Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer
vil møte til muntlig spørretime:
statsråd Terje Moe Gustavsen
statsråd Bjarne Håkon Hanssen
statsråd Karita Bekkemellem Orheim
De annonserte statsråder er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes reise seg. – Ja, takk.
Vi starter med første hovedspørsmål,
fra representanten May-Helen Molvær Grimstad.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg har eit spørsmål til
barne- og familieministeren:
Universitets- og høgskulerådet
protesterer kraftig mot at høgskulane er bedne om å legge
ned 590 plassar innan førskulelærarutdanninga
frå hausten av. Det er «en jo-jo-politikk vi tar
sterkt avstand fra», seier leiar i rådet og rektor
ved Universitetet i Tromsø, Tove Bull, til norske førskulelærarar
sitt blad.
Det er viktig å ha godt kvalifiserte
personar til barnehagane, og førskulelærarutdanninga
er viktig for å sikre nok personar, slik at vi kan nå målet
om også 6 000 nye barnehageplassar i år.
Men når ein no plutseleg får beskjed om å legge
ned mange studieplassar, gjev det mangel på kontinuitet.
Kva vil barne- og familieministeren gjere for at moglegheita for å kunne
utdanne seg til førskulelærar blir meir
føreseieleg? Og vil det å legge ned 590 plassar
føre til at vi greier å nå målet
om 6 000 nye barnehageplassar for inneverande år?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg har lyst til å si at skal vi klare å ha
en god og fullt utbygd barnehagesektor i framtiden, er vi helt avhengige
av at vi har et kompetent og godt personale i barnehagene.
Sammen med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
har vi foretatt en gjennomgang og kartlegging av hva som er situasjonen
i forhold til behovet for å få nok førskolelærere
i de kommende årene. Etter de undersøkelsene som
vi har gjort, viser det seg at med de opptrappingsplanene som foreligger,
vil vi komme til å få nok førskolelærere.
Vi vet at det er redusert søkning til dette yrket i år,
og jeg tror nok også at vi er nødt til å se på lønnsspørsmål
i den sammenheng. Vi vet også at innføringen av
kontantstøtte har ført til at mange ikke har følt
trygghet med hensyn til å søke seg til barnehagene. Jeg
tror derfor at vi er nødt til å sette inn mange
ulike virkemidler. Men etter de undersøkelsene
vi har gjort sammen med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet,
mener departementet at de tallene vi har når det gjelder
antall plasser, skal være tilfredsstillende.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar for svaret. Eg lèt kontantstøttedebatten
ligge. Det er ei viktig reform, som gir foreldra valfridom.
Men tilbake til det å fylle opp studieplassane.
Eg skal ta eit eksempel som statsråden kjenner veldig godt
frå Møre og Romsdal. I Volda har dei fått
beskjed om å kutte 39 studieplassar. Tidlegare har dei
fått beskjed om å vere kreative. Dei har lagt
opp til ei desentralisert utdaning i Kristiansund, med
ein skuleklasse på ca. 30 elevar. Det er stor mangel på førskulelærarar.
Vi høyrer om barnehagar der dei er frustrerte
fordi dei ikkje får tak i kvalifisert personale.
Og her er høgskulen kreativ og finn nye løysingar
for å skaffe nok personar som vil ta denne utdaninga, som
vi treng.
Garanterer statsråden – med
den planen som Regjeringa no har, ut frå talet på studieplassar – at
vi vil ha nok kvalifiserte personar i barnehagane?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Alle de signal vi har fått så langt,
tilsier det. Men det er klart at hvis det bildet skulle endre seg,
vil Regjeringen selvfølgelig komme tilbake til Stortinget
med nye tiltak.
Vi vet også at det er mange førskolelærere
som søker seg vekk fra barnehagen og over til grunnskolen.
Jeg tror derfor at vi også er nødt til å se
på innholdet i barnehagen. Vi vet at arbeidsmiljøet
betyr mye, vi vet at presset på den enkelte ansatte i barnehagen
har økt den siste tiden, så jeg tror nok vi er
nødt til å se på ulike virkemidler for å få førskolelærere
til å bli i barnehagene i fremtiden.
Men som sagt: Jeg kan love at jeg følger
dette nøye og tett, og hvis det skulle vise seg at utviklingen
går i feil retning, vil vi komme tilbake med konkrete tiltak
til oppfølging.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Valgerd Svarstad
Haugland.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg vil følgja opp med eit tilleggsspørsmål
som går på det å halda på dei tilsette
i barnehagane og for så vidt også å utdanna
nye.
Noko av det siste eg dreiv på med
som statsråd før eg gjekk av, var å ha
møte mellom Førskulelærarlaget, Kyrkje,
utdanings- og forskingsdepartementet og oss i Barne- og
familiedepartementet. Vi ynskte å gå i dialog med
Førskulelærarlaget, ikkje berre samarbeida med Kyrkje-,
utdanings- og forskingsdepartementet. Vi ville få til ein
handlingsplan, ein rekrutteringsplan, både for å få nye
til å søkja på førskulelærarutdanninga
og for å halda på dei i barnehagane,
slik at det ikkje blir så veldig mange som sluttar i aktivt
yrke.
Eg reknar med at Førskulelærarlaget òg
har tatt kontakt med den noverande ministeren når det gjeld
dette. Det vil i alle fall vera rart dersom dei ikkje har gjort
det. Då er spørsmålet mitt: Er det samarbeidet
følgt opp, slik at ein her kan få ein rekrutteringsplan,
der òg førskulelærarane og deira fagorganisasjon
er med i arbeidet? Eg trur det er ganske viktig at vi har dei med
i ein dialog, slik at vi får behalda det utdanna personalet
i barnehagane. Det er ikkje berre til grunnskulen mange av dei går, dei
går til heilt andre yrke, og det må vi gjera noko
med.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil si at jeg deler fullt ut Valgerd Svarstad
Hauglands synspunkt. Det er ingen tvil om at vi er nødt
til å ha en dialog med miljøene og med lærerorganisasjonene.
Det har vi hatt, og det vil vi fortløpende komme til å ha
i tiden som kommer, slik at vi kan få innspill og ha muligheten
til å komme med konkrete tiltak til oppfølging
hvis vi ser at den målsettingen vi har, ikke kommer til å stå ved
lag.
Men jeg har lyst til å si igjen at
jeg tror at noe av det viktigste på dette feltet faktisk
er lønnsspørsmål. Og da vet vi som sitter
her i salen, at det er et forhold som i første omgang gjelder
partene i arbeidslivet, og som verken storting eller regjering legger
seg opp i.
Presidenten: Petter Løvik – til
oppfølgingsspørsmål.
Petter Løvik (H): Dette er ei sak som ligg i skjeringspunktet
mellom fleire departement, og ingen er ueinig i at det er nødvendig å ha
svært godt kvalifiserte barnehagelærarar.
Eitt av problema her, er at dimensjonering
er veldig vanskeleg. Det er veldig vanskeleg å sjå for
seg mange år framover kor stort behovet vil bli. Då er
mitt spørsmål: Kunne det ikkje vere ein idé å løyse
litt opp på den statlege detaljstyringa overfor dei høgskulane
som driv med slik utdaning, og la dei få finne nye måtar,
slik dei har gjort både i Volda og andre stader når
det gjeld t.d. desentralisering? Så kan ein la
dei sjølve få bestemme i litt større grad
enn i dag kor stor kapasiteten bør vere på dette
området, i staden for at ein eller annan skal sitte sentralt
og finne ut kor stort behovet vil bli. Dette klaffar nesten aldri,
og då får vi den jojoeffekten, som er veldig uheldig.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Nå skal jeg være forsiktig
med å bevege meg for mye inn på en annen statsråds
felt, men jeg tror nok at statsråd Trond Giske
ville ha svart at vi selvfølgelig vil være imøtekommende
når det gjelder forslag fra de ulike høgskolene. Dette
vil jeg overbringe til kirke-, utdannings- og forskningsministeren.
Presidenten: Det blir enda et oppfølgingsspørsmål – Oddbjørg
Ausdal Starrfelt.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil tilbake til statsråden sitt
eige område.
Eg oppfattar Karita Bekkemellem Orheim som
ein offensiv statsråd. Kanskje hovudproblemet her er at
det er for få ungdomar som søkjer seg til førskulelæraryrket. Statsråden
har sagt noko om løn, men eg kunne godt tenkja meg å utfordra
henne og spørja om ikkje det er andre ting som har noko å seia
for rekrutteringa. Eitt av tiltaka kan vera at ein får
desentraliserte tilbod innafor utdaninga. Det har vist seg veldig
effektivt. Noko anna kan vera kvalitetshevande tiltak i sjølve
barnehagen, f.eks. høve til vidareutvikling, rettleiing
i jobben og kanskje andre tiltak. Eg vil difor utfordra statsråden
til å seia litt meir om det.
Og så lurer eg på om det
har vore noko samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet og
Kyrkje-, utdanings- og forskingsdepartementet når det gjeld
tilhøvet mellom søknadsmassen og talet på studieplassar,
for problemet dei siste åra har altså vore at
det er for få som søkjer. Har ein no redusert
talet på studieplassar tilsvarande reduksjonen i søknadsmassen,
eller er det urimeleg stor reduksjon?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg si at jeg tror det
er viktig at vi hever statusen litt for dem som jobber i barnehagene.
Om det er førskolelærere eller vanlige assistenter – jeg
får kalle dem det – så vet alle vi som
har nærhet og kjennskap til barnehagene i det daglige,
at de gjør en uvurderlig og svært viktig jobb.
Vi vet også at kvinneyrker ikke har den lønnen
som mange av oss mener de burde hatt. Her tror jeg at vi er nødt
til å komme med mange ulike tiltak. Jeg tror faktisk at
arbeidsmiljøet, presset i det daglige, blir oppfattet som
veldig hardt av mange ansatte. Jeg tror at muligheten for egenutvikling,
kompetanseheving, som representanten var inne på, vil være
viktig, og Stortinget har da også vedtatt å bevilge
i underkant av 6 mill. kr for inneværende år
til kompetanseheving. Dette er et første skritt i en opptrappingsplan.
Vi vet at behovet nettopp for etterutdanning for dette personalet
er veldig stort, og det vil være noe som vi fortløpende
ser på.
Presidenten: Per Sandberg – til det siste
oppfølgingsspørsmålet.
Per Sandberg (Frp): Statsråden og Regjeringen har på en
måte to områder innenfor barnehagesektoren som de
har prioritert veldig høyt, det ene er det som kommer fram
her, ønsket om å bygge 6 000 nye barnehageplasser – nå har
det indirekte fra Arbeiderpartiets og statsrådens side
også kommet ønske om å bygge mer enn
6 000 barnehageplasser. Det andre prioriterte området
til Regjeringen og statsråden er å få billigere
barnehager. Nå registrerer vi imidlertid at den samme regjeringen
nedprioriterer førskolelærerutdanningen, samtidig
som den har disse to hovedmålene.
Mitt spørsmål til statsråden
er hvordan man får dette til å henge sammen. Vi
registrerer faktisk i dag at det blir mindre og mindre søkning
til barnehagene, barnehagene blir dyrere og dyrere, og vi har mindre
og mindre utdannet personale å ta inn i barnehagene. Jeg
ser ikke at Regjeringen på noen slags måte har
en sammenheng i sin barnehagepolitikk, så det vil jeg gjerne
utfordre statsråden på.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Denne framstillingen vil jeg på det
aller sterkeste ta avstand fra. Det er ikke riktig at vi ikke ser
på hvilket behov det vil være for personale i
barnehagene i framtiden, det har jeg nå sagt flere ganger.
Vi har gjort et kartleggingsarbeid på dette punktet sammen
med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Situasjonen er jo at heller ikke en regjering
kan gå ut og diktere enkeltmennesker hvilket yrkesvalg
de skal gjøre. Vi er da på et vis avhengig av å gjøre
en del yrker attraktive. Det blir helt feil når representanten
Sandberg sier at vi ikke vil kunne nå målet om
6 000 nye barnehageplasser i 2001 med den inntaksmengden
vi har i forhold til denne gruppen i dag. Det blir helt feil.
Men som sagt, hvis det skulle vise seg at det
blir dramatiske endringer i de kommende årene, må jo
også Stortinget gå inn med særskilte
tiltak slik at vi kan ha en barnehage med god kvalitet i framtiden.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til
landbruksministeren.
Norske forbrukere har i de senere år
hatt mange alternativer i kjøledisken når det
gjelder melk, ost, is, yoghurt, osv., og det synes som om forbrukerne
har satt pris på dette. Omsetningstallene kan tyde på at
det er tilfellet.
Nå er det slik at noen aktører
i dette markedet synes å ha fått visse problemer.
NILF-rapporter kan tyde på at dette skyldes det – skal
en si – antikvariske systemet vi har innenfor melkeomsetningen.
De som har tatt opp konkurransen, føler vel at man ikke
har like vilkår, naturlig nok, fordi man har et system
som er etablert med det formål ikke å ha konkurranse.
Det var en historisk begrunnelse for dette som var forståelig,
men som er vanskelig å forstå i 2001.
Mener statsråden at det er viktig å beholde
andre aktører i dette markedet, og hva vil og kan statsråden
gjøre innenfor det eksisterende systemet?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg skal gjerne innrømme at jeg synes
det spørsmålet som Gabrielsen her tar opp, berører
en vanskelig sak. Det er på den ene siden helt klart prinsipielt
viktig og ønskelig med konkurranse, og det er ønskelig
at det finnes alternativer til de markedsregulerende samvirkebedriftene.
Det finnes klare eksempler innenfor denne bransjen på at
det har vært gunstig at vi har hatt en slik konkurranse,
f.eks. på kjøttsiden, der vi har såkalte
private aktører som utgjør en viss størrelse
i alle deler av kjøttbransjen.
Min påstand er at det har vært
bra for norsk kjøtt, det har vært bra for norske
bønder og det har vært bra for – ikke
minst – norske forbrukere. Vi har i og for seg gode alternative
aktører både på kjøttsiden og
fjørfesiden, og jeg tror også at vi vil få det
med den nye markedsordningen for korn og kraftfôr. Vi må imidlertid
innrømme at vi sliter med å få det på plass
på melkesiden.
Den akutte situasjonen nå går
på Q-meieriene, som forsøker å etablere
konkurranse til TINE på konsummelk. Det er en svært
krevende øvelse, for det er nok ingen tvil om
at akkurat konsummelk er den delen av melkesektoren hvor stordriftsfordeler
absolutt er til stede. Det å skulle etablere seg i konkurranse
med TINE, som har en svært rasjonell struktur på konsummelk,
er en krevende øvelse. Mitt hovedsvar på spørsmålet
må likevel være at jeg fortsatt mener at det er
prinsipielt viktig med konkurranse. Derfor jobber jeg nå i
disse dager aktivt med denne problemstillingen, er opptatt av problemstillingen,
og vurderer nå nye tiltak for å sikre at målet
om konkurranse kan nås.
Ansgar Gabrielsen (H): Melkeområdet totalt sett innenfor
landbruket legger beslag på ca. 5–6 milliarder
kr i statsbudsjettet. Dette er et vesentlig element, selvfølgelig,
i norsk landbruk, og det er et ikke ubetydelig beløp i statsbudsjettsammenheng.
Statsråden nevnte dette med stordriftsfordeler.
Det er vel vanskelig å forestille seg at det kan komme
inn aktører som liksom fra dag én skal være
en slik stor aktør som kan ta opp en reell konkurranse.
Det betyr at hvis en skal få til denne konkurransen, må det
nødvendigvis koste noen kroner i en innledende fase i en
begrenset periode. Hvis målsettingen er mangfold for forbrukeren,
som jeg forstår statsråden har som ledestjerne
også på andre områder, og det kan tyde
på at det for norske skattebetalere ikke vil være
ugunstig å få dette til, og for norske bønder
helt åpenbart vil være en fordel, vil ikke da
en liten kostnad knyttet til dette framstå som en liten
utgift til en mulig stor inntektservervelse på sikt, også i
forhold til statsbudsjettet?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Det er jo nettopp den type argumenter som
spørreren nå bruker, som gjør at saken
også ligger til vurdering på mitt bord, og som gjør
at jeg i disse dager arbeider aktivt med problemstillingen. Men
samtidig må vi også erkjenne at det finnes enkelte
områder av forretningsliv hvor det å etablere småskalakonkurrerende
virksomhet mot en bedrift som har etablert seg tungt og skikkelig
i markedet, kanskje ikke er verdens klokeste forretningsstrategi.
Det kan ikke være det offentliges oppgave til enhver tid,
nærmest uansett hva slags forretningsstrategi konkurrentene
til TINE har, å løfte dem fram. Og det er nettopp
i det skismaet jeg synes denne vurderingen er vanskelig. Jeg går
derfor noen ekstra runder nå, selvfølgelig med
sikte på en ganske rask avklaring av Regjeringens holdning
i spørsmålet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H): Statsråden sier at det ikke er det
offentliges oppgave å hjelpe alternative selskaper fram.
Da tror jeg utgangspunktet blir feil, for som representanten Gabrielsen
var inne på, ligger det i bunnen en støtte på 5-6
milliarder kr til hovedaktøren i dag, som betales
av den norske stat. Så dette handler faktisk om å utarbeide
systemer som kan gi likeverdige tilbud til andre aktører,
slik at de kan slippe til på denne sektoren – av hensyn
til forbrukeren og ikke minst også av hensyn til den norske
bonden, som på sikt vil kunne bli tjent med å få et
alternativ på bordet.
Vil statsråden nå ta initiativ
til å få utredet alternative modeller som gjør
at vi på sikt, og på kort sikt, kan få fram
alternativer til TINE Norske Meierier?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har nå flere ganger allerede
sagt at denne saken ligger til vurdering, og at en skal komme til
en rask konklusjon. Men hva den konklusjonen blir, må jeg
få lov til å komme med når den er klar.
Den vil uansett måtte inneholde vurderinger både på kort
og lang sikt, for her må man ikke bare ha fokus på eventuelle
kortsiktige løsninger, men også ha mer langsiktig
tenkning.
Det jeg kan kommentere i forhold til det Ivar
Kristiansen nå spør om, er at det opplegget
vi har i dag i forhold til konsummelkmeieriene, har NILF, som også Gabrielsen refererte
til, på mange måter sagt er konkurranse på likeverdige
vilkår. Og det systemet er jo vedtatt med Høyres stemmer
i Stortinget, så sånn sett er det altså ikke
bare Arbeiderpartiet som har ansvar for den ordningen vi har, men
også Høyre. Spørsmålet her er
jo om vi rett og slett må etablere konkurransefordeler
til fortrinn for nyetablerere og til ulempe for TINE, altså gå lenger
enn dagens ordning.
Presidenten: Morten Lund – til oppfølgingsspørsmål.
Morten Lund (Sp): Utgangspunktet for Høyres spørsmål
var at to–tre firmaer har fått problemer og endog
kan gå konkurs, og det kunne bli veldig mange spørsmål
i spørretimen hvis alle slike firmaproblem skulle tas opp.
Men de firmaene det dreier seg om her, har tidligere også fått
ekstra oppmerksomhet i alle høringer om landbrukspolitikk
og jordbruksoppgjør, og når næringskomiteen
har vært på reise, har de stått øverst
på listen hver gang.
Det har vært drøftet gang
på gang i komiteen og i Stortinget hvordan vi skal få åpnet
for den konkurransen som det er enighet om – alle er enige
om at det skal være konkurranse – men disse firmaene
må også kunne greie å stå på egne
bein under de samme vilkår som dem de konkurrerer med.
De må da finne seg i å betale en utjevningsavgift,
fordi de tar fatt i de produktene som kanskje er de mest lønnsomme,
og er i de beste områdene. Jeg synes det er veldig
betenkelig hvis det er slik at det nå skal bli en politisk
fastsettelse av konkurranseforholdene. Er det virkelig det Arbeiderpartiet
nå legger opp til, etter at en tidligere har vært
enige om at det er de faglige beregningene av utjevningsavgiften
som skal bestemme dette?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har lyst til bare å fastslå aller
først at det ikke kan herske noen tvil om at det skal være
en utjevningsavgift, både geografisk betinget og produktmessig
betinget. Så det ligger fast, og er ikke til vurdering.
Men det som er til vurdering, er rett og slett spørsmålet:
Hvis man sier at man ønsker konkurranse, hvordan skal man
da legge rammebetingelsene på plass slik at man faktisk
kan ha mulighet til å etablere konkurransen? Det må ikke
bare bli en politisk uttalelse som man kan gjemme seg bak og si:
Jo, vi har politisk sagt vi ønsker det, men i praksis er
det umulig å få det til. Og det er det spørsmålet
som jeg nå vurderer ganske nøye, for å se
på om den ordningen vi i dag har etablert, i praksis gjør
det mulig å etablere konkurranse. Og, som sagt, det spørsmålet
har jeg pr. i dag ikke konkludert på, men den konklusjonen
vil snart foreligge.
Presidenten: Øystein Hedstrøm – til
oppfølgingsspørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): Stortinget var så vidt jeg husker,
enstemmig enig i at man skulle ha en mer åpen og lik konkurranse
på foredlingssiden når det gjaldt melk. Dette
har vi ikke fått til, TINE har her over 99 pst. av
omsetningen. Nå har vi fått en NILF-rapport. Man vurderer
også tilskuddsordninger på et høyere
nivå utenfor markedsordningen. Men det går jo
an å vurdere andre ting, f.eks. kvoteordningen. I dag må all
melk produseres innenfor kvoter. Vil statsråden vurdere å få til
en liberalisering av dette regelverket som et alternativ? Vi har
jo en forpliktelse overfor det norske folk. Melkesektoren koster
ca. 6 milliarder kr i året. Det er den
mest gjennomregulerte sektor, og det er ofte slik: mange
reguleringer – høyere priser for skattebetalerne.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Svaret på spørsmålet
er nei. Det vil jeg ikke vurdere. Etter min mening er kvotesystemet
i melkeordningen et av de aller viktigste elementene i norsk landbrukspolitikk.
Men det er jo i og for seg ikke forbausende at representanten Hedstrøm og
jeg vurderer det spørsmålet helt forskjellig,
for vi har jo i utgangspunktet helt forskjellig oppfatning av hva som
skal være norsk landbrukspolitikks rolle og oppgave. Og
det er klart at når man ikke ønsker å bruke
landbrukspolitikken som en del av det distriktspolitiske virkemiddelapparatet,
kan man gjerne være imot kvoteordninger i melkesektoren.
Men så lenge man ønsker et landbruk i hele landet,
og så lenge man ønsker å bruke landbrukspolitikken
som en del av distriktspolitikken, er det svært viktig
at kvotesystemet i melkeordningen står fast. Og det vil
det komme til å gjøre.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til statsråd Terje Moe Gustavsen.
Luftfarten har fått stadig større
betydning for utviklingen av næringslivet og for bosetting
i distriktene. Siden lufthavnene ble etablert, har det vært
en stadig vekst i trafikken av flypassasjerer helt frem til år
2000. For første gang har flytrafikken falt, og det med
hele 4,5 pst. på årsbasis. Avgiftsbelastningen
på flytrafikken i Norge har ført til at hele 30-80 pst.
av billettprisene utgjøres av avgifter, noe som gjør
at man får høyere flypriser og forverrede rammevilkår
for flyselskapene og derved for Luftfartsverket.
Hva vil statsråden gjøre
for å forbedre rammevilkårene?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Luftfarten er svært viktig – og
er etter hvert blitt svært viktig i vårt land
ikke minst for næringslivet og hele Distrikts-Norge. Samtidig er
luftfart den mest miljøbelastende transportform vi har, og
det er også en svært kostbar transportform sett
i forhold til infrastrukturen. Det må hele tiden være
en avveining mellom disse hensynene – hensynet til den
veldig sterke nytteverdien og de kostnader og belastninger den gir.
Det er riktig at vi har sett et fall i trafikken
relativt nylig. Vi og Luftfartsverket er usikre på om dette
er en varig trend eller et midlertidig fenomen, ikke minst som følge
av de strukturendringer som har vært i luftfarten i den
senere tid. Det er først etter noen tid at vi kan se om dette
er varig eller kun midlertidig.
Når det gjelder Luftfartsverkets rammebetingelser,
er de helt sentrale i forhold til å tilrettelegge for en
sikker og god luftfart, og som representanten Stensaker er oppmerksom
på, er dette til behandling akkurat nå i dette
hus med basis i Regjeringens melding om Nasjonal transportplan.
Vi legger opp til at Luftfartsverket må få en
god basis for å ivareta sine oppgaver. Vi vil følge
utviklingen nøye, også på avgiftsområdet,
for å sikre dette. Men det regner jeg med at både
dette hus og jeg selv også kan komme nærmere tilbake
til under behandlingen av Nasjonal transportplan.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker for svaret, og vil gjerne fremme
et tilleggsspørsmål.
Innføring og øking av passasjeravgiften
fører til dyrere flybilletter. Dette gir lavere trafikk,
noe som igjen fører til reduserte inntekter for Luftfartsverket.
I tillegg er Luftfartsverkets økonomiske situasjon preget
av betydelige vedlikeholds- og investeringsbehov, samtidig som staten
krever større avkastning. Den ytterligere avgiftsbelastningen
som nå påføres luftfarten, vil ramme
distriktene i urimelig grad, og sterkt bidra til å svekke
næringslivets konkurransevilkår. Dette vil kunne
føre til mer sentralisering av både bosetting
og næringsaktivitet, en utvikling som går på tvers
av uttalt ønske fra sittende storting og regjering.
Hva vil statsråden gjøre
for å bedre situasjonen?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som kjent er den avgiften som representanten
Stensaker her fokuserer på, formelt sett finansministerens
ansvarsområde, men – jeg hadde nær sagt – konsekvensene
er mitt ansvarsområde, og derfor velger jeg å kommentere
det likevel.
De endringene i passasjeravgiften som ble vedtatt
ved budsjettbehandlingen sist høst, vil føre til
at man får passasjeravgift også i Sør-Norge,
men jeg vil understreke at man ikke får passasjeravgift
i de tre nordligste fylkene, dog unntatt Bodø og Tromsø.
Videre får luftfarten nullsats på moms fra 1.
juli i år. Det vil føre til en bedring. Hvorvidt
dette gir reduksjoner i trafikken, gjenstår å se. Dette
kan føre til behov for statlige kjøp av lufttrafikktjenester
på enkelte flyplasser, slik vi har sett det på Røros. Jeg
vil holde dette under løpende observasjon for å se
om det er behov for å gå inn med statlige kjøp,
og det er også klart at man over tid må vurdere
hele avgiftssiden.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan
Sahl.
Jan Sahl (KrF): Jeg vil gjerne følge opp spørsmålet med å rette
det litt mer mot de høye flyprisene man får når
man bor i Distrikts-Norge og må kombinere det regionale
rutenettet med stamrutenettet. Vi har jo sett enorme utslag på prisene,
særlig fra Finnmark, når man skal komme seg mellom
ulike plasser i fylket, og når man skal komme seg fra Finnmark
til Sør-Norge.
Det jeg er litt interessert i å spørre
ministeren om, går på om man i framtiden, når
man skal kombinere det regionale rutenettet og stamrutenettet,
også kan tenke seg – spesielt med tanke på stamrutenettet
til og fra Nord-Norge – å vurdere kjøp
av tjenester på stamrutenettet.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er enig med representanten Sahl i at flybilletter
er kostbare, ikke minst på de lange strekningene. Når
det gjelder prisregimet i forhold til det staten kjøper,
så ble det tilrettelagt gjennom anbudsrunden som skjedde
høsten 1999, og som ble iverksatt 1. april 2000.
Med andre ord var det beslutninger som ble truffet av den da sittende
regjering når det gjaldt prisnivå. Senere er disse
maksimalprisene regulert i samsvar med prisstigningen.
Når det gjelder spørsmålet
om å utvide området for kjøp av tjenester,
som i realiteten er det representanten Sahl spør om, vil
det være et spørsmål som må vurderes
i forbindelse med hver anbudsrunde, og som selvsagt må vurderes
i forbindelse med anbudsrunden i 2003. Men det er klart at å gå inn
på de store trafikkvolumene på en del av stamflyplassene
og kjøpe tjenester der, vil bli voldsomt kostbart. Og det
hører selvsagt med i denne vurderingen.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren – stikkord
er TIMEtoget, Bratsbergbanen i Telemark.
Det har i den siste tid pågått
forhandlinger mellom NSBs ledelse og det franske togselskapet Connex
om at dette selskapet skal overta prosjektet TIMEtoget med tanke
på drift på Bratsbergbanen. Dette har skapt optimisme
med tanke på at trafikken kan komme tilbake på skinnene,
og at man på den måten kan unngå de sterke negative
virkningene som nedleggelsen av driften har fått både
for Grenlandsområdet og Notodden-samfunnet. Så viser
det seg i dag ifølge mediene i Telemark at Connex
sier nei, angivelig begrunnet i at det har blitt for dyrt, NSB har
priset materiellet sitt for høyt – det er i hvert
fall slik det fremkommer. NSB vil selge dette materiellet så raskt
som mulig, samtidig som det er andre aktører som muligens
kan komme på banen. Det vil bety at en viktig pilar for
TIMEtoget vil falle bort.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre at dette salget ikke finner sted for raskt?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Først vil jeg understreke at det
ikke er slik at Bratsbergbanen nedlegges. Årsaken til at NSB ikke
selv trafikkerer banen nå, er ressurssituasjonen når
det gjelder lokførere.
Når det gjelder situasjonen rundt
selskapet TIMEtoget, har jeg vært og er svært
positiv til å få inn andre eiere, andre
aktører, og jeg er den første til å beklage
at aktører faller ut av dette. Jeg er også fortsatt
positiv til at andre kommer inn på banen, om det skulle
skje. Jeg har hatt en dialog med NSB om dette, også i forhold
til mulige forhandlinger om overtakelse. Det er klart
at NSB må vurdere dette på et forretningsmessig
grunnlag, men NSB har forsikret meg om at de har gått inn
i disse forhandlingene og fortsatt vil gå inn i eventuelle
forhandlinger på et rimelig grunnlag. Men det er også slik
at NSB – skal vi si bokstavelig talt – ikke kan
gi bort eiendommer. Det er jeg også sikker på at
representanten Rahm er enig med meg i.
Jeg er fortsatt positiv til et salg. Jeg er
innstilt på at det skal skje på en rimelig måte,
dog slik at NSB må vurdere det forretningsmessige i det.
Når det gjelder spørsmålet
om å få i gang NSBs trafikk på Bratsbergbanen,
må det vurderes i forhold til ressurssituasjonen på lokførersiden.
Generelt sett vil lokførersituasjonen ifølge
NSB bedre seg først i 2002, men det er likevel grunn til å følge
utviklingen nøye i forhold til den enkelte strekning. Jeg
viser bl.a. til at NSB har besluttet å gjenoppta
trafikken på Arendalsbanen – så vidt
jeg husker nå – i juni måned i år.
Jeg er altså fortsatt positiv til
salg av TIMEtoget, men hvis det ikke lykkes med et salg, må man
sørge for å få i gang NSBs trafikk så fort
som mulig.
Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg vil takke statsråden for svaret,
og vil gjerne følge opp i forhold til det han sa om at årsaken
til at det ikke er trafikk på Bratsbergbanen, er personellmangel,
særlig mangel på lokførere.
Det var et folkemøte på Notodden
sist mandag som hadde ganske stor oppslutning, og hvor representanter for
Lokomotivmannsforbundet var invitert. De sier følgende:
Det finnes i dag ikke lokførermangel i NSB. Man har dekning,
man har også materiell nok, og det er også lagt
inn penger til drift på Bratsbergbanen. Økonomidirektør
i NSB, Kjell Haukeli, bekrefter i dag gjennom telemarksavisene at
lokførerproblemet er løst, og at man har personellmessig
kapasitet til å kunne trafikkere Bratsbergbanen, men sparker
samtidig ballen over til departementet, og sier at nå er
det opp til departementet om det blir trafikk på denne
strekningen eller ikke.
Jeg stiller derfor følgende spørsmål
til statsråden: Kan statsråden bidra til at det
blir trafikk når lokførerne er på plass,
materiellet er på plass, og pengene i budsjettet er på plass?
Hvorfor går da ikke togene?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er ofte sagt i denne sal at man undres
på om statsråden lar seg styre av Lokomotivmannsforbundet
eller av NSBs ledelse. Dermed forundrer det meg kanskje litt at
man nå viser større tillit til Lokomotivmannsforbundets
tillitsvalgte enn til ledelsen. Jeg for min del må naturligvis
forholde meg til NSBs ledelse og til styret, som gir opplysninger
rundt personellressursene til oss. Det akter jeg fortsatt å gjøre.
I motsatt fall ville det rett og slett være en mistillit
til selskapets ledelse.
Vi har, som jeg sa i mitt hovedsvar, en løpende
dialog med NSBs ledelse, og det vil vi fortsatt ha. Poenget er at de
midlertidige driftsstoppene som har vært som følge
av lokførermangelen, skal opphøre så snart
det er råd, så snart det er forsvarlig. Slik skal
det fortsatt være både i forhold til Bratsbergbanen
og andre baner. Det er målsettingen, og den vil ligge der
hele tiden. Det er klart at vi vil ta med oss all informasjon i
denne dialogen, men jeg regner med at alle forstår at vi
først og fremst må forholde oss til selskapets
ledelse.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Morten Lund (Sp): Jeg har et spørsmål til
landbruksministeren.
Landbruksministeren står alene mot
forbrukerne, mot dyrehelsemyndighetene og landbruket i spørsmålet
om forbud mot import av storfe fra land med kugalskapssmitte. Han
håper på støtte fra Høyre og
Fremskrittspartiet, slik han fikk i saken om matsminke, og slik
han fikk i spørsmålet om fortsatt bruk av antibiotika
i dyrefôr i Norge. Vi hadde ikke hatt noen diskusjon om
kugalskap i Norge hvis det ikke var fordi statsråden overprøver
sine egne fagmyndigheter. I andre europeiske land har det blitt
innført forbud mot import av dyr fra land med BSE-smitte
i håp om å unngå smitte i eget land.
Statsrådens holdning må skyldes at Arbeiderpartiet
tidligere har åpnet for import av levende dyr på tross
av entydige råd fra de samme fagmyndighetene og protester
fra landbruket.
Hvorfor skal ikke hensynet til dyrehelse og
folkehelse være like avgjørende for den norske
regjering som for myndighetene i EU-land, slik jeg nevnte?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Svaret på det spørsmålet
må være at jeg selvfølgelig er opptatt
av å ta vare på dyre- og folkehelsen i Norge,
og baserer de beslutninger som fattes, nettopp på klare
faglige vurderinger i så måte.
Det som er utgangspunktet for spørsmålet
om import av levende dyr til Norge, er at vi i Norge har et institutt som
har et klart ansvar i forhold til å foreta en risikovurdering
av ulike faglige spørsmål. Det instituttet heter Veterinærinstituttet.
Og jeg har spurt Veterinærinstituttet om import av levende
storfe er en trussel mot dyre- eller folkehelsen. Til det har Veterinærinstituttet
svart: Når vi importerer levende dyr til Norge fra land
som har en lavere kugalskapsstatus enn oss, er det en økt
risiko for at vi importerer smitten til Norge. Men det vil allikevel
ikke utgjøre en trussel mot dyre- og folkehelsen, fordi
kugalskap for det første ikke er en smittsom sykdom. Den
vil altså ikke kunne overføres fra en ku til en
annen ku i fjøset. Dette kan ikke utgjøre en trussel
mot dyrehelsen, gitt at ikke den ene kua begynner å spise
den andre kua – og det skjer neppe! Det er heller ikke
en trussel mot folkehelsen, fordi vi har et spesielt system for å følge
opp disse dyrene når de kommer til Norge. Derfor konkluderer Veterinærinstituttet
med at når vi merker dem, fjerner risikoavfall når
vi slakter dem, og tester alle importerte dyr før de eventuelt
kommer på markedet, er det Veterinærinstituttets
vurdering at dette kjøttet er trygt, på samme måte
som norsk kjøtt er trygt. Og da har ikke jeg faglig grunnlag
for å innføre importforbud.
Morten Lund (Sp): Det samme Veterinærinstituttet har
bekreftet skriftlig – og muntlig til næringskomiteen – at å importere
dyr fra slike land også innebærer en fare for
at en importerer smitte. De har også sagt at de testene en
har, ikke er sikre nok. I tillegg vet vi for lite om smitteveiene,
sier de også. Dette dreier seg altså om en føre var-holdning.
Det er den de har brukt i andre land som jeg henviste til.
Når EU destruerer alle dyrene når
det er ett dyr som har smitte i en besetning, er det fordi de ikke
stoler på testene sine. Hvis ikke, hadde de testet de dyrene
som ikke var smittet, og brukt dem til mat. Jeg antar at statsråden
ikke sier at det nå destrueres dyr i EU for å regulere markedet.
Jeg håper at det ikke er det som skjer. Da er det snakk
om et enormt feilgrep.
Veterinærinstituttet har bl.a. bekreftet
at testene er mer usikre jo yngre dyrene er som slaktes, og det
kan være smittet kjøtt som kommer ut som mat av
den grunn. Mener statsråden at de norske testene er bedre
enn de som brukes i andre land?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har ingen egne oppfatninger om testene.
Jeg vil bare gjenta det jeg har sagt, at Veterinærinstituttet
sier at kugalskap ikke er en smittsom sykdom. Det er det veldig
bred enighet om i alle faglige miljøer som jobber med dette
spørsmålet i Europa. Det er full enighet om det
i Den vitenskapelige komité i EU-systemet, og Veterinærinstituttet
har ingen annen vurdering av dette spørsmålet.
Det er ingen smittsom dyresykdom.
Veterinærinstituttet konkluderer også med
at når vi følger dyret, fjerner risikomaterialet
når vi slakter det og tester det, så er det kjøttet
trygt for norske forbrukere, på samme måte som
norsk kjøtt selvfølgelig er trygt for norske
forbrukere. Og så lenge Veterinærinstituttet sier
at vi her har kjøtt som er trygt, har vi intet faglig grunnlag for å kunne
argumentere for et importforbud.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Valgerd Svarstad
Haugland.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg hadde gleda av å høyra
på landbruksministeren under Nordisk Råd sin sesjon
i København i går, der han snakka engasjert om
folks behov for tryggleik når det gjeld matvarer osb. Det
var eit interessant innlegg som vart halde der.
Men det som blir eit paradoks for oss som lytta
til landbruksministeren i går, og som også har
følgt Regjeringas arbeid, er at på den eine sida
seier ein at ein har eit stort engasjement for folkehelsa og tryggleik
når det gjeld maten, men på den andre sida går
ein ut og anbefaler nokre direktiv som til og med etter Regjeringas
eigne vurderingar er ei svekking av folkehelsa, nemleg matsminkedirektiva.
Det blir jo eit paradoks for oss at det eine argumentet slår
det andre i hel.
Eg ber landbruksministeren prøva å forklara
korleis dei på den eine sida ynskjer å stå fram
som varme forsvararar av trygg mat og trygg helse, mens dei på den
andre sida altså anbefaler direktiv som dei veit kan svekka
folkehelsa, og som òg faktisk Regjeringa sjølv
seier i sine vurderingar vil vera ei svekking for enkelte
menneskes helse.
Presidenten: Presidentens vurdering er nok at
dette spørsmålet var litt på siden av
det som opprinnelig ble stilt, men hun overlater til statsråden å vurdere
om han vil svare på det eller ikke.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Også min vurdering av det er at spørsmålet
også stilles i forhold til et direktiv som det ikke tilligger
Landbruksdepartementet å ha noen holdning til.
Men utgangspunktet er selvfølgelig
at man i enhver sak – også i de sakene som var
til behandling hos den forrige regjeringen, som f.eks. administrerte
import av levende storfe fra land med kugalskap – hele
tiden må foreta en vurdering av risikoen kontra de tiltak
som iverksettes for å bøte på risikoen.
Så er det da en samlet vurdering som må foretas
for å finne ut hvordan man skal konkludere. Og da er det
Regjeringens vurdering i forhold til både tilsetningsstoffproblematikken
og i forhold til import av levende storfe at vi allikevel kan si
til norske forbrukere at den maten som selges over disk
i Norge, er trygg å spise.
Presidenten: Odd Roger Enoksen – til
oppfølgingsspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er interessant å lytte til svaret
landbruksministeren gir representanten Morten Lund, hvor han sier
at Veterinærinstituttet hevder at kjøtt fra importerte
levende dyr er trygt å spise fordi det blir kontrollert.
I Nationen 24. januar sier landbruksministeren
at Veterinærinstituttet uttaler «at
risikoen ved å spise dette, også er lav».
Dette er et helt annet utsagn enn det landbruksministeren bruker
i dag, der han sier at Veterinærinstituttet har
sagt at det er trygt. Det er forskjell på at risikoen
er lav, og at det er trygt å spise det.
Dette utsagnet føyer seg inn i rekken
av utsagn som landbruksministeren har gitt når han har
håndtert spørsmålet. Han startet
med å si at det ikke var noe poeng å innføre forbud
mot import av beinmel. Det måtte landbruksministeren
gå tilbake på. Dernest sa landbruksministeren
at kjøtt fra levende importerte dyr var tryggere å spise
enn kjøtt fra norske dyr. Det måtte også landbruksministeren gå tilbake
på. Landbruksministeren prøver nå å skape
tillit gjennom å få folk til å tro at
usikre tester er sikre.
Det er kun én måte å sikre
seg mot spredning av smitte på, det er å stanse
import av levende dyr, noe også en del EU-land har innsett.
Når vil landbruksministeren innse det samme?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: For det første er situasjonen i EU
slik at flere av de landene som har gått til importforbud,
nå er i ferd med å oppheve sine forbud, nettopp
av samme grunn som at vi ikke kan innføre forbud, at EUs
vitenskapelige komité klart har sagt at det ikke er faglig
grunnlag for å innføre et importforbud. Så de
landene som har iverksatt forbudsvedtak, er i ferd med å oppheve
forbudet.
Jeg vil bare veldig klart gi uttrykk for at
Veterinærinstituttets uttalelse overfor meg – og
det kan selvfølgelig enhver kontrollere ved å ringe
dit når som helst – er at med de tiltakene som
iverksettes i forhold til dette importerte levende storfeet, så er
det kjøttet som selges og tilbys i Norge, trygt å spise.
Det er et rent referat av direkte uttalelser som er gitt til meg
i flere sammenhenger den siste tiden. Kjøttet er trygt.
Presidenten: Da går vi over til neste
hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): På et møte i regi av Nordisk Råd
i København i går uttalte landbruksministeren
seg positivt til at Ministerrådet nå skulle opprette
det han kalte forbruker- eller matvaresikkerhetsministerråd,
som i større grad skulle ivareta matvaresikkerheten i Norden. Og
det er etter mitt skjønn en klok måte å organisere
arbeidet på.
Det jeg kunne tenke meg å utfordre
statsråden på, er om ikke dette også er
en klok måte å organisere arbeidet i Norge på.
Den dype tillitskrisen som nå er mellom befolkningen og
kjøttprodusenter særlig, gjør at man
også fra politisk side må se hvilke svar man kan
gi. I Tyskland har man nå valgt å opprette et
eget forbrukerministerium, og fødevareministerium har vi
fra før i Danmark. I Norge er den typen spørsmål
fordelt på mange departementer, med uklart ansvarsforhold.
Min utfordring til statsråden er:
Kan han tenke seg å gå videre på det,
slik at han selv kanskje ikke bare blir landbruksminister, men faktisk
også forbrukerminister – hvilket han hele tiden
har aspirert til og sagt at han ønsker å være – slik
at man får større grad av politisk fokusering
på det som er det store spørsmålet i
europeisk politikk nå, nemlig matvaresikkerhet?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Først og fremst er det viktig for
meg å understreke at det Djupedal sier om at det er en
grunnleggende mistillit mellom forbrukere og myndigheter i Norge,
er feil. Det er jo åpenbart at norske forbrukere har tillit
til det myndighetene har gjort i forhold til kugalskapskrisen, for
faktum i Norge er at forbruket av storfekjøtt har økt,
mens det altså andre steder har gått dramatisk
ned. Så norske forbrukere spiser mer storfekjøtt
enn de noensinne har gjort, så vidt jeg husker statistikken,
forbruket har i hvert fall økt etter at man begynte å fokusere
på kugalskap. Så når man nå prøver å fremstille
det som at jeg og Regjeringen opptrer på en slik måte
at forbrukerne nærmest skjelver i usikkerhet, er det grunnleggende
feil. Det gir seg i hvert fall ikke utslag i hvordan forbrukerne
opptrer i butikkene, de kjøper mye storfekjøtt.
Så til det andre spørsmålet.
Jeg tror Djupedal vil ha stor forståelse for at det er
statsministeren som til enhver tid organiserer sin regjering som
han finner formålstjenlig. Men helt uavhengig av spørsmålet
om hvordan statsministeren velger å organisere antallet
departement, vil vi om en tid komme til Stortinget med et opplegg
for en forenkling både på tilsyns- og lovområdet
innenfor dette med mat – mattrygghet, matkontroll, mattilsyn
i hele kjeden fra jord til bord. Vi tar sikte på å fremme én
matlov som skal erstatte fem matlover. Vi jobber med en samordning
av Landbrukstilsynet, Dyrehelsetilsynet og Næringsmiddeltilsynet,
og skal altså komme til Stortinget med et forslag til opplegg
på det området.
Øystein Djupedal (SV): Jeg takker for svaret. Den siste biten av det
var jo positiv.
Nå har ikke jeg sagt at norske myndigheter
nødvendigvis er i dyp tillitskrise. Men hvis vi ser på det
som skjer i Europa, så halser politikerne etter forbrukerne, fallet
i salg av storfekjøtt i Frankrike, Tyskland og Italia er
på over 50 pst. Jeg er glad for at norske forbrukere fremdeles
har større tillit til myndighetene enn de har mange andre
plasser. Derfor er det altså viktig å ligge i forkant,
og ikke bare halse etter, slik som man har sett i hele Europa. Det
er utgangspunktet for mitt spørsmål.
Når Nordisk Ministerråd nå ser
behovet for å omorganisere seg, når den tyske
regjeringen ser behov for å omorganisere seg, når
danskene ser behov for å fokusere mer på forbrukerspørsmål
og matvaresikkerhet, er jeg glad for de organisatoriske og politiske
grep som Regjeringen her antyder. Men spørsmålet
er om man ikke her faktisk bør gå videre. Jeg
skjønner godt at statsråden ikke har myndighet
til å si at dette synes vi er en god idé, at dette
må diskuteres videre i Regjeringen. Men samtidig må jeg
få lov til å oppfordre statsråd Hanssen
til å ta spørsmålet opp til diskusjon
i Regjeringen om ikke dette bør organiseres på en
mer offensiv, forbrukerorientert måte.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jo, hvis Djupedal med det siste mener å spørre
om jeg føler et ansvar for å jobbe offensivt med
organiseringen av hele dette området, er svaret absolutt
ja. Det er ikke behov for å ta opp det i Regjeringen, det
har allerede vært på Regjeringens bord flere ganger.
Men hvis Djupedal med spørsmålet
mener at jeg skal ta opp i Regjeringen spørsmålet
om endring av departementsstrukturen, er svaret nei. Det må statsministeren
til enhver tid selvfølgelig stå fritt til å vurdere.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg ønsker å stille et spørsmål
til samferdselsministeren.
Som vi vet, foregår det en betydelig
verdiskaping langs kysten, og det er store forventninger om økt
verdiskaping i framtiden i kystrelaterte næringer. Verftsindustrien
har i dag en ordremasse på 33 milliarder kr. Det er ca.
tre års arbeid for verftene, og det er ikke noe akutt behov
for at det her må bygges ferger for å holde sysselsettingen
oppe.
I anleggsbransjen derimot blir det sagt at
to tredjedeler av kapasiteten er ledig, og bransjen er i ferd med å skrumpe
inn. Samtidig er det mange uløste oppgaver som vi er helt
avhengige av blir løst hvis vi skal få den forventede
verdiskapingen som vi snakker om.
I disse dager snakker vi også om fornying
og modernisering av offentlig sektor og å få til
mer målrettet tjenesteyting. Så jeg ønsker å spørre
samferdselsministeren om følgende: Hva er samferdselsområdets
bidrag i den nyere, moderne tankegangen? Og er det en moderne og god
tanke f.eks. å la årlige subsidier til fergedrift
inngå i finansieringen av fergeavløsningsprosjekt?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder verftsindustrien
som representanten Kongshaug berørte innledningsvis, er
nok mitt inntrykk at bildet er litt variabelt. Gjennomsnittlig er
det slik som representanten Kongshaug refererte til, men det er
også verft som har muligheter for å bidra på fergesiden
i den nærmeste framtid. Også sysselsettingsaspektet
er selvsagt viktig i så måte.
Når det gjelder anleggsbransjen, er
det noe problematisk klart å fastslå situasjonen
der i forhold til arbeidskraft. Det skyldes at man har lange tradisjoner
for å ha bygg og anlegg som én sektor, og da er
det ikke helt enkelt å se splittet på den. Det
er også gråsoner. Dermed er det altså nødvendig å operere
med et spenn, for å si det slik, når det gjelder
hvor mange som er ledige eller permitterte, og det er mye som tyder
på at vi i denne bransjen har så vidt mye som
2 000-3 000 ledige eller permitterte p.t. Når
det da gjelder situasjonen framover, så er det slik at
aktiviteten vil øke i 2002 dersom man følger Regjeringens
opplegg i Nasjonal transportplan. Regjeringen vil selvsagt også ha
denne situasjonen med seg i vurderingen under budsjettbehandlingen
for 2002.
Når det gjelder vårt bidrag
til fornying, pågår det omfattende prosesser innenfor
mange av virksomhetene i samferdselssektoren; det kanskje mest synlige
i det siste har vært prosesser for Statens vegvesen, der
det legges opp til en betydelig effektivisering. Vi snakker altså ikke bare
om hundretalls årsverk, men kanskje tusentalls årsverk,
og samtidig en bedre og mer effektiv organisering. Så det
er også absolutt et tema innenfor samferdselsvirksomheten.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg takker for svaret på den første
delen av spørsmålet mitt og vil gjerne gjenta den
andre delen av det: Er det en moderne og god tanke f.eks. å la årlige
subsidier til fergedrift inngå i finansieringen av fergeavløsningsprosjekt?
Det vil jeg gjerne ha statsrådens signal på.
På den annen side vet vi òg
at mangel på arbeidskraft vil bli en hovedutfordring i årene
som kommer, og der må vi alle være med og gi vårt
bidrag – også fra politisk ståsted – for å prøve å bøte
på det. Det snakkes faktisk om behov for arbeidsinnvandring
på 10 000 personer pr. år. Er det ikke
da fornuftig at den arbeidskraften som går til å drive
ferger fram og tilbake mellom to punkt, blir frigjort/avløst
ved faste forbindelser, og at den arbeidskraften da kan bli rettet
inn mot en mer målrettet og effektiv produksjon?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Generelt sett er det viktig å innrette
arbeidskraften slik at man får mest mulig ut av den, så også på dette
området.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet
om å nytte fergesubsidier, har vi en vurdering av dette
i vårt framlegg til Nasjonal transportplan. Det er rimelig å anta
at dette nå også er under vurdering i Stortingets
avsluttende behandling av transportplanen, og jeg regner med at
vi i den sammenheng også kommer tilbake til det.
Generelt vil jeg si at det er gode grunner
for å tenke på en slik måte, men vi må også ha
med oss et helhetsbilde, og i det helhetsbildet hører både
fergesubsidier og arbeidskraft hjemme, men det hører også hjemme
her at man ofte avløser undersjøiske tunneler
som har en svært høy driftskostnad. Og de kapitalkostnadene
som en slik tunnel medfører, hører selvsagt også med.
Det er i denne helheten man må finne gode løsninger,
og det er det vi forsøker hele tiden, og vi er sikker på at
det også ligger til grunn for Stortingets behandling.
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.
Trond Helleland (H): Mitt spørsmål går
til barne- og familieministeren.
Den siste uken har vært preget av
det grufulle drapet på Benjamin Hermansen, og i den forbindelse
har partileder Thorbjørn Jagland skrevet sitt
ukebrev om kampen mot rasisme. Tittelen på brevet er «Kampen
mot rasisme begynner med forebygging», og han skriver her:
«Men
ingenting hjelper uten holdninger.»
Om dette var skrevet før eller etter
at han omtalte Gabons president Omar Bongo som «Bongo
fra Kongo», skal være usagt. Men videre i brevet
skriver Jagland:
«Vi
må sette fokus på barne- og ungdomspolitikken i
landet. Eller mangel på sådan.»
Er barne- og familieministeren enig med partileder Jagland
i at Norge ikke har en barne- og ungdomspolitikk? Og hva vil hun
gjøre for å imøtekomme partilederens
krav om å skaffe landet en barne- og ungdomspolitikk? I
tillegg kan det være interessant å høre
hva Regjeringen nå gjør for å styrke
det forebyggende arbeidet i kampen mot rasisme.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det partileder Thorbjørn Jagland
har tatt til orde for, er at vi, som også statsministeren
har sagt, står ved et veiskille i Norge med det vi har
opplevd den siste tiden. Og jeg må si at jeg er veldig
glad for at vi har en partileder i Det norske Arbeiderparti som
er opptatt av det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge.
Jeg tror nok også at vi som politikere på mange
måter er nødt til å erkjenne at vi ikke har
klart å tilrettelegge for et godt nok forebyggende arbeid
i vårt samfunn.
Representanten Helleland spør om hva
Regjeringen konkret vil gjøre. Vi jobber med å legge
fram en egen ungdomsmelding for Stortinget. Den vil være
klar i juni. Jeg vil også nevne at statsministeren nå førstkommende fredag
skal ha et møte med ulike organisasjoner og enkeltpersoner
om hvordan vi kan følge opp det vi har opplevd den siste
tiden.
Det jeg på et vis føler at
partilederen har sagt, er at det hjelper ikke om vi har fine honnørord
i våre taler hvis vi ikke klarer å følge
det opp gjennom konkrete politiske handlinger. Og da er det et ansvar
for dem som sitter her i salen, det er et ansvar for Regjeringen,
og ikke minst er det et ansvar for våre kommunepolitikere
at vi tar et felles løft for barn og unge. Derfor håper
jeg at vi kan få til et tverrpolitisk samarbeid, slik at
vi klarer å få en helt annen satsing på barn
og unge i den tiden vi går inn i.
Trond Helleland (H): Jeg er veldig glad for ønsket om
et tverrpolitisk samarbeid. Men jeg synes det er rart at partilederen
benytter dette veiskillet til å gå til ensidig angrep
på den politikken som blir ført i Oslo, og at
han sprer direkte usannheter om situasjonen i Oslo.
Det blir bl.a. skrevet i ukebrevet at man «på åttitallet begynte
en systematisk nedleggelse av fritidsklubber og andre fritidstilbud
for ungdom». I Oslo er det i dag 108 kommunale fritidsklubber
og 69 private klubber. Disse får over 100 mill. kr i støtte.
Det skrives videre i brevet at vedlikehold av skoler i Oslo har
blitt neglisjert. Det er satset 6 milliarder kr over åtte år
på dette vedlikeholdet. Føler barne- og familieministeren
at partileder Jagland legger opp til å invitere til samarbeid
over partigrensene, når han så systematisk skjeller
ut de såkalte borgerlige partiene i kampen mot rasismen?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det Thorbjørn Jagland har påpekt,
er den faktiske situasjonen i Oslo, som innebærer at det
i en del skoler er en økning på 100 pst. når
det gjelder skolefritidsordningen. Det er jo en politisk handling,
og det kan ikke byrådet i Oslo se bort fra. Jeg tror nok
også at alle de som har kjennskap til Oslo-skolen, på et
vis deler Thorbjørn Jaglands oppfatning av at skolebyggene
burde ha vært i en annen forfatning. Vi vet at innholdet
i Oslo-skolen er bra mange steder. Men jeg tror nok at vi må erkjenne
at vi burde hatt en helt annen offensiv når det gjelder
tilbud til barn og unge, og jeg har lyst til å stille et
spørsmål tilbake: Mener representanten Trond Helleland
virkelig at det tilbudet vi klarer å gi barn og unge i
Oslo, er godt nok? Jeg vil ikke si at det er noen motstrid mellom
det Thorbjørn Jagland har sagt, og den invitasjonen som
jeg nå ber Høyre bli med på.
Presidenten: Det er ingen anledning til å stille
spørsmål tilbake, så det blir da stående
ubesvart.
Tiden for den muntlige spørretimen
er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.