Erik Dalheim (ordfører for saken): Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift er godkjent av ESA fram til 31. desember 2003. Begrunnelsen for ordningen er de varierende transportkostnader i vårt, for å si det slik, ujevne og langstrakte land. Det Dokument nr. 8-forslag vi nå behandler, bygger på usikkerhet knyttet til en nødvendig forlengelse av dagens ordning etter 2003. Det regionalstøtteverk ESA la til grunn for dagens ordning, gjelder fram til 31. desember 2006. Departementet forutsetter at dagens ordning vil kunne videreføres også etter 31. desember 2003. Men det er gitt at det da fortsatt skal kunne dokumenteres at næringslivet har transportkostnader som overstiger fordelen med nedsatt arbeidsgiveravgift.

Med dette er både komiteen og Regjeringen enig i at dagens ordning er hensiktsmessig. Derfor er komiteen også enig i den gjennomgang departementet nå gjennomfører med sikte på en videreføring av ordningen. Ja, så positivt er det å behandle Dokument nr. 8:32, og komiteen gir en grei og entydig innstilling i den sammenheng.

Øystein Djupedal (SV): Dette er en enstemmig innstilling, og det er vi som medforslagsstillere glad for. Men det er viktig å knytte et par kommentarer til det, for det er allikevel en usikkerhet knyttet til den konklusjonen som her er trukket av Regjeringen, og som Stortinget slutter seg til.

Arbeidsgiveravgiften er et veldig sentralt virkemiddel i norsk distrikts- og næringspolitikk og har fungert svært godt opp gjennom årene. At ESA – overvåkingsorganet i EU – legger seg opp i dette og ikke tar de nasjonale hensyn som er nødvendig i Norge både ut fra avstander, fraflytting og klima, er for meg veldig uforståelig. Det man nå har fått, er en avtale fram til 2003, og så er det en sannsynlighet for at dette kan fortsette fram til 2006. Hva som skjer etter 2006, er fremdeles uavklart. Det betyr at man har fått en pustepause noen år fremover. Den differensierte arbeidsgiveravgiften som Norge har, er et svært godt og treffsikkert virkemiddel for bosetting og næringsutvikling i de nordligste landsdelene i Norge spesielt. Det betyr at vi er glad for at Stortinget nå – og Regjeringen – gjør et arbeid som sikrer denne avgiften en stund fremover. Allikevel føler jeg meg med tanke på alle disse byråkratene nede i Brussel som driver og holder på med alt mulig rart de ikke burde ha holdt på med, overhodet ikke trygg på at de ikke kommer til å legge seg opp i denne avgiften enda en gang. Jeg håper det fra norsk side tas de nødvendige initiativ for å sørge for at dokumentasjon kommer på bordet om hvorfor denne differensieringen av arbeidsgiveravgiften er nødvendig, og at vi på den måten kan sørge for at dette distriktspolitiske virkemidlet kan videreføres også etter 2006.

Odd Roger Enoksen (Sp): Det er en enstemmig innstilling som foreligger i dag, og det er ikke nødvendig å knytte de helt lange kommentarene til dette. Men i likhet med foregående taler vil jeg presisere at det er all mulig grunn til å være usikker på framtiden for arbeidsgiveravgiften. Nettopp denne typen ordninger er under et sterkt press i EU, og flere av landene som har hatt tilsvarende ordninger som den differensierte norske arbeidsgiveravgiften, er i en situasjon hvor man driver og leter etter andre ordninger.

Da EØS-avtalen i sin tid ble vedtatt, ble det av samtlige av partiene som gikk inn for EØS-avtalen, presisert at arbeidsgiveravgiften ikke var en del av EØS-regelverket og ikke ville bli berørt av EØS-avtalen. Vi ser nå at det var ettertrykkelig feil. På samme måte som på en rekke andre områder har resultatet blitt et annet enn det EØS-tilhengerne sa. Jeg er enig med representanten Djupedal i at det er høyst nødvendig at utviklingen på dette området følges nøye framover. I motsetning til Djupedal mener jeg imidlertid at man ikke skal begynne å se på alternative løsninger. Derimot skal man, som samtlige i denne sal har sagt, stå beinhardt på at arbeidsgiveravgiften er en del av det norske skatte- og avgiftssystemet som man overhodet ikke vil komme til å akseptere blir fjernet. Vi har måttet rette oss etter én dom – det er en gang for mye, etter min oppfatning. Med den betydning som differensiert arbeidsgiveravgift har for distriktspolitikken og for utvikling av de områder som nyter godt av lav arbeidsgiveravgift, har vi rett og slett ikke råd til å tape denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.