Jan Tore Sanner (H) (ordfører for saken): Stortinget har vedtatt at Statoil skal delprivatiseres med 1/3, og ved børsnotering har Stortinget gitt departementet fullmakt til å ta inn nye eiere tilsvarende 15–25 pst. av selskapets verdi.

Stortinget har også vedtatt en ny forvaltning av SDØE, inklusiv salg av andeler. Videre har Stortinget vedtatt en omlegging av systemet for gasstransport.

Etter at Stortinget fattet sine vedtak, er det besluttet at Statoil skal børsnoteres i juni. Det vil derfor være naturlig at statsråden i sitt innlegg gir Stortinget en orientering om status og fremdrift. I den forbindelse vil det også være naturlig at statsråden kommenterer den turbulens som oppstod rundt verdsettingen av Statoil, og ikke minst den uenighet som ble avdekket sist helg mellom to departementer.

Så til saken, som dreier seg om oppretting og drift av det nye forvaltningsselskapet for SDØE, og om oppretting av det nye selskapet for transport av naturgass.

Komiteen har ingen merknader til Regjeringens forslag. Jeg vil allikevel vise til at komiteen i innstillingen knytter noen merknader til saken. Når det gjelder forvaltningen av SDØE-selskapet, understreker komiteen at det er og skal være en helt klar forutsetning at selskapet ikke skal utvikle seg til et tradisjonelt oljeselskap, videre at selskapet derfor må sette bort ulike oppgaver til eksterne aktører, at det må etableres klare suksesskriterier og etableres metoder for å måle disse, og at det nye SDØE-selskapet både skal kunne selge og bytte andeler.

Jeg vil understreke at komiteen mener at selskapet må rekruttere sine personer fra ulike miljøer. Dette er viktig både for å sikre bred kompetanse og for å ivareta SDØE-selskapets uavhengige rolle.

Når det gjelder gasstransportselskapet, viser komiteen til at Stortinget ønsket at det statlige eierskapet i det nye operatørselskapet skulle trappes ned til 51 pst., ved at gasselgerne kom inn på eiersiden. Jeg vil der spørre statsråden om det nå vil bli tatt initiativ for å få gasselgerne inn på eiersiden i operatørselskapet.

Videre viser flertallet til sine merknader i Innst. S. nr. 198 når det gjelder fase to for gasstransport, om ønsket om å få etablert et felles eierselskap for gassledningene, og at man i den forbindelse ønsker et system som bygger på GasLed. Man bad ved behandlingen om at statsråden innkalte de aktuelle selskapene, slik at man kunne få utredet dette på nytt og få det etablert så snart som mulig.

Det foreligger også forslag fra Regjeringen om å tilby rabatt til småsparere. Det er en oppfølging av Stortingets vedtak, og jeg vil uttrykke stor tilfredshet med at man velger en modell som stimulerer småsparere til å gå inn på eiersiden i Statoil.

La meg helt til slutt vise til den debatt som har vært rundt verdsettingen av Statoil. I den forbindelse har det vært knyttet en del spørsmål til det statlige medeierskapet i selskapet. La meg da bare vise til at Stortinget var krystallklar i innstillingen, ved å slå fast at formålet med det statlige medeierskapet i Statoil er å sikre at selskapet forankres med hovedkontor i Norge. Statoil skal ha full kommersiell frihet. Der har Stortinget vært helt klart.

Jeg har ikke noen merknader utover det, men ser frem til statsrådens orientering om status og fremdrift i forbindelse med børsnoteringen.

Hallgeir H. Langeland (SV): ML-rørsla – som eg vel kan kalla dei – har halde fram med nedbygginga og privatiseringa si. Marknadskreftene skal gjera jobben åleine. Det er melodien, og den held ein fram med i dag – med Arbeidarpartiet på slep. Det er sjølvsagt ei utvikling som det verkelege arbeidarpartiet, SV, er lei for, ikkje minst ut frå det faktumet at partia faktisk ikkje gjekk til val på det ein held fram med i dag, ei privatisering av Statoil og utsal av SDØE.

Mi bekymring tidlegare har vore i forhold til at ein burde konsentrera seg om det faktumet at det er ein del problemstillingar knytte til EU, gjennom det at me har ein EØS-avtale. SV har meint at ein burde ha klårlagt konsekvensane i forhold til EU før ein gjekk til noka som helst form for privatisering. Fleirtalet har valt ikkje å høyra på det. Fleirtalet har berre bestemt seg for at dette skal skje, og så får ein sjå kva EU finn på.

Nå viser det seg at EU legg press på Regjeringa og på Stortinget, slik dei har gjort lenge. Me er stadig vekk blitt informerte om at Gassforhandlingsutvalet, GFU, kan falla. Og i går blei me kontakta av olje- og energiministeren om at nå ville GFU falla. Eg er derfor interessert i ei klårgjering av dei faktiske forholda når det gjeld GFU. Det kan godt vera at det ikkje har noko med gassmarknadsdirektivet å gjera, men det kan jo absolutt ha noko med konkurranselovgivinga og direktiva i EU å gjera. Dette bør statsråden seia noko om.

Eg er bekymra for at når ein nå avviklar GFU, risikerer ein å koma i ein annan posisjon enn den som Russland og Algerie som nasjonale gasseljarar er i. Det igjen kan innebera at prisane på norsk gass vil falla, og at ein vil få ei uheldig konkurransevriding i forhold til dei andre gasseljarane. Og sjølvsagt blir det langsiktige sett på spel – som m.a. Ruhrgas fortalde oss då me var på studietur med komiteen i Tyskland – ved at ein ikkje held GFU ved lag. Det blei stadfesta òg i nyheitene på TV i går. Så eg vil gjerne be statsråden klårgjera litt kvifor ein legg ned det gjennom mange år svært nyttige instrumentet GFU på det tidspunktet som ein nå vel å gjera det, altså i samband med privatiseringa av Statoil og utsalet av SDØE. Har det med privatisering å gjera? Eller har det rett og slett berre med det å gjera at EU nå styrer endå meir av norsk politikk?

Eg må få gje ei lita røysteforklaring til slutt. Eg viser til side 2 i innstillinga, der det er gjort greie for kva for ulike forslag til vedtak SV går imot.

Presidenten: Det har presidenten merket seg.

Statsråd Olav Akselsen: Saka om Statoil og SDØE er ei av dei største sakene som er handsama i denne perioden. Då tenkjer eg ikkje berre på dei økonomiske og politiske sidene ved denne saka. Det er òg svært mange praktiske saker som må på plass for å få gjennomført Stortinget sitt vedtak.

Regjeringa er godt i gang med dette arbeidet. I tråd med Stortinget sitt vedtak 26. april 2001 er SDØE-eigardelar tilsvarande 15 pst. av verdien av SDØE selt til Statoil. Prisen var 38,6 milliardar kr. For å finansiera delar av oppkjøpet har staten ytt Statoil eit mellombels ansvarleg lån på 13,6 milliardar kr, som selskapet skal betala tilbake etter aksjesalet med midlar frå emisjonen. Eit nytt statsaksjeselskap som skal forvalta rest-SDØE i framtida, er etablert under namnet Petoro as. Eit nytt selskap for transport av naturgass, som skal ha operatøransvaret for gassrøyrleidningssystema tilknytte norsk kontinentalsokkel, er etablert under namnet Gassco as.

Det var viktig å få gjennomført desse tiltaka før Statoil blei delprivatisert. I tillegg har prosessen med sal av SDØE-eigardelar tilsvarande 6,5 pst. til Norsk Hydro og andre starta, i form av eit brev til alle interessentar på norsk sokkel.

Arbeidet med å førebu aksjesalet i og børsnoteringa av Statoil er i rute. Fredag 25. mai blei det fastsett eit indikativt prisintervall for Statoil-aksjen til mellom 66 og 76 kr. Prisen på aksjen kan likevel bli høgare eller lågare enn dette. Med dette prisnivået er Statoil verdsett til mellom 145 og 166 milliardar kr etter emisjonen. I går starta leiinga i Statoil sin presentasjonsrunde av selskapet og marknadskampanjar i Noreg og i utlandet, ofte omtala som «roadshow». Dessutan starta bestillingsperioden for institusjonelle investorar, og i morgon kan private investorar bestilla aksjar. 15. juni er den siste dagen for bestilling av aksjar. Dette gjeld både institusjonar og privatpersonar. Sluttstrek blir sett kl. 15 norsk tid over heile kloden. Planen er å notera Statoil-aksjen på Oslo Børs og New York Stock Exchange ved første handlingsdag 18. juni 2001.

Aksjesalet i Statoil skal gjennomførast ved ein kombinasjon av emisjon og nedsal av staten sine aksjar. Tilbodet vil representera mellom 15 og 20 pst. av selskapet sin aksjekapital etter børsnotering, eksklusiv overtildelingsopsjon. Dersom ein skulle bruka denne overtildelingsopsjonen, ville ein kunna selja inntil 23 pst. av selskapet sin aksjeverdi.

I tråd med Stortinget sine signal om særskilde stimuleringstiltak vil privatpersonar få ein rabatt på 3 kr pr. aksje. I tillegg blir det tildelt ein bonusaksje for kvar tiande aksje dersom ein eig aksjane fram til og med 17. juni 2002, med andre ord dersom ein eig aksjane i 12 månader. Tildelinga vil gjelda for aksjekjøp opp til 25 000 kr. Minstebeløp for bestilling er 5 000 kr.

Regjeringa vil framleis arbeida for ei best mogleg gjennomføring av dei tiltaka som er sette i verk, for å sikra høgast mogleg verdiskaping for staten.

Eg er sjølvsagt glad for den tilslutninga som energi- og miljøkomiteen i dag gir til dei forslaga som er fremja med omsyn til løyvinga, for å følgja opp Stortinget sitt vedtak av 26. april. Dette er store og omfattande saker. Det gjeld grunnlegginga av to nye selskap og ein god del administrasjon i tilknyting til desse salsprosessane som skal gjerast. Det er difor viktig å ha tilstrekkelege løyvingar og fullmakter for å kunna sikra ei god gjennomføring og ivaretaking av staten sine eigarinteresser, slik som dette vedtaket i dag mogleggjer.

Regjeringa vil koma attende med informasjon om inntekter og utgifter knytte til tiltaka så snart desse er avklarte.

Når det gjeld andre spørsmål som skal klargjerast, som f.eks. eigarskapen til røyrleidningssystemet, har vi starta eit førebuande arbeid i departementet. Der vil me innkalla dei ulike operatørane på sokkelen, slik at det arbeidet kan startast opp.

Det har vore ein del avisskriving og spekulasjonar om motsetnader mellom dei ulike departementa i tilknyting til denne saka. La meg derfor presisera kva som skjedde førre fredag.

Me fekk tidleg om morgonen, kl. 05.30, inn dei ulike analysane, både frå banksyndikatet, våre tilretteleggjarar og òg vår eigen rådgjevar. Det var store mengder informasjon, og viktige avgjerder skulle takast. Det var ulike vurderingar av situasjonen. Det gjorde at me feilberekna den tidsbruken som gjekk med til å få behandla desse sakene. Eg kan derfor avkrefta det som i ettertid har stått i avisene, nemleg at det var usemje mellom to av departementa som gjorde at ein ikkje kom i mål til det tidspunktet ein først hadde sett seg. Det er slik at Regjeringa har hatt ein svært ambisiøs plan. Den planen blei sett opp tidleg i april, og den har me greidd å halda til punkt og prikke til no. På onsdag blei me dessverre fem timar forseinka – det er eg lei for. I seg sjølv er det inga alvorleg hending. Det som var leitt, var at me hadde kalla inn til pressekonferanse før me var klar over kor lang tid det ville ta å få behandla desse sakene. Det skapte dessverre unødvendige spekulasjonar om kva som skjedde når det galdt dei konkrete avgjerdene som skulle takast. Men eg kan frå denne talarstolen stadfesta fullt og heilt at det ikkje har vore nemneverdige motsetningar mellom Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet, og det er sjølvsagt ein fordel for meg at fleire departement er med og kvalitetssikrar dei avgjerdene som blir tatt. Eg vil presisera at 1 pst. opp eller ned i prisoverslaget utgjer 1,5 milliardar kr, så det er viktig at ein her gjer ein god og grundig jobb. Det meiner me at me no har gjort.

Når det så gjeld spørsmålet om GFU, har det etter mi meining ingenting med saka i dag å gjera, men med presidenten sitt løyve vil eg likevel prøva å svara på dei spørsmåla eg har fått.

Det er altså slik at det i lengre tid har kome angrep på GFU-ordninga, dels gjennom dei generelle konkurransevilkåra som finst i EU-systemet, og dels som ein del av behandlingane i tilknyting til gassmarknadsdirektivet. Vår haldning har likevel vore at GFU-ordninga er lovleg og hadde kunna halda fram å eksistera. GFU-ordninga har fungert svært bra og har vore veldig viktig som instrument for å vidareutvikla norsk sokkel. På bakgrunn av GFU-ordninga har det vore mogleg å byggja ut stor infrastruktur. Men no er me i ein annan situasjon. Gassmarknaden har forandra seg totalt, det er blitt mykje større liberalisering. Det gjer at både gasskjøparane og gassseljarane har større interesse av å vera med i ein større del av kjeda. Det er òg slik at det finst ledig kapasitet i allereie utbygd infrastruktur, så ein kan vidareutvikla norsk sokkel når det gjeld gassal utan at det blir bygd nemneverdig ny infrastruktur.

Eg ser jo at framtida innanfor eit gassmarknadsdirektiv kan vera litt meir usikker enn det som har vore situasjonen fram til no. Men det er ikkje slik at ein kan seia at det automatisk vil slå negativt ut. Det er slik at me frå norsk side no vil gå frå å ha ein seljar til sannsynlegvis tre, i alle fall av ein viss storleik. Det vil sjølvsagt ikkje vera slik at det blir ein eigen pris på norsk gass i Europa. Det vil vera ein marknad, og det er sjølvsagt om å gjera for alle som er aktørar på den marknaden, å få mest mogleg igjen for produktet sitt. Men anten ein sel fisk eller ein skal selja huset sitt, eller andre råvarer for den sakas skuld, kan ein ikkje sjølv diktera marknaden, ein må finna seg i dei vilkåra som eksisterer på marknaden.

Grunnen til at eg ikkje er nemneverdig uroleg, er at alle signal tyder på at bruken av gass i Europa, sal av gass eller kjøp av gass, vil gå opp. Noreg er det landet som ligg nærmast, og me har òg ledig kapasitet i infrastrukturen. Difor føler eg at den avgjerda som eg tok i går, både var naturleg og rett slik situasjonen elles er.

Så for å avslutta. Den saka som me her behandlar ein flik av, er ei svært stor og omfattande sak. Det har vore, og det blir, utført svært omfattande prosessar i regi av departementet og Statoil. Me har hatt ein svært ambisiøs tidsplan, slik at ein skulle kunna greia børsintroduksjon i juni. Eg er glad for å kunna melda til Stortinget at denne planen held me, den har me halde til punkt og prikke til no, og alt tyder på at børsintroduksjonen skal kunna skje som planlagt, i tråd med Stortinget sine vedtak.

Jan Tore Sanner (H): La meg først benytte anledningen til å takke for orienteringen, som jeg finner tilfredsstillende.

Det har vært et godt samarbeid mellom komiteen og statsråden i denne saken, og det er viktig i den salgsprosessen som vi nå skal gå inn i.

Jeg er også glad for at statsråden bekrefter at departementet nå følger opp Stortingets ønske om en fase 2 for gasstransport, en iverksettelse av GasLed.

I sin orientering sier statsråden at det ikke har vært uenighet mellom Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet – det ble senere rettet til at det ikke har vært nevneverdig uenighet. Nå er det ikke noe poeng i å gjøre et stort nummer av en diskusjon mellom to departement, for det er naturlig. Og som statsråden også understreket: Det er behov for å klargjøre og kvalitetssikre departementets tall. Det som er uheldig, er at det fremstilles slik at det ene departementet forsøker å jekke opp prisen, og det var slik det ble fremstilt gjennom media. Vi har jo også håndteringen av børsnoteringen av Telenor i friskt minne, og det er ingen som ønsker noen gjentakelse av det.

Statsråden sa at et marginalt prisutslag vil kunne bety milliardbeløp. Vi vet at håndteringen av denne saken vil kunne gi prisutslag, og dermed også kunne medføre milliardbeløp i eventuelle tap. Jeg vil derfor benytte anledningen til å understreke viktigheten av at departementene nå håndterer saken på en overbevisende måte. På det nåværende tidspunkt kan man ikke gjøre noe med at staten skal være en så dominerende eier i Statoil, men det er klart at de signalene vi nå gir om hvordan staten vil håndtere eierskapet i et fremtidig Statoil, vil kunne påvirke prisen. Så jeg vil bare be statsråden bekrefte at det er god dialog mellom de ulike departementene, og at vi unngår uenighet og offentlig diskusjon mellom departementene nå frem mot børsnotering.

Statsråd Olav Akselsen: Dette kan eg sjølvsagt stadfesta. Det er òg slik at me har gjort våre erfaringar med omsyn til kva som skjedde førre fredag. Det som er dumt, og som eg synest er verst med denne saka, er at presseoppslaga i ettertid ikkje på nokon som helst måte er dekkjande for kva som var den reelle situasjonen. Men på den andre sida kan eg òg skjøna at pressefolk begynner å spekulera når eit tillyst møte blir utsett. Det var rett og slett slik at ein reint praktisk ikkje greidde å handtera denne informasjonsmengda og alle dei avgjerdene som ein skulle ta i løpet av den dagen, på dei timane som ein hadde sett av. Ein måtte difor bruka noko lengre tid enn det som var planlagt i utgangspunktet.

Eg seier meg òg lei for at det er blitt skapt eit bilete av at det er stor usemje mellom departementa. Det er sjølvsagt vanleg i alle regjeringar at det er store diskusjonar mellom ulike departement, men i denne saka – på dette tidspunktet – er det ikkje det som har vore grunnen til at ein måtte bruka noko lenger tid. Difor seier eg meg lei for at det inntrykket er blitt skapt.

Så vil eg òg – på lik linje med Jan Tore Sanner – presisera at oljesektoren burde vera eit godt eksempel på at den norske staten har opptredd særdeles ryddig som eigar av selskapet, og det har vore presisert at Statoil for framtida, slik som det har vore fram til i dag, skal driva som eit kommersielt selskap, uavhengig av kor mange aksjar staten eig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.