Per Sandberg (Frp): Mitt spørsmål går
til arbeids- og administrasjonsministeren:
«I mange tilfeller har det vist seg
at offentlige bygninger ikke får tilstrekkelig vedlikehold.
Dette gjelder bl.a. mange statlig eide bygninger som nærmest
faller sammen før de får nødvendig vedlikehold.
Som eksempel på dette kan nevnes Slottet og Universitetets
urbygning. Dagens praksis med at mange offentlige bygninger ikke
får nødvendig vedlikehold før det er
tvingende nødvendig, er en meget kostbar praksis.
Har statlige etater en klar instruks om hvordan
de skal føre vedlikehold av sine bygninger?»
Statsråd Jørgen Kosmo: Representanten peker på en ganske
omfattende, interessant og utfordrende oppgave for statsforvaltningen.
Staten eier i dag ca. 6 mill. m2 eiendomsmasse,
og av dette forvalter og vedlikeholder Statsbygg 2 mill. m2.
En betydelig del forvaltes og vedlikeholdes således av
brukerne selv, f.eks. universiteter, sykehus, Riksantikvaren, Kystverket – for å ha
nevnt noen.
Til representanten Sandbergs spørsmål
kan jeg innledningsvis si at det finnes ingen generell felles instruks
for hvordan statlige eiendommer skal forvaltes eller vedlikeholdes.
Så vidt jeg vet, er dette også tilfellet i fylker
og kommuner.
Det er imidlertid ingen tvil om at utsatt eller
mangelfullt vedlikehold er dyrt vedlikehold. Dette gjelder for alle,
både i offentlig og privat sektor. Den eneste måten å sikre
et godt og løpende vedlikehold på er derfor etter min
mening å skille mellom bruker og forvalter. Dette er innført
som prinsipp i den virksomheten jeg har ansvaret for, Statsbygg,
og bør etter mitt skjønn innføres som
et grunnleggende prinsipp i øvrig offentlig eiendomsforvaltning.
Jeg kan i den forbindelse nevne at Statsbygg
for sine eiendommer hvert år budsjetterer i snitt med ca.
135 kr pr. m2 til vedlikehold, noe som for øvrig
er i tråd med anbefalinger fra bransjehold. Videre
fører Statsbygg en ganske detaljert statistikk over vedlikeholdet
for sine eiendommer, og vedlikeholdsinnsatsen omtales
relativt utførlig i de årlige budsjettproposisjoner
til Stortinget.
I 1993 ble det, som Stortinget kjenner til,
innført en egen husleieordning med Statsbygg i en sentral
rolle. Ordningen omfatter likevel ikke mer enn ca. en tredjedel av
all statlig eiendomsmasse.
Hovedhensikten med ordningen er gjennom en
kostnadsdekkende leie å synliggjøre kostnadene
ved bruk av lokaler samt å få et tydelig skille
mellom primærvirksomheten til vedkommende etat og bygningsdriften
i Statsbyggs regi. Begge deler er som nevnt viktig for på en
profesjonell måte å kunne sikre de verdiene som
ligger i eiendomsmassen, da vedlikeholdet for de fleste etater lett
kan bli en sekundæroppgave. Ved å overføre
forvaltning og drift til dem som kan det best, gis etatene nye muligheter
for en bedre utførelse av sine hovedoppgaver.
Det koster stat og kommune millioner kroner å ikke prioritere
løpende vedlikehold av bygninger og anlegg. Hvorvidt det
er behov eller mulighet for å innføre en egen
instruks om vedlikeholdet av statens bygninger, er noe jeg vil se
nærmere på. Enda viktigere mener jeg imidlertid
det er å få brukernes forståelse for
at en målrettet oppfølging av vedlikeholdet er
helt essensielt for å sikre verdien av statlige og offentlige
eiendommer. I den sammenheng kan f.eks. Statsbyggs opplegg tjene
som et godt eksempel.
Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret, som det var meget flott å få,
i det statsråden gir uttrykk for at Regjeringen også ser
på problemet på samme måte som Fremskrittspartiet.
Som også statsråden var inne
på, gjelder dette bygninger både i statlig, kommunalt
og fylkeskommunalt eie; f.eks. er svært mange skolebygninger
i Norge svært dårlig vedlikeholdt. Statlig eide
bygninger blir for dårlig vedlikeholdt, noe som medfører
store kostnader når restaureringen først gjennomføres.
Gjennom media har vi nå i en årrekke
blitt kjent med at mange bygninger nærmest faller sammen
før det blir bevilget penger til vedlikehold – og
da finnes det midler. Universitetet i Oslo sin urbygning er ett
eksempel. Rehabiliteringen av Slottet viser at vedlikehold ble igangsatt for
sent, og at det da ble meget kostbart. Andre viktige bygninger som
har lidd samme skjebne, er bl.a. Stiftsgården i Trondheim
og Bygdø Kongsgård. I den senere tid er det også blitt
kjent at de kongelige besøkende fra utlandet i forbindelse
med årets kronprinsbryllup vil måtte børste
murpuss av sine klær når vielsen i Oslo domkirke er
over.
Så mitt spørsmål
er: Ser statsråden noen muligheter for å rette
på dette f.eks. gjennom andre eierformer?
Statsråd Jørgen Kosmo: Som jeg sa i mitt svar, tror jeg det er organiseringen
av eierforholdet, det å skille mellom rollen som forvalter
og rollen som bruker, som er viktig. Det er helt åpenbart
at når en etat får en viss sum penger som både
skal gå til driften og til meget viktige velferdstiltak,
og samtidig skal ha ansvaret for vedlikeholdet av bygninger, blir
det lett slik at velferdsordningene blir prioritert der og da foran
vedlikeholdet av bygningene.
Jeg tror det er bare ved å skille
mellom hva man har ansvaret for, mellom selve forvaltningen og brukerrollen, at
vi kan få til et godt resultat når det gjelder
det pågående vedlikeholdet. Det skal vi selvsagt
arbeide videre med når vi ser på hvordan staten
skal forvalte sin totale eiendomsmasse.
Per Sandberg (Frp): Det svaret jeg får her, synes jeg er
meget positivt. Jeg ser fram til at statsråden og Regjeringen
vil jobbe videre med saken og kanskje komme tilbake til Stortinget
med den. For som statsråden er inne på, er fast
eiendom en viktig del av vår nasjonale formue, som må forvaltes
på en riktig måte og helst slik at den ikke taper
seg i verdi.
Det er meget beklagelig at mange av våre
eldre bygninger av nasjonal verdi forfaller kraftig uten at man
gjør noe med problemene. Jeg har pekt på forskjellige
bygninger som er i en slik situasjon. Og det er pinlig at en nasjon
som Norge med den økonomien vi har, ikke kan framstå som
velstående også på det området.
Slottet har fått en grundig ansiktsløfting, men
det er viktig å sikre at vi ikke kommer i en
slik situasjonen i framtiden. Det er viktig å lære
av de feilene vi har gjort, og at gode prosedyrer må sikres
i framtiden. Derfor blir mitt avslutningsspørsmål:
Vil statsråden jobbe for at det blir innført en instruks
overfor de etatene som arbeider med bygningene i offentlig sektor,
slik at vedlikeholdet sikres på en bedre måte?
Statsråd Jørgen Kosmo: Som jeg sa i mitt første svar, er
dette en av de tingene jeg vil se på som et mulig virkemiddel.
Imidlertid tror jeg det mest avgjørende virkemiddel er
at vi får skilt bruker- og forvalterrollen.
Situasjonen er helt spesiell for Kongehusets
bygninger. Det vil vi få et eget opplegg for hvordan vi
skal håndtere i fremtiden, som vi vil komme til Stortinget med.
Men jeg kan nevne mange andre statlige kulturhistoriske bygg som
har vært stemoderlig behandlet opp igjennom årene,
nettopp fordi man ikke har skilt bruker- og forvalterrollen.