Gunnar Skaug (A) (komiteens leder): Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende innfordring av skatter er basert på opplysninger fra 15 kommuner. Utgangspunktet var restskatt fra inntektsåret 1996, og totalt ble 932 enkeltsaker med restanser over 10 000 kr analysert i forhold til tidspunkt for iverksettelse av innfordringstiltak og hvilke tiltak som ble benyttet. Formålet med undersøkelsen var å gjennomføre en analyse av skatteoppkrevernes innfordringsarbeid med hensyn til bruken av ulike innfordringstiltak, med bakgrunn i bestemmelsene i skatteoppkreverinstruksen.

Under arbeidet med denne saken i kontroll- og konstitusjonskomiteen mottok komiteen et brev fra Kommunenes Sentralforbund, som ikke var enig i de kritiske vurderingene Riksrevisjonen gav i sin undersøkelse.

KS mente at fellesinnkrevingen av skatt og arbeidsgiveravgift, som de kommunale skatteoppkrevere forestår, har høy kvalitet, der mer enn 99 pst. av utlignede skatter og avgifter blir innbetalt. Videre mente KS det er dokumentert i en rapport fra ECON Senter for økonomisk analyse at innkrevingen av restskatt har høyest kvalitet i de små kommunene. KS var ikke kjent med at noe annet land det er naturlig å sammenlikne seg med, har bedre kvalitet på skatteinnkrevingen.

Komiteen tok, etter forslag fra saksordfører Carl I. Hagen – som er forhindret fra å delta i dette møtet i dag – initiativ til, etter å ha fått tilsvar fra Riksrevisjonen om innvendingene fra Kommunenes Sentralforbund, et møte i komiteen for sammen å drøfte de ulike spørsmål knyttet til Riksrevisjonens undersøkelse. I komiteinnstillingen vises det til korrespondansen komiteen har hatt, og at denne følger som vedlegg. Ved en inkurie er imidlertid vedleggene ikke tatt med, president, og disse overleveres herved.

Som det framgår av den enstemmige innstillingen, er komiteen enig med Riksrevisjonen i at skatterestansene fortsatt utgjør betydelige beløp. Det er derfor et forbedringspotensial for skatteinnkrevingen, til tross for at mye har bedret seg. Restanseprosenten har nemlig vært synkende de siste årene, som skatteoppkreverne i kommunene skal krediteres for.

Ett problem er imidlertid at det er avdekket variasjoner kommunene imellom når det gjelder selve gjennomføringen og prioriteringen av skatteinnfordringen. Dette er selvsagt ikke bra. Eller som komiteen sier:

«Komiteen deler Riksrevisjonens oppfatning av at forskjellsbehandling av skatteytere er uheldig. Ulike innfordringsstrategier bør være relatert til den enkelte sak og ikke til den enkelte kommune.»

Men like viktig er det å understreke at skatteoppkreverinstruksen gir rom for bruk av skjønn. Med en desentralisert organisasjonsmodell vil det også være nødvendig og hensiktsmessig med ulike innfordringsstrategier.

Som følge av Riksrevisjonens undersøkelse vil Skattedirektoratet – etter det som Finansdepartementet har opplyst – følge opp flere av forholdene som er påpekt, gjennom sin faglige instruksjonsmyndighet. En kan derfor konkludere med at det vil bli lagt opp til en enda bedre organisering av skatteoppkreverfunksjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.