Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Terje Moe Gustavsen

• statsråd Bjarne Håkon Hanssen

• statsråd Karita Bekkemellem Orheim

De annonserte statsråder er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – Ja, takk.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten May-Helen Molvær Grimstad.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg har eit spørsmål til barne- og familieministeren:

Universitets- og høgskulerådet protesterer kraftig mot at høgskulane er bedne om å legge ned 590 plassar innan førskulelærarutdanninga frå hausten av. Det er «en jo-jo-politikk vi tar sterkt avstand fra», seier leiar i rådet og rektor ved Universitetet i Tromsø, Tove Bull, til norske førskulelærarar sitt blad.

Det er viktig å ha godt kvalifiserte personar til barnehagane, og førskulelærarutdanninga er viktig for å sikre nok personar, slik at vi kan nå målet om også 6 000 nye barnehageplassar i år. Men når ein no plutseleg får beskjed om å legge ned mange studieplassar, gjev det mangel på kontinuitet. Kva vil barne- og familieministeren gjere for at moglegheita for å kunne utdanne seg til førskulelærar blir meir føreseieleg? Og vil det å legge ned 590 plassar føre til at vi greier å nå målet om 6 000 nye barnehageplassar for inneverande år?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg har lyst til å si at skal vi klare å ha en god og fullt utbygd barnehagesektor i framtiden, er vi helt avhengige av at vi har et kompetent og godt personale i barnehagene.

Sammen med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har vi foretatt en gjennomgang og kartlegging av hva som er situasjonen i forhold til behovet for å få nok førskolelærere i de kommende årene. Etter de undersøkelsene som vi har gjort, viser det seg at med de opptrappingsplanene som foreligger, vil vi komme til å få nok førskolelærere. Vi vet at det er redusert søkning til dette yrket i år, og jeg tror nok også at vi er nødt til å se på lønnsspørsmål i den sammenheng. Vi vet også at innføringen av kontantstøtte har ført til at mange ikke har følt trygghet med hensyn til å søke seg til barnehagene. Jeg tror derfor at vi er nødt til å sette inn mange ulike virkemidler. Men etter de undersøkelsene vi har gjort sammen med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, mener departementet at de tallene vi har når det gjelder antall plasser, skal være tilfredsstillende.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar for svaret. Eg lèt kontantstøttedebatten ligge. Det er ei viktig reform, som gir foreldra valfridom.

Men tilbake til det å fylle opp studieplassane. Eg skal ta eit eksempel som statsråden kjenner veldig godt frå Møre og Romsdal. I Volda har dei fått beskjed om å kutte 39 studieplassar. Tidlegare har dei fått beskjed om å vere kreative. Dei har lagt opp til ei desentralisert utdaning i Kristiansund, med ein skuleklasse på ca. 30 elevar. Det er stor mangel på førskulelærarar. Vi høyrer om barnehagar der dei er frustrerte fordi dei ikkje får tak i kvalifisert personale. Og her er høgskulen kreativ og finn nye løysingar for å skaffe nok personar som vil ta denne utdaninga, som vi treng.

Garanterer statsråden – med den planen som Regjeringa no har, ut frå talet på studieplassar – at vi vil ha nok kvalifiserte personar i barnehagane?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Alle de signal vi har fått så langt, tilsier det. Men det er klart at hvis det bildet skulle endre seg, vil Regjeringen selvfølgelig komme tilbake til Stortinget med nye tiltak.

Vi vet også at det er mange førskolelærere som søker seg vekk fra barnehagen og over til grunnskolen. Jeg tror derfor at vi også er nødt til å se på innholdet i barnehagen. Vi vet at arbeidsmiljøet betyr mye, vi vet at presset på den enkelte ansatte i barnehagen har økt den siste tiden, så jeg tror nok vi er nødt til å se på ulike virkemidler for å få førskolelærere til å bli i barnehagene i fremtiden.

Men som sagt: Jeg kan love at jeg følger dette nøye og tett, og hvis det skulle vise seg at utviklingen går i feil retning, vil vi komme tilbake med konkrete tiltak til oppfølging.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Valgerd Svarstad Haugland.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg vil følgja opp med eit tilleggsspørsmål som går på det å halda på dei tilsette i barnehagane og for så vidt også å utdanna nye.

Noko av det siste eg dreiv på med som statsråd før eg gjekk av, var å ha møte mellom Førskulelærarlaget, Kyrkje, utdanings- og forskingsdepartementet og oss i Barne- og familiedepartementet. Vi ynskte å gå i dialog med Førskulelærarlaget, ikkje berre samarbeida med Kyrkje-, utdanings- og forskingsdepartementet. Vi ville få til ein handlingsplan, ein rekrutteringsplan, både for å få nye til å søkja på førskulelærarutdanninga og for å halda på dei i barnehagane, slik at det ikkje blir så veldig mange som sluttar i aktivt yrke.

Eg reknar med at Førskulelærarlaget òg har tatt kontakt med den noverande ministeren når det gjeld dette. Det vil i alle fall vera rart dersom dei ikkje har gjort det. Då er spørsmålet mitt: Er det samarbeidet følgt opp, slik at ein her kan få ein rekrutteringsplan, der òg førskulelærarane og deira fagorganisasjon er med i arbeidet? Eg trur det er ganske viktig at vi har dei med i ein dialog, slik at vi får behalda det utdanna personalet i barnehagane. Det er ikkje berre til grunnskulen mange av dei går, dei går til heilt andre yrke, og det må vi gjera noko med.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil si at jeg deler fullt ut Valgerd Svarstad Hauglands synspunkt. Det er ingen tvil om at vi er nødt til å ha en dialog med miljøene og med lærerorganisasjonene. Det har vi hatt, og det vil vi fortløpende komme til å ha i tiden som kommer, slik at vi kan få innspill og ha muligheten til å komme med konkrete tiltak til oppfølging hvis vi ser at den målsettingen vi har, ikke kommer til å stå ved lag.

Men jeg har lyst til å si igjen at jeg tror at noe av det viktigste på dette feltet faktisk er lønnsspørsmål. Og da vet vi som sitter her i salen, at det er et forhold som i første omgang gjelder partene i arbeidslivet, og som verken storting eller regjering legger seg opp i.

Presidenten: Petter Løvik – til oppfølgingsspørsmål.

Petter Løvik (H): Dette er ei sak som ligg i skjeringspunktet mellom fleire departement, og ingen er ueinig i at det er nødvendig å ha svært godt kvalifiserte barnehagelærarar.

Eitt av problema her, er at dimensjonering er veldig vanskeleg. Det er veldig vanskeleg å sjå for seg mange år framover kor stort behovet vil bli. Då er mitt spørsmål: Kunne det ikkje vere ein idé å løyse litt opp på den statlege detaljstyringa overfor dei høgskulane som driv med slik utdaning, og la dei få finne nye måtar, slik dei har gjort både i Volda og andre stader når det gjeld t.d. desentralisering? Så kan ein la dei sjølve få bestemme i litt større grad enn i dag kor stor kapasiteten bør vere på dette området, i staden for at ein eller annan skal sitte sentralt og finne ut kor stort behovet vil bli. Dette klaffar nesten aldri, og då får vi den jojoeffekten, som er veldig uheldig.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Nå skal jeg være forsiktig med å bevege meg for mye inn på en annen statsråds felt, men jeg tror nok at statsråd Trond Giske ville ha svart at vi selvfølgelig vil være imøtekommende når det gjelder forslag fra de ulike høgskolene. Dette vil jeg overbringe til kirke-, utdannings- og forskningsministeren.

Presidenten: Det blir enda et oppfølgingsspørsmål – Oddbjørg Ausdal Starrfelt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil tilbake til statsråden sitt eige område.

Eg oppfattar Karita Bekkemellem Orheim som ein offensiv statsråd. Kanskje hovudproblemet her er at det er for få ungdomar som søkjer seg til førskulelæraryrket. Statsråden har sagt noko om løn, men eg kunne godt tenkja meg å utfordra henne og spørja om ikkje det er andre ting som har noko å seia for rekrutteringa. Eitt av tiltaka kan vera at ein får desentraliserte tilbod innafor utdaninga. Det har vist seg veldig effektivt. Noko anna kan vera kvalitetshevande tiltak i sjølve barnehagen, f.eks. høve til vidareutvikling, rettleiing i jobben og kanskje andre tiltak. Eg vil difor utfordra statsråden til å seia litt meir om det.

Og så lurer eg på om det har vore noko samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet og Kyrkje-, utdanings- og forskingsdepartementet når det gjeld tilhøvet mellom søknadsmassen og talet på studieplassar, for problemet dei siste åra har altså vore at det er for få som søkjer. Har ein no redusert talet på studieplassar tilsvarande reduksjonen i søknadsmassen, eller er det urimeleg stor reduksjon?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg si at jeg tror det er viktig at vi hever statusen litt for dem som jobber i barnehagene. Om det er førskolelærere eller vanlige assistenter – jeg får kalle dem det – så vet alle vi som har nærhet og kjennskap til barnehagene i det daglige, at de gjør en uvurderlig og svært viktig jobb. Vi vet også at kvinneyrker ikke har den lønnen som mange av oss mener de burde hatt. Her tror jeg at vi er nødt til å komme med mange ulike tiltak. Jeg tror faktisk at arbeidsmiljøet, presset i det daglige, blir oppfattet som veldig hardt av mange ansatte. Jeg tror at muligheten for egenutvikling, kompetanseheving, som representanten var inne på, vil være viktig, og Stortinget har da også vedtatt å bevilge i underkant av 6 mill. kr for inneværende år til kompetanseheving. Dette er et første skritt i en opptrappingsplan. Vi vet at behovet nettopp for etterutdanning for dette personalet er veldig stort, og det vil være noe som vi fortløpende ser på.

Presidenten: Per Sandberg – til det siste oppfølgingsspørsmålet.

Per Sandberg (Frp): Statsråden og Regjeringen har på en måte to områder innenfor barnehagesektoren som de har prioritert veldig høyt, det ene er det som kommer fram her, ønsket om å bygge 6 000 nye barnehageplasser – nå har det indirekte fra Arbeiderpartiets og statsrådens side også kommet ønske om å bygge mer enn 6 000 barnehageplasser. Det andre prioriterte området til Regjeringen og statsråden er å få billigere barnehager. Nå registrerer vi imidlertid at den samme regjeringen nedprioriterer førskolelærerutdanningen, samtidig som den har disse to hovedmålene.

Mitt spørsmål til statsråden er hvordan man får dette til å henge sammen. Vi registrerer faktisk i dag at det blir mindre og mindre søkning til barnehagene, barnehagene blir dyrere og dyrere, og vi har mindre og mindre utdannet personale å ta inn i barnehagene. Jeg ser ikke at Regjeringen på noen slags måte har en sammenheng i sin barnehagepolitikk, så det vil jeg gjerne utfordre statsråden på.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Denne framstillingen vil jeg på det aller sterkeste ta avstand fra. Det er ikke riktig at vi ikke ser på hvilket behov det vil være for personale i barnehagene i framtiden, det har jeg nå sagt flere ganger. Vi har gjort et kartleggingsarbeid på dette punktet sammen med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Situasjonen er jo at heller ikke en regjering kan gå ut og diktere enkeltmennesker hvilket yrkesvalg de skal gjøre. Vi er da på et vis avhengig av å gjøre en del yrker attraktive. Det blir helt feil når representanten Sandberg sier at vi ikke vil kunne nå målet om 6 000 nye barnehageplasser i 2001 med den inntaksmengden vi har i forhold til denne gruppen i dag. Det blir helt feil.

Men som sagt, hvis det skulle vise seg at det blir dramatiske endringer i de kommende årene, må jo også Stortinget gå inn med særskilte tiltak slik at vi kan ha en barnehage med god kvalitet i framtiden.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren.

Norske forbrukere har i de senere år hatt mange alternativer i kjøledisken når det gjelder melk, ost, is, yoghurt, osv., og det synes som om forbrukerne har satt pris på dette. Omsetningstallene kan tyde på at det er tilfellet.

Nå er det slik at noen aktører i dette markedet synes å ha fått visse problemer. NILF-rapporter kan tyde på at dette skyldes det – skal en si – antikvariske systemet vi har innenfor melkeomsetningen. De som har tatt opp konkurransen, føler vel at man ikke har like vilkår, naturlig nok, fordi man har et system som er etablert med det formål ikke å ha konkurranse. Det var en historisk begrunnelse for dette som var forståelig, men som er vanskelig å forstå i 2001.

Mener statsråden at det er viktig å beholde andre aktører i dette markedet, og hva vil og kan statsråden gjøre innenfor det eksisterende systemet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg skal gjerne innrømme at jeg synes det spørsmålet som Gabrielsen her tar opp, berører en vanskelig sak. Det er på den ene siden helt klart prinsipielt viktig og ønskelig med konkurranse, og det er ønskelig at det finnes alternativer til de markedsregulerende samvirkebedriftene. Det finnes klare eksempler innenfor denne bransjen på at det har vært gunstig at vi har hatt en slik konkurranse, f.eks. på kjøttsiden, der vi har såkalte private aktører som utgjør en viss størrelse i alle deler av kjøttbransjen.

Min påstand er at det har vært bra for norsk kjøtt, det har vært bra for norske bønder og det har vært bra for – ikke minst – norske forbrukere. Vi har i og for seg gode alternative aktører både på kjøttsiden og fjørfesiden, og jeg tror også at vi vil få det med den nye markedsordningen for korn og kraftfôr. Vi må imidlertid innrømme at vi sliter med å få det på plass på melkesiden.

Den akutte situasjonen nå går på Q-meieriene, som forsøker å etablere konkurranse til TINE på konsummelk. Det er en svært krevende øvelse, for det er nok ingen tvil om at akkurat konsummelk er den delen av melkesektoren hvor stordriftsfordeler absolutt er til stede. Det å skulle etablere seg i konkurranse med TINE, som har en svært rasjonell struktur på konsummelk, er en krevende øvelse. Mitt hovedsvar på spørsmålet må likevel være at jeg fortsatt mener at det er prinsipielt viktig med konkurranse. Derfor jobber jeg nå i disse dager aktivt med denne problemstillingen, er opptatt av problemstillingen, og vurderer nå nye tiltak for å sikre at målet om konkurranse kan nås.

Ansgar Gabrielsen (H): Melkeområdet totalt sett innenfor landbruket legger beslag på ca. 5–6 milliarder kr i statsbudsjettet. Dette er et vesentlig element, selvfølgelig, i norsk landbruk, og det er et ikke ubetydelig beløp i statsbudsjettsammenheng.

Statsråden nevnte dette med stordriftsfordeler. Det er vel vanskelig å forestille seg at det kan komme inn aktører som liksom fra dag én skal være en slik stor aktør som kan ta opp en reell konkurranse. Det betyr at hvis en skal få til denne konkurransen, må det nødvendigvis koste noen kroner i en innledende fase i en begrenset periode. Hvis målsettingen er mangfold for forbrukeren, som jeg forstår statsråden har som ledestjerne også på andre områder, og det kan tyde på at det for norske skattebetalere ikke vil være ugunstig å få dette til, og for norske bønder helt åpenbart vil være en fordel, vil ikke da en liten kostnad knyttet til dette framstå som en liten utgift til en mulig stor inntektservervelse på sikt, også i forhold til statsbudsjettet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Det er jo nettopp den type argumenter som spørreren nå bruker, som gjør at saken også ligger til vurdering på mitt bord, og som gjør at jeg i disse dager arbeider aktivt med problemstillingen. Men samtidig må vi også erkjenne at det finnes enkelte områder av forretningsliv hvor det å etablere småskalakonkurrerende virksomhet mot en bedrift som har etablert seg tungt og skikkelig i markedet, kanskje ikke er verdens klokeste forretningsstrategi. Det kan ikke være det offentliges oppgave til enhver tid, nærmest uansett hva slags forretningsstrategi konkurrentene til TINE har, å løfte dem fram. Og det er nettopp i det skismaet jeg synes denne vurderingen er vanskelig. Jeg går derfor noen ekstra runder nå, selvfølgelig med sikte på en ganske rask avklaring av Regjeringens holdning i spørsmålet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ivar Kristiansen.

Ivar Kristiansen (H): Statsråden sier at det ikke er det offentliges oppgave å hjelpe alternative selskaper fram. Da tror jeg utgangspunktet blir feil, for som representanten Gabrielsen var inne på, ligger det i bunnen en støtte på 5-6 milliarder kr til hovedaktøren i dag, som betales av den norske stat. Så dette handler faktisk om å utarbeide systemer som kan gi likeverdige tilbud til andre aktører, slik at de kan slippe til på denne sektoren – av hensyn til forbrukeren og ikke minst også av hensyn til den norske bonden, som på sikt vil kunne bli tjent med å få et alternativ på bordet.

Vil statsråden nå ta initiativ til å få utredet alternative modeller som gjør at vi på sikt, og på kort sikt, kan få fram alternativer til TINE Norske Meierier?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har nå flere ganger allerede sagt at denne saken ligger til vurdering, og at en skal komme til en rask konklusjon. Men hva den konklusjonen blir, må jeg få lov til å komme med når den er klar. Den vil uansett måtte inneholde vurderinger både på kort og lang sikt, for her må man ikke bare ha fokus på eventuelle kortsiktige løsninger, men også ha mer langsiktig tenkning.

Det jeg kan kommentere i forhold til det Ivar Kristiansen nå spør om, er at det opplegget vi har i dag i forhold til konsummelkmeieriene, har NILF, som også Gabrielsen refererte til, på mange måter sagt er konkurranse på likeverdige vilkår. Og det systemet er jo vedtatt med Høyres stemmer i Stortinget, så sånn sett er det altså ikke bare Arbeiderpartiet som har ansvar for den ordningen vi har, men også Høyre. Spørsmålet her er jo om vi rett og slett må etablere konkurransefordeler til fortrinn for nyetablerere og til ulempe for TINE, altså gå lenger enn dagens ordning.

Presidenten: Morten Lund – til oppfølgingsspørsmål.

Morten Lund (Sp): Utgangspunktet for Høyres spørsmål var at to–tre firmaer har fått problemer og endog kan gå konkurs, og det kunne bli veldig mange spørsmål i spørretimen hvis alle slike firmaproblem skulle tas opp. Men de firmaene det dreier seg om her, har tidligere også fått ekstra oppmerksomhet i alle høringer om landbrukspolitikk og jordbruksoppgjør, og når næringskomiteen har vært på reise, har de stått øverst på listen hver gang.

Det har vært drøftet gang på gang i komiteen og i Stortinget hvordan vi skal få åpnet for den konkurransen som det er enighet om – alle er enige om at det skal være konkurranse – men disse firmaene må også kunne greie å stå på egne bein under de samme vilkår som dem de konkurrerer med. De må da finne seg i å betale en utjevningsavgift, fordi de tar fatt i de produktene som kanskje er de mest lønnsomme, og er i de beste områdene. Jeg synes det er veldig betenkelig hvis det er slik at det nå skal bli en politisk fastsettelse av konkurranseforholdene. Er det virkelig det Arbeiderpartiet nå legger opp til, etter at en tidligere har vært enige om at det er de faglige beregningene av utjevningsavgiften som skal bestemme dette?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har lyst til bare å fastslå aller først at det ikke kan herske noen tvil om at det skal være en utjevningsavgift, både geografisk betinget og produktmessig betinget. Så det ligger fast, og er ikke til vurdering. Men det som er til vurdering, er rett og slett spørsmålet: Hvis man sier at man ønsker konkurranse, hvordan skal man da legge rammebetingelsene på plass slik at man faktisk kan ha mulighet til å etablere konkurransen? Det må ikke bare bli en politisk uttalelse som man kan gjemme seg bak og si: Jo, vi har politisk sagt vi ønsker det, men i praksis er det umulig å få det til. Og det er det spørsmålet som jeg nå vurderer ganske nøye, for å se på om den ordningen vi i dag har etablert, i praksis gjør det mulig å etablere konkurranse. Og, som sagt, det spørsmålet har jeg pr. i dag ikke konkludert på, men den konklusjonen vil snart foreligge.

Presidenten: Øystein Hedstrøm – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Hedstrøm (Frp): Stortinget var så vidt jeg husker, enstemmig enig i at man skulle ha en mer åpen og lik konkurranse på foredlingssiden når det gjaldt melk. Dette har vi ikke fått til, TINE har her over 99 pst. av omsetningen. Nå har vi fått en NILF-rapport. Man vurderer også tilskuddsordninger på et høyere nivå utenfor markedsordningen. Men det går jo an å vurdere andre ting, f.eks. kvoteordningen. I dag må all melk produseres innenfor kvoter. Vil statsråden vurdere å få til en liberalisering av dette regelverket som et alternativ? Vi har jo en forpliktelse overfor det norske folk. Melkesektoren koster ca. 6 milliarder kr i året. Det er den mest gjennomregulerte sektor, og det er ofte slik: mange reguleringer – høyere priser for skattebetalerne.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Svaret på spørsmålet er nei. Det vil jeg ikke vurdere. Etter min mening er kvotesystemet i melkeordningen et av de aller viktigste elementene i norsk landbrukspolitikk. Men det er jo i og for seg ikke forbausende at representanten Hedstrøm og jeg vurderer det spørsmålet helt forskjellig, for vi har jo i utgangspunktet helt forskjellig oppfatning av hva som skal være norsk landbrukspolitikks rolle og oppgave. Og det er klart at når man ikke ønsker å bruke landbrukspolitikken som en del av det distriktspolitiske virkemiddelapparatet, kan man gjerne være imot kvoteordninger i melkesektoren. Men så lenge man ønsker et landbruk i hele landet, og så lenge man ønsker å bruke landbrukspolitikken som en del av distriktspolitikken, er det svært viktig at kvotesystemet i melkeordningen står fast. Og det vil det komme til å gjøre.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Christopher Stensaker (Frp): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsråd Terje Moe Gustavsen.

Luftfarten har fått stadig større betydning for utviklingen av næringslivet og for bosetting i distriktene. Siden lufthavnene ble etablert, har det vært en stadig vekst i trafikken av flypassasjerer helt frem til år 2000. For første gang har flytrafikken falt, og det med hele 4,5 pst. på årsbasis. Avgiftsbelastningen på flytrafikken i Norge har ført til at hele 30-80 pst. av billettprisene utgjøres av avgifter, noe som gjør at man får høyere flypriser og forverrede rammevilkår for flyselskapene og derved for Luftfartsverket.

Hva vil statsråden gjøre for å forbedre rammevilkårene?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Luftfarten er svært viktig – og er etter hvert blitt svært viktig i vårt land ikke minst for næringslivet og hele Distrikts-Norge. Samtidig er luftfart den mest miljøbelastende transportform vi har, og det er også en svært kostbar transportform sett i forhold til infrastrukturen. Det må hele tiden være en avveining mellom disse hensynene – hensynet til den veldig sterke nytteverdien og de kostnader og belastninger den gir.

Det er riktig at vi har sett et fall i trafikken relativt nylig. Vi og Luftfartsverket er usikre på om dette er en varig trend eller et midlertidig fenomen, ikke minst som følge av de strukturendringer som har vært i luftfarten i den senere tid. Det er først etter noen tid at vi kan se om dette er varig eller kun midlertidig.

Når det gjelder Luftfartsverkets rammebetingelser, er de helt sentrale i forhold til å tilrettelegge for en sikker og god luftfart, og som representanten Stensaker er oppmerksom på, er dette til behandling akkurat nå i dette hus med basis i Regjeringens melding om Nasjonal transportplan. Vi legger opp til at Luftfartsverket må få en god basis for å ivareta sine oppgaver. Vi vil følge utviklingen nøye, også på avgiftsområdet, for å sikre dette. Men det regner jeg med at både dette hus og jeg selv også kan komme nærmere tilbake til under behandlingen av Nasjonal transportplan.

Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker for svaret, og vil gjerne fremme et tilleggsspørsmål.

Innføring og øking av passasjeravgiften fører til dyrere flybilletter. Dette gir lavere trafikk, noe som igjen fører til reduserte inntekter for Luftfartsverket. I tillegg er Luftfartsverkets økonomiske situasjon preget av betydelige vedlikeholds- og investeringsbehov, samtidig som staten krever større avkastning. Den ytterligere avgiftsbelastningen som nå påføres luftfarten, vil ramme distriktene i urimelig grad, og sterkt bidra til å svekke næringslivets konkurransevilkår. Dette vil kunne føre til mer sentralisering av både bosetting og næringsaktivitet, en utvikling som går på tvers av uttalt ønske fra sittende storting og regjering.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som kjent er den avgiften som representanten Stensaker her fokuserer på, formelt sett finansministerens ansvarsområde, men – jeg hadde nær sagt – konsekvensene er mitt ansvarsområde, og derfor velger jeg å kommentere det likevel.

De endringene i passasjeravgiften som ble vedtatt ved budsjettbehandlingen sist høst, vil føre til at man får passasjeravgift også i Sør-Norge, men jeg vil understreke at man ikke får passasjeravgift i de tre nordligste fylkene, dog unntatt Bodø og Tromsø. Videre får luftfarten nullsats på moms fra 1. juli i år. Det vil føre til en bedring. Hvorvidt dette gir reduksjoner i trafikken, gjenstår å se. Dette kan føre til behov for statlige kjøp av lufttrafikktjenester på enkelte flyplasser, slik vi har sett det på Røros. Jeg vil holde dette under løpende observasjon for å se om det er behov for å gå inn med statlige kjøp, og det er også klart at man over tid må vurdere hele avgiftssiden.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan Sahl.

Jan Sahl (KrF): Jeg vil gjerne følge opp spørsmålet med å rette det litt mer mot de høye flyprisene man får når man bor i Distrikts-Norge og må kombinere det regionale rutenettet med stamrutenettet. Vi har jo sett enorme utslag på prisene, særlig fra Finnmark, når man skal komme seg mellom ulike plasser i fylket, og når man skal komme seg fra Finnmark til Sør-Norge.

Det jeg er litt interessert i å spørre ministeren om, går på om man i framtiden, når man skal kombinere det regionale rutenettet og stamrutenettet, også kan tenke seg – spesielt med tanke på stamrutenettet til og fra Nord-Norge – å vurdere kjøp av tjenester på stamrutenettet.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er enig med representanten Sahl i at flybilletter er kostbare, ikke minst på de lange strekningene. Når det gjelder prisregimet i forhold til det staten kjøper, så ble det tilrettelagt gjennom anbudsrunden som skjedde høsten 1999, og som ble iverksatt 1. april 2000. Med andre ord var det beslutninger som ble truffet av den da sittende regjering når det gjaldt prisnivå. Senere er disse maksimalprisene regulert i samsvar med prisstigningen.

Når det gjelder spørsmålet om å utvide området for kjøp av tjenester, som i realiteten er det representanten Sahl spør om, vil det være et spørsmål som må vurderes i forbindelse med hver anbudsrunde, og som selvsagt må vurderes i forbindelse med anbudsrunden i 2003. Men det er klart at å gå inn på de store trafikkvolumene på en del av stamflyplassene og kjøpe tjenester der, vil bli voldsomt kostbart. Og det hører selvsagt med i denne vurderingen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren – stikkord er TIMEtoget, Bratsbergbanen i Telemark.

Det har i den siste tid pågått forhandlinger mellom NSBs ledelse og det franske togselskapet Connex om at dette selskapet skal overta prosjektet TIMEtoget med tanke på drift på Bratsbergbanen. Dette har skapt optimisme med tanke på at trafikken kan komme tilbake på skinnene, og at man på den måten kan unngå de sterke negative virkningene som nedleggelsen av driften har fått både for Grenlandsområdet og Notodden-samfunnet. Så viser det seg i dag ifølge mediene i Telemark at Connex sier nei, angivelig begrunnet i at det har blitt for dyrt, NSB har priset materiellet sitt for høyt – det er i hvert fall slik det fremkommer. NSB vil selge dette materiellet så raskt som mulig, samtidig som det er andre aktører som muligens kan komme på banen. Det vil bety at en viktig pilar for TIMEtoget vil falle bort.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at dette salget ikke finner sted for raskt?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Først vil jeg understreke at det ikke er slik at Bratsbergbanen nedlegges. Årsaken til at NSB ikke selv trafikkerer banen nå, er ressurssituasjonen når det gjelder lokførere.

Når det gjelder situasjonen rundt selskapet TIMEtoget, har jeg vært og er svært positiv til å få inn andre eiere, andre aktører, og jeg er den første til å beklage at aktører faller ut av dette. Jeg er også fortsatt positiv til at andre kommer inn på banen, om det skulle skje. Jeg har hatt en dialog med NSB om dette, også i forhold til mulige forhandlinger om overtakelse. Det er klart at NSB må vurdere dette på et forretningsmessig grunnlag, men NSB har forsikret meg om at de har gått inn i disse forhandlingene og fortsatt vil gå inn i eventuelle forhandlinger på et rimelig grunnlag. Men det er også slik at NSB – skal vi si bokstavelig talt – ikke kan gi bort eiendommer. Det er jeg også sikker på at representanten Rahm er enig med meg i.

Jeg er fortsatt positiv til et salg. Jeg er innstilt på at det skal skje på en rimelig måte, dog slik at NSB må vurdere det forretningsmessige i det.

Når det gjelder spørsmålet om å få i gang NSBs trafikk på Bratsbergbanen, må det vurderes i forhold til ressurssituasjonen på lokførersiden. Generelt sett vil lokførersituasjonen ifølge NSB bedre seg først i 2002, men det er likevel grunn til å følge utviklingen nøye i forhold til den enkelte strekning. Jeg viser bl.a. til at NSB har besluttet å gjenoppta trafikken på Arendalsbanen – så vidt jeg husker nå – i juni måned i år.

Jeg er altså fortsatt positiv til salg av TIMEtoget, men hvis det ikke lykkes med et salg, må man sørge for å få i gang NSBs trafikk så fort som mulig.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg vil takke statsråden for svaret, og vil gjerne følge opp i forhold til det han sa om at årsaken til at det ikke er trafikk på Bratsbergbanen, er personellmangel, særlig mangel på lokførere.

Det var et folkemøte på Notodden sist mandag som hadde ganske stor oppslutning, og hvor representanter for Lokomotivmannsforbundet var invitert. De sier følgende: Det finnes i dag ikke lokførermangel i NSB. Man har dekning, man har også materiell nok, og det er også lagt inn penger til drift på Bratsbergbanen. Økonomidirektør i NSB, Kjell Haukeli, bekrefter i dag gjennom telemarksavisene at lokførerproblemet er løst, og at man har personellmessig kapasitet til å kunne trafikkere Bratsbergbanen, men sparker samtidig ballen over til departementet, og sier at nå er det opp til departementet om det blir trafikk på denne strekningen eller ikke.

Jeg stiller derfor følgende spørsmål til statsråden: Kan statsråden bidra til at det blir trafikk når lokførerne er på plass, materiellet er på plass, og pengene i budsjettet er på plass? Hvorfor går da ikke togene?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er ofte sagt i denne sal at man undres på om statsråden lar seg styre av Lokomotivmannsforbundet eller av NSBs ledelse. Dermed forundrer det meg kanskje litt at man nå viser større tillit til Lokomotivmannsforbundets tillitsvalgte enn til ledelsen. Jeg for min del må naturligvis forholde meg til NSBs ledelse og til styret, som gir opplysninger rundt personellressursene til oss. Det akter jeg fortsatt å gjøre. I motsatt fall ville det rett og slett være en mistillit til selskapets ledelse.

Vi har, som jeg sa i mitt hovedsvar, en løpende dialog med NSBs ledelse, og det vil vi fortsatt ha. Poenget er at de midlertidige driftsstoppene som har vært som følge av lokførermangelen, skal opphøre så snart det er råd, så snart det er forsvarlig. Slik skal det fortsatt være både i forhold til Bratsbergbanen og andre baner. Det er målsettingen, og den vil ligge der hele tiden. Det er klart at vi vil ta med oss all informasjon i denne dialogen, men jeg regner med at alle forstår at vi først og fremst må forholde oss til selskapets ledelse.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Morten Lund (Sp): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren.

Landbruksministeren står alene mot forbrukerne, mot dyrehelsemyndighetene og landbruket i spørsmålet om forbud mot import av storfe fra land med kugalskapssmitte. Han håper på støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, slik han fikk i saken om matsminke, og slik han fikk i spørsmålet om fortsatt bruk av antibiotika i dyrefôr i Norge. Vi hadde ikke hatt noen diskusjon om kugalskap i Norge hvis det ikke var fordi statsråden overprøver sine egne fagmyndigheter. I andre europeiske land har det blitt innført forbud mot import av dyr fra land med BSE-smitte i håp om å unngå smitte i eget land. Statsrådens holdning må skyldes at Arbeiderpartiet tidligere har åpnet for import av levende dyr på tross av entydige råd fra de samme fagmyndighetene og protester fra landbruket.

Hvorfor skal ikke hensynet til dyrehelse og folkehelse være like avgjørende for den norske regjering som for myndighetene i EU-land, slik jeg nevnte?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Svaret på det spørsmålet må være at jeg selvfølgelig er opptatt av å ta vare på dyre- og folkehelsen i Norge, og baserer de beslutninger som fattes, nettopp på klare faglige vurderinger i så måte.

Det som er utgangspunktet for spørsmålet om import av levende dyr til Norge, er at vi i Norge har et institutt som har et klart ansvar i forhold til å foreta en risikovurdering av ulike faglige spørsmål. Det instituttet heter Veterinærinstituttet. Og jeg har spurt Veterinærinstituttet om import av levende storfe er en trussel mot dyre- eller folkehelsen. Til det har Veterinærinstituttet svart: Når vi importerer levende dyr til Norge fra land som har en lavere kugalskapsstatus enn oss, er det en økt risiko for at vi importerer smitten til Norge. Men det vil allikevel ikke utgjøre en trussel mot dyre- og folkehelsen, fordi kugalskap for det første ikke er en smittsom sykdom. Den vil altså ikke kunne overføres fra en ku til en annen ku i fjøset. Dette kan ikke utgjøre en trussel mot dyrehelsen, gitt at ikke den ene kua begynner å spise den andre kua – og det skjer neppe! Det er heller ikke en trussel mot folkehelsen, fordi vi har et spesielt system for å følge opp disse dyrene når de kommer til Norge. Derfor konkluderer Veterinærinstituttet med at når vi merker dem, fjerner risikoavfall når vi slakter dem, og tester alle importerte dyr før de eventuelt kommer på markedet, er det Veterinærinstituttets vurdering at dette kjøttet er trygt, på samme måte som norsk kjøtt er trygt. Og da har ikke jeg faglig grunnlag for å innføre importforbud.

Morten Lund (Sp): Det samme Veterinærinstituttet har bekreftet skriftlig – og muntlig til næringskomiteen – at å importere dyr fra slike land også innebærer en fare for at en importerer smitte. De har også sagt at de testene en har, ikke er sikre nok. I tillegg vet vi for lite om smitteveiene, sier de også. Dette dreier seg altså om en føre var-holdning. Det er den de har brukt i andre land som jeg henviste til.

Når EU destruerer alle dyrene når det er ett dyr som har smitte i en besetning, er det fordi de ikke stoler på testene sine. Hvis ikke, hadde de testet de dyrene som ikke var smittet, og brukt dem til mat. Jeg antar at statsråden ikke sier at det nå destrueres dyr i EU for å regulere markedet. Jeg håper at det ikke er det som skjer. Da er det snakk om et enormt feilgrep.

Veterinærinstituttet har bl.a. bekreftet at testene er mer usikre jo yngre dyrene er som slaktes, og det kan være smittet kjøtt som kommer ut som mat av den grunn. Mener statsråden at de norske testene er bedre enn de som brukes i andre land?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har ingen egne oppfatninger om testene. Jeg vil bare gjenta det jeg har sagt, at Veterinærinstituttet sier at kugalskap ikke er en smittsom sykdom. Det er det veldig bred enighet om i alle faglige miljøer som jobber med dette spørsmålet i Europa. Det er full enighet om det i Den vitenskapelige komité i EU-systemet, og Veterinærinstituttet har ingen annen vurdering av dette spørsmålet. Det er ingen smittsom dyresykdom.

Veterinærinstituttet konkluderer også med at når vi følger dyret, fjerner risikomaterialet når vi slakter det og tester det, så er det kjøttet trygt for norske forbrukere, på samme måte som norsk kjøtt selvfølgelig er trygt for norske forbrukere. Og så lenge Veterinærinstituttet sier at vi her har kjøtt som er trygt, har vi intet faglig grunnlag for å kunne argumentere for et importforbud.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Valgerd Svarstad Haugland.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg hadde gleda av å høyra på landbruksministeren under Nordisk Råd sin sesjon i København i går, der han snakka engasjert om folks behov for tryggleik når det gjeld matvarer osb. Det var eit interessant innlegg som vart halde der.

Men det som blir eit paradoks for oss som lytta til landbruksministeren i går, og som også har følgt Regjeringas arbeid, er at på den eine sida seier ein at ein har eit stort engasjement for folkehelsa og tryggleik når det gjeld maten, men på den andre sida går ein ut og anbefaler nokre direktiv som til og med etter Regjeringas eigne vurderingar er ei svekking av folkehelsa, nemleg matsminkedirektiva. Det blir jo eit paradoks for oss at det eine argumentet slår det andre i hel.

Eg ber landbruksministeren prøva å forklara korleis dei på den eine sida ynskjer å stå fram som varme forsvararar av trygg mat og trygg helse, mens dei på den andre sida altså anbefaler direktiv som dei veit kan svekka folkehelsa, og som òg faktisk Regjeringa sjølv seier i sine vurderingar vil vera ei svekking for enkelte menneskes helse.

Presidenten: Presidentens vurdering er nok at dette spørsmålet var litt på siden av det som opprinnelig ble stilt, men hun overlater til statsråden å vurdere om han vil svare på det eller ikke.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Også min vurdering av det er at spørsmålet også stilles i forhold til et direktiv som det ikke tilligger Landbruksdepartementet å ha noen holdning til.

Men utgangspunktet er selvfølgelig at man i enhver sak – også i de sakene som var til behandling hos den forrige regjeringen, som f.eks. administrerte import av levende storfe fra land med kugalskap – hele tiden må foreta en vurdering av risikoen kontra de tiltak som iverksettes for å bøte på risikoen. Så er det da en samlet vurdering som må foretas for å finne ut hvordan man skal konkludere. Og da er det Regjeringens vurdering i forhold til både tilsetningsstoffproblematikken og i forhold til import av levende storfe at vi allikevel kan si til norske forbrukere at den maten som selges over disk i Norge, er trygg å spise.

Presidenten: Odd Roger Enoksen – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Det er interessant å lytte til svaret landbruksministeren gir representanten Morten Lund, hvor han sier at Veterinærinstituttet hevder at kjøtt fra importerte levende dyr er trygt å spise fordi det blir kontrollert.

I Nationen 24. januar sier landbruksministeren at Veterinærinstituttet uttaler «at risikoen ved å spise dette, også er lav». Dette er et helt annet utsagn enn det landbruksministeren bruker i dag, der han sier at Veterinærinstituttet har sagt at det er trygt. Det er forskjell på at risikoen er lav, og at det er trygt å spise det.

Dette utsagnet føyer seg inn i rekken av utsagn som landbruksministeren har gitt når han har håndtert spørsmålet. Han startet med å si at det ikke var noe poeng å innføre forbud mot import av beinmel. Det måtte landbruksministeren gå tilbake på. Dernest sa landbruksministeren at kjøtt fra levende importerte dyr var tryggere å spise enn kjøtt fra norske dyr. Det måtte også landbruksministeren gå tilbake på. Landbruksministeren prøver nå å skape tillit gjennom å få folk til å tro at usikre tester er sikre.

Det er kun én måte å sikre seg mot spredning av smitte på, det er å stanse import av levende dyr, noe også en del EU-land har innsett. Når vil landbruksministeren innse det samme?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: For det første er situasjonen i EU slik at flere av de landene som har gått til importforbud, nå er i ferd med å oppheve sine forbud, nettopp av samme grunn som at vi ikke kan innføre forbud, at EUs vitenskapelige komité klart har sagt at det ikke er faglig grunnlag for å innføre et importforbud. Så de landene som har iverksatt forbudsvedtak, er i ferd med å oppheve forbudet.

Jeg vil bare veldig klart gi uttrykk for at Veterinærinstituttets uttalelse overfor meg – og det kan selvfølgelig enhver kontrollere ved å ringe dit når som helst – er at med de tiltakene som iverksettes i forhold til dette importerte levende storfeet, så er det kjøttet som selges og tilbys i Norge, trygt å spise. Det er et rent referat av direkte uttalelser som er gitt til meg i flere sammenhenger den siste tiden. Kjøttet er trygt.

Presidenten: Da går vi over til neste hovedspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): På et møte i regi av Nordisk Råd i København i går uttalte landbruksministeren seg positivt til at Ministerrådet nå skulle opprette det han kalte forbruker- eller matvaresikkerhetsministerråd, som i større grad skulle ivareta matvaresikkerheten i Norden. Og det er etter mitt skjønn en klok måte å organisere arbeidet på.

Det jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på, er om ikke dette også er en klok måte å organisere arbeidet i Norge på. Den dype tillitskrisen som nå er mellom befolkningen og kjøttprodusenter særlig, gjør at man også fra politisk side må se hvilke svar man kan gi. I Tyskland har man nå valgt å opprette et eget forbrukerministerium, og fødevareministerium har vi fra før i Danmark. I Norge er den typen spørsmål fordelt på mange departementer, med uklart ansvarsforhold.

Min utfordring til statsråden er: Kan han tenke seg å gå videre på det, slik at han selv kanskje ikke bare blir landbruksminister, men faktisk også forbrukerminister – hvilket han hele tiden har aspirert til og sagt at han ønsker å være – slik at man får større grad av politisk fokusering på det som er det store spørsmålet i europeisk politikk nå, nemlig matvaresikkerhet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Først og fremst er det viktig for meg å understreke at det Djupedal sier om at det er en grunnleggende mistillit mellom forbrukere og myndigheter i Norge, er feil. Det er jo åpenbart at norske forbrukere har tillit til det myndighetene har gjort i forhold til kugalskapskrisen, for faktum i Norge er at forbruket av storfekjøtt har økt, mens det altså andre steder har gått dramatisk ned. Så norske forbrukere spiser mer storfekjøtt enn de noensinne har gjort, så vidt jeg husker statistikken, forbruket har i hvert fall økt etter at man begynte å fokusere på kugalskap. Så når man nå prøver å fremstille det som at jeg og Regjeringen opptrer på en slik måte at forbrukerne nærmest skjelver i usikkerhet, er det grunnleggende feil. Det gir seg i hvert fall ikke utslag i hvordan forbrukerne opptrer i butikkene, de kjøper mye storfekjøtt.

Så til det andre spørsmålet. Jeg tror Djupedal vil ha stor forståelse for at det er statsministeren som til enhver tid organiserer sin regjering som han finner formålstjenlig. Men helt uavhengig av spørsmålet om hvordan statsministeren velger å organisere antallet departement, vil vi om en tid komme til Stortinget med et opplegg for en forenkling både på tilsyns- og lovområdet innenfor dette med mat – mattrygghet, matkontroll, mattilsyn i hele kjeden fra jord til bord. Vi tar sikte på å fremme én matlov som skal erstatte fem matlover. Vi jobber med en samordning av Landbrukstilsynet, Dyrehelsetilsynet og Næringsmiddeltilsynet, og skal altså komme til Stortinget med et forslag til opplegg på det området.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker for svaret. Den siste biten av det var jo positiv.

Nå har ikke jeg sagt at norske myndigheter nødvendigvis er i dyp tillitskrise. Men hvis vi ser på det som skjer i Europa, så halser politikerne etter forbrukerne, fallet i salg av storfekjøtt i Frankrike, Tyskland og Italia er på over 50 pst. Jeg er glad for at norske forbrukere fremdeles har større tillit til myndighetene enn de har mange andre plasser. Derfor er det altså viktig å ligge i forkant, og ikke bare halse etter, slik som man har sett i hele Europa. Det er utgangspunktet for mitt spørsmål.

Når Nordisk Ministerråd nå ser behovet for å omorganisere seg, når den tyske regjeringen ser behov for å omorganisere seg, når danskene ser behov for å fokusere mer på forbrukerspørsmål og matvaresikkerhet, er jeg glad for de organisatoriske og politiske grep som Regjeringen her antyder. Men spørsmålet er om man ikke her faktisk bør gå videre. Jeg skjønner godt at statsråden ikke har myndighet til å si at dette synes vi er en god idé, at dette må diskuteres videre i Regjeringen. Men samtidig må jeg få lov til å oppfordre statsråd Hanssen til å ta spørsmålet opp til diskusjon i Regjeringen om ikke dette bør organiseres på en mer offensiv, forbrukerorientert måte.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jo, hvis Djupedal med det siste mener å spørre om jeg føler et ansvar for å jobbe offensivt med organiseringen av hele dette området, er svaret absolutt ja. Det er ikke behov for å ta opp det i Regjeringen, det har allerede vært på Regjeringens bord flere ganger.

Men hvis Djupedal med spørsmålet mener at jeg skal ta opp i Regjeringen spørsmålet om endring av departementsstrukturen, er svaret nei. Det må statsministeren til enhver tid selvfølgelig stå fritt til å vurdere.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V): Jeg ønsker å stille et spørsmål til samferdselsministeren.

Som vi vet, foregår det en betydelig verdiskaping langs kysten, og det er store forventninger om økt verdiskaping i framtiden i kystrelaterte næringer. Verftsindustrien har i dag en ordremasse på 33 milliarder kr. Det er ca. tre års arbeid for verftene, og det er ikke noe akutt behov for at det her må bygges ferger for å holde sysselsettingen oppe.

I anleggsbransjen derimot blir det sagt at to tredjedeler av kapasiteten er ledig, og bransjen er i ferd med å skrumpe inn. Samtidig er det mange uløste oppgaver som vi er helt avhengige av blir løst hvis vi skal få den forventede verdiskapingen som vi snakker om.

I disse dager snakker vi også om fornying og modernisering av offentlig sektor og å få til mer målrettet tjenesteyting. Så jeg ønsker å spørre samferdselsministeren om følgende: Hva er samferdselsområdets bidrag i den nyere, moderne tankegangen? Og er det en moderne og god tanke f.eks. å la årlige subsidier til fergedrift inngå i finansieringen av fergeavløsningsprosjekt?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder verftsindustrien som representanten Kongshaug berørte innledningsvis, er nok mitt inntrykk at bildet er litt variabelt. Gjennomsnittlig er det slik som representanten Kongshaug refererte til, men det er også verft som har muligheter for å bidra på fergesiden i den nærmeste framtid. Også sysselsettingsaspektet er selvsagt viktig i så måte.

Når det gjelder anleggsbransjen, er det noe problematisk klart å fastslå situasjonen der i forhold til arbeidskraft. Det skyldes at man har lange tradisjoner for å ha bygg og anlegg som én sektor, og da er det ikke helt enkelt å se splittet på den. Det er også gråsoner. Dermed er det altså nødvendig å operere med et spenn, for å si det slik, når det gjelder hvor mange som er ledige eller permitterte, og det er mye som tyder på at vi i denne bransjen har så vidt mye som 2 000-3 000 ledige eller permitterte p.t. Når det da gjelder situasjonen framover, så er det slik at aktiviteten vil øke i 2002 dersom man følger Regjeringens opplegg i Nasjonal transportplan. Regjeringen vil selvsagt også ha denne situasjonen med seg i vurderingen under budsjettbehandlingen for 2002.

Når det gjelder vårt bidrag til fornying, pågår det omfattende prosesser innenfor mange av virksomhetene i samferdselssektoren; det kanskje mest synlige i det siste har vært prosesser for Statens vegvesen, der det legges opp til en betydelig effektivisering. Vi snakker altså ikke bare om hundretalls årsverk, men kanskje tusentalls årsverk, og samtidig en bedre og mer effektiv organisering. Så det er også absolutt et tema innenfor samferdselsvirksomheten.

Leif Helge Kongshaug (V): Jeg takker for svaret på den første delen av spørsmålet mitt og vil gjerne gjenta den andre delen av det: Er det en moderne og god tanke f.eks. å la årlige subsidier til fergedrift inngå i finansieringen av fergeavløsningsprosjekt? Det vil jeg gjerne ha statsrådens signal på.

På den annen side vet vi òg at mangel på arbeidskraft vil bli en hovedutfordring i årene som kommer, og der må vi alle være med og gi vårt bidrag – også fra politisk ståsted – for å prøve å bøte på det. Det snakkes faktisk om behov for arbeidsinnvandring på 10 000 personer pr. år. Er det ikke da fornuftig at den arbeidskraften som går til å drive ferger fram og tilbake mellom to punkt, blir frigjort/avløst ved faste forbindelser, og at den arbeidskraften da kan bli rettet inn mot en mer målrettet og effektiv produksjon?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Generelt sett er det viktig å innrette arbeidskraften slik at man får mest mulig ut av den, så også på dette området.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet om å nytte fergesubsidier, har vi en vurdering av dette i vårt framlegg til Nasjonal transportplan. Det er rimelig å anta at dette nå også er under vurdering i Stortingets avsluttende behandling av transportplanen, og jeg regner med at vi i den sammenheng også kommer tilbake til det.

Generelt vil jeg si at det er gode grunner for å tenke på en slik måte, men vi må også ha med oss et helhetsbilde, og i det helhetsbildet hører både fergesubsidier og arbeidskraft hjemme, men det hører også hjemme her at man ofte avløser undersjøiske tunneler som har en svært høy driftskostnad. Og de kapitalkostnadene som en slik tunnel medfører, hører selvsagt også med. Det er i denne helheten man må finne gode løsninger, og det er det vi forsøker hele tiden, og vi er sikker på at det også ligger til grunn for Stortingets behandling.

Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.

Trond Helleland (H): Mitt spørsmål går til barne- og familieministeren.

Den siste uken har vært preget av det grufulle drapet på Benjamin Hermansen, og i den forbindelse har partileder Thorbjørn Jagland skrevet sitt ukebrev om kampen mot rasisme. Tittelen på brevet er «Kampen mot rasisme begynner med forebygging», og han skriver her:

«Men ingenting hjelper uten holdninger.»

Om dette var skrevet før eller etter at han omtalte Gabons president Omar Bongo som «Bongo fra Kongo», skal være usagt. Men videre i brevet skriver Jagland:

«Vi må sette fokus på barne- og ungdomspolitikken i landet. Eller mangel på sådan.»

Er barne- og familieministeren enig med partileder Jagland i at Norge ikke har en barne- og ungdomspolitikk? Og hva vil hun gjøre for å imøtekomme partilederens krav om å skaffe landet en barne- og ungdomspolitikk? I tillegg kan det være interessant å høre hva Regjeringen nå gjør for å styrke det forebyggende arbeidet i kampen mot rasisme.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det partileder Thorbjørn Jagland har tatt til orde for, er at vi, som også statsministeren har sagt, står ved et veiskille i Norge med det vi har opplevd den siste tiden. Og jeg må si at jeg er veldig glad for at vi har en partileder i Det norske Arbeiderparti som er opptatt av det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. Jeg tror nok også at vi som politikere på mange måter er nødt til å erkjenne at vi ikke har klart å tilrettelegge for et godt nok forebyggende arbeid i vårt samfunn.

Representanten Helleland spør om hva Regjeringen konkret vil gjøre. Vi jobber med å legge fram en egen ungdomsmelding for Stortinget. Den vil være klar i juni. Jeg vil også nevne at statsministeren nå førstkommende fredag skal ha et møte med ulike organisasjoner og enkeltpersoner om hvordan vi kan følge opp det vi har opplevd den siste tiden.

Det jeg på et vis føler at partilederen har sagt, er at det hjelper ikke om vi har fine honnørord i våre taler hvis vi ikke klarer å følge det opp gjennom konkrete politiske handlinger. Og da er det et ansvar for dem som sitter her i salen, det er et ansvar for Regjeringen, og ikke minst er det et ansvar for våre kommunepolitikere at vi tar et felles løft for barn og unge. Derfor håper jeg at vi kan få til et tverrpolitisk samarbeid, slik at vi klarer å få en helt annen satsing på barn og unge i den tiden vi går inn i.

Trond Helleland (H): Jeg er veldig glad for ønsket om et tverrpolitisk samarbeid. Men jeg synes det er rart at partilederen benytter dette veiskillet til å gå til ensidig angrep på den politikken som blir ført i Oslo, og at han sprer direkte usannheter om situasjonen i Oslo.

Det blir bl.a. skrevet i ukebrevet at man «på åttitallet begynte en systematisk nedleggelse av fritidsklubber og andre fritidstilbud for ungdom». I Oslo er det i dag 108 kommunale fritidsklubber og 69 private klubber. Disse får over 100 mill. kr i støtte. Det skrives videre i brevet at vedlikehold av skoler i Oslo har blitt neglisjert. Det er satset 6 milliarder kr over åtte år på dette vedlikeholdet. Føler barne- og familieministeren at partileder Jagland legger opp til å invitere til samarbeid over partigrensene, når han så systematisk skjeller ut de såkalte borgerlige partiene i kampen mot rasismen?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det Thorbjørn Jagland har påpekt, er den faktiske situasjonen i Oslo, som innebærer at det i en del skoler er en økning på 100 pst. når det gjelder skolefritidsordningen. Det er jo en politisk handling, og det kan ikke byrådet i Oslo se bort fra. Jeg tror nok også at alle de som har kjennskap til Oslo-skolen, på et vis deler Thorbjørn Jaglands oppfatning av at skolebyggene burde ha vært i en annen forfatning. Vi vet at innholdet i Oslo-skolen er bra mange steder. Men jeg tror nok at vi må erkjenne at vi burde hatt en helt annen offensiv når det gjelder tilbud til barn og unge, og jeg har lyst til å stille et spørsmål tilbake: Mener representanten Trond Helleland virkelig at det tilbudet vi klarer å gi barn og unge i Oslo, er godt nok? Jeg vil ikke si at det er noen motstrid mellom det Thorbjørn Jagland har sagt, og den invitasjonen som jeg nå ber Høyre bli med på.

Presidenten: Det er ingen anledning til å stille spørsmål tilbake, så det blir da stående ubesvart.

Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.