Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Det anses vedtatt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (ordførar for saka): Det er nesten vanskeleg å gå over til ei ny sak når det vart såpass heitt som det gjorde på slutten her i den førre saka, men eg skal prøva å snakka om barnehagar – det er òg ei heit og god sak.

Arbeidarpartiet er eit barnehageparti. Arbeidarpartiet har, som SV, eit sterkt og varmt engasjement for barn og barnehagar. Me er og har vore svært opptekne av å sikra at alle familiar og barn i dette landet som ynskjer det, skal få eit rimeleg og godt barnehagetilbod. Difor var Arbeidarpartiet ein pådrivar under behandlinga av St. meld. nr. 27 for 1999-2000, barnehagemeldinga, i fjor vår. Eg hadde sjølv gleda av å vera ordførar for saka. I innstillinga fekk me, saman med Høgre, gjennomslag for ein auke i dei statlege løyvingane til private og offentlege barnehagar opp til 50 pst. innan 2005.

Dette skulle lova godt for den problemstillinga SV-representantane tek opp i det dokumentet me handsamar i dag. Me byrja så vidt opptrappinga i budsjettet for i år, og no har statsministeren og Arbeidarpartiet lova ei samla satsing som vil sikra halvering av betalingssatsane i snitt.

Arbeidarpartiet har gjennom kommuneproposisjonen varsla ei ny og storstilt satsing på barnehageutbygging. Me skal nå målet om full barnehagedekning innan 2003, og me skal altså halvera foreldrebetalinga i snitt innan 2005.

Allereie no i revidert nasjonalbudsjett gjer Stoltenberg-regjeringa framlegg om å auka løyvingane med 240 mill. kr for å få redusert foreldrebetalinga, dvs. 150–200 kr pr. månad pr. barn. Neste år er det lova ein auke på 1 milliard kr, og dei komande åra vil Arbeidarpartiet si opptrapping av løyvingar vera den mest målretta satsinga som er gjord på barnehagesektoren i dette landet nokosinne.

Eg meiner at ei regjering med Arbeidarpartiet i førarsetet vil vera den sikraste vegen for å vidareføra dei intensjonane som SV ynskjer i dette forslaget. Men me kan ikkje vera med på eit makstakstsystem før me har betre oversikt over kva dette vil innebera.

SV samanliknar med Sverige. Eg vil gjerne poengtera eit par punkt som gjer ei slik samanlikning vanskeleg, iallefall utilstrekkeleg. For det fyrste eksisterer det mest ikkje private barnehagar i Sverige. I Noreg er dei private barnehagane eit svært viktig supplement for å oppnå full barnehagedekning. Difor må me sikra at det systemet me vel, ikkje vil ta vekk grunnlaget for drifta til dei private barnehagane. Dette vil gjera vegen til full barnehagedekning mykje lengre, og det ville vera heilt meiningslaust.

For det andre er skilnadene mellom kommunane i Noreg mykje større enn i Sverige, m.a. når det gjeld betaling, inntektsgradering og syskenmoderasjon. Dette er ikkje tilfellet på same måten i Sverige.

Men Arbeidarpartiet skal utarbeida eit system som sikrar foreldre barnehageplass, og som sikrar plassen til ein mykje rimelegare pris enn no. Då reknar me med SV si støtte for å få til positive endringar i den verkelege verda, ikkje bare på papiret. Eg tykkjer i grunnen at SV er litt smålege når dei hengjer ut vår satsing som tull og null verdt. Gode krefter burde heller samarbeida om gode saker til barna og familiane sitt beste.

Til slutt: om SV ser nok eg òg det paradoksale i sentrumspartia sitt engasjement for barnehagar når dei samtidig ivrar for å bruka minst 3 milliardar kr til kontantstøtte. Men det får me nok heller koma tilbake til i ein annan samanheng.

Fleirtalet ynskjer saka utgreidd nærare og gjer framlegg om å leggja saka med ulike fleirtals- og mindretalssynspunkt ved møteboka. Det er bare SV som ynskjer å fatta vedtak no.

Ola T. Lånke (KrF): Etter behandlingen av barnehagemeldingen, St. meld. nr. 27 for 1999-2000, er det en bred politisk enighet om følgende målsettinger:

• full behovsdekning i løpet av 2003

• opptrapping til 50 pst. statlig finansiering innen 2005

• innføring av plikt for kommunene til å tilby barnehageplasser

• utarbeiding av en rettleder for samarbeidsavtaler mellom kommunen og private barnehager

Flertallet mener at fordelingen av barnehageutgiftene skal være 50 pst. på staten, 30 pst. på kommunene og 20 pst. på foreldrene. En slik fordeling vil gi betydelig billigere barnehagepriser for foreldrene.

Kristelig Folkeparti har sendt flere skriftlige spørsmål til departementet angående barnehagepriser – og fått svar. Vi er kjent med at noen usikre faktorer gjør det vanskelig å beregne eksakt hva en 50–30–20-fordeling av utgiftene vil bety for foreldrene, men at det blir en betydelig lavere foreldrebetaling, er klart.

En 20 pst.-andel betyr ifølge departementets beregning at prisen pr. måned blir ca. 1 270 kr for en barnehageplass. Det er et godt stykke igjen før vi når en 50–30–20-fordeling av utgiftene. Og foreldrene betaler nå i snitt 37 pst. av det en barnehageplass koster. Det betyr for høye barnehagepriser for mange.

I statsbudsjettet for inneværende år ble det lagt opp til en nedgang i barnehageprisene. Vi ble derfor alarmert da sju av ti kommuner i vår varslet at de må sette opp prisene. På den bakgrunn har Kristelig Folkeparti, som sammen med flertallet på Stortinget har påtatt seg å arbeide for en akseptabel foreldrebetaling, utfordret Regjeringen til å komme med tiltak allerede i revidert nasjonalbudsjett i inneværende år. Uheldige og uventede utslag bør rettes opp så snart som mulig.

Revidert nasjonalbudsjett behandles i disse dager. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det nå, men Kristelig Folkeparti vil følge nøye med i utviklingen av barnehageprisene.

Forslagsstillerne – Valle og Halvorsen – sier at de vil sikre alle barn i Norge rett til en rimelig barnehageplass med god kvalitet. Målsettingen er vi faktisk helt enige om. Men jeg vil på det sterkeste ta avstand fra finansieringsplanen de skisserer for å få til en kraftig reduksjon av prisen på barnehageplasser og skolefritidsordninger:

«Ordningen foreslås finansiert gjennom å avvikle kontantstøtten.»

Kristelig Folkeparti mener absolutt at det er mulig å redusere foreldrebetalingen i løpet av relativt kort tid uten å fjerne en populær familiepolitisk reform, som jo nettopp har vist seg å dekke mange småbarnsforeldres behov for fleksible løsninger tilpasset den enkeltes situasjon. Kontantstøtten har kommet for å bli og vil være et av mange tilbud i framtiden, ved siden av barnehageplasser til akseptable barnehagepriser.

Forutsatt at en har gode ordninger som sikrer de private barnehagene, mener Kristelig Folkeparti at det ville være bedre med maksimalpris på barnehageplasser enn gratis kjernetid for alle barn mellom 1 og 5 år. Departementet har etter spørsmål fra komiteen informert om at kostnadene for gratis kjernetid for alle aldersgrupper vil kunne ligge rundt 7 milliarder kr i året. Jeg vil minne om at det er godt og vel det dobbelte av hva kontantstøtten koster i året. Kristelig Folkeparti ser derfor på den svenske løsningen med maksimalpriser som ett av flere alternativ som vi vil se nærmere på, men Norge må først finne en løsning som omfatter både offentlige og private barnehager.

Det viktigste for Kristelig Folkeparti er å fortsette å arbeide for mange nok og gode nok barnehageplasser til en akseptabel foreldrebetaling, ved siden av en valgfrihet og fleksibilitet i familiepolitikken som jo kontantstøtten er en garantist for.

Trond Helleland (H): Det skulle være unødvendig å dra i gang den store nye barnehagedebatten nå. Vi hadde en barnehagemelding i fjor der det var et bredt flertall som endte opp med å ønske en opptrapping til 50 pst. statsstøtte innen 2005 og samtidig sørge for full behovsdekning i løpet av 2003.

Høyre er ikke tilhenger av verken makspris eller gratis kjernetid, men vi er tilhenger av lavere foreldrebetaling. Og det aller viktigste: Vi er tilhenger av lik finansiering av barnehagene. Det er der det store problemet ligger i dag. Når det blir vist til her at den gjennomsnittlige foreldrebetalingen utgjør 38 pst., er realiteten at når det gjelder dem som har barna sine i private barnehager – og det er omtrent halvparten – betaler foreldrene i mange tilfeller over 50 pst. av utgiftene til barnehage.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor Stortinget ennå ikke har fattet beslutning om at man skal ha en barnehagepolitikk der pengene følger barnet, noe som ville sikre alle barn en lik rett til barnehage og en lik finansieringsmulighet. Dermed ville man også få det enkle og oversiktlige systemet som man mangler i dag. I dag er det umulig å sammenlikne barnehagepriser, fordi finansieringen er så ulik fra kommune til kommune. Hvis man hadde visst hva som var innsatsfaktoren, hvis man hadde visst hva som var inntektene til barnehagen, nemlig et stort statstilskudd, hadde barnehagene hatt muligheten til å konkurrere på pris og fått foreldrebetalingen ned, hvis det var ønskelig. Noen barnehager ville kanskje ha et større tilbud til barna og kunne da ta en høyere pris, som foreldrene da ville være klar over.

Hovedpoenget må jo være at vi får en ordning som gjør at barnehagene blir finansiert på tilsvarende måte som skoler blir, også privatskoler, ved at de får en fast sum som dekker det som skal være det offentliges bidrag, og så får vi heller da diskutere hvor stort bidraget skal være fra foreldrene. Men det å snakke om maksimalpris mener jeg er en avsporing, for da legger man ikke til grunn at det kan være ulike tilbud i ulike barnehager.

Høyre vil ha prisen ned. Vi foreslo 275 mill. kr mer i statstilskudd i statsbudsjettet for i år. Jeg kan garantere at vi vil foreslå betydelige påplussinger i forhold til det Regjeringen har lagt fram i revidert, og jeg håper at det etter hvert vil bli en bred enighet om å få et system som likebehandler private og offentlige barnehager, som gir oss det samme finansieringsgrunnlaget for alle barnehager: Pengene følger poden, eller pengene følger barnet.

Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg syns ikke det er grunn til å gjenta den debatten som vi hadde i tilknytning til barnehagemeldingen, som ble behandlet i fjor høst. Der ble det slått fast at vi skulle sikre full barnehagedekning i 2003, og at man skulle ha en finansieringsdeling der staten skulle dekke 50 pst. og foreldrene 20 pst. Det er ambisiøst, og det vil nok kreve en ekstra innsats. Det er vi innstilt på å bidra til.

Jeg kan nevne at fra Senterpartiets ledelse ble det tatt et initiativ for å se om partiene kunne bli enige om en satsing i forkant av valgkampen, slik at man for så vidt kunne legge denne saken på plass før det.

Jeg går ut fra at dette er et spørsmål som mange er opptatt av, og som vil bli fulgt opp i tråd med barnehagemeldingen, og vi skal passe godt på det fra Senterpartiets side.

Ågot Valle (SV): SV vil ha en forpliktende satsing på barnehagene og på skolefritidsordninga. Vi vil ha en forpliktende satsing fordi barnehagen er den viktigste fellesarenaen for førskolebarn, en arena der unger kan få utvikle seg i samhandling og leik med andre barn og med voksne.

Barnehagen er en viktig del av det livslange læringsløpet. All erfaring viser at de ungene som har vunnet det store loddet og fått seg en barnehageplass, stiller best rustet når de begynner på skolen. Vi er opptatt av at barnehagen og SFO kan være et sikkerhetsnett for de ungene som vokser opp i de gruppene med dårligst råd. Det er spesielt viktig at ungene i innvandrerfamiliene får et tilrettelagt barnehagetilbud, slik at de kan lære seg norsk språk og kultur. Så er da også familier med etnisk minoritetsbakgrunn overrepresentert blant dem som har dårligst råd.

Å få ned prisen på barnehager og SFO er et av flere tiltak fra vår side for at fattige barn ikke skal ekskluderes fra disse viktige fellesskapsarenaene, slik at forskjellene ikke skal kunne øke. Ut fra dette perspektivet og ut fra at vi vil at neste generasjon skal få en best mulig start vil vi ha nok plasser til en overkommelig pris. Sånn er det ikke i dag. Barnehagekøene er der, til tross for alle gode målsettinger, og prisene er skyhøye mange steder.

Også familier med to vanlige inntekter opplever barnehageprisene som tyngende i familieøkonomien. Det samme gjelder SFO-prisene mange steder. Bare se på foreldreopprøret i Oslo! For familieøkonomien er billigere barnehagepriser og lavere oppholdsbetaling i SFO viktigere enn skattelette. Vi vil bruke valgkampen og hver dag ellers på å bekjempe høyere skatt på barns oppvekstmiljø.

Vi er glad for at barnehager er blitt noe flere partier kappes om å ha best politikk på. Og vi vil, som mange andre, ha full barnehagedekning og lavere priser. Målet om full barnehagedekning har vært der lenge, men det er blitt skjøvet på fordi det ikke har vært fulgt opp med forpliktende vedtak. Derfor vil SV ha en individuell rett til plass, slik alle barn har rett til skoleplass. Vi mener det er det virkemiddelet som må til for å sikre alle ungene plass.

Så vil vi ha forpliktelse i forhold til pris. Her vil vi ha svenske tilstander: maksimum 140 kr, eller 3 pst. av husholdningsinntekten pr. måned. Også Regjeringa antyder at de vil ned på dette nivået innen 2004. Det er bra. Men forskjellen på Arbeiderpartiets og vårt forslag er at vårt er forpliktende. Arbeiderpartiets er ikke det, mener vi. Den som vil bli kalt barnehagestatsminister, må forplikte seg, ellers blir det enda et brutt løfte, som gjør at folk mener at politikere ikke er til å stole på.

Så sier Regjeringa at det store innslaget av private barnehager representerer en utfordring. Ja, det er det. Men til det er det å si to ting: Private aktører har tatt på seg ansvaret for barnehageutbygginga fordi kommunene og staten har svikta. Utfordringene kan løses ved driftsavtaler mellom kommunene og de private aktørene, slik et flertall også sa i forbindelse med behandlinga av barnehagemeldinga.

Jeg vil kommentere Regjeringas såkalte storsatsing på barnehager i revidert nasjonalbudsjett. Den foreslår 240 mill. kr ekstra til barnehagene. Den satsinga er med respekt å melde en bløff. Sannheten er at Regjeringa mislyktes i å få fram de 8 000 plassene Stortinget hadde bevilga penger til i år 2000. Derfor er det penger til overs. SV kan love at vi kommer med noen spenstige beløp i revidert nasjonalbudsjett som kan gjøre det mulig å få ned prisene, slik vi ved hver budsjettbehandling har prioritert barnehagene. Vi mener at Norge har råd til å sette pris på barn. Vi tør gjøre noe med en kontantstøtte som har vist at den ikke har ført til mer tid mellom barn og foreldre. Undersøkelser har vist at småbarnsforeldre heller vil ha barnehageplass enn kontantstøtte. Men denne satsinga er altså ikke avhengig av at vi får bort hele kontantstøtta. Dersom vi kan få til noen kompromisser med partier underveis, vil vi at kontantstøtta skal få en annen utforming.

Så mener vi at kommunene må få mer penger, slik at de kan oppfylle sine forpliktelser. I fjor spurte vi Finansdepartementet om hvor mye kommunene manglet for at de skulle kunne innfri en 30 pst.-satsing. Vi fikk da til svar at kommunene manglet 1,3 milliarder kr.

Jeg fremmer vårt forslag, og vi sier og mener at tilslutninga til det er testen på om stortingsflertallet vil forplikte seg til å skaffe barnehageplasser og SFO-plasser til en overkommelig pris!

Presidenten: Ågot Valle har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Per Sandberg (Frp): Vi er inne i et valgår, og det ser ut som om det er barnehager som skal være valgflesket for de fleste partiene. Vi har nettopp behandlet barnehagemeldingen, og det er tydelig at det var mange som hadde mye de glemte å legge inn i den behandlingen.

Fremskrittspartiet mener selvfølgelig at det er relativt viktig å sette søkelyset på barnefamilienes økonomi. Men i motsetning til representanten Valle og SV og enkelte andre mener altså Fremskrittspartiet at vi må se på de generelle rammevilkårene for barnefamiliene.

Jeg synes det er litt interessant at representanten Valle vil ha svenske tilstander når det gjelder barnehager i Norge. Vi har vel registrert at vi har svenske tilstander i hvert fall på mange andre områder. Det innebærer altså at nordmenn flykter til Sverige. Vi handler i Sverige, vi flytter våre forsikringer til Sverige, og vi flytter til og med til Sverige. Jeg er litt enig med representanten Valle i at hvis SV skal få gjennomslag for sine relativt brede forslag, vil nok enda flere av oss flytte til Sverige. For det er altså en realitet at vi i Norge bruker 37 milliarder kr på diverse overføringer til barnefamiliene. Hvis vi skal ta ut den ene delen som gjelder barnehager, som omfatter 14 milliarder kr i Norge, kunne det være interessant å sammenligne de relativt brede rammeoverføringene til barnefamiliene med de totale overføringene i Sverige. Da tror jeg også at representanten Valle ville ha fått en liten overraskelse. Hvis det er slik at vi skal sammenligne med tiltak som Sverige har gjennomført, må vi også se på hvordan partiene i Norge prioriterer barnefamiliene innenfor de andre områdene. SV ønsker å øke strømavgiften, bilavgiften, ønsker å øke skatter, ønsker å øke kommunale avgifter, innføre eiendomsskatt osv., som er generelt tyngende for alle barnefamiliene i Norge. Jeg registrerer at representanten Valle sier at det er et problem for barnefamilier med to inntekter at de ikke får redusert barnehageprisene. Det kunne være interessant å få redusert de generelt tyngende utgiftene som barnefamiliene har, ikke bare dette ene området.

Og så registrerer jeg at representanten Valle igjen angriper kontantstøtten.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet har lagt bort angrepet på kontantstøtten, men jeg registrerer at det fortsatt er noen som mener det er forferdelig at foreldrene nå får gjennomsnittlig 1 ½ time mer i uken med sitt barn. Fremskrittspartiet syns det er fantastisk at vi har greid å snu denne trenden, mens SV altså syns det er forferdelig og helst ønsker å ta fra barna kontakten med sine foreldre og putte dem i en institusjon. Jeg registrerer det.

Det bringer meg over på det neste temaet, som omhandler dette med maksimalpriser og dette med kjernetid. Det innebærer jo rett og slett at man innfører obligatorisk barnehage for alle barn, og da vil vi i hvert fall få redusert den tiden som barna har sammen med sine foreldre, noe som er et av de grunnleggende problemene i det norske samfunnet, vil jeg påstå. Så er det også slik at hvis vi innfører maksimalpriser, vil ikke det føre til mer mangfold, verken i barnehagene eller skolefritidsordningen. For i virkeligheten er det innenfor den enkelte barnehage og innenfor den enkelte skolefritidsordning et mangfoldig tilbud, og det er klart at hvis vi skal ha maksimalpriser, må også innholdet bli likeens for at vi skal få samme pris. Det vil da være et skritt i den retning at Stortinget eller politikerne, med SV i spissen, kan regulere hva som skal være innholdet i de enkelte barnehagene og de enkelte skolefritidsordningene.

Fremskrittspartiet ønsker – jeg skal ta opp tråden fra representanten Helleland – å ta Høyre på alvor i revidert. Og vi vil ta statsminister Stoltenberg på alvor, for Stoltenberg har også vært inne på at hvis vi skal få til en løsning når det gjelder denne barnehageproblematikken, må staten ta et større ansvar. Da får vi dra inn de midlene som kommunene bruker på barnehager, tilsvarende 3 milliarder kr, legge dem i den statlige potten og overføre dem til barnehagene i form av en «hodestøtte», eller en stykkpris. Det er den eneste løsningen Fremskrittspartiet ser når vi ikke får gjennomført vårt primære ønske om å overføre alle disse midlene direkte til foreldrene gjennom barnetrygden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.