriminaliteten vi har i hovedstaden i dag, kan ikke løses med barnehager eller med tiltak i skolen. Den må løses med politi, med etterforskning og med tøffe tiltak overfor dem som blir tatt for den type kriminalitet. Det gjør justisministeren et arbeid for å gjennomføre, med nye tiltak, bl.a. mer politi ute på gatene og mindre ressursbruk til byråkrati og mer til aktivt politiarbeid. Men samtidig som vi gjør det, må vi sørge for at vi også driver forebyggende arbeid og legger til rette for at ikke de som i dag er fem eller sju eller ti år, om noen år kommer inn i den samme gjengkulturen. Her er tilskudd til fritidsklubber, tilskudd til aktivitet i oppvekstmiljøet, en god skole osv. det helhetlige grepet som vi må gjøre.

Det er riktig som representanten Evje viser til, at vi har hatt en gjennomgang av de ulike tiltakene for å evaluere hva som nytter, og hva som ikke nytter. Og det er riktig, som representanten Evje sier, at det er mange av tiltakene som ikke har hatt den store effekten. Det vi da må gjøre, er selvsagt å konsentrere ressursene om de tiltakene som har effekt, og bruke mindre penger på dem som ikke har effekt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Elsa Skarbøvik.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil gjerne følge opp dette.

KRL-faget, kristendom med religion og livssynskunnskap, er et av de fagene som kan ha stor betydning på dette området. Der er det temaer nettopp om etikk og moral som tas opp, som er plattform for dialog og for identitet for alle barn, og hvor man bevisstgjøres når det gjelder leveregler. Men det trengs lærere som har utdanning i dette, og som kan være trygge i faget, som er ganske nytt.

Det viser seg at akkurat for dette faget er det dårlig når det gjelder videreutdanning for lærere. Hva kan statsråden gjøre for å bedre nettopp dette, slik at lærere kan få føle trygghet i dette nye faget?

Statsråd Trond Giske: Jeg er litt usikker på om KRL-faget har noen direkte link til gjengkriminaliteten i Oslo.

Men jeg er helt enig i spørsmålsstillerens hovedpoeng, nemlig at KRL-faget gir trygghet når det gjelder identitet, og gir aksept for andre kulturer og kunnskap om ulike religioner og livssyn i Norge. Den kunnskapen og den plattformen tror jeg er viktig for at man selv skal føle seg akseptert og godkjent, men samtidig ha et tolerant og aksepterende forhold til andre religioner. Vi er blitt et flerkulturelt og multireligiøst samfunn. Det må vi også ta konsekvensene av i skolen. Vi må lære om hverandres religioner og kulturer og ha toleranse og aksept for det.

Da er det viktig med gode lærere, som kan gi den undervisningen. Det har vi tatt konsekvensen av i lærerutdanningen. KRL-faget har en viktig plass der. Vi vil i 2001 bruke 25 mill. kr på etterutdanningskurs for lærere, og der vil det være naturlig å gi etterutdanning også innenfor KRL-faget. Vi skal for øvrig i løpet av våren komme med en stortingsmelding som gjennomgår KRL-faget på bakgrunn av de evalueringene som er gjennomført, og de erfaringene som en har hatt med faget så langt.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.