Marthe Scharning Lund (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til sosialministeren:
«Ifølge flere avisoppslag
er det satt søkelys på uakseptable forhold for
eldre i både sykehjem og hjemmebasert omsorg i byene Skien
og Porsgrunn. I forbindelse med sykehusinnleggelser har det blitt
avdekket at eldre, spesielt senil demente, lider av sterk ernæringssvikt.
Kjenner statsråden til om dette er
tilstander en ser andre steder i landet vårt, og i tilfelle,
hvilke tiltak mener statsråden kan settes i verk for å rette
på slike uverdige forhold?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Fra tid til annen avdekkes eksempler på uverdige
tilstander innenfor eldreomsorgen i kommunene, senest i Porsgrunn
og Skien. Dette er alvorlige påminninger både
for kommunene selv og for statlige myndigheter om at ikke alt fungerer
som det skal. I Skien og Porsgrunn kommuner har dette bidratt til at
det allerede mandag ble gjennomført et møte mellom ledelsen
ved Telemark sentralsykehus og den administrative og helse- og omsorgsfaglige
ledelsen i de to kommunene. Her har de driftsansvarlige selv tatt
ansvar og vil bl.a. se nærmere på samarbeidet
mellom sykehuset og primærhelsetjenesten i de to kommunene.
Mange eldre, ikke minst senil demente, har
behov for omfattende hjelp og omsorg. Mange hjemmeboende demente
kan ha vansker med å administrere måltider og matinntak,
og erfaring viser at dette i enkelte tilfeller kan føre
til underernæring. I dag er om lag halvparten av hjemmesykepleiens
brukere demente, og av de som bor i institusjon, er 70–75
pst. demente. Vi står overfor store utfordringer på dette
området, og det er fortsatt behov for å styrke
og videreutvikle tjenesten.
På spørsmålet fra
representanten om aktuelle tiltak vil jeg derfor trekke fram flere
viktige punkt:
Den utviklingen som nå skjer
gjennom handlingsplanen for eldreomsorgen, innebærer en
styrking av tilbudet til eldre, og også til senil demente.
En evaluering av tilskuddsordningen til bygging av omsorgsboliger
og sykehjem viser at kommunene gjennom denne ordningen har satset
på å bygge ut tjenestetilbudet til mennesker med
demens. Gjennom arbeidet med handlingsplanen for helse- og sosialpersonell har
vi nå fått en økning av antall ansatte
i sektoren og også en kompetanseheving i form av flere
med høgskoleutdanning.
Gjennom Nasjonalt geriatriprogram har vi de siste årene
fått satt geriatrien på dagsordenen. Blant annet er
den geriatriske kompetansen økt, og geriatriske tilbud
i fylkene er styrket de siste fem årene.
I 1997 ble Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens
opprettet. Senteret driver forskning, utvikling og dokumentasjon
av behov for tjenester til demente. Senteret har nettopp foretatt
en kartlegging av bruk av tvang innenfor demensomsorgen. I omsorgen
for denne gruppen vil en ofte stå overfor valget mellom å unnlate å yte
omsorg til den som trenger det, og å krenke vedkommendes
integritet. Departementet arbeider nå med et regelverk
om begrensning og kontroll av bruk av tvang i de kommunale pleie-
og omsorgstjenestene overfor personer med demens, og et høringsnotat
med forslag til lovregler skal sendes ut i løpet av året.
Sosial- og helsedepartementet er også i gang
med en større gjennomgang av lovverket på helse-
og sosialområdet. Som et ledd i dette arbeidet er det etablert en
egen gruppe som skal se spesielt på helse- og omsorgstjenester
til kronisk syke og døende, herunder senil demente. En
viktig del av dette arbeidet er å se nærmere på gråsoneproblematikken.
Departementet har nettopp utarbeidet forskrift om individuelle
planer som vil tre i kraft fra 1. juni. Individuelle planer er viktig
for å sikre en tilfredsstillende oppfølging av
den enkelte bruker, særlig der hvor mange ulike hjelpeinstanser
er involvert.
For øvrig vil jeg understreke at det
er viktig å styrke og videreutvikle fylkeslegenes tilsynsoppgaver
med helsetjenesten i kommunene. Fylkeslegene har bl.a. tilsyn med
den internkontrollen som alle virksomheter innenfor pleie- og omsorgssektoren
skal ha etter kommunehelsetjenesteloven. Erfaringer viser at fylkeslegenes
systemrevisjoner ikke alltid avdekker kritikkverdige forhold innenfor
helse- og omsorgssektoren, som vi nå har sett eksempler
på i Skien og Porsgrunn. Dette er noe vi vil se nærmere
på i forbindelse med omorganiseringen av den statlige helse-
og sosialforvaltningen.
Marthe Scharning Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret
og er glad for at sosialministeren deler mitt engasjement i denne
saken. Det er også betryggende at de lokale myndighetene
har tatt denne enkeltsaken opp.
Uheldigvis er det slik at mange av våre
eldre ikke får den verdige alderdommen de har krav på.
Jeg har selv jobbet innen eldreomsorgen og har møtt den
frustrasjon både de eldre selv og familiene deres ofte
føler. Å sikre at folk får en god og trygg alderdom
er en av de viktigste oppgavene samfunnet har. Jeg er derfor svært
glad for at Regjeringen har fått gjennomslag for sin opptrappingsplan
for reformen innen eldreomsorgen. I dag bygges nye sykehjem, enerom,
omsorgsboliger, slik at vi kan møte den eldrebølgen
som vil komme. Likevel er det noen som ikke blir fanget opp av systemet,
og en av hovedgrunnene til at enkelte ikke får den hjelpen
de trenger, kan være mangel på personell, som
statsråden også så vidt var inne på.
I dag mangler vi flere tusen helsearbeidere, og vi vil komme til å mangle
mange flere i tiden fremover om vi ikke gjør noe for å sikre
rekrutteringen. Samtidig vet vi at økningen til helse-
og sosialfag i videregående skole har gått ned.
Kan statsråden peke på hvilke tiltak Regjeringen
legger opp til for å sikre den svært nødvendige
rekrutteringen?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg vurderer Sosial- og helsedepartementets
handlingsplan som et viktig virkemiddel for å bedre personellsituasjonen
i forhold til kompetanseoppbygging og rekruttering. Gjennom Handlingsplan
for helse- og sosialpersonell gir departementet kommunene tilskudd
til opplæring av ufaglærte og til etter- og videreutdanning
av personell i pleie- og omsorgssektoren. Det er også viktig
for å beholde dem vi har i sektoren.
Sosial- og helsedepartementet har også i
samarbeid med KS startet opp et arbeid i forhold til arbeidsmiljø og ledelse
som er viktige elementer i kommunenes behov for å rekruttere
og beholde personell. Det er spesielt viktig at kommunene følger
opp sitt arbeidsgiveransvar i forhold til dette. Særlig
viktig er det for å ivareta departementets behov for spesialkompetanse.
Vi går nå inn i noen år med svært
små ungdomskull, og da er det meget viktig at alle som
har med pleie- og omsorgsfag å gjøre, viser fram
for et flott arbeid som utføres der, slik at vi rekrutterer
også på måten.
Marthe Scharning Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret
igjen og er glad for at Regjeringen følger opp og tar problemene
rundt rekrutteringen alvorlig. Som statsråden sa, er det
viktig å motivere unge til å søke disse
yrkene, og da er spesielt fagbrev og lærlingplasser viktig
i denne sammenheng. Dette er tunge og viktige yrker hvor vi har
stort behov for dyktig personell. Derfor er jeg glad for at Regjeringen
legger opp til en bred rekruttering både av ufaglærte
og av utdannet personell.
Da er det ikke behov for noen flere spørsmål
fra meg.