Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Morten Lund til finansministeren, vil bli besvart
av samferdselsministeren på vegne av finansministeren.
Morten Lund (Sp): Jeg vil få stille følgende
spørsmål:
«På grunn av EØS-avtalen
kan norsk industri bli pålagt ekstra elavgifter og andre
miljøavgifter på over 7 mrd. kroner årlig,
ifølge Dagens Næringsliv. Dette kan bli tvangsinnført
i Norge på tross av at Stortinget nylig med solid flertall
har vedtatt at industrien skal være fritatt for elavgift.
Også det særlige fritak for elavgift i Finnmark
og Nord-Troms kan bli tvangsopphevet.
Vil Regjeringen godta at norsk skatte- og avgiftspolitikk
i stadig større grad avgjøres i Brussel?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Skatte- og avgiftsområdet er ikke
omfattet av EØS-samarbeidet. Dette innebærer at norske
myndigheter selv avgjør hvilke skatter og avgifter som
skal pålegges. Også skatte- og avgiftsnivået
avgjøres nasjonalt.
Ved utformingen av den nasjonale skatte- og
avgiftspolitikken må det imidlertid tas hensyn til de generelle prinsippene
om likebehandling og reglene om statsstøtte som inngår
i EØS-avtalen. Statsstøtte omfatter i EØS-sammenheng støtte
i enhver form, også avgifts- og skattereduksjoner som gir økonomiske
fordeler til bestemte foretak eller bestemte virksomheter. Hvilke
forpliktelser vi har i de ulike sammenhenger, må avklares.
Oppslaget i Dagens Næringsliv i forrige
uke var knyttet til EU-kommisjonens nylig vedtatte retningslinjer
for behandlingen av statsstøtte som gis av miljøhensyn.
Retningslinjene er en presisering av regelverket om statsstøtte.
ESA vil ventelig i samsvar med etablert praksis selv vedta tilsvarende
retningslinjer og rette en henvendelse til Norge om eventuell tilpasning
av norske støtteordninger som omfattes av retningslinjene.
Regjeringen vil på eget initiativ
se nærmere på de eksisterende fritak/lettelser
som er gitt, og vurdere om disse kan bli berørt av retningslinjene.
Jeg vil komme tilbake til hvilke føringer dette eventuelt
vil få for bl.a. industriens fritak for elavgift.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Det var vel omtrent
som ventet.
Vi har kommet i en meget spesiell situasjon.
Vi har lov til å bestemme våre skatter og avgifter
selv, men ESA kan overprøve det, og det er det som skjer
nå. Det var altså et solid flertall i Stortinget
som sa at industrien skulle få slippe å betale
elavgift. Vi var fullt klar over at det var en fordel for industrien.
Det var derfor vi vedtok det. Vi var også klar over at
det var en forskjellsbehandling i forhold til husholdningene, som
da ESA har hengt seg opp i. Det var det vi ville, og industrien
var svært fornøyd med det som skjedde.
Nå har EU kommet til at dette er ulovlig
statsstøtte, for ESA har sagt at de ikke regner med at
det blir noen politisk motstand i Norge ut fra det som her har skjedd.
For å kunne gjøre noe med
dette må Norge faktisk bruke EFTA-domstolen, for dette
er ikke en beslutning der vi kan bruke reservasjonsretten vår.
Vi er nødt til å ta dette opp i domstolen. Vil
Regjeringen, for å forsvare Stortingets rett til å bestemme
våre avgifter, gå til EFTA-domstolen med denne
saken?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Representanten Lund omtaler dette som om alle
spørsmål i relasjon til EUs presisering av retningslinjene
om statsstøtte er avklart. Det er de ikke!
Som det framgikk av mitt hovedsvar, regner
vi for det første med at ESA vil utforme retningslinjer.
Dem har vi ikke mottatt. For det andre vil vi ha en gjennomgang
av de ordningene vi har, i lys av de retningslinjer vi nå ser
er vedtatt. Den gjennomgangen er ikke foretatt. Det er først når
vi har foretatt de nødvendige vurderinger, at det også er
mulig å foreta en vurdering av hvilke skritt det er naturlig
og riktig å ta i denne situasjon.
Vårt utgangspunkt er å sørge
for ordninger som gir gode rammevilkår for næringsliv
og bosetting, innenfor det avtaleverk vi er forpliktet av. Det ligger
til grunn for de vurderinger vi vil foreta.
Morten Lund (Sp) : Min uttalelse bygger på det som det
er referert til i media, nemlig sjefen for ESA, Knut Almestad. Han
regner saken som opp – og avklart, og at avgiftsvedtaket
må gjøres om. Dette er nokså betegnende for
hva EØS-avtalen er, den er ikke en dårlig husmannskontrakt,
den er dårligere enn det, fordi storbonden kan endre ethvert
punkt uten varsel.
Industrien var sikret null-toll gjennom den
frihandelsavtalen vi hadde, med unntak av næringsmidler.
EØS-avtalen gav ikke industrien noen fordel, men nå får
de altså en straff på grunn av EØS-avtalen, som
har vært omtalt som så fordelaktig.
Industrien har selv beskrevet virkningene for
sysselsettingen hvis de skulle bli pålagt slike avgifter
som de nå ser ut til å få: Mange tusen
arbeidsplasser kan forsvinne. Det er mange som har ment at det kunne
være like greit, og at strømmen som industrien
bruker, blir overført til privat sektor.
Er statsråden enig i, om det skulle
gå så galt at vi må innføre
disse miljøavgiftene, at det også har slike positive
effekter?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder den generelle holdningen
til EØS-avtalen, er det ikke spesielt oppsiktsvekkende det representanten
Lund her bringer til torgs, det er holdninger som vi for så vidt
er vant til fra den siden. Men når det gjelder avtalens
betydning for industri og næringsliv, er det klart at man
må se dette i en mye bredere sammenheng. Da er det helt åpenbart
at Regjeringen ikke deler det synspunktet at dette kan
være entydig negativt.
Vi vil selvsagt gå inn i disse vurderingene
med en positiv holdning, med det utgangspunkt at de vedtak som er fattet
i Stortinget, er fattet, og så vil vi foreta de nødvendige
vurderinger og avklaringer – og komme tilbake til disse
spørsmålene i den grad det er nødvendig å komme til
Stortinget med dette. Det er der saken står i dag. Før
vi kommer lenger i vurderingene, er det heller ikke mulig å gi
noen konkrete svar på de spørsmål som
representanten reiste.