Stortinget - Møte onsdag den 21. februar 2001 kl. 10

Dato: 21.02.2001

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 1

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Vinneren av Nobels fredspris 2000, Sør-Koreas president Kim Dae Jung, har anbefalt Norge å opprette ambassade i Nord-Korea.

Vil Regjeringen opprette en utenriksstasjon i Nord-Korea i lys av den senere tids utvikling?»

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Først vil jeg si at Norge støtter aktivt opp om tilnærmingsprosessen mellom Nord- og Sør-Korea, som skjøt fart under toppmøtet i Pyongyang i fjor. Nobelprisvinner president Kim Dae Jung, har som vi alle vet, vært en aktiv drivkraft i denne prosessen.

Norges engasjement i Nord-Korea skjer primært gjennom humanitær bistand. I fjor bidrog Norge med om lag 30 mill. kr til ulike hjelpetiltak.

Forholdet til Nord-Korea skjøttes i dag gjennom vår ambassade i Beijing, som løpende følger utviklingen i landet. Den norske ambassadøren besøker også jevnlig Nord-Korea. I lys av tilnærmingsprosessen mellom de to koreanske stater tar vi sikte på å øke vårt engasjement overfor Nord-Korea. Det er derfor Regjeringens syn at kontaktene med Nord-Korea bør utbygges.

Vi ser det imidlertid slik at dette kan skje gjennom hyppigere besøksvirksomhet til Nord-Korea fra vår ambassade i Beijing, og dermed innen gjeldende budsjettrammer. Dette er vi innstilt på.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg takker utenriksministeren for svaret, men jeg synes det var for defensivt og statisk.

Tilnærmingen mellom Nord- og Sør-Korea er noe av det mest løfterike som nå skjer i forhold til regionale konflikter som vi har hatt i verden de senere år. Det er bra at Norge engasjerer seg når det gjelder humanitær bistand, men det er også viktig at Norge vurderer hva vi kan gjøre for politisk å stimulere den prosessen som er på gang. Og når Sør-Koreas president, som jo er den mest sentrale figuren i dette, mener at Norge også bør gjøre noe når det gjelder diplomatisk representasjon, bør det fortjene en grundig overveielse fra norsk side.

Vi ser nå at flere land endrer sine diplomatiske forbindelser i forhold til Nord-Korea. Storbritannia har vedtatt å etablere en ambassade i Nord-Koreas hovedstad. Land som Nederland og Belgia endrer nå sin representasjon ved å sideakkreditere til Nord-Korea fra Seoul i Sør-Korea. Det virker også som at det har skjedd en endring i Nord-Koreas holdning når det gjelder sideakkrediteringen, at de nå politisk aksepterer at det kan skje fra Seoul i Sør-Korea.

Hvis en ikke vil opprette en egen utenriksstasjon i nord, vil jeg be utenriksministeren overveie å spørre ham om en vil overveie en sideakkreditering fra Sør-Korea.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: La meg ta tre punkter.

Punkt én er at Norge er svært involvert i mange fredsprosesser verden over. Vi har en stor utenrikspolitisk byrde nå ved at vi er medlem i Sikkerhetsrådet, vi leder sanksjonskomiteen mot Irak, vi skal ta over lederskapet i KFOR om en måneds tid og vi leder donorgruppen for de palestinske områdene. Det er altså en meget krevende utenrikspolitisk situasjon, og vi anser ikke at vi kan spre oss mye mer enn det vi nå har gjort. Vi må løse de oppgavene vi allerede har tatt på oss.

Punkt to: Andre land har allerede engasjert seg i det koreanske spørsmålet på en god måte. De kan fortsette med det. Jeg ser ikke at Norge kan gjøre noe ytterligere.

Punkt tre: Det forelå ikke noe forslag da vi behandlet budsjettet om at man skulle utvide Utenriksdepartementets budsjett til også å ha en representasjon i Nord-Korea.

Spørsmålet om å sideakkreditere fra Sør-Korea har vi ikke vurdert, men det kan selvfølgelig tas opp til vurdering.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg synes fortsatt utenriksministeren har en altfor defensiv holdning til dette. Selvsagt skal ikke Norge spre seg for mye, og vi kan ikke være med og løse all verdens konflikter. Men når Sør-Koreas president ber oss om noe, så fortjener det å bli tatt med større alvor enn det utenriksministerens svar nå bar bud om.

Når det gjelder et budsjett, er det ikke sagt at en trenger å gjøre noe i inneværende år som har budsjettmessige konsekvenser, men hvis en skal gjøre noe f.eks. med tanke på neste år, bør det planlegges og forberedes nå.

Hvis en har kommet til at en på dette stadium ikke vil opprette en egen utenriksstasjon i Nord-Korea, vil det vi kan bidra med politisk og på annen måte, kanskje lettere kunne håndteres dersom det skjer ved en sideakkreditering fra Sør-Korea. Jeg vil derfor igjen anmode utenriksministeren om at han ser nøyere på dette spørsmålet, og ikke slår seg til ro med at alt er vel slik det er nå.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg må bare si at Utenriksdepartementet må ta seg av de oppgavene vihar tatt på oss, og som vi har budsjettrammer for å kunne gjennomføre.

Denne henvendelsen fra Kim Dae Jung kom jo før budsjettet for i år ble diskutert, og hvis Kjell Magne Bondevik hadde et sterkt ønske om å få gjennomført dette, kunne man ha tatt det opp i budsjettdrøftingene med Arbeiderpartiet. Jeg kan si at Utenriksdepartementet ikke uten videre hadde stilt seg negativt til det. Men det kom ikke noe signal om at man ønsket å få dette inn i budsjettrammene.

Når det gjelder å dekke dette fra Sør-Korea, så tror jeg kanskje at Utenriksdepartementet kan gå gjennom det. Jeg føler at dette ikke nødvendigvis er et spørsmål man må drøfte i Stortinget, men vi skal selvfølgelig se på hensiktsmessigheten av det.

Men det viktigste er at vi må ta oss av de utenrikspolitiske oppgavene vi faktisk har tatt på oss. Andre land gjør en svært god jobb når det gjelder det koreanske spørsmål. Vi skal engasjere oss, men jeg må bare konstatere at det ikke kan være en topprioritert oppgave for oss nå.