Presidenten: Dette spørsmålet,
fra Gunnar Kvassheim til utenriksministeren, vil bli besvart av
arbeids- og administrasjonsministeren på vegne av utenriksministeren.
Gunnar Kvassheim (V): «Etter flere år med økt åpenhet
i Utenriksdepartementet har det etter regjeringsskiftet vært
en markert endring. Det ble i fjor nektet innsyn i 20 pst. flere
saker i Utenriksdepartementet enn året før.
Hva er bakgrunnen for at Utenriksdepartementet øker omfanget
av hemmelighold og ikke prioriterer arbeidet med større åpenhet,
slik den forrige regjeringen gjorde?»
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg vil bestemt avvise at Utenriksdepartementet
siden regjeringsskiftet har innskjerpet sin praksis når
det gjelder praktiseringen av offentlighetsloven. Departementet
praktiserer meroffentlighet og gir innsyn i alle dokumenter der
dette er mulig.
Departementets avslagsprosent de siste fem–seks årene
har ligget mellom 27,5 og 32. Avslagsprosenten på 32 i år
2000 – regnet på basis av de elektroniske bestillingene – var
marginalt høyere enn året før, og knapt
2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for de siste fem–seks årene.
Årsaken til at det kan bli forskjell fra år til år, er
at antall avslag vil variere etter sensitiviteten i de sakene det
bes om innsyn i, og dette vil igjen variere avhengig av hvilke saker
som står på den utenrikspolitiske dagsordenen.
Det siste året har det bl.a. vært
mange forespørsler knyttet til Norges kandidatur til FNs
sikkerhetsråd – dokumenter som det av hensyn til
andre land ikke har vært mulig å frigi. I slike
tilfeller kan det lett oppstå en motsetning mellom vårt ønske
om størst mulig åpenhet og reglene og tradisjonen
i vedkommende land eller organisasjon.
Denne problemstillingen vurderes da også i
et interdepartementalt utvalg vedrørende offentlighetsloven.
Det er også etablert en intern arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet
som ser nærmere på spørsmålet.
Videre er det opprettet en egen stilling i Utenriksdepartementet
som koordinator for offentlighetsspørsmål, med
ansvar bl.a. for intern opplæring i praktiseringen av offentlighetsloven
og mest mulig effektiv håndtering av forespørsler om
innsyn.
La meg avslutningsvis understreke at Utenriksdepartementet – på linje
med øvrige departementer – ønsker størst
mulig åpenhet i forvaltningen. Størst mulig grad
av åpenhet er en forutsetning for å skape den
nødvendige tillit og tiltro til de oppgaver vi utfører
på vegne av fellesskapet. Vi kan selvfølgelig
også på dette området bli enda bedre,
og det vil vi bestrebe oss på.
Gunnar Kvassheim (V): Det er bekymringsfullt at statsråden
betrakter en økning i avslagsprosenten fra 27 til 32 pst.
på ett år som en marginal endring. For alle som har
fulgt utviklingen på dette området i Utenriksdepartementet,
er dette en betydelig endring. Etter flere år med reduksjon
i antall saker som ble hemmeligholdt, var det en økning
på 20 pst. i fjor. Det burde gi grunnlag for bekymring
og for en aktiv politikk i departementet som stresser dette fra
dag til dag. Og min oppfordring er at departementet lager rutiner
som følger dette tett, og som gjør det lettere å si
ja til saker. Ett av de elementene som jeg da vil anbefale, er en
vær åpen-plakat som beskriver hvordan en skal
gå fram for å tilstrebe større åpenhet,
og mitt spørsmål er om en vil sette i gang konkrete
tiltak på bakgrunn av denne markerte endringen det siste året.
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg har redegjort for hvilken politikk som
føres i Utenriksdepartementet og i og for seg også i
alle de andre departementene, og som går på å ha
en levende åpenhetspolitikk i forhold til både
offentlighet og meroffentlighet. Men jeg må si at det er også bekymringsfullt
hvis representanten ikke er i stand til å se at hvor stor
avslagsprosenten blir fra år til år, er avhengig
av hvilke politiske saker som er på dagsordenen. Det er
jo det som er avgjørende, ikke saksmengden totalt. Og det
er helt åpenbart at i et år der Utenriksdepartementet
har vært meget aktivt i forhold til en rekke store utenrikspolitiske
saker, vil sannsynligvis avslagsprosenten være høyere
fordi interessen fra media er betydelig større på disse
områdene. Men jeg kan forsikre om, som jeg redegjorde for
i svaret, at Utenriksdepartementet er svært opptatt av å overholde
både sine forpliktelser og sin politikk om størst
mulig åpenhet i forvaltningen.
Gunnar Kvassheim (V): For øvrig vil jeg understreke at
også de siste årene Bondevik-regjeringen satt,
var det forberedende arbeid med sikte på at Norge skulle
få plass i Sikkerhetsrådet. Til tross for dette
gikk avslagsprosenten ned. Jeg står her med en oversikt
over en rekke saker fra Utenriksdepartementet som er unntatt offentlighet,
og svært mange av dem har ingenting å gjøre
med det området som statsråden bruker
som begrunnelse/unnskyldning for å forklare at
det har vært økt hemmelighold.
Min oppfordring til statsråden er
at han ikke tar dette som en naturgitt utvikling fordi man har mange
vanskelige saker å forholde seg til, men tar dette som
et tilbakeslag som man møter offensivt med flere tiltak
enn de som statsråden har redegjort for, og som altså ikke
har fungert etter hensikten i året som har gått.
Dette var en prioritert sak for Bondevik-regjeringen; det bør
det også være for den nye regjeringen. Og da må målet
være at man i de departementer, òg i departementet
til den statsråden som nå svarer, som ikke har
noe med Sikkerhetsrådet å gjøre, men
hvor det var økt hemmelighold i fjor, setter i gang tiltaksplaner
som er mye mer offensive enn de som det redegjøres for
her.
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg må på det sterkeste
ta avstand fra at denne regjeringen har en annen politikk og ikke
har like mye fokus på offentlighet i forvaltningen som
den forrige regjeringen hadde.