Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakens ordfører får holde et innledningsinnlegg på inntil 10 minutter, og at de øvrige talere får en taletid på inntil 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

– Dette anses vedtatt.

Laila Kaland (A) (ordførar for saka): Som saksordførar for denne innstillinga vil eg først ta for meg nokre generelle meiningar i høve til NRK.

Dei siste åra har det skjedd ei rivande utvikling innan media, der fjernsynet har fått ei sterkare og sentral rolle. Framleis vil dette vere eit medium som vil forandre og utvikle seg, og eg tenkjer her på den digitale utviklinga som vil seie å få til gode avtalar og godt samarbeid mellom Telenor og TV 2. Likeins veit vi at NRK er inne i ein situasjon med store økonomiske problem, og at ei omorganisering må til for å få budsjetta i balanse.

I brev til komiteen har Kulturdepartementet peika på NRK sine plikter som allmennkringkastar, og vidare at det i det digitale mediesamfunnet vil vere viktigare enn nokon gong å oppretthalde ein sterk lisensfinansiert og reklamefri allmennkringkastar. Desse synspunkta støttar eg fullt ut. Men om desse måla skal vidareførast i tida framover, trur eg at storting og regjering også må vere villige til å auke løyvingane til NRK.

I landet vårt, med spreidd busetjing og spesiell geografi, er det ikkje alltid lett å byggje ut eit informasjons- og kommunikasjonsnett som stettar folk sine krav. Ser vi nokre tiår tilbake og fram til no, har dei ulike media vore i rask utvikling. I dag er det ikkje noko som skjer her i landet eller ute i verda, utan at vi veit om det med ein gong. Det er sterke inntrykk, som gir oss informasjon, og som påverkar oss. Eg tenkjer her på

• jordskjelvkatastrofen i India, med titusentals daude

• hjelpeorganisasjonane sin store innsats og appell til oss som enkeltpersonar om å yte økonomisk hjelp

• svoltkatastrofar i mange land, krigar og store flyktningstraumar, der barna og dei eldre blir hardast ramma

• og til sist rasisme, mobbing, vald og undertrykking

Det er ikkje berre alvorlege nyheitssendingar som blir formidla, men også gode kultur-, natur- og dyreprogram, program med sport og andre aktivitetar og ikkje minst gode barneprogram. Dette gir oss positive impulsar i kvardagen.

NRK som allmennkringkasting skal formidle alt dette til heile befolkninga i vårt vidstrekte land, men i dag er tilbodet til sjåarane diverre ulikt. I sentrale område kan ein velje mellom mange og ulike kanalar, medan folk ute i distrikta har få val og ofte dårlege sjåarforhold.

I den innstillinga vi i dag diskuterer, om distriktssendingar med fjernsyn i Nordland og Østfold, viser komiteen til tidlegare vedtak i Stortinget i samband med St.prp. nr. 1 for 1995-96 og St.prp. nr. 1 for 1996-97, der lisensavgifta vart vedteken, m.a. for å finansiere og fullføre utbygginga av distriktsfjernsyn.

Mykje er gjort på dette området, men framleis manglar det vedtak for å få realisert eigne sendingar i Østfold og Nordland. Det har vore jobba ein god del frå desse to fylka for å få desse to tilboda på plass, noko som eg har full forståing for. Eg viser til korrespondanse og brev frå ulike instansar på dette området, som er lagde ved innstillinga.

Eg vil vise til mitt eige fylke og kva eigne sendingar har hatt å seie for oss. Møre og Romsdal fekk eiga regional TV-sending den 10. mars 1997. Før den tida hadde Møre og Romsdal fellessendingar med Nord- og Sør-Trøndelag. Sjølv om samarbeidet om sendinga var godt, viste det seg at regionen var for stor og hadde for lite felles. Regionsjukehuset i Trondheim og samkvemmet over fylkesgrensene mellom Nordmøre og Sør-Trøndelag var ikkje godt nok til å binde regionen saman til eit naturleg lokalt TV-rike.

Møre og Romsdal er eit svært nyheitsrikt fylke, m.a. på grunn av ein variert natur, med rasfare, utsette kyststrekningar, turisme i fjordar og fjell og eit samansett næringsliv med møbelindustri og verft og som Noregs største fiskerifylke – eit sterkt eksportfylke generelt sett.

Møre og Romsdal høyrer ikkje naturleg til Trøndelag og heller ikkje til ein omfattande Vestlandsregion, frå Nordmøre til synste Rogaland. Det var difor rett av NRK å gå inn for å dele regionen og rett av Stortinget å auke lisensen, slik at dette vart mogleg.

Sendingane frå Møre og Romsdal har vist at det er meir enn nok stoff å hente til ei eiga TV-sending for dette fylket. NRK Møre og Romsdal er einaste fylkesdekkjande medium, og TV-sendingane er saman med radiosendingane svært viktige for fylkesidentiteten. Sendingane er med på å binde saman eit fylke prega av stridar mellom dei ulike områda nord, sør og midt i fylket. Folk i Møre og Romsdal oppfattar dei regionale sendingane i tida mellom kl. 18.40 og 20.55 som sine eigne sendingar. Dei ferskaste sjåartala viser også at NRK Møre og Romsdal sine TV-sendingar samlar flest sjåarar, trass i at dei kommersielle konkurrentane TV Sunnmøre og TV Nordvest, som sender til Romsdal og Nordmøre, har tre gonger så lang sendetid.

Eg vil be kulturministeren merke seg desse positive signala frå Møre og Romsdal, for eg trur dei kan gi dei same ringverknadene i Østfold og Nordland, når dei får sine eigne distriktssendingar.

Komiteen er kjend med at NRK i det seinare er organisert som eit aksjeselskap. I Stortingets spørjetime den 29. november 2000 sa kulturministeren «at det er viktig at NRKs styre nå gis spillerom til å foreta de nødvendige innsparinger og omprioriteringer» – for å bringe NRKs driftsresultat i balanse.

Fleirtalet i komiteen vil, «i likhet med statsråden, legge til grunn at dersom NRKs styre skulle komme med forslag som vil føre til omfattende endringer i den distriktspolitiske profil, vil saken nødvendiggjøre politisk behandling».

Etter mitt syn er dette no følgt opp i brevet til NRK av 24. januar frå Kulturdepartementet, der det står:

«Kulturdepartementet ber NRK om å legge komiteens forutsetninger til grunn for det videre planarbeid med distriktssendinger med fjernsyn i Nordland og Østfold.»

Komiteens fleirtal har i sine merknader vist til at

«NRKs styre ikke hittil har fulgt Stortingets forutsetninger. Dette flertallet har imidlertid merket seg at på bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2001 har departementet fulgt opp saken i forhold til NRK».

Eg viser til brevet som er skrive den 24. januar, og som eg har sitert.

Komiteen er nøgd med brevet frå kulturministeren, som gir klare føringar med dei vidare planane i høve til eigne TV-sendingar for Østfold og Nordland. Saka blir lagd ved protokollen, og eg viser til komiteen sine merknader.

Odd Holten (KrF): Det er utvilsomt en merkedag for lokale fjernsynssendinger via NRK i Nordland og Østfold i dag, fordi vi nå endelig kan få på plass spørsmål knyttet til oppstart av fjernsynssendinger fra disse to distriktskontorene.

Etter min vurdering er dette en svært gammel sak, hvor NRKs ledelse ikke har fulgt opp stortingsflertallets forutsetning knyttet til tidligere lisensøkninger. Nå forutsetter jeg at NRKs styre og ledelse ikke lenger forhaler denne saken.

En avtale er en avtale, hvor Stortinget fra sin side gav lisensøkninger i to påfølgende budsjetter, men hvor NRK bare delvis har oppfylt sin del av avtalen ved å ha bygd hensiktsmessige lokaliteter for å kunne sende distriktssendinger for TV i Nordland og Østfold.

Etter en rekke utsettelser med vekslende argumentasjon må en nå – etter Stortingets flertall – få TV-sendinger for disse to fylkene i gang snarest, og da senest innen første kvartal 2002. Helt til nå, da Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite fant det nødvendig å ta opp saken på nytt, mener jeg – og komiteflertallet er enig i det – at det i denne saken har vært en kritikkverdig saksbehandling fra NRKs ledelse.

Stortinget ønsker med bakgrunn i NRKs forslag å bygge ut elleve distriktskontorer for lokal-TV tilknyttet NRK hele tiden med den målsetting å gi en best mulig informasjon til de enkelte regioner og nærmiljøer. På dette punktet har det vært et felles ønske fra de partier som stod bak lisensøkningen i 1995 og 1996, å få til en hurtig utbygging.

Jeg forutsetter nå at NRK på bakgrunn av Stortingets behandling følger opp Stortingets forutsetninger. Og i skriv fra Kulturdepartementet av 24. januar 2001, heter det bl.a.:

«Kulturdepartementet ber NRK om å legge komiteens forutsetninger til grunn for det videre planarbeid med distriktssendinger med fjernsyn i Nordland og Østfold.»

I denne forbindelse henviser Kulturdepartementet til merknader fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om samme sak. Dette burde være klar tale. Nå må det praktiske arbeidet med å forberede oppstart iverksettes omgående, slik at personell og utstyr er på plass, aller helst ved utgangen av dette året, og senest innen første kvartal 2002.

NRK Østfold startet som kjent som sendersted for tidligere TV4 nå sist mandag den 5. februar. Men dette løser ikke den egentlige situasjonen med egne sendinger fra Østfold. Situasjonen er nå blitt like dårlig for de tre øvrige fylker i dette senderområdet, nemlig Telemark, Vestfold og Buskerud. Disse tre fylkene bør fortsatt ha sitt eget sendersted.

Jeg vil tillate meg å rette et direkte spørsmål til statsråden og ber om å få en bekreftelse på oppstarttidspunktet. Jeg synes det er svært viktig at vi nå ikke forhaler dette. Er det mulig å kunne få statsrådens samtykke i at NRKs ledelse senest innen første kvartal 2002 begynner sending fra Østfold og Nordland, og selvfølgelig parallelt med dette, at senderstedet for Telemark, Vestfold og Buskerud blir flyttet tilbake til denne regionen, slik at vi får muligheten til å ha elleve distriktskontorer?

Svein Ludvigsen (H): Jeg viser til saksordførerens innlegg, og med mye interessant nytt fra Møre og Romsdal kan dette fort nærmest bli distriktssendinger à la NRK.

Det dreier seg om Østfold og Nordland denne gangen. Da synes jeg det er viktig at man fra min og Høyres side først fastslår den prinsipielle holdningen vår, at Stortinget etter at NRK er omorganisert som et aksjeselskap, ikke lenger skal bestemme hvor NRK skal sende sine distriktsprogram fra, eller bestemme over programprofil eller infrastruktur for øvrig som det tilligger styret å fatte beslutning om. Det er den ledetråd som vi har hatt og kommer til å ha i denne saken.

Så kan man selvfølgelig drøfte hvorvidt Stortinget har fulgt opp de merknader som komiteen har kommet med ved flere anledninger, bl.a. i forbindelse med lisenspenger for 1996 og 1997. Jeg synes det er viktig å ha klart for seg at NRK har investert betydelige midler både i Østfold og i Nordland, slik at man nok kan diskutere hvorvidt komitemerknadene er fulgt opp eller ikke. Men min og Høyres holdning er at dette av prinsipielle grunner ikke tillegger Stortinget å bestemme.

Jeg er selvsagt glad for alle de distriktssendingene som NRK har. Jeg er selv en ivrig lytter til samsendingene som NRK har for Nord-Norge, enten det gjelder «Nordnytt» på TV eller sendingene nordfra på radioen. Og der har jeg den samme tilnærmingen som saksordføreren hadde når det gjaldt Møre og Romsdal. Jeg er redd for at en påtvunget splittelse av samsendingen i min egen landsdel, Nord-Norge, skal svekke den samlede nordnorske profilen og identiteten som NRK så glimrende har bidratt med over lang tid. Jeg er redd for at en påtvunget splittelse, uansett hvor det er i landet, skal svekke NRKs evne og kapasitet til å produsere interessant og kvalitativt godt riksstoff fra de ulike landsdelene og de ulike fylkene og regionene. Det at NRK kan bidra med stoff fra de ulike regionene som er interessant for hele landet, synes jeg vi i Stortinget burde være særdeles opptatt av. Og hvis det skulle være prisen vi betaler, at det ikke lenger er mulig ved at vi splitter opp og påfører NRK infrastruktur og lokaliteter som koster så mye i drift er at det ikke blir produsert stoff godt nok, så har vi gjort NRK og oss selv en bjørnetjeneste.

Jeg erkjenner altså at det nå er NRK som har ansvar for utbyggingen, og at da blir det fundamentalt galt hvis vi politikere både krever budsjettdisiplin og samtidig krever mer av NRK, uten å stille midler til disposisjon. Høyre har i hvert fall ikke ytterligere midler, og vi vil heller ikke øke lisensen. At Høyre i tillegg gikk imot den omstridte lisensøkningen i 1996 og 1997, er for øvrig en historisk sannhet. En annen historisk sannhet er at mye har skjedd siden det daværende flertallet skrev sine komitemerknader. Høyre mener Stortinget ikke kan overse verken NRKs forverrede finansielle problemer på investerings- og driftssiden eller den nye organiseringen av NRK. Alt dette har skjedd siden lisensøkningen i 1996 og 1997.

Høyre står sammen med resten av komiteen i å henvise til Kulturdepartementets brev av 24. januar i år til NRK, som er gjengitt i innstillingen, og som også saksordføreren viste til. Her ber departementet om at komiteflertallets forutsetninger, slik det er beskrevet i Budsjett-innst. S. nr. 2 for 2000-2001, skal følges hva gjelder det videre planarbeid med distriktssendinger med fjernsyn i Nordland og Østfold. For Høyres vedkommende tar vi brevet til etterretning i erkjennelsen av at det er departementet og NRKs styre som tar avgjørelsen, og at det de måtte vedta, må realiseres innenfor de budsjetter og rammer for øvrig som NRK drives etter. NRK kan heller ikke komme og be om mer penger enda en gang.

Jeg synes det kan være interessant å høre statsrådens utlegning av det brevet som vi har referert til, og som departementet har sendt til NRK, men vi skal verken motsette oss statsrådens avgjørelse eller NRKs styres avgjørelse ut fra den prinsipielle holdningen at dette er NRKs ansvar. Men det er også vårt ansvar å se til at NRK som den allmennkringkaster den er, kan levere et produkt som er godt. Vi kan ikke få både i pose og sekk.

Vidar Kleppe (Frp): Når en hører saksordførerens framlegging av hvilken innvirkning disse distriktssendingene har hatt i Møre og Romsdal, og det viktige fredsskapende arbeid de har medført, skulle hvert enkelt fylke og kanskje hver enkel storby hatt egne sendinger. Men realiteten i denne saken er det utgangspunktet som et stortingsflertall, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV, hadde i 1995 og 1996, at økningene av lisensen i 1996 og 1997 skulle øremerkes til lokalsendinger i Nordland og Østfold, noe som har vært utgangspunktet for at vi fra Fremskrittspartiets side har vært villig til å ta opp denne saken på prinsipielt grunnlag. For i kontroll- og konstitusjonskomiteen er det vår jobb å se til at de vedtakene som er fattet og de premissene som Stortinget har lagt, følges opp. Men mye har hendt etter den tiden. NRK er blitt omdannet til aksjeselskap. En rekke endringer har funnet sted som gjør at det som var grunnlaget for de stortingsvedtakene, som også representanten Ludvigsen var inne på, har endret seg.

Men det er ikke det vi diskuterer i dag, vi diskuterer Stortingets vedtak som er fattet, og den mangel på oppfølging som har vært fra de politiske myndigheter. Det er ikke til å komme bort fra at det er hårreisende at en i årevis har trenert saken og ikke fulgt opp de vedtakene som er fattet. Og hvis en skal bruke like lang tid på å få ny NRK-sjef som en har brukt på denne saken, ja da er jeg bekymret for hvordan framtiden skal bli for NRK videre. Her må en være seg bevisst at når en legger inn lisensøkninger og gir det inntrykket til folk at de skal betale for en tjeneste, en vare, så skal de få et tilbud, og når de ikke får det, burde de i hvert fall få betalt tilbake den lisensøkningen. Vi fra Fremskrittspartiets side er opptatt av det prinsipielle her.

Ellers vil jeg bare ønske alle distriktskontorene lykke til, alle medarbeiderne i NRK som har engasjert seg i denne saken, og det har ikke vært få. Og jeg tror det ikke bare er NRK Nordland og Østfold som har vært opptatt av denne saken. Jeg tror det også er andre distriktskontorer som har blitt berørt av den manglende oppfølgingen av det vedtaket som Stortinget i sin tid gjorde når det gjelder disse distriktssendingene, og når det gjelder inndeling av geografisk område, som har samsendinger som egentlig er naturlig for befolkningen, men som ikke blir naturlig, faktisk unaturlig.

Jeg forventer, på samme måte som representanten Holten, at i hvert fall ved utgangen av året må dette være på plass. Vi har investert millionvis av kroner i utstyr. Alt ligger klart. Nå er det bare å sette i gang og produsere.

Kari Økland (KrF): Det er over to år siden kontroll- og konstitusjonskomiteen første gang henvendte seg til kulturministeren om denne saken. Etter noe korrespondanse og en uttalelse fra den daværende statsråd om at hun ville redegjøre for de konkrete planer om distriktssendinger med fjernsyn i Nordland og Østfold, ble saken vedlagt protokollen og dokumentene oversendt familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Sist høst fant imidlertid kontroll- og konstitusjonskomiteen det nødvendig å forberede en egen sak til Stortinget om forholdet, da vi ikke var fornøyd med utviklingen vedrørende disse distriktssendingene.

Mange har reagert på at NRK ikke bruker lisensøkningen til det som var Stortingets forutsetning, og som faktisk også var NRKs eget ønske.

Nord-Norge ble tidlig sett på som en for stor region til å ha bare én sending, og styret i NRK vedtok i april 1994 at Nordland skulle skilles ut som egen region for distriktsfjernsyn. Siden kom også Østfold til. Fullføring av utbyggingen av distriktsfjernsyn var en forutsetning for Stortingets vedtak om å øke lisensen både i 1996 og 1997. Møre og Romsdal og Rogaland ble utbygd og kom på lufta med egne sendinger i 1997, mens Nordland og Østfold ble utsatt. I ettertid har de planlagte sendingene blitt utsatt flere ganger.

Kulturdepartementet har gitt uttrykk for at Stortingets vedtak om utbygging og iverksettelse av egne distriktssendinger med fjernsyn i Østfold og Nordland er bindende, og at det foreligger en plikt til å realisere disse sendingene inntil Stortinget måtte bestemme noe annet. Departementet mener videre at NRK må ha vide fullmakter til selv å avgjøre på hvilke tidspunkter de enkelte etapper av utbyggingen skal realiseres, noe flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen under noe tvil har funnet å kunne akseptere. Flertallet fastholder imidlertid sitt krav om at det skal etableres distriktssendinger med fjernsyn i Nordland og Østfold, og ser med bekymring på at NRK ikke har fulgt dette opp. Kontroll- og konstitusjonskomiteen mener man ikke kan gå tilbake på tidligere forutsetninger om å opprette disse sendingene, men har ikke satt noen tidsfrist for NRK.

Stortinget har vært svært tålmodig i denne sak. Vi har ventet lenge på sendestart, og det kan være fristende å spørre: Hvor mye lenger må vi vente? Det er mange lisenskroner som er betalt, og som betales, til et formål som ennå ikke er realisert. Det er investert store beløp i nye lokaler og toppmoderne utstyr for å sende, men oppstart har stadig blitt utsatt. Saken er lite tillitvekkende behandlet fra NRKs side. Selv om NRK er blitt et AS, betyr ikke det at de ikke skal følge det Stortinget vedtar.

Jeg er tilfreds med at komiteen er såpass samstemt i sine merknader og sin kritikk av NRK. Og jeg setter pris på at statsråden i sitt brev av 24. januar i år ber NRK legge familie-, kultur- og administrasjonskomiteens forutsetninger til grunn for det videre planarbeid med distriktssendinger med fjernsyn i Nordland og Østfold.

Gunnar Skaug (A) (komiteens leder): Egentlig er dette en reprise på den debatt Stortinget hadde like før jul om budsjettinnstillingen fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, hvor nettopp de samme spørsmålene som i dag debatteres, ble belyst, og hvor også kulturministeren på en tilfredsstillende måte gav en klar føring for hvordan denne saken skal utvikles videre. Men det er likevel grunn til å si, som flere hittil i debatten har sagt, at den saken som kontroll- og konstitusjonskomiteen i dag legger fram, er nok et eksempel på at NRK ikke har rettet seg etter forutsetninger som ble gitt ved de lisensøkninger som Stortinget vedtok for 1996 og 1997, og som har ført til at oppstart av egne lokale TV-sendinger for Nordland og Østfold er utsatt så mange ganger.

Egentlig burde distriktssendingene for disse to fylkene ha vært på plass for lenge siden. Økningen av lisensavgiftene, med de klare forutsetningene om fullføring av utbyggingen av distriktsfjernsyn, ble riktignok vedtatt før NRK ble omgjort til forvaltningsselskap, stiftelse og senere aksjeselskap. Dette skulle imidlertid ikke være til hinder for at NRK måtte ha forpliktet seg til å følge opp Stortingets klare vedtak. Og vedtakene er ikke til å misforstå. Det er derfor ingen grunn til å gå tilbake på tidligere forutsetninger om å opprette egne fjernsynssendinger i Nordland og i Østfold, og slett ikke fordi NRK klokelig nok har investert såpass mange millioner kroner både i lokaler og sendingsutstyr i Bodø og i Gamlebyen i Fredrikstad. Alt burde derfor ligge til rette for rask oppstart, og det regner jeg med at statsråden i dag også, nok en gang, gir forsikringer om.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok 24. oktober i fjor, da distriktssendingene med fjernsyn i Nordland og Østfold ble gjort til egen sak, også å belyse prosessen rundt sammenslåingen til TV-regionen NRK4, som dekker, som tidligere sagt, Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark. Ja, jeg har veldig lyst til å si meg helt enig med bl.a. fylkesordføreren i Telemark og også andre, i at NRKs distriktskontor i Telemark er blitt dårlig behandlet – for å si det mildt. Det er derfor bekymringsfullt at distriktskontoret lokalisert i Porsgrunn nedbygges, og at meget viktig kompetanse som er opparbeidet der, dermed går tapt. I stedet burde vi ha hatt en samlet oppbygging av NRKs distriktskontorer her i landet. Jeg tror også det er sterk vilje i denne salen til at så skjer. Men da må jeg også si meg enig i det som saksordføreren, Laila Kaland, sa i sitt innlegg, at for å få det til, må det også være vilje til å gi NRK mer friske penger, slik at de store utfordringene som NRK står overfor som kulturinstitusjon, virkelig blir ivaretatt.

Anne Enger Lahnstein (Sp): Innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen gir jo en gjennomgang av sakens gang, og jeg vil også i denne sammenheng vise til den debatten som var i forbindelse med kulturkomiteens behandling av budsjettet for inneværende år. Jeg synes dette er en litt merkelig sak, og grunnen til det er at jeg aldri har oppfattet at flertallsmerknader kan oppfattes som vedtak. Det var, slik jeg ser det, ikke noe bindende vedtak i Stortinget da man økte lisensen i 1996 og 1997, men det ble gitt klare føringer om at lisensøkningen skulle føre til etablering av distriktsfjernsyn i Østfold spesielt og også i Nordland. Det er Stortingets etterspill som gjør at jeg ser på dette som noe som man må forvente nå blir fulgt opp. Når saken er vanskelig, er det også fordi NRK er endret til et aksjeselskap etter denne tid, altså at lisensøkningen skjedde før NRK ble AS.

NRK står overfor meget store utfordringer. Vi kjenner godt situasjonen med digitalisering og teknologiutvikling, vi kjenner de økonomiske og organisatoriske utfordringer som organisasjonen står overfor, og de fleste av oss vet og vil i hvert fall være enige om at allmennkringkastingen, slik vi kjenner den i Norge, er viktigere enn noen gang. Vi vet også at distriktskontorene og distriktssendingene har gitt NRK en legitimitet som overgår alle andre områder. Jeg vil også understreke at etter min mening har NRK ikke produsert så gode programmer noen gang som de gjør nå, på utenriks, på underholdning – og på folkeopplysning, som jeg ser på som svært viktig.

Jeg har tillit til at NRK vil følge opp det brevet som er referert i innstillingen, fra departementet nå i januar, så klart. Jeg vil derfor ikke svekke henstillingen og på en måte oppfordringen om å følge opp dette med sendingene fra Østfold og Nordland. Men det er mange dilemmaer her, og jeg synes at det kommer for dårlig fram. Derfor viste jeg i desember til det som skjer ved andre distriktssendinger, og det kan da ikke være slik at Stortinget ganske lett godtar at her bygges det ned distriktssendinger enkelte steder for å følge opp det som skjedde i tilknytning til Østfold og Nordland. Derfor vil jeg også vise til statsrådens svar på et spørretimespørsmål – referert til i innstillingen – til budsjettet for inneværende år for kulturkomiteen, hvor det pekes på at dersom styret, som jo må ha vide fullmakter hvis det skal kunne oppfylle kravene som legges til et statlig AS, skulle komme til at man ville endre den distriktspolitiske struktur mye, så er det grunnlag for politisk behandling. Nå tror jeg vi kan diskutere, men kanskje ikke bli helt enige om hva det innebærer. Kanskje vil statsråden mene at en ekstraordinær generalforsamling vil være det man da ønsker hvis NRK – mot mine forhåpninger – skulle komme til å ville endre den distriktspolitiske struktur. Jeg vil nok mene at det ville være grunnlag for en debatt i Stortinget. Men jeg forventer altså at NRK vil følge opp de signalene som nå et samlet storting, bortimot, har gitt når det gjelder Østfold og Nordland, at man også tar hensyn til de behovene det er ved de øvrige distriktskontorene, slik at ikke Stortinget på en måte stilltiende ser på at en forskyver aktiviteten for å imøtekomme litt tilfeldige … – det er kanskje å gå langt, men jeg mener at disse flertallsmerknadene er litt spesielle. Behovet i Østfold og Nordland er jeg uten videre enig i, men jeg ser at her er Stortinget i en litt vanskelig situasjon, nettopp fordi NRK har blitt et AS.

Jeg har bedt om en generell redegjørelse i Stortinget fra kulturministeren, slik at vi kan få en generell debatt om NRKs framtid, og jeg håper statsråden kan gi signal om at det vil bli fulgt opp.

Statsråd Ellen Horn: Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i sin innstilling foretatt en grundig gjennomgang av saksgangen mellom storting og departement i denne saken og av NRKs oppfølging av Stortingets forutsetninger i forbindelse med statsbudsjettene for 1996 og 1997.

Som nevnt ved flere anledninger, har Kulturdepartementet lagt til grunn at etablering av distriktssendinger med fjernsyn i Østfold og Nordland er bindende vedtatt inntil Stortinget måtte vedta noe annet. Departementet har også gitt uttrykk for dette overfor NRK.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2001 opprettholdt Stortinget sin forutsetning. I oppfølging av dette har Kulturdepartementet sendt et brev til NRK der departementet ber NRK om å legge Stortingets forutsetninger til grunn for det videre planarbeidet med distriktssendinger med fjernsyn i Nordland og Østfold.

Med dette håper jeg at saken nå er avklart.

Avslutningsvis vil jeg understreke at NRK helt siden opprettelsen i 1933 har vært et av de mest sentrale fora for offentlig ordskifte og kulturformidling i Norge. For at NRK skal oppfylle sin samfunnsoppgave som allmennkringkaster er det bl.a. viktig å opprettholde den lokale forankringen gjennom distriktskontorene og distriktssendingene. Regjeringen legger stor vekt på å opprettholde NRK som en lisensfinansiert og reklamefri allmennkringkaster som speiler norsk språk og kultur i hele sin fulle bredde.

Når det gjelder oppstart, som bl.a. representanten Holten spurte om, kan jeg som kulturminister ikke gi noen garantier med hensyn til tidspunktet for etablering av distriktssendinger med fjernsyn i Østfold og Nordland. Som jeg har gitt uttrykk for tidligere, må NRK stå meget fritt med hensyn til hvordan og på hvilke tidspunkter de ulike etappene av utbyggingen av distriktsfjernsyn skal realiseres. Jeg kan bl.a. vise til at NRK gjennom valget av aksjeselskap som organisasjonsform er gitt vide fullmakter i forhold til den forretningsmessige driften av selskapet. Aksjeselskapsformen bygger på en klar rollefordeling mellom eieren og selskapsledelsen. I et aksjeselskap ligger den forretningsmessige ledelsen og ansvaret for denne hos selskapsledelsen, i dette tilfellet NRKs styre og kringkastingssjefen. Denne rollefordelingen bør vi holde fast ved også i denne saken.

Når det gjelder sendested, vil Kulturdepartementet heller ikke kunne bestemme dette på vegne av NRKs styre.

Når det så gjelder en redegjørelse for Stortinget om NRKs generelle situasjon, kan jeg her og nå bekrefte at jeg vil komme tilbake til dette. Vi arbeider med hele NRK-saken i Kulturdepartementet, og skal også behandle den i Regjeringen. Jeg vil komme tilbake til dette i løpet av våren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Vidar Kleppe (Frp): Statsråden sa nettopp at hun ikke kunne garantere noe som helst når det gjaldt oppstarten – vi har rollefordelingene, og vi har det at NRK har blitt et aksjeselskap.

Men jeg har et prinsipielt spørsmål til statsråden. Stortinget har over flere år lagt premisser ved at de har økt lisensen for at en skal få sendinger i Nordland og Østfold. Hvis det vedtaket ikke blir fulgt opp i praksis, synes statsråden da det er rimelig at de som har betalt den økte lisensen, skal få den tilbakebetalt? Det vil jeg gjerne ha et svar på.

Det er viktige prinsipper vi her snakker om. Når folk har betalt for en tjeneste de skal få, men ikke får den, synes ikke statsråden det da er rett og rimelig at NRK går i seg selv og betaler tilbake til dem som har fått den økte lisensen under den forutsetning at de skulle få egne TV-sendinger?

Statsråd Ellen Horn: La meg få lov å si meg enig med flere røster i denne sal som beklager at denne saken har tatt svært lang tid. Jeg kan bare understreke at vi har oversendt brevet til NRK med en klar forventning om at de forutsetninger som Stortinget legger til grunn, nå blir fulgt opp. Jeg håper selvfølgelig at det vil bli en avklaring så fort som overhodet mulig.

Når det gjelder tilbakebetaling av lisensen, som representanten Kleppe tar opp, kan jeg ikke si at jeg deler hans syn på at det er en reaksjonsform som i denne saken er på sin plass. Jeg gjør igjen oppmerksom på den meget vanskelige økonomiske situasjonen som NRKs styre står overfor i NRK, og må se disse spørsmålene i sammenheng med NRKs totale økonomiske situasjon. Men som sagt, jeg ser med spenning frem til svaret fra NRKs styre på vårt brev av januar i år, og håper at dette vil få en avklaring, og at det vil bli gjennomført så fort som overhodet mulig.

Odd Holten (KrF): Kritikken i denne saken er etter mitt syn meget klar. Utsettelsene har vært mange og upresise. Vi bør nå kunne komme til en ende i saken.

Statsråden svarer bare delvis på mitt spørsmål med anmodning om å få frem et tidspunkt, når hun sier at hun ikke kan gi noen garantier. Det føler jeg er en svakhet i dette svaret. Forhistorien burde være klar. Premissene er gitt på helt klare vilkår, og derfor bør det være rimelig at vi nå får en melding fra statsråden om at hun ønsker å tilkjennegi overfor NRKs ledelse at dette må finne sted innenfor et visst tidsrom. Det er ikke minst viktig ut fra det arbeidet som skal skje på disse to stedene fra medarbeidere, med tilsetting og hele opplegget. Det trengs altså en beskjed til ledelsen fra den som sitter i det øverste styringsorgan, nemlig statsråden.

Statsråd Ellen Horn: Jeg kan ikke garantere et spesielt tidspunkt for dette, men jeg er, som jeg allerede har sagt, svært opptatt av at NRK gir klare signaler om hvordan fremdriften vil bli med hensyn til sendingene i Nordland og Østfold. Men jeg viser til selskapsformen og at NRKs styre står fritt i å håndtere spørsmål som dette. Jeg tror brevet som nå er gått fra Kulturdepartementet til NRK, er meget klart, og i dialogen videre med NRKs styre vil jeg selvfølgelig vektlegge og få klarhet i hvordan styret vurderer fremdriften og når Stortingets forutsetninger kan være oppfylt. Jeg skal bidra til at vi får et klart svar på dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Bror Yngve Rahm (KrF): Dette er en debatt vi kjenner igjen fra før jul, og mange argumenter er selvfølgelig av den grunn også kjent. Det som er nytt nå, er imidlertid at komiteen har lagt fram en innstilling som er veldig klar i sin kritikk av måten NRK har håndtert den økte lisensavgiften i 1996 og 1997 på. Den kritikken deler jeg. Jeg tror det er grunnlag for å understreke det.

Når Stortinget gir tillatelse til en lisensøkning på gitte forutsetninger og gitte premisser, tar vi selvfølgelig for gitt at dette blir fulgt opp. Det er så langt ikke fulgt opp. I så måte er de mer prinsipielle tilnærmingene som Vidar Kleppe reiser, betimelige. Dette er et prinsipielt, helt grunnleggende spørsmål om forholdet mellom Stortinget og NRK som jeg synes også det er viktig at vi holder fast ved.

Anne Enger Lahnstein og Odd Holten har i sine innlegg vært inne på vilkårene for andre distriktskontorer enn Østfold og Nordland. Det er henvist bl.a. til Telemark, og jeg forstod vel kanskje at også Anne Enger Lahnstein hadde litt av det i tankene da hun holdt sitt innlegg. Det er berettiget, fordi det kan virke som om NRK forsøker å bygge opp virksomheter i Østfold og Nordland på bekostning av andre distriktskontorer som allerede er etablert med egne tilbud, herunder f.eks. Telemark.

Jeg har argumentert rimelig sterkt for Telemark før, det kjenner statsråden til, og jeg skal i og for seg ikke legge inn så sterke argumenter for det nå. Men det er også et prinsipielt spørsmål dette at NRK på den ene siden får tilført ekstra midler gjennom lisenspenger for å bygge ut nye distriktskontorer, og så løser man det altså ved at man legger ned andre steder, eller reduserer virksomheten.

TV-sendingene i NRK Telemark er et eksempel på at man har bygd opp et vellykket tilbud lokalt og regionalt som baserer seg på stor faglig kompetanse både på fjernsynssiden og radiosiden. Det er muligheter for at det nå kan smuldre noe, gjennom de signaler vi har fått. Jeg vil derfor anmode statsråden veldig sterkt om å ta med i sitt videre arbeid at det å øke tilbudet i Østfold og Nordland ikke skal bety at man reduserer andre steder, f.eks. i Telemark. Dette tror jeg er veldig viktig, og jeg tror det vil være et stort, positivt bidrag også til sendingene for regionen Telemark, Buskerud og Vestfold om de får lov til å beholde sine sendesteder i Porsgrunn. Det føler jeg meg helt overbevist om.

Så til det at NRK har forandret selskapsform. Det er klart det er riktig som Anne Enger Lahnstein sier, at en beveger seg inn i et grenseland av hvordan ting her kan forstås og hvor langt Stortinget kan gå i forhold til å diktere NRK. Men det ligger faktisk i bunnen her at de forutsetninger som Stortinget la i 1995 og 1996, ble lagt før omdannelsen av selskapsform. Det må bety at disse forutsetningene fortsatt er gyldige. Det vi kan si, er i alle fall at selv om vi kanskje kan fortolke det som framkom i 1995 og 1996, noe ved å finlese, og alt etter øynene som ser, kan vi i alle fall være enige om at Stortinget ikke la inn noen føringer for at man skulle redusere tilbudet ett sted ved å bygge ut andre steder. Det har i alle fall ikke Stortinget gjort. Tvert imot har Stortinget lagt klare føringer for at vi skulle utvide aktiviteten ved distriktskontorene våre og ikke sikre status quo ved at man bygger ned ett sted for å bygge opp andre steder.

La meg for øvrig si at jeg ønsker ikke en konflikt mellom Telemark, Østfold og Nordland. Jeg ønsker å få på plass så raskt som mulig sendinger i Østfold, og jeg vil gjerne ha det i Nordland. Det er på tide at det kommer på plass, og at NRK tar de grep som nå er nødvendige for å oppfylle de forutsetninger som Stortinget helt klart la i bunnen da man behandlet lisensøkningene i 1995 og 1996.

Gunnar Breimo (A): Denne saken kan gi grunnlag for mange refleksjoner om forholdet mellom Stortinget og vår statlige forvaltning, i tillegg til noen tankekors. At en statlig institusjon som NRK så til de grader bare kan ignorere hensynet til en stor del av sine seere, er én ting. Men at den også totalt overser hva Stortinget sier, er etter mitt syn ganske oppsiktsvekkende. Som andre allerede har nevnt, lå det i dette tilfellet spesielle forutsetninger til grunn for den lisensøkningen Stortinget vedtok for en tid tilbake, og det etter forslag fra NRK selv. På tross av at det er bygd og innredet nytt studio i Bodø, kan vi lure på om NRK noen gang hadde tenkt å gjennomføre de forutsetninger som lå til grunn for lisensøkningen som ble vedtatt, eller om det bare var gode argumenter for å få det ønskede vedtak i Stortinget. Etablering av distrikts-TV er jo et sterkt argument overfor oss politikere som det er vanskelig å være negativ til.

Sett fra Nordlands side handler denne saken også om rettferdighet, både fordi nordlendingene selvsagt skal ha det de har betalt for, og fordi hele landet i utgangspunktet bør ha et mest mulig likt tilbud fra våre allmennkringkastere. Grovt sett er det faktisk spørsmål om den ene halvparten av landet skal ha det tilbudet som den andre halvparten nærmest tar som en selvfølge. For det er nemlig slik at midtpunktet i landet ligger like nord for Trøndelags-grensen. Nordland fylke er dessuten like langt som avstanden fra Moss til Steinkjer, og man kan plassere seks andre mer «normale» fylker innenfor fylkets grenser. Noen har pekt på at nordlendingene har «Nordafor»-sendingene fra Tromsø, og det er rett. Men jeg hevder at det at NRK Tromsø skal dekke f.eks. Helgeland, vil være som å si at all produksjon av distrikts-TV på Øst- og Sørlandet skal skje fra Trondheim. Det sier seg selv hvor håpløst det ville blitt. I tillegg kommer at Nordland geografisk er oppdelt av fjorder og fjelloverganger, noe som gjør det svært tidkrevende og vanskelig å reise i fylket.

Saksordføreren var inne på de positive virkningene av distrikts-TV i hennes heimfylke. Nordlendingene er verken bedre eller verre enn andre, slik at det ikke skulle mangle nyheter både på godt og vondt i fylket. Jeg merket meg spesielt de gode argumentene som saksordføreren gav uttrykk for, som fullt ut også gjelder Nordland.

Representanten Svein Ludvigsens argumentasjon om at et distrikts-TV i Nordland vil svekke samholdet i Nord-Norge, hvis jeg forstod ham rett, ser jeg på som et tradisjonelt uttrykk for en revirkamp som har virket ødeleggende på samarbeidet i landsdelen i mange sammenhenger, og ødelagt mange muligheter. Han viste også til at NRK hadde investert mye i Nordland, noe som er helt riktig. Men det må da være et mål for alle at disse investeringene blir utnyttet fullt ut, ikke å legge til rette for det motsatte.

Et argument som har vært brukt til fordel for NRKs holdning, er at institusjonen er blitt et aksjeselskap og dermed må ha mer frihet enn tidligere. Rent prinsipielt er det riktig. Men det kan ikke utlegges slik at det er fritt fram for institusjonen til å se bort fra de premissene som eieren legger til grunn for virksomheten, enten det skjer før eller etter at det ble aksjeselskap.

Jeg finner her grunn til å minne representanten Lahnstein om at hun som statsråd i brev av 10. februar 1999 bl.a. skrev følgende til komiteen:

«Som det vil ses, legger departementet til grunn at utbygging og iverksetting av egne distriktssendinger med fjernsyn i Østfold og Nordland er bindende vedtatt inntil Stortinget – av økonomiske eller andre årsaker – måtte bestemme noe annet.»

Et annet tankekors ved denne saken er hvor vanskelig det kan være for en statsråd, som representant for eierne og ansvarlig overfor Stortinget, å gi klar beskjed om at Stortingets vilje skal gjennomføres. Det skulle være unødvendig at Stortinget gjentatte ganger har måttet behandle denne saken. Likevel vil jeg gi ros til dagens statsråd for hennes medvirkning til at saken nå kan få en lykkelig og anstendig avslutning, og ros til flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen for den fastheten de har vist.

Det er imidlertid med uro jeg har registrert noen uttalelser fra enkelte i NRK-ledelsen som kan tyde på at de heller ikke denne gangen har til hensikt å følge opp Stortingets vilje. Jeg håper inderlig at det ikke blir tilfellet. I Nordland er utviklingen av denne saken fulgt med stor interesse og spenning. Jeg tror NRK gjør klokt i å sikre seg seernes goodwill også i denne delen av landet. Det er tross alt snakk om en kvart million mennesker.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): NRK AS må og skal ha vide fullmakter til sjølv å avgjere disposisjonar innanfor selskapets fullmaktsområde og økonomiske rammevilkår. Dette gjeld også på kva tidspunkt dei enkelte etappane i utbygginga av distriktsfjernsyn skal realiserast. Derfor må Stortinget vere varsam med å blande seg inn i slike disposisjonar.

Eg konstaterer likevel at det er NRK sjølv som har bede Stortinget om ei øyremerkt løyving til utbygging av distriktsfjernsyn. Stortingets vedtak om ein auke av TV-lisensen på 40 kr for 1997 var basert på Regjeringas eige framlegg i St.prp. nr. 1 for 1996-1997, der det heiter:

«Auken av kringkastingsavgifta for fargemottakarar er dels ein kompensasjon for pris- og lønnsutviklinga og dels skal han finansiere fullføring av utbygging av distriktsfjernsyn.»

NRK hadde i sitt framlegg konkretisert det siste punktet til å utgjere 10 kr, særskilt med sikte på å skilje ut Østfold fylke frå regionen som omfattar Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold. Eg er kjend med at drøfting av sendestart for regionfjernsyn for Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold frå kontoret i Fredrikstad i staden for frå Porsgrunn var på sakskartet allereie under styremøtet i NRK AS den 15. januar 1999. Flyttinga blei gjord den 5. februar i år, og kontoret i Porsgrunn blei lagt ned som sendestad for distriktsfjernsyn frå same tidspunkt. Sjølv om flytting av sendestad ligg innanfor NRK sin disposisjonsrett, framstår NRK si avgjerd som eit kortsiktig alternativ til eigne distriktssendingar for fjernsyn i Østfold. Med denne flyttinga blir den fjernsynsfaglege kompetansen i Telemark på sikt tappa, og det meiner eg er leitt; ikkje minst med tanke på at telemarkingane på denne måten vil få ei underdekning av lokalfjernsyn i austlandssamanheng. Fleire talarar, inklusiv komiteleiar Gunnar Skaug, argumenterte òg sterkt for dette, og det er eg glad for.

Regionfjernsyn er eit godt tilbod og eit viktig bidrag til lokal identitet og formidling av lokale nyheiter, kulturliv og ikkje minst lokalt engasjement, som ein ikkje får gjennom riksdekkjande sendingar. Mitt håp er at NRK set i verk reetablering på Borgeåsen i Porsgrunn så snart det lar seg gjere.

Laila Kaland (A): Eg er glad for at det er stor semje i komiteen om merknadene i innstillinga. Eg er også samd med representanten og tidlegare kulturminister Anne Enger Lahnstein, som seier at programma i NRK kanskje aldri har vore så gode som dei er i dag, og at dei viser det mangfaldet som ein allmennkringkastar skal ha. Det er eg einig i, men eg har òg lyst til å seie at det var NRK som i si tid bad om auka lisensar for at ein skulle få bygd ut distriktskontora. Når tidlegare kulturminister Anne Enger Lahnstein er kritisk til komiteens merknader, kan ein vel merke seg at Senterpartiet har valt ikkje å gå inn i denne komiteen, for dei såg vel kanskje ikkje den som ein så viktig komite. I våre merknader viser vi til føresetnadene når det gjeld korfor vi vil byggje ut distriktskontora. Likeins har vi peika på kva som er gjort både i Østfold og Nordland, der det er løyvt millionvis av kroner til desse formåla. På ein del område har dei allereie kome i gang, og det har vist positive resultat. Vi har også skrive at vi var heilt klåre over dette då lisensauken vart føreslegen, vidare at vi var klåre over omdanninga av NRK frå eigarselskap til aksjeselskap og dei føresetnadene som låg inne der. Så å kritisere komiteen spesielt – eg er ikkje hårsår på nokon måte – det synest eg ikkje er heilt rettferdig.

Møre og Romsdal nemnde eg heilt bevisst. Distriktskontoret der vart oppretta i 1997, og det har vist positive ringverknader for vårt distrikt. Eg peika på at folk ser på desse programma, det har mykje å seie både for næringslivet og for eigen identitet, og ikkje minst samlar det Nordmøre og Romsdal og Sunnmøre på ein annen måte enn det ville ha gjort utan. Eg nemnde det heilt bevisst, for eg tenkte dette kan bli tilfellet også for Østfold og Nordland.

Så har eg lyst til ein liten visitt til Framstegspartiet. Eg har aldri følt at Framstegspartiet er spesielt opptekne av NRK som allmennkringkastar, sånn som representanten Vidar Kleppe legg opp til her, men at dei er meir opptekne av at vi skal ha private selskap og meir lettkjøpte program, slik at det kan svare seg i kroner og øre. Og den utviklinga har ikkje eg så lyst på.

Eg kan ikkje så veldig mykje om den digitale utviklinga, men eg trur iallfall at det kan vere eit veldig viktig innslag i den vidare utbygginga av distriktskontor og distrikta sine sendingar, og eg ser fram til at det kanskje kjem i den meldinga som kulturministeren skal presentere seinare.

Vidar Kleppe (Frp): Jo visst er vi opptatt av NRK. Det er jo vi som har vært drivkraften for å få satt dette skikkelig på dagsordenen på grunn av den manglende oppfølgingen av de føringer og forutsetninger som Stortinget har lagt, bl.a. gjennom to konkrete vedtak om å øke kringkastingsavgiften.

Det er viktig for meg å få sagt at det er jo ikke Fremskrittspartiet eller Høyre som har satt statsråden i den vanskelige situasjonen ved at NRK er blitt omdannet til AS og statsråden nå ikke kan gå inn og styre slik som hun kunne gjøre før. Det er Arbeiderpartiet selv som sammen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV har lagt føringene og forutsetningene, og som kom med pålegget om at når de fikk den økte lisensen i to omganger, var det bl.a. fordi de skulle opprette distriktssendinger i Østfold og Nordland. Det er realiteten. Da kan man ikke skylde på Fremskrittspartiet i denne saken. Statsråden må selv komme seg ut av den situasjonen som hennes parti har fått henne opp i.

Men forutsetningen for kontroll- og konstitusjonskomiteen må være rimelig klar både for statsråd og andre i denne sal: Det er Stortingets forutsetninger, tolkninger og vedtak som er det grunnleggende, og som vi har forholdt oss til i denne saken, og da skal det komme på plass sendinger fra Nordland og Østfold.

Jeg vil avslutte med å si at vi i Fremskrittspartiet er opptatt av NRK, men vi er også opptatt av at lisensbetalerne skal få det de har betalt for gjennom sin lisens, og det har de ikke fått i Nordland og i Østfold. Det er realiteten, og det må vi få gjort noe med. Derfor regner jeg med at statsråden får ordnet opp i dette, enten det er med Einar Førde eller – forhåpentligvis – den nye kringkastingssjefen, som straks bør ansettes.

Statsråd Ellen Horn: Denne saken har en lang historie, og jeg kan igjen understreke at vi i Kulturdepartementet vil bidra til at vi nå får en avklaring og får klare meldinger tilbake fra styret i NRK om hvordan de vil følge opp Stortingets forutsetninger.

Interessen for distriktssendinger i NRK er stor og berettiget. Etter mitt syn er distriktssendingene en del av kjernevirksomheten i NRK, og jeg ser ikke bort fra at denne virksomheten også i fremtiden vil komme til å bli enda viktigere for NRK og enda viktigere for norsk kulturliv. Så jeg tar mitt ansvar og vil følge opp dette i dialog med NRKs styre, som har en rekke store utfordringer foran seg, både når det gjelder å få ny kringkastingssjef og å få økonomi og ny teknologi på plass. Dette vil jeg komme tilbake til Stortinget med i løpet av våren, som jeg allerede har sagt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.