Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter og en av de uavhengige representantene 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Petter Rasmussen (A) (ordfører for saken): Dette er den andre store strukturorganisasjonssak vi har til behandling i dag.

Regjeringens forslag går bl.a. ut på at tinglysingen skal ut av domstolene, at den skal gå til Statens kartverk med basis i Kartverkets 18 fylkeskontorer, og senere en eventuell ytterligere sentralisering. Det viste seg etter hvert som vi behandlet saken, at dette ikke var aktuelt, slik at de 18 fylkeskontorene kunne bli den endelige løsningen.

Videre har Regjeringen foreslått når det gjelder domstolsstrukturen, å gå fra 87 domssogn til 63 og fra 92 førsteinstansdomstoler til 65.

Disse to temaene er blitt de store underveis, det er dem det har vært diskusjon om. Det har vært en enorm henvendelsesmengde både fra organisasjoner, kommuner, regionråd osv.

Det er også noen andre mer forvaltningsmessige felt som er omtalt i meldingen, og felles for alle de områdene er at det er full enighet om den måten Regjeringen ønsker å håndtere disse spørsmålene på. Derfor er det unødvendig for meg å kommentere disse nærmere nå her i dag.

Så til tinglysingen. Behandlingen nå viser at det for øyeblikket ikke er flertall for å gå for Regjeringens forslag om å legge den til Statens kartverk. Men jeg er glad for at Arbeiderpartiet har med seg Høyre på å si at tinglysingen ikke hører til domstolens kjerneoppgaver. Domstolens primæroppgave er og blir dømmende virksomhet. Dette igjen vil si at tinglysingen dreier seg om en type myndighetsutøvelse som nødvendigvis ikke trengs løses ved domstolene, og at det ikke er noen direkte sammenheng mellom tinglysingsoppgavene og domstolens andre oppgaver.

Sammen med Høyre slår vi fast at tinglysingen i framtiden tas ut av domstolene, og vi ber om at departementet utreder nærmere de ulike løsningsalternativene som fins, konkretiserer disse, og at resultatet av disse vurderingene legges fram for Stortinget så snart som mulig.

I 1994-95 var det ca. 300 personer som arbeidet med tinglysing i norske domstoler. Norsk Eiendomsinformasjon AS ble engasjert for å modernisere dette arbeidet.

Resultatet av dette er blitt meget bra. Tjenesten er i dag rask, sikker og god, og det trengs i dag 195 årsverk ved de forskjellige domstolene til å utføre dette arbeidet.

Ved å utnytte de teknologiske mulighetene videre – tinglysingen er en oppgave som bl.a. ligger vel til rette for anvendelse av elektronisk dokumentutveksling – antas det at det er mulig å utføre dette arbeidet med i underkant av 50 årsverk.

Denne effektiviseringen, som også er en del av moderniseringen av offentlig sektor, vil være umulig å ta ut hvis tinglysingen fortsatt skal ligge under de enkelte førsteinstansdomstolene.

Etter Regjeringens modell vil vi få engangsinvesteringer på ca. 30 mill. kr for omleggingen av tinglysingen. De foreslåtte strukturendringene og omstillingskostnadene er beregnet til ca. 24 mill. kr. Når disse eventuelt er gjennomført, vil vi imidlertid få vesentlig reduserte driftsutgifter. Bare for tinglysingen er det beregnet en innsparing på ca. 30 – 40 mill. kr pr. år.

Med tinglysingen fortsatt i domstolen knytter det seg nå naturlig nok usikkerhet til selve gjennomføringstidspunktet og til hvordan den vedtatte strukturendringen kan foretas. Lokaliseringsbehovene i meldingen er beregnet ut fra at tinglysingen er ute av domstolen, og derfor er det meget viktig at vi får den nødvendige avklaringen vedrørende tinglysingen så fort det lar seg gjøre.

Et meget viktig trekk med kartverksmodellen er at kartverket er tiltenkt rollen som såkalt sentral matrikkelmyndighet og kommunene rollen som lokal matrikkelmyndighet, dvs. ansvaret for alle de forskjellige eiendomsregistre som fins utenom grunnboken. Ved også å legge tinglysingen inn under denne hatten vil vi få all eiendomsregistrering og informasjon på én hånd, styrt gjennom de 18 fylkeskontorene med direkte kanaler ut til de 435 kommunene, dvs. et mer desentralisert system enn det vi har i dag. I kommunene kan disse oppgavene knyttes til f.eks. de offentlige servicekontorene eller til et annet kommunalt kontor der det måtte passe bedre. Innbyggerne vil her kunne få veiledning i regelverk og rutiner ved tinglysing og muntlig informasjon om grunnboken, sammen med all annen eiendomsinformasjon.

De største brukerne av tinglysingstjenesten er de såkalte profesjonelle brukerne, og de vil være meget godt tjent med et system utenom domstolen, noe som både Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen gir klart uttrykk for.

Domstolenes viktigste og primære oppgave er, som jeg var inne på tidligere, den dømmende virksomheten. De skal sikre borgerne den nødvendige trygghet, og ivareta den enkeltes rettssikkerhet på en betryggende måte. Domstolene må være tilgjengelige og må ha den nødvendige tillit i befolkningen, og sakene må bli avgjort innenfor rimelige og fastsatte tidsrammer.

En nyskapning innenfor den foreslåtte struktur er en ny domstol som skal betjene de fem kommunene i Finnmark som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk. En slik domstol vil bli meget viktig for utviklingen av en samisk juridisk terminologi. Det er også behov for økt kompetanse om samisk sedvane og tradisjon i domstolene. Jeg vil imidlertid understreke at denne domstolen skal være en ordinær domstol som skal betjene alle innbyggerne i de aktuelle kommunene.

Justisdepartementets utgangspunkt er at domstolene bør ha minst fire dommerårsverk, hvorav en eller to dommerfullmektiger. I vårt langstrakte land er imidlertid geografien og avstandene slik at antallet små domstoler, dvs. domstoler med mindre enn fire dommerårsverk, fremdeles må være relativt høyt.

Regjeringen har fått støtte av komiteens flertall for ca. det antall domstoler som er foreslått. Resultatet er blitt én domstol mer, nemlig Halden tingrett. Og det er for så vidt greit nok ut fra den kompetansen domstolen i Halden har vedrørende grensesaker.

Sentrumspartiene har stort sett løst alle problemområder ved å opprettholde flere distrikter, dvs. seks flere enn i innstillingen. Går vi til dette skritt, er fort selve strukturen og hensikten med meldingen borte. Vi har mye mindre å gå på i denne meldingen enn i foregående sak. Forslaget er nemlig på fra 92 enkeltdomstoler til 65, som nå blir 66.

Regjeringens utgangskriterier for hva den fremtidige domstolsstrukturen skal baseres på, er domstolenes størrelse, reisetid til domstolene, samsvar mellom domstolsstruktur og endringer i sysselsettings- og pendlingsmønsteret og dessuten en frigjøring av ressurser og tilrettelegging for fremtidige investeringer. Som tidligere nevnt er dette siste punktet nå blitt vanskeliggjort så lenge tinglysingen ligger i domstolene.

I noen grad må også andre kriterier legges inn. Det er viktig at samme lensmannsdistrikt, eller politidistrikt, må kunne forholde seg til en og samme domstol. Det er også viktig at departementet følger nøye med hvis det viser seg at enkelte domstoler ikke er hensiktsmessige i forhold til de nye politidistriktene, som ble behandlet i foregående sak, slik at nødvendige justeringer eventuelt kan foretas.

Så langt det er mulig, er det også riktig å legge vekt på kommunenes egne ønsker om domstolstilknytning. I tillegg til de stedene departementet selv har pekt på, har også komiteen nevnt spesielle områder der vi anbefaler departementet å følge kommunenes ønsker.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Åse Wisløff Nilssen (KrF): Regjeringens forslag til ny domstolsstruktur medfører en reduksjon fra 87 til 63 domssogn og fra 92 til 65 førsteinstansdomstoler. Kristelig Folkeparti foreslår å opprettholde sju førsteinstansdomstoler til, altså å beholde 72 domstoler.

Kristelig Folkeparti ønsker et desentralisert domstolssystem og en brukerfokusert tilnærming til domstolsstrukturen. Viktige kriterier for våre vurderinger har derfor vært tilgjengelighet, kvalitet og kostnader for brukerne.

I meldingen er dommerne og deres faglige miljø i fokus. Utredningen bar preg av at store og såkalt effektive og rendyrkede domstoler var det beste, noe som også i hovedsak er lagt til grunn i meldingen. Offentlige tjenester skal være et gode for befolkningen. Domstolene skal være et tjenlig verktøy til konfliktløsning i videste forstand for alle brukere, og må være konsekvensskapende for samfunnet for øvrig. Like viktig er den konflikthindrende oppgaven ved at folk flest kan få utført juridiske tjenester.

Det er enighet om at domstolene bør ha en viss størrelse for å ivareta den faglige biten og for å ivareta behov ved sykdom og ferie. Kristelig Folkeparti har merket seg at hvis flertallsforslaget i Strukturutvalget hadde blitt fulgt, ville antall domssogn blitt 50, altså 13 domssogn færre enn Regjeringens forslag.

Kristelig Folkeparti har videre merket seg at blant kriteriene har reisetid til domstolene vært med, sammen med domstolenes minimumsstørrelse og en totalvurdering, hvor bemanningsbehov både når det gjelder dommere og funksjonærårsverk, har blitt tillagt vekt. Utslaget av det er nok de 13 i forhold til det Strukturutvalget har kommet med, og det er positivt.

Kristelig Folkeparti har imidlertid landet på å opprettholde flere domstoler enn Regjeringen. Kristelig Folkeparti vil hevde at små domstoler også kan være gode domstoler. Med dagens og morgendagens teknologi vil kompetanseheving og samarbeid med andre domstoler være fullt mulig, og det bør videreutvikles. Det blir faktisk hevdet at de store domstolene ikke er så effektive som de små, eller – vi kan heller si – mindre, og det blir begrunnet bl.a. med lokalkunnskap og mulighet for raske endringer, i tillegg til at der det er få og et oversiktlig miljø, blir det liten mulighet for ansvarsfraskrivning, noe som fører til raskest mulig saksbehandling.

Advokater flytter gjerne dit domstolene ligger, da de er avhengige av offentlige oppdrag for å ha et tilstrekkelig næringsgrunnlag. Kristelig Folkeparti mener at advokater i nærmiljøet er positivt for rettssikkerheten. Det er lettere å ta kontakt da, og advokatenes lokalkunnskap er i tillegg en styrke.

Effekten av nedlegging av domstoler kan bli færre eller ingen advokater til å yte bistand til et rettshjelpssøkende publikum i rimelig nærhet. Terskelen for rådgivning blir høyere når brukeren må reise langt. Kristelig Folkeparti har også merket seg bekymringen for dem som ikke ønsker en kirkelig vielse. De opplever at det vil bli lang reiseavstand til vigselsmann og dermed en sentralisering av disse tjenestene.

Tinglysingen er vanskelig rettslig sett, samtidig som den er meget viktig for enkeltpersoner og foretak. Den omfatter verdier til flere hundre millioner kr årlig, og de rettslige sidene ved tinglysing er regulert i en rekke lover, ca. 30 lover i alt. Selv om mange tinglysinger er forholdsvis enkle, er det behov for god rettslig kompetanse i vanskelige tilfeller. Tinglysingsregisteret har i dag rettslig troverdighet og full tillit. Det er det viktig å videreføre.

Staten er erstatningsansvarlig for økonomiske tap som skyldes tinglysingsfeil på såkalt objektivt grunnlag, dvs. uten hensyn til om tinglysingsmyndigheten kan lastes for feilen. Dette skiller tinglysingsregisteret fra eiendomsregistrene for øvrig. Tinglysing, ledet av dommere som er til stede ved hvert tinglysingskontor, vil fortsatt være en god kvalitetssikring. Vi finner ikke tilsvarende andre steder, og de forslag til endringer som forelå i meldingen, var ikke godt nok utredet til at de virket overbevisende å gi sin tilslutning til, ikke engang sekundært.

Flertallet ønsker en utredning. Kristelig Folkeparti har i den sammenheng spesielt bedt om at Hardangerregisteret og et register tilknyttet Statens kartverk utredes, i og med at de to alternativene har vært med i debatten nå.

Tinglysingen har blitt mest omdiskutert i meldingen, noe merknadene også bærer preg av. Det er enighet om at tinglysingen fortsatt bør ligge i domstolene, men det er uenighet om varigheten av det og begrunnelsen for det. Kristelig Folkeparti viser til at dagens ordning har eksistert siden tinglysingsloven kom i 1857. Det er etablert en betydelig kompetanse på området i alle domstoler, og ordningen fungerer meget godt, noe høringsuttalelsene også bekrefter.

Det skjer en betydelig veiledningsvirksomhet overfor både det alminnelige publikum og profesjonelle brukere. I meldingen blir det antatt at det fordeler seg med ca. 10 pst. private og ca. 90 pst. profesjonelle brukere, mens funksjonærene som arbeider med tinglysingen, antar at fordelingen er ca. 40 pst. private og 60 pst. profesjonelle brukere. Av det kan man vel dra den slutningen at det varierer fra sted til sted, og at det er en større prosentvis andel privat innlevering av dokumenter til tinglysing i distriktene enn i de større byene. Det viser seg å være feil ved 30-40 pst. av de innleverte dokumenter, også fra profesjonelle brukere. Dette tilsier nødvendigheten av rådgivning og hjelp til brukerne. Mulighet for personlig frammøte er avgjørende for mange.

Kristelig Folkeparti har valgt å skrive en samlemerknad istedenfor å begrunne hver enkelt av de sju domstolene vi har foreslått å opprettholde. Det er for at vi ikke skal komme i skade for å glemme viktige argumenter, da det er en totalvurdering som ligger til grunn.

Når det gjelder forslaget om å opprettholde Halden, har en samlet komite sluttet seg til det. Herved tar jeg opp de forslag fra mindretallet som gjelder tingrett til Jæren, Orkdal, Nordfjord, Voss, Kragerø og Hadeland og Land.

Presidenten: Representanten Wisløff Nilssen har tatt opp dei forslaga ho nemnde.

Bjørn Hernæs (H): M ed saken om politidistriktene som vi behandlet tidligere i dag, og behandlingen av denne meldingen om førsteinstansdomstolene har vi tatt viktige skritt i retning av å få til en bedre strafferettspleie på disse to viktige områdene.

Det er nødvendig med et godt og utviklende faglig miljø. Det er forståelig at de byer som mister sitt tradisjonsrike sorenskriveri, reagerer, og derfor er det bra at vi har fått denne brede gjennomgangen i komiteen. Jeg vil i all hovedsak henvise til innlegget fra saksordfører og bare nevne kort noen få omstridte sorenskriverier.

Jeg har først lyst til å nevne diskusjonen rundt Larvik og Sandefjord, hvor Strukturutvalget har foreslått Larvik som stedet, mens departementet går inn for Sandefjord med den begrunnelse at det der ville være mulig å gjennomføre sammenslåingen med en utvidelse av de eksisterende lokalene. Larvik kommune har skrevet et brev til departementet 4. mai i år, der de påstår at det som står i meldingen er feil, og at det tvert imot vil bli 400 000 kr billigere med lokalisering i Larvik enn i Sandefjord. Når vi allikevel opprettholder forslaget om Sandefjord, er det et uttrykk for at vi tar det som en selvfølge at departementet mener at det er deres beregning som er den riktige. Jeg ser gjerne at statsråden bekrefter det fra talerstolen.

Når det gjelder situasjonen i Farsund, har vi også en merknad sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, hvor vi viser til at politiet i Vest-Agder er bekymret for reisetiden til domstolen i Farsund, og at det finnes argumenter for Lyngdal. Vi har der bedt departementet vurdere utviklingen med hensyn til reisetid for politiet etter hvert som politi- og domstolsreformen iverksettes, og om nødvendig foreslå eventuelle endringer etter en evalueringsperiode.

Ellers er jeg særlig fornøyd med at en enstemmig komite går inn for å opprettholde domstolen i Halden, med nettopp argumenter som henviser til den spesialkompetansen som Halden har når det gjelder å bekjempe forskjellige former for grensekriminalitet, at Halden også – selv om det ikke er nevnt – har god trening i å implementere Schengen-avtalen i sitt politidistrikt.

Nøyaktig de samme argumentene gjelder også for Kongsvinger. Når vi ikke har skrevet noe om det, er det fordi Kongsvinger ikke på noe tidspunkt har vært foreslått nedlagt.

Jeg skal bruke resten av mitt innlegg til å snakke om tinglysing. Fra Høyres side mener vi at den teknologiske utviklingen i fremtiden vil gi helt andre og mer effektive metoder for å utføre tinglysing for brukerne. Hensynet til brukernes tilgjengelighet og sikkerhet må og skal tillegges avgjørende vekt.

Høyre støtter Strukturutvalgets konklusjon om at det bør opprettes et sentralt, landsomfattende tinglysingsregister i en sentral database som erstatter de lokale databasene. Vi har også merket oss at Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen ønsker et nytt og landsomfattende tinglysingsregister.

Tinglysingstjenesten er viktig i forbindelse med kjøp av egen bolig eller eiendom. Svært ofte vil bank og eiendomsmegler være en naturlig støttespiller ved tinglysing, og målet bør være å få til et sentralt register/database, kombinert med en meget desentralisert struktur for å få utført selve tinglysingstjenesten. En desentralisert struktur, der brukerne kontakter sin lokale bank, megler eller advokat for å få utført tinglysingstjenester, er en fremtidig løsning som bør utredes videre.

Høyre kan ikke se at Statens kartverks fylkesnettverk med 18 lokalkontorer representerer en tilstrekkelig desentralisert løsning, og konstaterer at en eventuell modell for et desentralisert kommunalt tjenestetilbud ikke på noen måte er ferdig utformet. Vi har også merket oss at kommunene selv, representert ved Kommunenes Sentralforbund, ønsker at tinglysingsfunksjonen fortsatt skal forbli i førsteinstansdomstolene.

Høyre vil understreke at de kommunale etater som håndterer eiendomssaker, nemlig plan- og bygningskontorene, svært ofte har lang responstid overfor publikum, store etterslep og underbemanning i forhold til oppgavene. Derfor er vi mer enn skeptiske til å overføre flere serviceoppgaver til slike kommunale instanser uten at dette er nøye utredet og det ligger som en klar forpliktelse at det finnes kapasitet til å gi publikum opplysninger på dagen. Alt annet vil svekke publikums tilbud i forhold til dagens tjenestetilbud i førsteinstansdomstolene.

Det er helt naturlig at kartinformasjon fra Statens kartverk teknologisk knyttes opp mot tinglysingsdokumentene, slik at publikum får enkel og samlet tilgang på kart og dokumenter. Dette kan imidlertid ordnes ved kobling av ulike registre og burde teknologisk kunne gjøres uavhengig av hvor et sentralt register lokaliseres, eller hvilket desentralisert tjenestested publikum betjenes av.

I denne sammenheng viser jeg til forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i de siste års budsjettinnstillinger om privatisering av Statens kartverk og mener i alle tilfeller at en slik privatisering av Kartverkets konkurranseutsatte tjenester samt lokalisering av Kartverket til et mer naturlig departement enn Miljøverndepartementet bør gjennomføres før man legger flere offentlige oppgaver til Kartverket.

Vi har merket oss at Norsk Eiendomsinformasjon, som i dag har ansvaret for all drift og avgivelse av informasjon til brukerne fra tinglysingens grunnbok og GAB-registeret i Norge, mener at tinglysingen primært fortsatt bør ligge i domstolene. Argumentene som brukes, er lav risiko, stabilitet og tinglysingsfaglig kompetanse. På denne bakgrunn kan vi ikke se at Regjeringens forslag om alternative løsninger er tilstrekkelig utredet, men vi vil fremheve at fremtidige teknologiske muligheter vil åpne seg for langt flere modeller enn den kartverkmodellen som er utredet.

I et slikt fremtidig prosjekt vil vi særlig henvise til Hardangerregisteret, som ble påbegynt utredet i 1997, overlevert Justisdepartementet i 1999 og er omtalt i meldingen. Et sentralt register/database for tinglysing kan teknologisk ligge hvor som helst, og Ullensvang i Hardanger vil være et godt lokaliseringsalternativ. Vi støtter at en fremtidig tinglysingsmodell legger opp til å lokalisere sentralregisteret til Ullensvang i Hardanger, og vi ber i innstillingen Regjeringen arbeide videre med dette.

I prinsippet er vi enig med Regjeringen i at forvaltning av et tinglysingsregister ligger utenfor domstolens primære oppgave som dømmende virksomhet og ikke har noen klar sammenheng med domstolens øvrige funksjoner. Vi vil derfor på sikt ikke motsette oss at tinglysingsoppgavene flyttes ut av domstolene, så fremt hensynet til publikum blir ivaretatt. Dette innebærer krav om svar på dagen og gjerne at publikumsservice ivaretas av private aktører med stor tilgjengelighet. Videre må en teknologisk løsning for et sentralt register med mulige koblinger til andre relevante registre være tilstrekkelig utviklet før man kan foreta en slik overføring. Høyre vil, inntil slike løsninger fremlegges, anbefale at tinglysingen beholdes i førsteinstansdomstolene som i dag.

Jan Simonsen (Frp): I arbeidet med å sikre en mer effektiv og rasjonell offentlig sektor inn i det nye århundret er det ingen sektorer som kan lure seg unna. Også domstolene må finne seg i å bli vurdert i lys av nåtidens teknologi og krav til rasjonelle løsninger. Derfor er det heller ingen partier som er imot den dramatiske reduksjonen av antall sorenskriverembeter som nå blir foreslått.

Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ønsker å beholde åtte domstoler mer enn de øvrige partiene. Det betyr at også disse partiene er med på de fleste nedleggelsene og sammenslåingene.

Departementet har ønsket å fjerne tinglysingen fra domstolene, slik at vi får et ryddig system der domstolene driver med domstolsoppgaver underlagt den nye domstolsadministrasjonen, mens forvaltningsoppgavene blir fjernet. Det høres på mange måter fornuftig ut, og på sikt bør det utredes hvordan det kan etableres et eget, sentralt tinglysingsregister. Inntil videre bør imidlertid tinglysingen kunne skje ved domstolene. Der utføres oppgavene i dag på en rask og effektiv måte, som har imponert publikum. Norsk Eiendomsinformasjon går da også inn for å beholde tinglysingen i domstolene og argumenterer med lav risiko og høy stabilitet.

Når departementet imidlertid kommer tilbake til Stortinget med et eventuelt opplegg for et eget tinglysingsregister, bør det vurderes seriøst. Dersom det skulle bli en fremtidig løsning, vil jeg minne om at det allerede finnes et forslag om et register, lokalisert i Hardanger. Jeg har alltid ment at positive initiativ bør belønnes, og jeg tror en løsning i Hardanger derfor vil stille sterkt når avgjørelsen skal tas en gang i fremtiden.

Fremskrittspartiet støtter i hovedsak departementets forslag når det gjelder hvilke domstoler som bør beholdes, og hvilke som bør nedlegges. Vi ønsker ikke å opprette en ny domstol i de samiske kjerneområdene i Finnmark. Når en rekke domstoler ellers i landet må nedlegges, virker det merkelig å opprette en ny domstol i vårt nordligste fylke.

Domstolen på Bryne er en av de få som er foreslått nedlagt, men som bør beholdes. Domstolen har en hensiktsmessig størrelse, den er nyinnflyttet i hensiktsmessige lokaler og har tre moderne rettssaler som vi trenger. Dessuten er den samlokalisert med lensmannsetaten – på en hensiktsmessig måte for begge – og er plassert i et vekstområde. Det er uforståelig at en slik domstol blir foreslått nedlagt.

Fremskrittspartiet har i den senere tiden fått sterke henvendelser og gode argumenter fra våre fylkeslag i Hordaland og Sogn og Fjordane om å beholde domstolene på Voss og i Nordfjordeid. Selv om dette ikke er signalisert i innstillingen, vil Fremskrittspartiet stemme for å beholde disse to domstolene. Jeg ber presidenten merke seg at det i praksis betyr at vi må dele opp forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, og at Fremskrittspartiet vil stemme for punktene b og c.

I sum betyr det at Fremskrittspartiet foreslår én domstol mer enn departementet. Det burde være til å leve med.

Tor Nymo (Sp): Bakgrunnen for St.meld. nr. 23 for 2000-2001 om domstolene i første instans ble greit beskrevet av saksordfører. Jeg vil derfor begrense meg til å kommentere et par sentrale forhold samt ta opp to domssogn spesielt, nemlig Halden og Kongsberg.

Det er et interessant fellestrekk for to av de sakene Stortinget i dag behandler. Arbeiderpartiet og Høyre – stort sett med støtte fra Fremskrittspartiet – står sammen i flertallsmerknadene om å slå sammen politidistrikter og domssogn. Mindretallet i denne salen består av sentrumspartiene. Det er grunn til å spørre om hvilken distriktsbygging Arbeiderpartiet her får støtte til.

En justering av dagens domstolsstruktur er etter Senterpartiets syn nødvendig, men den sentraliseringen Arbeiderpartiet har lagt opp til, går for langt og mangler tidvis en tilstrekkelig begrunnelse. Det er gode grunner for å opprettholde sorenskriverembetene i Orkdal, i Nordfjord, på Voss, på Jæren, i Kragerø og på Hadeland og Land. Dessverre får Arbeiderpartiet støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet til å legge ned også disse embetene.

Heldigvis lider arbeiderpartiregjeringen nederlag når det gjelder spørsmålet om Halden sorenskriverembete. Til og med Arbeiderpartiets representanter går mot Regjeringens forslag på dette punktet. Motvillig – og under sterkt press – ble Arbeiderpartiet med et allerede etablert flertall som gikk inn for å opprettholde Halden sorenskriverembete. Det skulle bare mangle. Med den spesielle kompetansen Halden har opparbeidet når det gjelder grensesaker, ville det vært helt håpløst å legge ned dette sorenskriverembetet.

Det er imidlertid ingen grunn til å rope hurra for flertallet i denne salen som i dag vedtar å legge ned Kongsberg sorenskriverembete. Senterpartiet er alene om å ville opprettholde det som er blitt et av landets mest effektive sorenskriverembeter. Det såkalte Strukturutvalget – NOU 1999:22 – så da heller ingen grunn til å legge ned dette embetet, snarere tvert imot. Jeg må også få minne om at det kun er tre år siden Justisdepartementet var helt klar i sitt syn på at Kongsberg sorenskriverembete skulle opprettholdes. Senterpartiet er av den klare oppfatning at byer på størrelse med Kongsberg bør ha en egen domstol.

Regjeringen lider i dag også nederlag i spørsmålet om tinglysingen skal flyttes til domstolene. Arbeiderpartiet ville flytte tinglysingen over til Statens kartverk og mente at dette ville ivareta hensynet til publikumsnærhet. Det ble de heldigvis alene om å mene, for Statens kartverk har i dag ingen faglig kompetanse på området, og ble av Strukturutvalget vurdert som uaktuell til å forestå et sentralregister.

Ordningen med tinglysing i domstolene fungerer i dag meget bra. Det skjer en betydelig veiledningsvirksomhet både overfor folk flest og profesjonelle brukere. Tinglysingen bidrar også til å opprettholde en god domstolsstruktur i distriktene.

Til slutt vil jeg trekke fram Arbeiderpartiets merknader i innstillingen side 4 første spalte. Det er interessant lesning at Arbeiderpartiets medlemmer i justiskomiteen bruker informasjonsteknologien som et argument for sentralisering. Dette bør folk i Distrikts-Norge merke seg. Senterpartiet mener informasjonsteknologien må brukes for å fremme desentralisering. Det er også i tråd med det som skjer i andre land.

Ågot Valle (SV): Etter vår mening innebærer forslaget til ny domstolsstruktur en sentralisering. Begrunnelsen synes å være at det er bedre med større domstoler med et større kollegialt miljø. Betyr det så at små domstoler holder tvilsom faglig standard? Jeg synes at representanten Åse Wisløff Nilssen tilbakeviste denne påstanden, men det ser likevel ut til at dette er tenkningen når det legges vekt på store domstoler. Jeg vil også minne om at domstolene i Norge er en instans som har stor tillit blant publikum.

Opp mot prinsippet om større faglige miljø står et annet viktig prinsipp, nemlig at de som har begått en kriminell handling skal dømmes av likemenn. Den som skal dømme eller bistå, må være en del av et «vi her» og ikke et «de der». Domstolene skal være et tjenlig verktøy til konfliktløsning, og den oppgaven gjøres best av personer som er kjent i nærmiljøet. Tilgjengelighet og tillit i befolkningen er nøkkelverdier og viktige verdier.

En konsekvens av sentralisering er både at terskelen for rådgivning blir høyere når brukeren må reise langt, og, som også Åse Wisløff Nilssen redegjorde for, at advokater sannsynligvis vil flytte dit domstolene ligger. Begge deler betyr svekking av lokalsamfunnet.

Georg Apenes skrev i en tankevekkende artikkel i Aftenposten at når vi ser på kriminalitetsbildet, trengs det kanskje flere og ikke færre domstoler. Så drastisk skal ikke vi være, men SV støtter sentrumspartienes forslag, som er de forslagene som best ivaretar det vi står for.

Så til et viktig tema i denne saka, nemlig hvor tinglysingsoppgavene skal ligge. Vi mener at det er gode grunner for at de fortsatt skal ligge i domstolene, men vi tar til etterretning at saka sendes tilbake til Regjeringa til ny vurdering. Dersom oppgavene skal ligge ett sted, er det viktig for oss at Hardangerregisteret blir utredet. Det er ingen grunn til å legge disse oppgavene til Statens kartverk, som i dag ikke har den nødvendige faglige kompetansen til å ta seg av dette.

Strukturutvalget sa:

«Med dagens teknologiske muligheter kan dessuten et slikt organ plasseres hvor som helst i landet.»…

«Med et landsomfattende tinglysingsorgan som brukerne kan kommunisere med via post, telefon, telefaks og etter hvert elektronisk dokumentutveksling, er det i seg selv intet behov for å plassere tinglysingsorganet i sentrale strøk.»

Med dette som grunnlag har Hardangerregionen jobbet seriøst og med stor grundighet og lagt fram et forslag til et statlig tinglysingsregister. Dette vil tilføre et område med negativ befolkningsutvikling som trenger et løft, verdifulle kompetansearbeidsplasser. Hardanger har et sterkt IT-miljø. Både dette og erfaringene ved sorenskriverembetet betyr at oppgavene vil bli godt ivaretatt. Hardangerregisteret har full tverrpolitisk støtte i Hordaland fylkeskommune, og jeg oppfordrer til at dette blir seriøst jobbet videre med.

I en merknad i innstillingen tar sentrumspartiene opp spørsmålet om organiseringen av konfliktrådene. Konfliktrådene må videreutvikles og brukes mer aktivt – det er SVs standpunkt. De må fortsatt ha en lokal forankring, og de må ha en fristilt rolle. Statlig organisering er neppe svaret. Derfor er vi enig i at det bør utredes andre alternativer enn statlig overtakelse.

Vi vil stemme for forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Stang, og forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti og Senterparitet.

Odd Einar Dørum (V): I forhold til den innstillingen som lå til grunn, som foreslo å redusere antall domstoler i førsteinstans mer enn det som ligger i Regjeringens forslag, oppfatter jeg at Regjeringen her har valgt å avveie det ideelle kravet om hvor mange fagfolk det skal være i en domstol, mot domstolens tilhørighet i det lokale miljø. Likevel vil jeg på vegne av Venstre gjøre det samme som jeg forstår at representanter fra Senterparitet og Kristelig Folkeparti gjør, og si at hvis man nå bestemmer seg for å ta tinglysningen ut av domstolene, er det min påstand at mellom 10 og 15 av de domstolene som er foreslått av Regjeringen, vil falle i løpet av kort tid, fordi man kan risikere forvitring i miljøet og en manglende rekruttering. Min uro er at Regjeringen egentlig tenkte å gå lenger, men så gjorde man det ikke, man opprettholdt en rekke av de små domstolene. Men i det øyeblikket man går til det grepet å fjerne tinglysningen, tror jeg at de faller. Derfor er det bra at et mindretall i komiteen vil beholde tinglysningen i førsteinstansdomstolene, og at et flertall under enhver omstendighet ikke vil gjøre noe med tinglysningen før man har fått utredet dette nærmere.

Tinglysningen er i praksis en form for et lett tilgjengelig statlig servicekontor. Skal man nå utrede flere alternativer, er jeg enig med dem som i sine merknader i komiteinnstillingen, bl.a. Høyre, har pekt på Hardangerregisteret som en interessant løsning på den videre utredningsveien. Jeg støtter det fullt ut.

Når det gjelder antallet domstoler, har jo det en interessant logikk. Hvis man går på tvers av norgeskartet, kan man si at det faktisk er gjort noen unntak i forhold til idealet for antall dommere og befolkning. De stedene hvor man i grunnen har tatt minst av de minste enhetene, er i nord. Det begynner å butte litt når man kommer på Vestlandet og rundt kysten. Der ser det ut som man i denne innstillingen, som man også gjorde i den som det ble referert til i saken om politiet, ikke har tatt nok hensyn til at det finnes domstoler som burde vært der i førsteinstans, for å supplere den logikken som man faktisk har gjennomført i andre deler av landet.

Jeg føler på vegne av Venstre at forslag 1, som er fremmet av Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Stang, om Bryne, og forslag 2, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet når det gjelder Orkdal, Nordfjord, Voss, Kragerø, Hadeland og Land, er forslag som i praksis ikke gjør noe annet enn å fullføre den logikken som forslaget fra Regjeringen har tatt med seg i andre landsdeler. Ved å ta disse forslagene med, fullfører man etter min mening denne logikken både i forhold til hvor mange dommere det er, og i forhold til folketall. Jeg syns det er riktig å ha dette med når man ikke har valgt å gå så sterkt til verks som i den utredningen som opprinnelig forelå.

Venstre stemmer dermed for både forslag nr. 1 og forslag nr. 2 slik de foreligger fra mindretallets side i denne saken.

Når det gjelder det som man altså skal komme tilbake til, vil vi få rikelig anledning til å gjøre det. Jeg konstaterer at selv om Venstre har det prinsipielle synet på tinglysing som jeg nå har gitt uttrykk for, vil et flertall at dette skal utredes nærmere, og at det kommer tilbake som en sak til Stortinget.

Noen avsluttende bemerkninger: Det er all mulig grunn til å ha sympati for at dommere skal ha et bredt faglig miljø. Men det er også et annet hensyn som er prinsipielt viktig, og det er å kunne møte domstolen og likemenn og likekvinner i et miljø der man hører til. Norge er som land slik at man ikke bare kan trekke en linje etter en linjal, en må veie mellom det at det skal være et bredt faglig miljø, og det at folk kan føle at dette er det stedet vi skal gjøre opp mellom oss på den ene eller andre måten i forhold til lovgivningen. Det er en avveining som er viktig. Jeg syns Regjeringen har gjort den avveiningen et godt stykke på vei, men det mangler fullføring, og derfor syns jeg de forslagene som Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har fremmet, og som Venstre støtter, er på sin plass.

Ane Sofie Tømmerås (A): Tiden rundt årtusenskiftet tror jeg kommer til å stå igjen som reformenes tid innenfor justissektoren, og reformene er helt nødvendige, for mye – ja det meste – har stått stille gjennom hundrer av år på denne sektoren. Det gjelder lovverket, det gjelder organiseringen, og det gjelder prinsipper. Men samfunnet har jo ikke stått stille i den samme tiden, og heller ikke utviklingen innenfor justissektoren, på tross av at rammene har vært ganske like.

Det måtte en arbeiderpartiregjering til for å få utløst de endringene som vi ser nå. Det måtte en arbeiderpartiregjering til for å makte å få fram de mange ulike forslagene, som mange så var nødvendige i forhold til samfunnsutviklingen. Det kjente og bestående er trygt, men vi kan ikke møte morgendagens utfordringer med gårdsdagens opplegg. Forandringer er utrygge. Det fins ingen fasitsvar, og resultatene får vi først se senere. Derfor er ikke avgjørelsene og vedtakene alltid enkle, men endringene må allikevel gjøres, og de evner heldigvis Arbeiderpartiet å foreslå. Vi har som kjent vedtatt Politidirektorat, vi har nettopp nå i dag vedtatt nye politidistrikter, vi har for kort tid siden vedtatt en helt ny lov om straffgjennomføring, med helt nye prinsipper, og når det gjelder domstolen, det tredje leddet innenfor justissektoren, er vi i gang med å se på administrasjonen av domstolen – vi skal behandle saken i neste uke – hvor vi går gjennom grunnleggende temaer for å sikre kvalitet og uavhengighet i domstolen. Dessuten er det satt ned et utvalg som ser på de sivile oppgavene, for å se på den nesten hundre år gamle lovgivningen på det området innenfor domstolen, og nå altså førsteinstansdomstolen, herreds- og byretten, den som de fleste av oss kjenner og bruker, og som har den store andelen av saker. Og nettopp derfor er det så viktig at den fungerer bra. Vi kan trygt si at den har store utfordringer, det gjelder både antall oppgaver og innholdet i den dømmende virksomheten. Det er bra at det nå legges opp til større grad av rendyrking av hovedoppgaven her, nemlig den dømmende virksomheten og konfliktløservirksomheten. Det skal bli spennende å se resultatene av rettsmeglingen når den sannsynligvis blir utvidet.

Av hensyn til rettstryggheten og likebehandling er det viktig at det er domstolene som fortsetter å være det sentrale konfliktløserorganet i samfunnet vårt. Det betinger service, det betinger publikumsvennlighet, og heldigvis er tilgjengeligheten til domstolene i dag også etter denne reformen større enn hva den var for noen år tilbake, fordi teknologien gjør at det er få som møter opp personlig.

Domstolene har også et tidskrav på seg, det å få saken kjapt ut av verden. For straffesaker har jo det sin opplagte forklaring i at effekten er større, jo fortere dommen kommer, og for sivile saker fordi man er avhengig av at man får avgjørelsen fort for å kunne møte konkurransen fra andre private løsninger.

Innholdet i oppgavene blir stadig mer komplisert. Det er stadig større innslag av internasjonal rett, og sakene blir stadig mer kompliserte. Advokatene, aktørene i rettssalen, spesialiserer seg, og da kan det være fristende for domstolen og dommerne å gjøre det samme. Men det er full enighet om at det er svært viktig at dommerne fortsetter å være generalister. Rettsområdene må ses i sammenheng, man må sikre en allsidig vurdering og sørge for likhet for loven, også på tvers av rettsområdene. Det dommeren er spesialist i, er jo verktøyet, jusen, og så får partene servere de spesielle argumentasjonene – ekspertisen får komme fra mer bruk av sakkyndige og fagdommere. Komiteen slutter seg derfor til at det skal være svært god grunn for å videreføre særdomstoler og ikke minst for å opprette nye. Men noen steder er det mange av én type saker som gjør at domstolen blir veldig god på og kanskje spesialist i én type saker, men det er jo dermed likevel ikke en særdomstol. Det vil f.eks. komme til å gjelde for domstolen som vi oppretter i Indre Finnmark. Der lever det mange samer. Samer bruker i dag domstolen i mindre grad enn andre, fordi tilliten ikke er like stor. Det er språkbarrierer, kulturbarrierer, og da er det viktig med en domstol som en vet forstår deg.

Nå skal jeg ikke sammenlikne østfoldingene med urbefolkningen i Finnmark, men også i Halden politidistrikt har domstolen blitt spesialist på et område, nemlig grensekriminaliteten. Derfor kan det være … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Tida er ute, og statsråd Hanne Harlem får ordet.

Ane Sofie Tømmerås (A): … grunn til å opprettholde den domstolen, og også fordi Halden har vært en by med kjøpstadsrettigheter siden 1600-tallet.

Presidenten: Presidenten ber om at representanten respekterer den taletida som er oppsett.

Statsråd Hanne Harlem: Regjeringen har i år lagt fram flere forslag som til sammen utgjør en vesentlig reform av rettsvesenet i Norge. Målet er å sette domstolene i stand til å løse sine kjerneoppgaver på best mulig måte. Dette må skje på en måte som ivaretar domstolenes behov for uavhengighet av forvaltningen.

To sentrale elementer i denne reformen behandles i St.meld. nr. 23 for 2000-2001, Førsteinstansdomstolene i fremtiden.

Tinglysing i fast eiendom er en forvaltningsoppgave. Det er ingen direkte sammenheng mellom tinglysingoppgavene og de andre oppgavene ved domstolene. Det er historiske grunner til at tinglysing ligger til domstolene. Regjeringen har derfor foreslått at tinglysingen tas ut av domstolene, slik at domstolene konsentrerer seg om sine kjerneoppgaver, den dømmende virksomhet. Jeg er glad for at flertallet i justiskomiteen er enig i vurderingen av at domstolene først og fremst skal konsentrere seg om dømmende virksomhet, og at tinglysingen på sikt bør tas ut av domstolene, men basert på en ytterligere utredning.

Forslaget om en større grad av rendyrking av de dømmende oppgavene i domstolene kan også ses i sammenheng med et annet viktig reformforslag som ikke er gjenstand for debatt her i dag: Den sentrale domstolsadministrasjonen er foreslått skilt ut fra Justisdepartementet og gitt betydelig selvstendighet under ledelse av et eget styre. En slik organisering av den sentrale administrasjonen for domstolene er godt i samsvar med at domstolenes ansvar for omfattende forvaltningsoppgaver reduseres.

Det har vært Regjeringens klare utgangspunkt at tinglysing utenfor domstolene må ivaretas på minst samme gode måte som i dag, slik at publikum får et minst like godt tilbud som tidligere. Tinglysingsoppgavene utføres i dag på en utmerket måte i domstolene. Bakgrunnen for forslaget innebærer derfor ikke noen form for kritikk av domstolenes håndtering av oppgaven. I tillegg til den prinsipielle årsaken jeg nevnte først, står vi imidlertid foran en utvikling som stiller andre krav til et tjenestetilbud enn i dag. I løpet av noen år vil den dominerende delen av dokumenter til tinglysing bli levert inn elektronisk. For Regjeringen har det dessuten vært av vesentlig betydning å kunne gi publikum et best mulig tilbud. Målet har vært å gi brukeren all nødvendig informasjon i forbindelse med fast eiendom samtidig, fra samme sted. Det er for så vidt korrekt som representanten Dørum sa tidligere, at det er god og grei informasjon om tinglysingsopplysningene fra domstolen, problemet for publikum er at det bare er tinglysingsopplysninger man får fra domstolene, ikke øvrige opplysninger som har sammenheng med samme eiendom.

Det er derfor Regjeringen har foreslått at Statens kartverk i framtiden overtar ansvaret for tinglysingen. Statens kartverk har allerede ansvaret for GAB-registeret, og er foreslått som framtidig matrikkelmyndighet i Norge. Statens kartverk har dessuten et meget nært samarbeid med alle landets kommuner, som forvalter en tredje vesentlig informasjonstype for brukerne, nemlig hvordan kommunale planer og restriksjoner berører eiendommene.

Jeg har merket meg at flertallet i justiskomiteen har behov for ytterligere opplysninger og konkretisering av konsekvensene ved forskjellige måter å løse tinglysingen på utenfor domstolene. Regjeringen er derfor bedt om å komme tilbake til Stortinget i egnet form så snart som mulig med slike vurderinger.

For de ansatte i domstolene har det vært en lang periode med usikkerhet knyttet til tinglysingsoppgavene – helt fra Strukturutvalget ble nedsatt høsten 1997 og til i dag. Det er derfor ønskelig å få en beslutning så snart som mulig når det gjelder hvem som i framtiden skal ha ansvaret for tinglysingen. Jeg tar derfor sikte på at Regjeringen kan legge fram de nødvendige tilleggsutredninger allerede innen årsskiftet. Et sentralt punkt vil da være å sammenholde en delvis desentralisert modell, som foreslått, med full sentralisering i én registerførende enhet. For alle alternativer skal brukernes behov være det sentrale.

En rask avklaring av tinglysingsspørsmålet er også ønskelig for framdriften når det gjelder sammenslåing av domstoler, som er en annen vesentlig side av reformen.

Det er ønskelig med en reduksjon i antallet små domstoler. Målet er at domstolene skal ha et bredt faglig miljø og er organisert slik at de ved egne krefter kan løse sine oppgaver. Regjeringens forslag innebærer at antall domssogn reduseres fra 87 til 63, og at antall domstoler med bare én embetsdommer reduseres.

Jeg har lyst til å understreke, siden det ble nevnt i debatten tidligere at forslaget innebar det synspunkt at små domstoler var faglig dårligere, at Regjeringen ikke har lagt til grunn at små domstoler faglig sett er dårligere enn større, men vi har derimot lagt vekt på sårbarhet, rekruttering og de momentene jeg nevnte tidligere.

Regjeringen har imidlertid samtidig vært opptatt av at publikums reiseavstand til domstolene ikke må være for lang.

Med vårt lands geografiske forutsetninger og spredte befolkning vil det derfor være behov for å opprettholde mange domstoler som er mindre enn det som er ønskelig ut fra domstolenes mer faglige behov. Og det er også grunnen til at Regjeringen har foreslått langt flere domstoler opprettholdt enn det Strukturutvalget opprinnelig foreslo.

Det forslag som Regjeringen har lagt fram, har forsøkt å imøtekomme alle hensyn og avveid dem mot hverandre så langt det lar seg gjøre.

Jeg har også behov for å kommentere antydningen om at Regjeringen egentlig ønsket å gå lenger, og at når tinglysingen var ute av domstolen, skulle man legge ned enda flere domstoler. Jeg har lyst til å minne om at i Regjeringens stortingsmelding gikk forslaget ut på både å ta tinglysingen ut av domstolene og den strukturen vi faktisk foreslo. Det var klar sammenheng mellom forslaget om å ta tinglysingen ut, og det antallet domstoler vi foreslo opprettholdt for framtiden. Så det er ikke grunnlag for antydningen om at tar man tinglysingen ut av domstolen, så er egentlig neste runde å legge ned flere domstoler.

Jeg har merket meg at justiskomiteens flertall i alt vesentlig deler Regjeringens syn på den framtidige strukturen i første instans.

Komiteen foreslår justering av tilhørighet til domssogn for enkelte kommuners vedkommende. Det foreslås at antall domssogn skal være 64 i stedet for 63, ved at Halden sorenskriverembete opprettholdes. Det foreslås også at domstolen for nedre Buskerud legges til Hokksund i stedet for til Kongsberg.

Jeg er glad for at det har vært mulig å komme fram til en såpass stor politisk enighet om domstolsstrukturen.

Jeg har nevnt at Regjeringen allerede før jul tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med nærmere utredning om tinglysingen.

Etter loven er det Kongen som har myndighet til å fastsette domstolenes struktur. Dette ligger fast. Det er likevel tradisjon for at Regjeringen lytter til Stortinget i dette spørsmålet. Ut fra de signaler som Stortinget nå gir under behandlingen av St.meld. nr. 23 om domstolene i første instans, vil Regjeringen gjennomføre de enkelte endringer ved kgl. resolusjon.

Som jeg nevnte, vil framdriften i strukturendringene påvirkes noe av beslutningen om tinglysingen. I en del tilfeller innebærer sammenslåing av domstoler investeringer i nye lokaler. Framdriften er derfor til dels avhengig av budsjettsituasjonen. Under enhver omstendighet vil vi legge stor vekt på at det videre arbeid skjer i nært samarbeid med den enkelte domstol og de ansatte.

I et demokratisk samfunn er det en grunnleggende forutsetning at det er god balanse mellom de tre statsmaktene: den lovgivende, den utøvende og den dømmende. Jeg ser det som svært positivt at det er enighet i viktige spørsmål om domstolenes organisering, og stor forståelse for at domstolene på best mulig måte må settes i stand til å utføre sine viktige samfunnsoppgaver. Når reformene er gjennomført, vil vi få domstoler med enda høyere kvalitet og effektivitet enn i dag.

Jeg ble stilt et spørsmål av representanten Hernæs når det gjaldt Larvik. Det har vært en korrespondanse mellom Justisdepartementet og Larvik kommune og delvis sorenskriveren i Larvik, og så langt har ikke departementet funnet grunn til å mene noe annet enn det vi har ment i den stortingsmeldingen som er fremlagt. Når det imidlertid gjelder det siste brevet fra ordføreren i Larvik, som er datert den 4. mai, er ikke det registrert innkommet til Justisdepartementets domstolsavdeling, og er derfor ikke gått igjennom slik at jeg kan besvare representanten Hernæs" spørsmål konkret. Men jeg har lyst til å minne representanten Hernæs om at det fra Regjeringens side selvfølgelig er ut fra en totalvurdering av hva som er den riktige plasseringen, at man har foreslått Sandefjord som lokalisering for den nye domstolen i søndre Vestfold, og at eventuelle mindre endringer i beregningene av ulike kostnader ikke uten videre velter det resonnementet eller den totalvurderingen.

Presidenten: Tida for formiddagsmøtet er omme.

Presiden vil gjere framlegg om å utvide formiddagsmøtet til dagens kart er ferdighandsama – og ser det som vedteke.

Jørn L. Stang (uavh): Hva skulle man gjort uten Arbeiderpartiet? Det spørsmålet stiller jeg etter å ha hørt divaen fra Arbeiderpartiet som hadde ordet før statsråden. Det hadde stått dårlig til med domstolsstrukturen hvis det ikke hadde vært for Arbeiderpartiet.

Jeg vil ikke stikke under stol at domstolen i Halden har utviklet og opparbeidet en spesiell kompetanse vedrørende grensesaker på grunn av sin nærhet og tilknytning til grenseovergangene ved Svinesund og Ørje. Denne spesialkompetansen vil best kunne ivaretas og utnyttes dersom en opprettholder domstolen i Halden.

St.meld. nr. 23, som synes å ta utgangspunkt i en tese om at større domstoler er mer effektive enn mindre domstoler, kan jeg ikke slutte meg til. Halden bør ikke, som den eneste byen i Østfold, fratas domstolen, med de konsekvenser det medfører for Norges mest fremtredende grenseby. I den forbindelse må det også fremheves at domstolen i Halden er blant de mest effektive i fylket. Dersom oppgavene skal overtas av Sarpsborg, vil det kreve ytterligere plassbehov i Sarpsborg med påfølgende utgifter. Heldigvis har en enstemmig komite gått inn for at grensebyen Halden får opprettholde domstolen på bakgrunn av grensekriminalitet mv.

Jeg vil også komme inn på forslagene om at sorenskriverembetene i Flekkefjord og Lyngdal skal slås sammen, med kontorsted Farsund. Mandal sorenskriverembete foreslås slått sammen med Kristiansand byrett.

Jeg har den oppfatning at Farsund er valgt ut fra økonomiske årsaker. En eventuell innsparing ved bruk av nåværende lokaler vil sannsynligvis være av kortsiktig art. Politiet vil ut fra den foreslåtte løsning bli påført økte transportkostnader som det ikke er omtalt i noen av meldingene hvordan skal dekkes inn.

En samlet ny tingrett bør bestå av domstolene i Mandal, Farsund og Flekkefjord, og domstolen bør plasseres i Lyngdal, som er det naturlige geografiske midtpunkt, og som er i tråd med politiets ønske i Agder.

Tinglysning ved de lokale domstolene har blitt viet stor oppmerksomhet i dag. Det er et faktum at det bare tar to–tre dager før dokumentene er ferdigbehandlet i domstolene. Den foreslåtte flyttingen av tinglysningen til Statens kartverk kan føre til økt behandlingstid. Den tid det tar fra skjøtet sendes inn og til det er ferdig tinglyst, er av stor betydning for boligkjøpere, fordi meromkostninger påløper raskt ved lang behandlingstid. Etter planen kan et nytt elektronisk system for tinglysning ikke tas i bruk før 2004, og det vil etter dette medlems oppfatning være feil å endre dagens ordning iallfall før 2004. Det er mange juridiske problemer som oppstår ved tinglysning. Alt dette tilsier at oppgavene bør utføres av domstolene, som har bred juridisk kompetanse. Det er ikke ønskelig å påføre boligkjøpere ytterligere kostnader utover dagens tinglysningsgebyrer og dokumentavgifter som man allerede er belastet med.

Grunnboken inneholder hjemmelshavere til og heftelser på alle landets eiendommer, og all omsetning og pantsetting av fast eiendom bygger på grunnbokens opplysninger om eierforhold og heftelser. Det er avgjørende for omsetningen av fast eiendom og for realkreditten at tinglysningen skjer raskt og riktig. Grunnboken holder høy kvalitet, og brukerne får veiledning av vel kvalifiserte saksbehandlere. De fleste brukere har rimelig reiseavstand til tinglysningskontorene i dag. Statens ansvar for korrekt tinglysning blir til et erstatningsansvar hvis feil blir gjort. Hittil har feilene vært få og erstatningene små sett i forhold til det store antall tinglyste dokumenter. Det høye nivået skyldes et stabilt fagmiljø og en kompetanse som er forankret i den daglige kontakten med den juridiske kunnskapen som dommerne står for. Tilknytningen til domstolene representerer en garanti for kvalitet og ikke minst uavhengighet, også fordi avgjørelsene kan overprøves av en høyere domstol.

Domstolenes hovedoppgave er å stå som garantist for den enkeltes rettssikkerhet. Domstolene skal verne borgerne mot ulovlige inngrep fra statsmaktene, og sikre at borgerne i tvist med andre får sin rett fastslått og fullbyrdet. Jeg vil slå helt fast at det ikke er ønskelig å forandre på ordningen, og at tinglysningen ved domstolene i dag går på skinner. Jeg håper også den vil gjøre det i fremtiden.

Presidenten: Presidenten vil seie at den måten representanten Stang karakteriserte sin medrepresentant på, ikkje er sømmeleg og parlamentarisk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Astrid Marie Nistad (A): Førsteinstansdomstolane har og vil også i framtida ha ei sterk stilling i folks omdømme som garantisten for at folk vert dømde etter gjeldande lov. I domstolane er alle like for loven, og det er eit viktig prinsipp for den dømmande makta. Difor er den strukturendringa som skjer etter dagens handsaming, eit ledd i arbeidet med å bygge opp kompetanse og kunn-skap hos den enkelte dommaren og ved den enkelte domstolen, svært viktig.

Det har vore viktig, sjølv om det geografisk har bydd på problem å få lagt ein struktur med færre domstolar, slik at det kan arbeide fleire dommarar ved alle landets domstolar. Gjennom ei slik organisering vil det verte høve til å få permisjon og kortare kurs for å pleie fagområde og skaffe ny kompetanse. Det er viktig for alle demokratiske land å ha gode dommarar, det er med på å styrkje folks tiltru til den dømmande makta, og også trygge vår statsform, nemleg demokratiet.

Det har vore ein viss diskusjon om namnet på førsteinstansdomstolane. Regjeringa og Stortinget går i dag inn for at dei skal nemnast under ordet tingrett. For meg som vestlending lét ordet «ting» godt, og vi overfører det straks til Gulating, eit ting som har historisk dåm over seg og har skrive seg inn i historia vår.

I arbeidet med meldinga er det mange frå heile landet som har teke kontakt om sin domstol. Og det er ikkje ukjent verken for mine partifellar eller dei andre i komiteen at eg har ivra for den tredje domstolen i mitt fylke på grunn av lange reiseavstandar for dei som soknar til dette området i Nordfjord. Eg er glad for at Nordfjord-kommunane får lov til å velje om dei vil høyre til Førde eller Volda. Men når Framstegspartiet i dag forlet innstillinga si og går inn for at Voss og Nordfjord skal få sin nye domstol, så heng eg merkelappen «populistisk» på partiet.

Eg er lei meg for at Regjeringa ikkje alt no fekk fleirtal for å flytte tinglysinga ut av domstolane. Med bakgrunn i dagens teknologiutvikling er eg overtydd om at tinglysing av eigedom kan utførast ved f.eks Statens kartverk meir effektivt enn det blir gjort i dag. Det er heller ikkje ei primæroppgåve for domstolane. Statens kartverk har i dag ansvar for eigedomsregisteret GAB, som kvar enkelt kommune er knytt opp mot. Her vil ein kunne få kunnskap om kart og plandokument som vil vere nyttige i høve til tinglysinga.

Eg er difor glad for at fleirtalet går inn for å ta tinglysinga ut or domstolane, og at departementet difor bør arbeide med å få utarbeidd alternativ og vege fordelar og ulemper opp mot kvarandre. Eg er oppteken av at vi får ein desentralisert modell for kvart fylke, knytt opp mot dei offentlege, kommunale servicekontora som er under oppbygging. Dette er desentralisering som vil tene folket. Her har Senterpartiet og SV ikkje følgt godt nok med i timen når dei seier at dette er ei sentralisering. Det vil forenkle denne tenesta for folk flest og samstundes gjere det enklare for folk å få hjelp utan å reise lange vegar. I dag ser vi at det blir færre og færre som ordnar sine eigne tinglysingar i fast eigedom.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg registrerte at statsråden i svaret til representanten Hernæs sa at man i departementet ikke hadde registrert brevet fra Larvik kommune inn. Jeg ringte da for sikkerhets skyld til ordføreren i Larvik, som kunne bekrefte at brevet ble fakset til departementet samme dag, fredag den 4. mai, og underskrevet og sendt som brev mandagen derpå.

Når jeg tar opp dette, er det fordi jeg synes det er viktig for mitt vedkommende i forhold til den vurdering jeg har foretatt om ikke å dissentere i forhold til Larvik/Sandefjord. I meldingen har man argumentert på en slik måte at jeg tenkte at ja vel, da er det greit – man har et økonomisk aspekt på stedsvalget, slik det fremgår av meldingen.

Nå sier riktignok statsråden at stedsvalget beror på en helhetsvurdering. Slik det har sett ut for undertegnede, er det ikke minst økonomiske synspunkter som har vært viktige.

Det er også grunnen til at jeg i forhold til domstolen i Farsund gjerne vil understreke at der handler det om to forskjellige saker. Det handler om to forhold. Det ene er forslaget om at domstolen skal ligge i Farsund, og at Mandal legges til Kristiansand. Da er man enig om at da skal domstolen være i Farsund. Men så er det kommet et innspill om at man ikke ønsker Mandal lagt til Kristiansand, men til Farsund, og da ønsker man domstolen i Lyngdal. Dette er to forskjellige saker, og det er viktig å holde tunga rett i munnen. Jeg mener at representanten Stang ikke gjorde det i sitt innlegg i forhold til dette komplekset.

Dette er også en av grunnene til at vi er med på den merknaden som Høyre har lagt inn i denne innstillingen. Avstanden i kjøretid hvis man overfører Mandal til vestfylket, vil være fem minutter mer enn fra Mandal til Kristiansand. Det kan umulig føre til noen stor økonomisk tapping av et budsjett. Derfor støtter jeg altså at Farsund skal være stedet.

Når det gjelder mitt eget fylke, Buskerud, er det klart at også der har økonomien en vesentlig innvirkning på stedsvalget. Men jeg ønsker å understreke i debatten i dag at den tilgjengelighet og kvalitet som domstolen på Kongsberg har, og den service som Kongsberg domstol yter overfor Kongsberg Næringspark, er nødt til å bli videreført ved Hokksund, slik at servicen overfor Kongsberg-distriktet ikke blir dårligere enn den er i dag. Det er et viktig handels- og industriarbeid som utføres fra Kongsberg mot utlandet, derfor må kvaliteten og servicen opprettholdes.

Hans J. Røsjorde (Frp): Bare noen få ord knyttet til tinglysing.

Fra Fremskrittspartiets side har vi registrert at systemet med tinglysing ved domstolene i dag fungerer godt og er et utmerket redskap for brukerne, og det er vel det som på mange måter teller.

Derfor er det kanskje vel verdt å tenke igjennom om man for prinsippets skyld skal løfte dette ut, eller om man fortsatt skal beholde det – i hvert fall så lenge det tilsynelatende fungerer godt. Så kan man jo gjerne diskutere om dette er en naturlig rolle for domstolene, men allikevel er det altså effekten man må spørre etter.

Når man nå har bedt om å få utredet en fremtidig ordning med et eget sentralt tinglysingsregister, som også vi fra Fremskrittspartiet støtter, ser vi at det kanskje kan være andre løsninger enn det som opprinnelig ble foreslått, med Statens kartverk som den som eventuelt skulle overta dette. Derfor er det greit at det nå er et flertall som åpenbart ønsker en utredning av alternativer. I denne sammenheng syns vi fra Fremskrittspartiet også at det er interessant å notere seg det innspill Hardangerregisteret har kommet med, som på mange måter er et nytt innspill, og som selvsagt bør undergis en vurdering, og så får man se om man finner grunnlag for å vurdere andre måter å løse det på. Men det vesentlige er jo at det som fungerer godt, skal man i hvert fall ikke erstatte med løsninger som fungerer dårligere.

Så helt til slutt noen ord knyttet til førsteinstansdomstolene. Fra Fremskrittspartiets side har vi slått fast at det å holde liv i Voss tingrett, med – for å si det litt spøkefullt – samme kundekrets som tidligere, mener vi er en fornuftig ordning når vi ser på geografien og nærheten. Det er tross alt slik at vårt land av Vårherre skaperens hånd er inndelt på måter som ikke alltid kan synes like rasjonelle, men vi får forsøke å tilpasse oss terrenget og ikke gjøre det motsatte. Nettopp av den grunn mener vi at det vil være liv laga å videreføre førsteinstansdomstolen på Voss med samme tilfang av kommuner som tidligere.

Jan Petter Rasmussen (A): Jeg skal være kort. Det som gjorde at jeg hadde behov for å si noen ord, var først og fremst innlegget fra representanten Tor Nymo og hans beskrivelse av Arbeiderpartiets motvilje mot å gå med på å opprettholde domstolen i Halden. For det første mener jeg at han langt på vei gjør ting som man ikke pleier gjøre i justiskomiteen, å snakke om det indre liv, hvordan man er kommet fram til et flertall, et mindretall osv. For det andre er det ikke korrekt det han sier, fordi domstolen i Halden hele tiden har ligget i grenseland, både før meldingen kom og under behandlingen, slik at det var ikke med noen motvilje at vi fant å kunne plusse på med en.

Men det som er helt klart, er at vi skiller Halden fra de andre domstolene som er foreslått av sentrum som spesielle, og det grunngav jeg i mitt første innlegg i forhold til den spesielle grenseproblematikken og den kompetansen som Halden har på det.

Ellers vil jeg ganske kort igjen understreke at domstolens primæroppgave er og blir den dømmende virksomhet, og det må vi ikke miste av syne.

Når det gjelder tinglysingen, vil jeg kommentere til representanten Tor Nymo og også til representanten Ågot Valle at det forslaget som Regjeringen har fremmet, i utgangspunktet innebærer mer desentralisering enn det som er tilfellet med tinglysing i dag, ved at de som har behov for det, skal kunne få tjenesten ved direkte kontakt ute i alle landets 435 kommuner.

Odd Einar Dørum (V): Kun to korte merknader:

Jeg registrerer at representanten Tømmerås mente at reformene i Norge startet med Arbeiderpartiets regjeringer. Heldigvis er det slik at det har vært regjeringer som igangsatte viktige reformer før både representanten Tømmerås og jeg ble født, og det er heldigvis også slik at de har bygd veldig mye bra i dette landet. La oss ta det med oss.

Så vil jeg tilføye at etter at representanten Aure og representanten Dørum ble statsråder, tømte vi de skuffene som var, og så gjorde vi det vi rakk. Vi er selvfølgelig utrolig glad for at andre har dratt god nytte av de skuffetømmingene som er gjort der. Spesielt når det gjelder domstolsaken, syns jeg at man på mange måter har vist et skjønn ved å avveie reformene opp mot det å ta lokale hensyn. Det sa jeg i hovedinnlegget, og det står jeg ved.

Ellers skal jeg slutte ved å si at jeg syns at domstolen på Kongsberg skulle bestå, og jeg syns det var en feil at det utmerkede sorenskriverembete i Halden ikke fikk tilslutning av et politidistrikt, men det skjedde i sted – og det kommer jeg til å gjenta under mottoet «Karthago skal ødelegges» lenge nok til at det kan skje endringer i disse forhold.

Presidenten: Ja, sjølvskryt skal ein høyre på, for det kjem frå hjartet!

Statsråd Hanne Harlem: Jeg liker dårlig å måtte ta ordet igjen nå, fordi jeg er nødt til å beriktige noe jeg sa i stad. Når man leter, så finner man, heter det, og når man da lette litt til, fant man det brevet fra Larvik kommune, med vedlegg – som riktignok kom en del dager senere enn det opprinnelige brevet. Det har vært gjort en foreløpig vurdering av den førtisiders konsekvensanalysen som Larvik kommune har lagt ved. Vår foreløpige vurdering er at vi fastholder de resonnementene som er fremført i stortingsmeldingen, fordi de er basert på erfaringstall som departementet har, både fra utbygging og oppbygging av tinghus og med hensyn til den standard og de krav man stiller til tinghus når de skal utvides. Det er altså tallgrunnlaget, og det mener vi er et rimelig fornuftig grunnlag for de beregninger og vurderinger som er gjort i den økonomiske delen av vurderingen mellom Larvik og Sandefjord, i tillegg til en mer totalvurdering som også ligger til grunn for Regjeringens forslag.

Gard Folkvord (A): Lokalisering av et nytt eiendomsregister er en debatt som har engasjert sterkt, og ulike alternativer er vurdert, som det framgår av innstillingen. Det er gledelig, syns jeg, at så mange kompetente miljøer ønsker å bygge opp et slikt nytt eiendomsregister. Jeg er derfor glad for at flertallet går inn for at disse ulike alternativene vurderes nærmere før endelig beslutning om lokalisering tas. Forutsetningen må selvfølgelig alltid være at den lokalisering som velges, fullt ut tilfredsstiller de faglige og organisatoriske krav som stilles.

I denne sammenheng framstår Hardangerregisteret som svært interessant. Jeg skal ikke foregripe resultatet av en slik utredning, men det spesielle ved Hardangerregisteret er at det vil være basert på at profesjonelle aktører tar seg av tinglysingen, så som banker, eiendomsmeklere og advokater. Privatpersoner får dermed saken løst ved eksempelvis å vende seg til sin lokale bankforbindelse. Det vil eventuelt mangedoble tallet på tinglysingsekspeditører i forhold til dagens ordning. Men som sagt, dette skal utredes, og utredningen imøteses med stor interesse for dem som bor i Hardanger.

Tor Nymo (Sp): Bare en kort kommentar i forbindelse med det siste innlegget til representanten Rasmussen. Han gir uttrykk for at han mener det er positivt feil når jeg påstår at Regjeringen lider nederlag i spørsmålet om Halden sorenskriverembete. Han tillater seg også å gi uttrykk for at jeg lekker fra behandlingen i komiteen. Det er positivt uriktig, og jeg ber ham konferere med referatet herfra av det jeg sa.

Til og med Arbeiderpartiets representanter går imot Regjeringens forslag på dette punktet. Normalt kjenner Rasmussen meget godt til disiplinen i Arbeiderpartiet. Hvis det blir spørsmål om å følge Regjeringen, gjør en det rimelig slavisk. I dette tilfellet har en ikke gjort det. Dermed har en også motvillig vært med på flertallets innstilling når det forelå et flertall.

Så til Rasmussens argumentasjon om at forslaget innebærer mer desentralisering enn slik det er i dag. Det gjelder tinglysing. Men det er jo bare Arbeiderpartiets representanter som mener det. Det må tydeligvis ha vært noe galt med Regjeringens fotarbeid når ikke flere har forstått at det ville være et fremskritt. Nå merker jeg meg at svært mange – også statsråden – gir uttrykk for at hun skal forsere jobbingen, med bakgrunn i det som flertallet sier. Man ber om at Regjeringen kommer tilbake med et opplegg der man vurderer å ta tinglysingen ut av domstolene. Jeg er veldig trygg på at de som utgjør flertallet som ber om en slik vurdering, har et helt ulikt syn på hva et slikt sentralregister skal være, når saken kommer tilbake, for Høyre og Fremskrittspartiet som støtter det, går jo inn for å privatisere Kartverket. De ønsker et Hardangerregister. Regjeringen vil antakelig konkludere med at et sentralt register bør ligge hos Kartverket, og da føler jeg meg trygg på at den skinnenigheten som har kommet til uttrykk her, ikke vil komme til uttrykk når Stortinget blir invitert til å diskutere dette.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.