Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det tok sju år frå det fyrste initiativet til ei eiga flyktningnemnd vart teke frå Arbeidarpartiet si side og til endeleg vedtak vart fatta i Stortinget.

Vanskelege avvegingar vart gjorde i fleire regjeringar og i fleire omgangar i Stortinget. I Senterpartiet uttrykte vi i utgangspunktet motførestellingar mot den ansvarsfråskrivinga som kunne liggja i å flytta så vanskelege og viktige avgjerder ut av eit departement. Vi lét oss overtyda om at ei organisering med eigne nemnder til å behandla klagar skulle gi meir likebehandling, betra rettstryggleiken og styrkja tilliten til klageinstansen.

Vi la vekt på at Utlendingsnemnda er eit domstolliknande organ, med lekfolk representerte og i asylsaker med høve til personleg frammøte for klagaren som hovudregel. g i andre saker kan klagaren bli gitt høve til personleg frammøte.

Utlendingsnemnda er etablert frå 1. januar. Det kjem urovekkjande meldingar om at nemndmedlemmer frå ulike humanitære organisasjonar, dei som skulle representera sjølve grasrota – lekfolket – ikkje er inkluderte. Dei er ikkje inviterte til å drøfta korleis arbeidet skal leggjast opp, sortering av saker osv. Somme stiller spørsmål ved det faktumet at dei no skal få å gjera med ei rekkje personar i leiinga av denne nemnda som før handsama asylsaker, og som no har utvida ansvar og sjølvstendige oppgåver.

I Innst. O. nr. 42 for 1998-99 sa fleirtalet seg samd i at leiaren i nemnda på eiga hand kan behandla og avgjera saker som ikkje byr på vesentlege tvilsspørsmål, eller som er behandla i nemnda tidlegare, når det ikkje er grunn til å tru at nemnda vil endra vedtaket.

Fleirtalet understrekar i innstillinga fleire andre viktige punkt. Dei seier at når det gjeld den fyrste gruppa saker, dreiar den seg om «kurante saker». Dersom vilkåra for å omgjera eit negativt vedtak frå UDI til eit positivt vedtak openbert ligg føre, er det ingen grunn, seier fleirtalet, til å forlengja saksbehandlingstida med å trekkja heile nemnda inn i avgjerdsprosessen. Dersom det ligg føre ein klage som ein må sjå på som grunnlaus, kan det heller ikkje vera nødvendig å leggja den fram for nemnda.

Så seier fleirtalet at dei vil understreka at dette er ein kan-regel, og at nemndleiaren ved negative vedtak må vera spesielt aktsam i vurderinga av om klagen er grunnlaus. Dei seier òg at her er vedtak som vil vera av reint administrativ karakter, og støttar forslaget frå regjeringa om at nemndleiaren kan delegera slike saker til avgjerd i sekretariatet.

Fleirtalet støttar òg dåverande regjering i at ein nemndleiar kan avgjera at ein ikkje skal ta omsyn til opplysningar, dokument eller andre bevismiddel som kunne vera gitt eller lagde fram under den tidlegare behandlinga av saka. Dei meiner at denne myndigheita berre skal gjelda saker der det er openbert at dei nye dokumenta ikkje inneheld opplysningar som vil endra tidlegare vedtak i saka. I slike tilfelle ville det vera nyttig om nemndleiaren fekk høve til ikkje å ta omsyn til desse opplysningane. Det kan gjera det lettare, seier fleirtalet, å unngå eventuelle treneringar. Dei seier dette er ein kan-regel som må brukast med varsemd.

Fleirtalet framhevar òg at høvet til å avskjera bevis mv. ikkje går lenger enn den kompetansen nemndleiaren har til å avgjera krav om omgjering åleine.

– Så langt om det som vart sagt den gongen.

No kjem det i tillegg til urovekkjande meldingar frå personar som er oppnemnde av humanitære organisasjonar, meldingar om uro og uvisse frå ordførarar og nettverksgrupper i fleire lokalsamfunn. Dei opplever at folk som har bedt om ly hos dei, og som brukar sine ressursar til beste for lokalmiljøet i arbeid og fritid, ikkje blir inviterte til å leggja fram saka si for Utlendingsnemnda. Dei er urolege for at dei kan-reglane som er lagde til grunn både frå regjering og storting, i praksis står i fare for å bli brukte vel romsleg.

Parallelt med at Utlendingsnemnda er oppretta, skjer det ei opprusting av kampen mot rasisme i dette landet. Regjeringa har der tatt viktige initiativ. Statsministeren sa i si orientering om rikets tilstand Uttalelsen falt i spørretimen 14. februar. m.a. følgjande:

«Regjeringen vil ta initiativet til å engasjere skolebarn til selv å utarbeide kjøreregler for et flerkulturelt Norge preget av toleranse.»

Utdanningsminister Giske har følgt opp. Ute i landet blir det opplevt som sjølvmotseiande at mange foreldre i desse dagar brukar tid og krefter for å forklara ungane sine at medeleven deira, som dei har blitt venn med, som dei har blitt glade i, som kom frå eit anna land, skal sendast tilbake der han kom frå, til forhold som dei undrast over, til forhold som òg foreldra undrast over – det er ikkje rom for dei i Noreg. Samtidig skal dei altså styrkja kampen mot rasisme.

Slike opplevingar kan sjølvsagt ha bakgrunn i dagens regelverk. Dei kan ha bakgrunn i dei retningslinene som i dag er omforente. Dei kan òg i framtida ha bakgrunn i måten Utlendingsnemnda organiserer arbeidet sitt på når det gjeld dei tilfella som dei skal behandla.

Eg vil utfordra kommunalministeren på fire område ut frå dette:

• 1. Har ho forståing for at nemndmedlemmer kjenner seg ekskluderte frå å drøfta arbeidsoppgåvene, og at dette forsterkar ei kjensle fleire har hatt i utgangspunktet av å vera gissel i ei nemnd, fordi ein i utgangspunktet er i mindretal?

• 2. Vil ho som administrativt ansvarleg for Utlendingsnemnda ta initiativ til at nemndmedlemmene blir sikra medråderett når det gjeld arbeidsopplegget?

• 3. Kosovoalbanarane kjem inn under eit spesielt tilbakevendingsprogram. Vil ho sørgja for at enkeltankesakene òg frå denne gruppa kjem til behandling i Utlendingsnemnda?

• 4. Mange lokalsamfunn har danna nettverk kring personar som har søkt ly. På kva måte vil ho sikra at tilliten mellom lokalsamfunn og politiske vedtak blir styrkt gjennom den nye organiseringa av klagebehandlinga?

Så vil eg leggja til: Senterpartiet har vore med på dei vedtaka som er gjorde. Eg har innleiingsvis gjort greie for dei motførestellingane vi i utgangspunktet hadde. Som hovudregel bør vi alltid ha, når ei ny ordning er iverksett, at ordninga bør få fungera over noka tid før vi diskuterer nærare korleis ordninga har verka, og eg veit at Utlendingsnemnda skal evaluerast. Samtidig er organiseringa av dette arbeidet så fundamentalt viktig, ja faktisk bortimot livsviktig for så mange enkeltpersonar at det er ut frå eit ynske om at organiseringa blir så god som overhovudet mogleg, at eg tar opp denne saka i dag.

Statsråd Sylvia Brustad: La meg først få understreke at Utlendingsnemnda bare har vært i virksomhet i sju uker, og ennå er ikke alle ansatte på plass. Derfor mener jeg det er for tidlig å dra endelige konklusjoner omkring nemnda allerede nå.

Da Utlendingsnemnda ble foreslått og Regjeringas forslag behandlet i Stortinget, var det aldri tale om at nemndmedlemmene skulle ha noen oppgaver i tilknytning til selve etableringa av nemnda. Deres rolle i en styrket rettssikkerhet ligger i å delta i behandlinga av sakene og er utelukkende knyttet til avholdelsen av nemndmøter.

Utgangspunktet er at Utlendingsnemnda er, som representanten Kleppa også sa, et domstolliknende organ, og nemndmedlemmenes oppgave og rolle kan sammenliknes med den domsmenn i en ordinær domstol har. Nemndlederen kan betraktes som dommeren i en domstol, og det er domstolen ved dommeren, og ikke meddommerne, som står for organiseringa og arbeidsopplegget i domstolen. Slik er det også i Utlendingsnemnda.

De oppgavene nemndmedlemmene har, er uttømmende regulert i utlendingsloven og i utlendingsforskriften. Etableringa av Utlendingsnemnda er gjennomført ved endring i utlendingsloven den 30. april 1999. To ganger etter dette, den 28. juli og 21. desember i fjor, er det foretatt endringer i lovendringa fra 1999 før bestemmelsene om nemnda trådte i kraft 1. januar 2001. Alle lovendringer er grundig behandlet av Stortinget.

Kort sagt består de oppgavene nemndmedlemmene har, i å sette seg inn i de sakene som skal behandles, delta under behandlinga av sakene sammen med en nemndleder og et annet nemndmedlem, og selvfølgelig treffe vedtak i sakene.

Samtlige nemndmedlemmer fikk tilsendt en egen veiledning fra nemnda i slutten av januar. I veiledninga gis det en orientering om noen av de viktigste forholdene nemndmedlemmene må kjenne til, inkludert nemndmøter og hvilke oppgaver nemndmedlemmene har. I veiledninga gjøres det rede for hvordan nemndmøtene vil bli lagt opp, og oppgavene og ansvaret til nemndmedlemmene.

I henhold til bestemmelsene i utlendingsloven er det sekretariatet i Utlendingsnemnda som har ansvaret for forberedelsen av saker som skal behandles i et nemndmøte. Nemndlederen kan etter nærmere regler gi klageren adgang til å møte personlig under nemndmøtet. I asylsaker vil klageren, som representanten er godt kjent med, som hovedregel ha rett til dette, men det er fastsatt noen unntak fra denne hovedregelen i forskrifta. Det gjelder f.eks. saker hvor det ikke er tvil eller uenighet om faktum. Dersom klageren skal møte personlig, har han eller hun rett til å møte sammen med sin advokat eller en annen fullmektig. Ved behov vil det selvfølgelig bli innkalt tolk.

Før møtet vil nemndlederen forelegge saksdokumentene for nemndmedlemmene og orientere om regler, praksis osv. i tilknytning til den enkelte sak. Møtene vil foregå for lukkede dører. Nemndmøtet innledes ved at det gis en kort presentasjon av saken, de aktuelle bestemmelsene i utlendingsloven og utlendingsforskrifta og de mest sentrale spørsmålene. I saker med personlig frammøte får klageren gi faktiske opplysninger og vurderinger av betydning for saken. Det gis så anledning til å stille spørsmål til klageren, og fullmektigen gis anledning til å foreta en oppsummering. Deretter forlater klageren og fullmektigen møtet. Nemnda drøfter så saken og avgjør den ved flertallsvedtak.

Det følger av oppgaven som nemndmedlem at man skal sette seg inn i det skriftlige materialet som foreligger i saken, følge nøye med i det som kommer fram under sjølve møtet, bidra til at uklarheter og misforståelser oppklares underveis, og ellers gjøre sitt til at forhold av betydning blir tilstrekkelig opplyst under møtet.

I tillegg til den skriftlige veiledninga som nemndmedlemmene fikk tilsendt i slutten av januar, vil de senere få tilsendt skriftlige orienteringer om forskjellige sakstyper, landinformasjon osv. Når de kommer til nemnda for å delta i behandlinga av sakene, vil de få ytterligere informasjon også utover dette.

Nemndmedlemmene skal ikke gjennomgå noen annen form for opplæring før de starter sin virksomhet. Jeg vil understreke at tilsvarende opplegg gjelder for meddommere ved de ordinære domstolene, som ikke gis noen opplæring i forbindelse med vervet. Som dette viser, ligger arbeidsopplegget for nemnda og andre organisatoriske og administrative forhold i sin helhet utenfor nemndmedlemmenes oppgaver.

Jeg vil videre nevne at nemnda skal ha et koordineringsutvalg med en nemndleder som leder og fire medlemmer, ett fra hver nemndmedlemsgruppe. Dette utvalget skal bidra til å sikre rettssikkerhet og likebehandling. Det skal vurdere bl.a. hvorvidt ulike nemnder har lagt til grunn samme tolkning av regelverket og samme skjønnsutøvelse i vedtakene. Det vurderes også hvorvidt nemndledernes praksis er den samme når det gjelder beslutninger om behandlingsform og adgang til personlig frammøte. Utvalget skal så gi direktøren råd om hva som bør være praksis på aktuelle områder.

De første nemndmøtene er berammet til slutten av februar. Det har etter de opplysninger jeg har fått, ikke vært praktisk mulig å beramme møter tidligere, bl.a. fordi klager, advokat og tolk som blir innkalt til nemndmøte, skal ha minst fire ukers varsel.

Det er etter min mening åpenbart for tidlig å trekke konklusjoner med hensyn til nemndas virksomhet. Jeg minner om at i henhold til utlendingsloven er det nemnda sjøl som bestemmer behandlingsformen i den enkelte sak. Etableringa av Utlendingsnemnda er grundig behandlet av Stortinget så sent som 14. desember 2000, og jeg føler meg trygg på at hensynet til rettssikkerhet og tillit til de avgjørelser som treffes, blir godt ivaretatt. Jeg kan ikke se at det foreløpig er behov for initiativ fra min side for å gripe inn i det ansvaret lederen for nemnda har for å organisere arbeidet hensiktsmessig. Jeg vil også nevne at Utlendingsnemndas virksomhet selvfølgelig skal evalueres, og nemndmedlemmenes erfaringer og vurderinger vil da kunne bli trukket inn.

Når det så gjelder de konkrete utfordringer som representanten Meltveit Kleppa hadde til meg utover det som ligger i sjølve interpellasjonen, føler jeg at jeg gjennom dette har svart på en del av det. Når det gjelder spørsmålet om kosovoalbanerne, går den saksprosessen sin gang. De blir selvfølgelig behandlet individuelt, og sakene går selvfølgelig til Utlendingsnemnda hvis de skal dit, men det legges ikke opp til noen andre prosedyrer i forbindelse med de sakene enn det som tidligere har vært signalisert og også varslet til Stortinget.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil takka for ei ryddig og grundig orientering. Eg merka meg òg at statsråden er nøgd med opplegget så langt, men at ho seier det er for tidleg å trekkja konklusjonar enno. Til det fyrste vil eg seia at det ville ha vore oppsiktsvekkjande om ikkje statsråden på dette tidspunktet var nøgd når dette har fungert i sju veker. Eg vil be henne følgja dette veldig nøye. Ho har vore nøye med, ved gitte høve i Stortinget i seinare tid, å streka under at Utlendingsnemnda er sjølvstendig, og at ho ikkje kan instruera nemnda osv. i forhold til lov og regelverk. Eg merka meg samtidig at ho i dag snakka ut frå det administrative ansvaret som ho openbert framleis har, og eg bed henne bruka det ansvaret som ho der har, til å følgja sjølve opplegget nøye.

Eg vil be statsråden seia noko meir om korleis evalueringa er tenkt å foregå. Dette er eit område som er betent og kjenslevart, der avgjerder og arbeid elles betyr svært mykje for enkeltpersonar. Kan ho seia noko om den evalueringa som der er planlagd? Det er rett som ho seier, at det siste vedtaket vart gjort rett før jul. Det var ikkje store endringa som skjedde i forhold til tidlegare opplegg, men ei vesentleg endring var at den leke delen av nemndene vart redusert frå to til ein. Det betyr for den som er frå ein humanitær organisasjon, at han eller ho faktisk ikkje har nokon andre å samrå seg med i den enkelte sak. Det vart i hovudsak grunngjeve ut frå ressursmessige forhold, og eg skal ikkje seia noko på det, eg har òg vore med på den biten. Men eg vil ut frå det be henne følgja òg den delen av nemnda sitt arbeid ekstra nøye.

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan svare representanten Meltveit Kleppa at jeg selvfølgelig kommer til å følge dette arbeidet svært nøye, og det skal – som jeg sa – evalueres. Vi har ennå ikke tatt stilling til på hvilken måte, men det skal skje. Jeg mener at sju uker er for kort tid til å kunne ha en bastant mening om hvordan dette fungerer, særlig når de ikke engang har rukket å ha sitt første nemndmøte. Det skal de ha i slutten av denne måneden. Jeg følger også med på det.

Jeg har lyst til å si litt om bakgrunnen for at Stortinget gav sin tilslutning til å opprette denne nemnda. En mente bl.a. at det var for lukkede prosesser, slik det foregikk i Justisdepartementet, og at det var svært viktig å få mer åpenhet, altså også få lekfolk inn i dette. Det har vi fått til. Jeg er glad for at Stortinget sluttet seg til forslaget om å redusere antallet. Jeg trur det vil føre til at vi får sakene fortere igjennom, at det blir mindre byråkrati enn det en opprinnelig la opp til.

En annen viktig ting er at en ville øke legitimiteten til de vedtak som ble fattet i nemnda. Det trur jeg vi har en stor mulighet til å få til, når vi har gjort det på den måten som nå er vedtatt.

Når det gjelder de som representerer humanitære organisasjoner, de som er plukket ut fra Utenriksdepartementet, fra Kommunal- og regionaldepartementet eller fra Juristforbundet, er det ikke slik at de representerer Kommunal- og regionaldepartementet eller de humanitære organisasjonene som sådanne. De representerer seg sjøl, men er foreslått av dem som jeg her nevnte.

Oppsummert så langt: Jeg vil selvfølgelig følge dette veldig nøye. Men jeg vil gi dem mer tid enn det de har fått så langt, før jeg trekker noen som helst slags konklusjon. Jeg mener at de som er plukket ut til å være nemndmedlemmer, har fått den informasjonen de skal ha, og at de er trukket inn i arbeidet på den måten som Stortinget har sagt at de skal trekkes inn.

Leif Lund (A): La meg innledningsvis få lov til å si at jeg er litt overrasket over at representanten Meltveit Kleppa vil evaluere en ordning som ennå ikke er kommet i gang. Det er nesten litt oppsiktsvekkende – for meg i hvert fall – at vi skal evaluere noe som vi ikke har prøvd ut i det hele tatt.

Den 1. januar 2001 startet den nyopprettede Utlendingsnemda å behandle klager over vedtak etter utlendingsloven. Det er etter Arbeiderpartiets vurdering en positiv nyvinning som nå så vidt er i virksomhet. Vi har sett en betydelig økning i antall asylsøkere til Norge de siste årene, og det er i lys av dette at det er behov for Utlendingsnemnda som nytt forvaltningsorgan. Det er positivt at departementet blir frigjort fra enkeltsaker, samtidig som den enkelte asylsøkers rettssikkerhet blir styrket gjennom et bedre vedtaksgrunnlag.

Bakgrunnen for å opprette nemnda var både å styrke den enkeltes rettssikkerhet og å styrke tilliten til vedtakene. Vi har ingen grunn til å tro at ikke dette er tilfellet. Etter Arbeiderpartiets vurdering er det å sørge for en raskere saksbehandling et virkemiddel for å nå målet om styrket rettssikkerhet og tillit. Det er med bakgrunn i ønsket om best mulig rettssikkerhet at Stortinget rett før årsskiftet – allerede før nemnda ble satt i gang – foretok flere endringer i bestemmelsene om Utlendingsnemnda. At det tar litt tid for en nemnd å finne sin rolle og sitt arbeidsopplegg, er ikke rart. Nemnda har nå virket i en og en halv måned og må få litt tid på å komme i gang, noe jeg ikke betviler at de jobber hardt med.

Når det gjelder arbeidsopplegget for nemnda, som interpellanten tar opp, er jeg trygg på at nemndas ledelse organiserer seg på best mulig måte. Vi kan ikke fra Stortingets side kreve at alle nemndmedlemmene skal være like fornøyd. Det er nemndledelsen som har fått i sitt mandat å sikre at arbeidet i nemnda legges opp best mulig. Stortinget har gjennom lovverket gitt rammevilkårene for nemndas virke, og vi bevilger midlene.

Rett før årsskiftet endret Stortinget sammensetningen av nemndene ved å redusere antall medlemmer i hver nemnd. Hver nemnd skal etter dette settes med tre personer, mot tidligere vedtatt fem. Det innebærer at innflytelsen til de humanitære organisasjoner blir styrket, da de alltid vil møte og etter endringene utgjøre en tredjedel av nemnda. Dette har vært viktig for Stortinget. Når det gjelder ytterligere organisering, vil jeg presisere at så lenge nemndledelsen holder seg innenfor disse retningslinjene, synes jeg vi bør la dem få komme godt i gang selv.

Interpellanten hevder at asylsøkere og lokalsamfunn er urolige, og at de ikke opplever en forbedring av rettssikkerheten. Det kan stilles spørsmålstegn ved holdbarheten i en slik påstand. Nemnda er helt ny, den har virket i halvannen måned, og de første avgjørelsene er kommet først nå. Hvordan kan man da påstå at brukere og hele lokalsamfunn ikke opplever noen styrking av rettssikkerheten?

Anita Apelthun Sæle (KrF): Då vi oppretta Utlendingsnemnda, var hovudmålet å styrkja rettstryggleiken til asylantane, ei andre prøving med nye folk i dommarsetet.

Utlendingsnemnda er ei nemnd av domstolliknande karakter, der asylanten/flyktningen får rett til å møta og igjen fortelja historia si. Feil og misforståingar skal kunna ryddast av vegen. Menneske med spesielle kunnskapar om land skal vera representerte i nemnda, og dei humanitære organisasjonane skal vera representerte med ein representant i kvar nemnd. Vi ville skapa respekt for og tillit til nemnda. Det er viktig.

Kristeleg Folkeparti er svært opptatt av at Utlendingsnemnda skal fungera som noko nytt, og av at det vert skapt tillit til nemnda. Det må skje relativt fort. Dersom den oppfatninga festar seg at dei som styrer nemnda, berre har flytt kontor, er mykje tapt, og nemnda treng ikkje overleva evalueringa. Eg synest det ville vera synd.

Kristeleg Folkeparti er absolutt i sitt krav om at humanitære organisasjonar snarast vert involverte i nemndarbeidet, så omfattande som mogleg, og at dei får innverknad, kanskje også på den bunken av uløyste saker som eg har høyrt skal vera send over til nemnda.

Eg trur at det heller ikkje er skadeleg om nokon – der det gjeld vanskelege enkeltsaker – kunne få møta i nemnda og få ei ny, frisk og objektiv vurdering trass i tidlegare avslag. Eg kjenner nokre enkeltsaker der ein slik praksis ville ha vore fornuftig. Berre slik kan tiltru til at nemnda gjev rettstryggleik til flyktningane, byggjast opp. Kristeleg Folkeparti er veldig klar over at nemnda er ny, og at ho bør få tid.

Erna Solberg (H): Det er bortimot syv år siden spørsmålet om å opprette en utlendingsnemnd første gang var oppe. I så måte forbauser det meg litt at det har gått litt – som jeg vil kalle det – på «hugg og belegg» akkurat med overgangsordningene, siden dette har vært en så klar sak. Men vi behandlet de siste delene av regelverket rett før jul, og det har vært en stresset situasjon.

Jeg er i og for seg enig i at det ikke er rett tidspunkt for å evaluere eller å gjennomgå dette nå, før man har sett hvordan nemnda fungerer i praksis. Men på ett område tror jeg det blir gjort feil i forbindelse med overgangsordningen, og det tror jeg kommer til å skape ekstra store problemer. Jeg håper at statsråden kan gi noen synspunkter på hvordan man skal komme ut av det. Det er det faktum at det lå store restansebunker i Kommunaldepartementet med gamle saker som ikke var ferdigbehandlet da man innførte nemnda, som man burde ha behandlet og avsluttet i Kommunaldepartementet, slik at bare nye saker og klager etter 1. januar ble overført til nemnda.

Det gjør at det er en veldig vanskelig situasjon nå, både for nemnda og for veldig mange asylsøkere og saker av en annen karakter i forhold til Utlendingsnemnda, for nemnda har gitt signal om at den skal ta med de nye sakene først. Det betyr at de som har sittet lengst i asylmottakene, ikke får sakene sine behandlet før det er gått lang tid. Det er et problem som kan bli stort, og som man virkelig bør fokusere på, for det er en målsetting å få avklart disse sakene som det har vært klaget på overfor flere instanser – å bli ferdig med dem og vite hva man skal gjøre.

Derfor vil min oppfordring til statsråden være at man nå sørger for at det settes et ekstra trykk på for å få unna de gamle sakene også, selv om jeg skjønner at Utlendingsnemnda hadde hatt det best – og man kan selvfølgelig si det med etterpåklokskap – om man hadde gjort denne ordningen annerledes, ferdigbehandlet de gamle sakene, ikke overlevert dem til Utlendingsnemnda. Hvis Utlendingsnemnda nå skal praktisere en ordning hvor man tar de nye sakene først, er jeg redd for at i denne innkjøringsperioden vil noen mennesker som allerede har en lang historie på mottak, med problemer og med utkastelsesspøkelset hengende over seg, gå en veldig traumatisk vår i møte. Det må statsråden forsøke å få gjort noe med.

Helge Bjørnsen (SV): Et av bakteppene for denne debatten er det aktuelle søkelyset vi har på rasisme i dette landet. Vår og statsrådens hovedbekymring i dag, ikke spesielt knyttet til denne saken, men generelt bør være på hvilken måte vi skal angripe den statlige rasismen. Asylpolitikken er et område hvor vi balanserer nettopp ved denne farlige grensen hvor den offentlige/statlige rasismen kan komme til uttrykk. Det er et minefelt som vi må håndtere fornuftig. Vi vet at mange krefter stiller spørsmål om vi ikke burde hatt en offentlig granskning av vår asylpolitikk, både politikkdelen og forvaltningsdelen, på linje med Lund-kommisjonen.

Den tidligere ordningen er altså sterkt kritisert. Den nye ordningen arver på sett og vis det gamle byråkratiet. En kan stille spørsmål om forvaltningens vilje, og man kan også stille spørsmål om forvaltningens evne til selvransakelse. Min bekymring i så henseende er at den nye ordningen er konstruert slik at den sterkt hindrer offentlig innsyn, og således også sterkt vil hindre den offentlige kritikk. Og nettopp i slike saker, hvor man balanserer så hårfint, er det avgjørende viktig at ikke innsyn og kritikk blir frarøvet en. Det stiller oss og det stiller statsråden i en ekstraordinært ansvarlig posisjon. Det reduserer for så vidt verken behovet for eller trykket på å få laget en offentlig gransking. Nå skal vi jobbe med asyl- og flyktningpoltikken i forbindelse med en melding, og det er, som statsråden sier, relativt raskt å evaluere den nye ordningen i den forbindelse. Men vi er allikevel nødt til å se på om politikkdelen, iallfall, er slik som vi ønsker at den skal være i framtiden, og vi må også vurdere om vi har et fornuftig instrument.

Jeg vil utfordre statsråden, spesielt fordi denne ordningen er konstruert slik at det er vanskelig for noen hver å få innsyn, om å være årvåken og gi tilbakemeldinger om hvordan dette systemet fungerer.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Fyrst oppretting av ei openberr misforståing. Leif Lunds innlegg kunne oppfattast som at hovudmålet mitt med denne interpellasjonen var å setja i verk ei evaluering etter sju veker. Det var det ikkje. Mitt ynske var å sikra at arbeidet i nemnda vart lagt opp på ein så god måte som mogleg. Men så vil eg seia at dei ulike innspela som har kome i dag, er med på å understreka behovet for å leggja til rette for ei evaluering, og eg etterlyste kva planar statsråden hadde i så måte.

Så til ei av mine utfordringar i innlegget mitt når det gjeld kosovoalbanarar – berre ei lita oppklaring der. Eg er blitt fortalt at representantar frå ein kommune har vore i Kommunal- og regionaldepartementet på vegner av sine to kosovoalbanske familiar, der dei er blitt forklart at desse er plasserte under tilbakevendingsprogrammet sjølv om dei kom til kommunen før krig og luftbru, og at dei, fordi dei er plasserte der, ikkje har moglegheit til å koma med sine nye opplysningar og difor heller ikkje kan få klaga si behandla av Utlendingsnemnda. Eg vil koma tilbake til statsråden med ei konkretisering av den saka, men det er på den bakgrunnen eg ber henne følgja den gruppa spesielt. Eg spurde om statsråden der ville syta for at dei fekk sakene sine enkeltvis behandla. Det har ho jo alt stadfesta.

Denne debatten viser at det er brei semje både blant dei som stemte for og dei som stemte mot ei ny utlendingsnemnd, om at denne nemnda var meint å representera noko nytt. For fleirtalet var altså nemnda meint å forsterka tilliten til klageinstansen og å få styrkt rettstryggleiken.

Bakteppet frå vår side no er faktisk ein låg innvilgingsgrad når det gjeld asyl. Det har FN påvist. Frå FN si side er det òg retta kritikk mot dei innstrammingane som for tida skjer i Vest-Europa. Her er det nemnt startproblem i forhold til restansar. Eg ber statsråden på kort sikt syta for at ikkje rettstryggleiken blir svekt ved at dei same saksbehandlarane som sat i departementet, einsidig og åleine vurderer klagene frå dei same personane. Eg ber elles statsråden, slik som dei enkelte representantane her har streka under, vera spesielt merksam på arbeidet vidare.

Statsråd Sylvia Brustad: La meg først kommentere noe av det representanten Apelthun Sæle var inne på, hvor appellen til meg var at de humanitære organisasjonene måtte bli mer involvert – jeg går ut fra at representanten tenkte på som nemndmedlemmer. Da viser jeg til mitt hovedsvar og vil også bare si at de humanitære organisasjonene i forberedelsen, altså før vi gjorde det endelige vedtak, har vært nær knyttet til hva dette skulle bli. Jeg har oppfattet hele veien at de har vært glad for at vi nå har fått på plass denne nemnda. De aksepterte også forslaget, som ble vedtatt i Stortinget, om å gå ned fra fem til tre representanter, slik at de fikk én, men at de var i hver enkelt nemnd. Så jeg føler at de har vært inne hele veien.

Når representanten sier at nemndmedlemmene må få innflytelse på bunken med saker, hvilke saker som skal behandles osv., må jeg bare vise til det jeg sa. Utlendingsnemnda er etter Stortingets vedtak et domstolliknende organ. Det disse nemndmedlemmene skal gjøre, er å sette seg inn i sakene, delta i behandlinga og fatte vedtak. Noe mer enn det har verken storting eller regjering eller noen gitt dem noe mandat til å gjøre, og det mener jeg heller ikke de bør, nettopp fordi det er et domstolliknende organ.

Så til spørsmålet om de som fikk endelig avslag – hvis jeg forstod representanten riktig – på sine søknader før jul, nå kan få en ny vurdering i Utlendingsnemnda. Det mener jeg at de ikke bør. Har en fått et avslag før den nye ordninga ble etablert, så er det det avslaget som gjelder, selvfølgelig med mindre det kommer helt nye opplysninger inn i bildet. Det er da noe som blir vurdert i det enkelte tilfellet. Men at en generelt skal få saken vurdert en gang til, mener jeg ikke er riktig.

Så til representanten Solberg. Representanten peker på et veldig vanskelig og viktig problem. Det som faktisk skjedde, var at Justisdepartementet satte i gang med en voldsom dugnad i fjor, nettopp for å få restansene ned, slik at det skulle være minst mulig som gikk over til den nye nemnda – den skulle starte med mest mulig blanke ark. Det var det vi tok sikte på. Og jeg trur det er lenge siden det har vært behandlet så mange saker i Justisdepartementet i løpet av et år som i fjor. Det som da skjedde, var at det en stund før jul kom mange saker over fra UDI. Det er slikt som dessverre er veldig vanskelig å forutsi, fordi det er vanskelig for oss og også for UDI, før de har behandlet sakene, å vite hvem som får lov til å bli i landet og hvem som får avslag. Så var det da, som representanten er kjent med, så mange som hadde fått avslag, og dessverre ble restanser overført. Jeg har ikke fasitsvaret på dette, men jeg mener at uansett hvordan man snur og vender på denne bunken, så er det en kraftig utfordring. Vi har så langt sagt at de må prioritere de nye, men jeg er veldig oppmerksom på problemet. Jeg er i dialog med ledelsen i Utlendingsnemnda om det på generelt grunnlag, og direktøren og ledelsen i nemnda er også veldig opptatt av det og er innstilt på å prøve å jobbe det ned så fort som overhodet mulig. Men jeg er veldig oppmerksom på det, og jeg følger selvfølgelig veldig nøye med på det.

Tida går altfor fort. – Når det gjelder det representanten Bjørnsen her tar opp, så opplever jeg at mange av de problemstillingene dreier seg om hele asyl- og flyktningpolitikken, integrering osv. Det får vi rikelig anledning til å diskutere videre i forbindelse med den stortingsmeldinga som skal behandles. Evalueringa skal komme – ja. Men jeg synes ikke vi skal felle en dom over ei nemnd som på dette tidspunktet ennå ikke har kommet ordentlig i gang.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.