Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har følgende spørsmål
til utenriksministeren:
«Vinneren av Nobels fredspris 2000,
Sør-Koreas president Kim Dae Jung, har anbefalt Norge å opprette
ambassade i Nord-Korea.
Vil Regjeringen opprette en utenriksstasjon
i Nord-Korea i lys av den senere tids utvikling?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Først vil jeg si at Norge støtter
aktivt opp om tilnærmingsprosessen mellom Nord- og Sør-Korea,
som skjøt fart under toppmøtet i Pyongyang i fjor.
Nobelprisvinner president Kim Dae Jung, har som vi alle vet, vært
en aktiv drivkraft i denne prosessen.
Norges engasjement i Nord-Korea skjer primært
gjennom humanitær bistand. I fjor bidrog Norge med om lag 30 mill. kr
til ulike hjelpetiltak.
Forholdet til Nord-Korea skjøttes
i dag gjennom vår ambassade i Beijing, som løpende
følger utviklingen i landet. Den norske ambassadøren
besøker også jevnlig Nord-Korea. I lys av tilnærmingsprosessen
mellom de to koreanske stater tar vi sikte på å øke
vårt engasjement overfor Nord-Korea. Det er derfor Regjeringens
syn at kontaktene med Nord-Korea bør utbygges.
Vi ser det imidlertid slik at dette kan skje
gjennom hyppigere besøksvirksomhet til Nord-Korea fra vår
ambassade i Beijing, og dermed innen gjeldende budsjettrammer. Dette
er vi innstilt på.
Gunnar Breimo hadde
her overtatt presidentplassen.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg takker utenriksministeren for svaret, men
jeg synes det var for defensivt og statisk.
Tilnærmingen mellom Nord- og Sør-Korea
er noe av det mest løfterike som nå skjer i forhold
til regionale konflikter som vi har hatt i verden de senere år.
Det er bra at Norge engasjerer seg når det gjelder humanitær
bistand, men det er også viktig at Norge vurderer hva vi kan
gjøre for politisk å stimulere den prosessen som
er på gang. Og når Sør-Koreas president,
som jo er den mest sentrale figuren i dette, mener at Norge også bør
gjøre noe når det gjelder diplomatisk representasjon,
bør det fortjene en grundig overveielse fra norsk side.
Vi ser nå at flere land endrer sine
diplomatiske forbindelser i forhold til Nord-Korea. Storbritannia
har vedtatt å etablere en ambassade i Nord-Koreas hovedstad.
Land som Nederland og Belgia endrer nå sin representasjon ved å sideakkreditere
til Nord-Korea fra Seoul i Sør-Korea. Det virker
også som at det har skjedd en endring i Nord-Koreas holdning
når det gjelder sideakkrediteringen, at de nå politisk
aksepterer at det kan skje fra Seoul i Sør-Korea.
Hvis en ikke vil opprette en egen utenriksstasjon
i nord, vil jeg be utenriksministeren overveie å spørre
ham om en vil overveie en sideakkreditering fra Sør-Korea.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: La meg ta tre punkter.
Punkt én er at Norge er svært
involvert i mange fredsprosesser verden over. Vi har en stor utenrikspolitisk byrde
nå ved at vi er medlem i Sikkerhetsrådet, vi leder sanksjonskomiteen
mot Irak, vi skal ta over lederskapet i KFOR om en måneds
tid og vi leder donorgruppen for de palestinske områdene.
Det er altså en meget krevende utenrikspolitisk situasjon,
og vi anser ikke at vi kan spre oss mye mer enn det vi nå har
gjort. Vi må løse de oppgavene vi allerede har
tatt på oss.
Punkt to: Andre land har allerede engasjert
seg i det koreanske spørsmålet på en
god måte. De kan fortsette med det. Jeg ser ikke at Norge
kan gjøre noe ytterligere.
Punkt tre: Det forelå ikke noe forslag
da vi behandlet budsjettet om at man skulle utvide Utenriksdepartementets
budsjett til også å ha en representasjon i Nord-Korea.
Spørsmålet om å sideakkreditere
fra Sør-Korea har vi ikke vurdert, men det kan selvfølgelig
tas opp til vurdering.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg synes fortsatt utenriksministeren har
en altfor defensiv holdning til dette. Selvsagt skal ikke Norge
spre seg for mye, og vi kan ikke være med og løse
all verdens konflikter. Men når Sør-Koreas president
ber oss om noe, så fortjener det å bli tatt med
større alvor enn det utenriksministerens svar nå bar
bud om.
Når det gjelder et budsjett, er det
ikke sagt at en trenger å gjøre noe i inneværende år
som har budsjettmessige konsekvenser, men hvis en skal gjøre
noe f.eks. med tanke på neste år, bør
det planlegges og forberedes nå.
Hvis en har kommet til at en på dette
stadium ikke vil opprette en egen utenriksstasjon i Nord-Korea,
vil det vi kan bidra med politisk og på annen måte,
kanskje lettere kunne håndteres dersom det skjer ved en
sideakkreditering fra Sør-Korea. Jeg vil derfor igjen anmode
utenriksministeren om at han ser nøyere på dette
spørsmålet, og ikke slår seg til ro med
at alt er vel slik det er nå.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg må bare si at Utenriksdepartementet
må ta seg av de oppgavene vihar tatt på oss, og
som vi har budsjettrammer for å kunne gjennomføre.
Denne henvendelsen fra Kim Dae Jung kom jo
før budsjettet for i år ble diskutert, og hvis
Kjell Magne Bondevik hadde et sterkt ønske om å få gjennomført
dette, kunne man ha tatt det opp i budsjettdrøftingene
med Arbeiderpartiet. Jeg kan si at Utenriksdepartementet
ikke uten videre hadde stilt seg negativt til det. Men det kom ikke
noe signal om at man ønsket å få dette
inn i budsjettrammene.
Når det gjelder å dekke dette
fra Sør-Korea, så tror jeg kanskje at Utenriksdepartementet
kan gå gjennom det. Jeg føler at dette ikke nødvendigvis
er et spørsmål man må drøfte
i Stortinget, men vi skal selvfølgelig se på hensiktsmessigheten
av det.
Men det viktigste er at vi må ta oss
av de utenrikspolitiske oppgavene vi faktisk har tatt på oss.
Andre land gjør en svært god jobb når
det gjelder det koreanske spørsmål. Vi skal engasjere
oss, men jeg må bare konstatere at det ikke kan være
en topprioritert oppgave for oss nå.