Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Laila Kaland til arbeids- og administrasjonsministeren, vil
bli besvart av kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende.
Laila Kaland (A): Eg vil få stille følgjande
spørsmål til kommunalministeren:
«Reglar, forskrifter og kontrollar
innan byggjebransjen gjer at mange byggjearbeidarar sluttar innan
yrket. Dette er ei uheldig utvikling, som vil ramme mange små bedrifter
i distrikta.
Kva vil statsråden gjere for å få til
eit enklare byråkrati på dette området?»
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er opptatt av at regelverket på dette
området er så lite byråkratisk som overhodet
mulig. Men plan- og byggesaker innebærer så viktige
forhold at vi er nødt til å ha noen kjøreregler.
Den overordnede målsettinga med byggesaksreglene i plan- og
bygningsloven er først og fremst å sikre at det
som bygges, tilfredsstiller offentlige krav til helse, sikkerhet, miljø og økonomi.
Ved revisjon av loven sommeren 1997 ble det gjennomført
omfattende endringer i det generelle søknads-, ansvars-
og kontrollsystem i byggesaker, og fokus ble satt på bedre
kvalitet.
Etter at overgangsordninger for de tidligere
reglene til bl.a. saksbehandling løp ut, oppstod det lange
køer i mange kommuner. Dette skjedde bl.a. fordi det ble
sendt inn en rekke ufullstendige søknader. I dag er imidlertid saksbehandlingstida
i kommunene gjennomgående kortere enn før reformen,
men fortsatt er den altfor lang i mange kommuner.
Etter reformen er det gjort flere endringer
for å forenkle regelverket.
Jeg vil også nevne at det er satt
i gang et prosjekt for elektronisk plan- og byggesaksbehandling,
som jeg har stor tro på. Målet er at det i løpet
av to-tre år skal være mulig med en fullstendig
elektronisk byggesaksbehandling. Søknadsblanketter til
bruk i byggesaker er allerede tilgjengelig på Internett.
Norges forskningsråd skal på oppdrag
av Kommunal- og regionaldepartementet evaluere endringene i plan-
og bygningsloven, og i Forskningsrådets evalueringsprosjekt
skal man også vurdere hvordan kravene i plan- og bygningsloven
til formelle systemer og dokumentasjon virker inn på ulike
typer av foretak. Så langt ser det ut til at tallet på bedrifter
er ganske stabilt, men størrelsen på småbedriftene
har økt noe.
Hele denne problematikken tar Regjeringa på alvor. Og
som jeg sa innledningsvis: Det er et mål for Regjeringa at
disse ordningene, lover og regler, er så lite byråkratiske
som overhodet mulig, og det har vi også med oss i den gjennomgangen
vi nå er i gang med.
Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for svaret, og
eg er veldig glad for at ho seier at det skal vere så lite byråkratisk
som mogleg. Men eg er også klar over at når det
gjeld byggjesaker, er det viktig å ha køyrereglar
for ikkje minst å sikre kvaliteten.
Men det som har uroa meg litt, er at vi i min
eigen kommune og også i det fylket eg kjem frå,
har fått inn fleire signal frå dei som driv to-
eller tremannsbedrifter, om at dei bruker veldig mykje tid – opptil
20 pst. av ein dag, faktisk – til å fylle
ut skjema og søknader og på kontrollar og kvalitetskrav.
Det siste som har kome fram no, er at dei kvar einaste dag må føre
opp på skjema det dei har gjort i løpet av dagen.
Det tar veldig mykje tid, slik at dei ikkje får gjort det
yrket som dei er utdanna til, på ein skikkeleg måte.
Eg vil seie at dei politiske signala som gjekk
ut frå den nye regjeringa frå Arbeidarpartiet,
var veldig positive, at ein skulle sjå på dette
med byråkrati og papirvelde, slik at ikkje folk i større
og større grad måtte bli sitjande og fylle ut
skjema. Dette gjeld ikkje berre byggjebransjen, men også andre
bransjar.
Statsråd Sylvia Brustad: Det er, som representanten Kaland sier, et
klart mål for denne regjeringa å greie å få til
ordninger, lover og regler, som gjør at vi bruker minst mulig
tid på å skrive søknader og lage rapporter
og den type ting, og det har vi selvfølgelig også med
oss når det gjelder bl.a. plan- og bygningsloven. Det er
ingen tvil om, som jeg også sa i mitt hovedsvar, at vi
har sett en utvikling i en del kommuner der både saksbehandlingstida har
blitt for lang, som medfører at de som faktisk skal bygge,
ikke får bygd så fort som de burde ha bygd, og
at en del hus har blitt dyrere enn det som egentlig strengt tatt
er nødvendig.
Vi må balansere hensynet til kvalitet,
og at ting foregår på en skikkelig måte,
mot at det er så enkelt som mulig. I den sammenhengen tar
jeg med meg de signalene som representanten Kaland her kommer med,
at en del – særlig da småbedrifter – bruker
for mye tid på nettopp søknader, rapporter osv.
Vi skal selvfølgelig også ha med oss det når
vi nå går i gang med gjennomgangen av plan- og
bygningsloven. Målet er at vi skal bruke mindre tid på den
type ting, men at vi samtidig skal få bygd hus på en kvalitetsmessig
riktig og skikkelig måte. Det er først og fremst
det vi skal bruke folk til, ikke til å skrive rapporter.
Laila Kaland (A): Igjen vil eg få takke for svaret, som
eg synest var veldig bra.
Det som er eit av problema, er at ein del av
småkommunane har masse små bedrifter med to-tre
personar som driv innanfor ein slik bransje. Dei er no redde for
at desse arbeidsplassane kan gå tapt, og at det er dei
store som overtar. Det er i grunnen ingen av dei som ønskjer å byggje
hus, tente med heller, for då blir det vanskelegare å få folk
til å setje opp einebustader. Og det blir vanskelegare med
vedlikehald og ein del sånne ting, som kommunane er heilt
avhengige av.
Så når ein stettar kravet
til å kunne desse tinga, men berre slepp å sitje
og skrive for mykje, trur eg det skal bli godt mottatt.
Statsråd Sylvia Brustad: Det høres bra ut!
Presidenten: Da, når man er så enige,
går vi over til spørsmål 5.