Svein Ludvigsen (H) (ordfører for saken): Nå har jeg vært så ofte oppe på denne talerstolen at man kanskje burde sitere sangen «You made my day».

Men vi skal inn på noe alvorlig, nemlig EOS-utvalget, som gjennom sin fem års funksjonstid har vist seg som et nyttig og viktig organ for Stortinget.

Kontrollen av Forsvarets etterretningstjeneste, Politiets overvåkingstjeneste og Forsvarets sikkerhetstjeneste som EOS-utvalget utfører, er kommet inn i rutiner og praksis som på en god måte ivaretar det parlamentariske behovet for kontroll og samtidig tjenestenes spesielle behov for trygghet hva angår kilder og tjenestemennenes sikkerhet så vel som rikets sikkerhet.

Derfor er også EOS-utvalgets mandat vidt utformet, og Stortinget har nettopp evaluert ordningen i forbindelse med Innst. S. nr. 225 for 2000-2001 fra Stortingets presidentskap. Her slår Presidentskapet fast at EOS-utvalgets kontroll med tjenestene, slik den er beskrevet i årsmeldingen og i den evalueringsuttalelsen EOS-utvalget gav til Stortingets presidentskap den 29. november i fjor, må sies å ha oppfylt de intensjonene Stortinget hadde da kontrolloven og instruksene ble vedtatt i 1995.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen er enig i dette, også etter at årsmeldingen for 2000 er behandlet.

EOS-utvalgets mandat gir fleksibilitet, og det er også nødvendig fordi de tre tjenestene har ganske ulike oppgaver. Men alle tre har det til felles at de er tillatt å bruke virkemidler som er utelukket i andre deler av samfunnet. Det stiller dermed også spesielle krav til tjenestene og deres holdninger til demokratiets spilleregler. På den ene siden er samfunnet avhengig av det vern som de hemmelige tjenestene er satt til å forvalte, men deres aktivitet og holdninger skal likevel være underlagt demokratiets grunnleggende verdisyn. Erfaringene fra Stortingets behandling av Lund-kommisjonen fikk da også den konsekvens at Stortinget opprettet sitt eget kontrollutvalg, hvilket understreker at tjenestene skal være under parlamentarisk kontroll.

EOS-utvalget skal for sin del se til at alle tre tjenester ikke begår urett mot noen enkeltpersoner, og at tjenesten ikke tar i bruk mer inngripende tiltak enn nødvendig. Her ligger det selvsagt mulighet for feil bruk av skjønn og virkemidler, særlig fordi aktiviteten til Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben og POT jo i sin natur oftest er individorientert. Det er derfor EOS-utvalgets oppgave å se til at rettssikkerheten for enkeltindividet er betryggende ivaretatt, og at tjenestenes virksomhet drives innenfor rammen av gjeldende lover og direktiver.

Komiteen registrerer at EOS-utvalget i årsmeldingen har tatt opp to saker som dreier seg om tilbakekallelse av sikkerhetsklarering i Forsvarets sikkerhetstjeneste. Begge sakene omhandler to sivilt ansatte – den ene tilbakekallelsen har skjedd på grunn av flere påståtte brudd på dokumentsikkerheten, den andre på grunn av negative opplysninger fra enkeltpersoner, som for øvrig betinget seg anonymitet, om den ansattes hederlighet og lojalitet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har ikke forutsetning for – ei heller er det vår oppgave – å opptre som dommer eller skille mellom rett og galt med hensyn til om sikkerhetsklareringen skulle vært gitt eller ei. Men det sier muligens noe om manglende kvalitetssikring i FO/S at de har gitt sikkerhetsklarering til personer som de selv senere mener de ikke har tillit til.

I så måte er det relevant å spørre hvilke reaksjoner ledelsen iverksatte overfor de ansvarlige i egen etat som viste seg å ha utført slett arbeid med sikkerhetsklareringen. Slik saken er fremstilt i EOS-utvalgets årsmelding, er det snublende nær å konkludere med at FO/S har løst personalproblemer ved bruk av sikkerhetsklarering. Slik skal det i så fall ikke være, og dette er en kritikk fra Stortingets eget kontrollutvalg som jeg hadde forventet ble tatt mer alvorlig både i Forsvarets overkommando og i Forsvarsdepartementet.

Etter komiteens mening er FOs praksis i disse to sakene sterkt kritikkverdig, fordi FO overfor egne ansatte ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt hensynet om ikke å begå urett mot enkeltindivider, og ikke benytte mer inngripende midler enn nødvendig. Det holder nemlig ikke for FO/S, FO eller Forsvarsdepartementet å bruke den generelle begrunnelsen om hensynet til rikets sikkerhet for å overkjøre ansatte som de av saklig godtagbare grunner ønsker å ta ut av tjenesten, desto mer som det i disse to sakene godt kan stilles flere spørsmål enn det er gitt svar. I den ene saken opplyser EOS-utvalget at det i brev fra flere av den oppsagtes kolleger står anført at klareringssaken neppe var reist ut fra sikkerhetshensyn, men at det lå andre motiv bak. Dette er så alvorlige påstander at jeg går ut fra at også FO/S innser at de er tjent med å få saken belyst i sin fulle bredde. EOS-utvalget opplyser at de ennå ikke har tatt stilling til en anmodning fra den oppsagte om å foreta ytterligere undersøkelser. På bakgrunn av kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader er min konklusjon at alle parter vil være tjent med en full gjennomgang, og med at eventuell urett blir rettet opp. Også personalpolitiske hensyn taler utvilsomt for det.

Også i den andre saken sier EOS-utvalget at en fant saksbehandlingen hos klareringsmyndigheten klart kritikkverdig. Kontroll- og konstitusjonskomiteen slutter seg til EOS-utvalgets syn i begge sakene.

Sakene illustrerer at avgjørelsen om sikkerhetsklarering kan ha meget alvorlige konsekvenser, og at det derfor også er helt nødvendig å stille strenge krav til saksbehandlingen. Faktisk bør tjenester med en kultur preget av generelt nødvendig lukkethet vise særlig aktsomhet. Også ansatte i de hemmelige tjenestene skal ha sikkerhet for saklig oppsigelse og arbeidervern.

I disse to sakene burde FO/S helt klart vist større ansvarlighet overfor to ansatte som vitterlig var sikkerhetsklarert, når innsigelser mot denne avgjørelsen ble fremsatt. Både EOS-utvalget og kontroll- og konstitusjonskomiteen mener FO/S og Forsvarsdepartementet har håndtert sakene heller lite heldig, og de burde gitt de to ansatte innsyn i saksdokumentene så langt dette var forsvarlig uten å komme i konflikt med hensynet til rikets sikkerhet eller tvingende regler om taushetsplikt. Med andre ord: FO/S og departementet burde gitt de to ansatte en reell anledning til å fremlegge sin sak før sikkerhetsklareringen ble trukket tilbake.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen er enig med EOS-utvalget i at grunnleggende rettssikkerhetshensyn tilsier dette. Jeg kan ikke se det annerledes enn at FO/S har brukt en generelt restriktiv holdning mot innsyn som et skalkeskjul for dårlig personalpolitikk. Dermed intet konkludert om sikkerhetsklareringen burde vært gitt og senere trukket tilbake, det er saksbehandlingen jeg og komiteen har vært opptatt av i denne omgang.

Dermed kunne jeg ha avsluttet, men saken har fått et etterspill i media. Dagsavisen har omtalt sakene i flere artikler, og avisen gjentar det gamle filosofiske spørsmålet om hvem som skal vokte vokterne. Jeg forstår hvilken fortvilelse som ligger bak utsagnet i Dagsavisen 16. mai, hvor den ene oppsagte sier:

«Som utdannet jurist og som menneske oppleves dette som en ren inkvisisjon. Jeg føler meg rettsløs.»

Sterke ord, som jeg oppfatter som en sterk anklage så vel som et rop om hjelp. Jeg forutsetter at EOS-utvalget ikke har sagt sitt siste ord i denne saken.

For øvrig leser jeg med betydelig overraskelse uttalelsen i Dagsavisen 18. mai fra Forsvarets overkommandos pressetalsmann, Per Høiby, som sier at det er Forsvarsdepartementet som får kritikk fra EOS-utvalget, og ikke Forsvarets overkommando.

Pressetalskvinne Kirsti Skjerven i Forsvarsdepartementet sier på sin side i den samme avisen:

«Vi erkjenner ikke at vi har gjort noe galt».

Dette lyder som ansvarsfraskrivelse. Pressetalskvinne Skjerven i Forsvarsdepartementet innrømmer at hun ikke har tatt seg bryet med å lese Innst. S. nr. 235 for 2000–2001 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Jeg håper at statsråden kan avkrefte at departementet lider av lesevegring i forhold til innstillinger fra Stortingets kontrollkomite. I så fall har departementet et problem statsråden må gjøre noe med straks. Statsråden har uansett et problem når hans pressetalskvinne i avisintervjuet sier at nåværende statsråd Godal ikke har noe behov for en politisk kommentar fordi det var en annen regjering som satt da sikkerhetsklareringen ble behandlet. For å være ærlig: Jeg skvatt i stolen da jeg leste pressetalskvinne Skjervens kommentar. Og la meg legge til: Når Forsvaret er gitt stor makt innenfor demokratiets ramme, må også Forsvaret være både lydhør og ydmyk for kritikk fra dem som er satt til å være demokratiets voktere og Forsvarets overordnede. Dessverre har både Forsvarets overkommandos og Forsvarsdepartementets talspersoner i denne saken etter mitt skjønn vist sviktende samfunnsforståelse.

Jeg håper statsråd Godal har et annet syn enn det departementets pressetalskvinne har, og jeg avventer en klargjøring fra forsvarsministeren på tre punkter:

• om det er slik at statsråden anser seg fritatt for å svare på forhold hans departement har vært involvert i før sin tiltredelse

• om statsråden innser at både EOS-utvalget og kontroll- og konstitusjonskomiteen faktisk kritiserer saksbehandlingen i disse to konkrete personalsakene

• og sist: Hva vil statsråden foreta seg i sakens anledning?

Vidar Kleppe (uavh): Jeg støtter saksordføreren, Svein Ludvigsen, i den grundige og gode gjennomgangen som han har foretatt i denne saken. Jeg vil bare understreke viktigheten av de prinsipielle spørsmål som vi tar opp i disse årlige meldingene som vi får, nemlig når det gjelder urett som er begått mot personer. Og jeg må si at det bidrar ikke til å styrke troverdigheten og tilliten til Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet når en ser på hvilken måte de har taklet og håndtert de sakene som her er oppe.

Det er klart at det er viktig for de ansatte når de har fått den godkjenningen som de skal få, at de blir behandlet på en seriøs og skikkelig måte. Jeg tror det er dårlig håndverk fra statsråd Godal og den øvrige politiske ledelse i Forsvarsdepartementet hvis man ikke tar fatt i de problemene som har oppstått i kjølvannet av disse to sakene som komiteen har omtalt. Det er helt nødvendig, og det er avgjørende viktig, at statsråd Godal nå setter skapet på plass og gir klar beskjed om at de holdningene som en har sett i Forsvarsdepartementet fra dem som har uttalt seg når disse sakene har vært omtalt, ikke er i samsvar med hvordan statsråden vil at de skal opptre.

Jeg synes også, som saksordføreren var inne på her, at det er avgjørende viktig når det gjelder tilliten til hele Forsvaret og også til sikkerhetstjenesten, at når en fatter beslutninger, må en også kunne stå for dem. En må i hvert fall kunne tåle en diskusjon og en debatt omkring de prinsipielle spørsmålene når det går på det som står i denne årsmeldingen. Da kan de ikke være tause. Her må en komme på banen, og jeg vil anbefale at statsråd Godal personlig tar fatt i denne saken og prøver å få til en minnelig ordning med de personene som angivelig har blitt utsatt for urett her, ved at de er blitt behandlet på en måte som ikke er Forsvaret verdig. Jeg regner med at statsråden her og nå tar opp hansken ikke minst fra saksordføreren, Ludvigsen, at han bekrefter fra Stortingets talerstol at det her vil skje en opprydning, og at han vil foreta de grepene som er nødvendige.

Gunnar Skaug (A) (komiteens leder): Når jeg tar ordet, er det for å understreke at en sak ikke bare har én side, men mange sider. Og etter at denne innstillingen ble avgitt fra komiteen, tror jeg nok det er grunnlag for å ikke ta så hardt i som både saksordføreren og ikke minst Vidar Kleppe nå har gjort i den sak som foreligger.

Det er riktig at komiteen ber EOS-utvalget følge opp tjenestenes praktisering av innsynsretten i klareringssaker for å sikre de ansattes rettigheter. Men ut fra den oppmerksomhet som denne saken har fått, bl.a. i Dagsavisen, vil jeg for min egen del si at jeg tror en er nødt til å skille mellom to sider i den oppsigelsessaken som EOS-utvalget stiller seg kritisk til. Det første går på fjerningen av sikkerhetsklareringen til den tidligere ansatte i Forsvarets overkommando, som førte til at han ble oppsagt i sin stilling. Det andre går på saksbehandlingen og særlig kritikken av at vedkommende ikke ble gitt tilstrekkelig innsyn. I så måte vil jeg gjerne støtte opp under det som saksordføreren sa i forhold til det siste.

Men det jeg vil ha sagt, er at når det gjelder det første forholdet, mener jeg at det ikke er grunn til kritikk. Og hvorfor? Jo, vedkommende – og det synes jeg Stortinget har behov for å få vite – hadde begått om lag 31 sikkerhetsbrudd. Det dreide seg i hovedsak om brudd på dokumentsikkerheten, men også manglende oppfølging da vedkommende mistet adgangskortet til FO-bygget, og ikke minst ulovlig oppbevaring av våpen. Dette er alvorlig!

Når det gjelder det andre forholdet, om innsyn i prosessen, mener jeg at det er grunn for departementet til å akseptere den kritikken som både EOS-utvalget og komiteen bærer fram, og jeg forutsetter – som saksordføreren – at statsråden gir Stortinget den faktiske opplysning som Stortinget har krav på.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Ludvigsen (H): Som saksordfører føler jeg sterkt behov for å ta en replikk når komitelederen sier at det er så mye som har skjedd og kommet til kunnskap etter avgivelse av innstillingen. Som saksordfører må jeg si at det eneste nye som har oppstått etter avgivelse, er de uttalelsene som pressetalspersoner i Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet har kommet med. Når det gjelder sakens realiteter, har ikke jeg opplevd at det har kommet frem noe nytt.

Jeg synes det er viktig å holde fast ved at vi ikke diskuterer sakens realiteter hva angår sikkerhetsklarering eller ikke sikkerhetsklarering av disse personene. Det vi snakker om, er det prinsipielle knyttet til en arbeidstakers rett til innsyn innenfor de lover og instrukser som de hemmelige tjenester arbeider etter. Jeg synes det er viktig at også komiteens leder bekrefter at det er det vi fra komiteens side har uttalt oss om, og det er det vi er kritiske til. Vi har ikke uttalt oss om hvorvidt sikkerhetsklarering i sin tid skulle ha vært gitt, og hvorvidt det er saklig grunnlag for å trekke den tilbake. Men en samlet komite krever at ansatte i de hemmelige tjenester skal behandles på en annen måte enn det som har vært tilfellet i disse to sakene.

Gunnar Skaug (A): Når jeg fant grunn til å ta ordet i denne saken – og jeg regner også med at statsråden vil gi opplysninger som er balansert i forhold til den oppmerksomhet som saken har fått, ikke minst i media, etter at innstillingen ble avgitt – er det fordi det er en kjensgjerning at departementet var ankeinstans etter at FO hadde fratatt vedkommende denne sikkerhetsklareringen, noe som har fått mye oppmerksomhet også i media.

Det jeg vil fastholde, er at jeg har meget vanskelig for å se at departementet burde ha vurdert dette spørsmålet annerledes enn FO gjorde. Det ville ha vært, synes jeg, å se bort fra selve sikkerhetsbestemmelsene. I sum tror jeg at dette også ville ha vært med på å sende ut dårlige signaler om sikkerhet.

Vidar Kleppe (uavh) : Jeg er for så vidt enig med min komiteleder, Gunnar Skaug, i at sikkerhetsreglene skal følges på dette området.

Men jeg vil gjerne stille min komiteleder følgende spørsmål: Hvis dette hadde blitt taklet på en helt annen måte fra Forsvarets side, tror ikke Gunnar Skaug da at dette hadde fått en helt annen omtale i media? Grunnen til at disse problemene har oppstått, er jo den måten dette har blitt taklet på. Det er ikke det at komiteen ikke har gått inn i detaljene, som er problemet. Men når en har personer innenfor tjenesten som har slike holdninger overfor folk som jobber der, som gjør at de ikke blir tatt på en seriøs måte, samt at en har en pressetalskvinne som uttaler seg slik hun har gjort, er det klart at det er skadelig for hele etaten, og det er skadelig for det viktige arbeidet som skal gjøres på dette området.

Jeg synes rett og slett det er flåsete å komme med slike uttalelser som dette når det gjelder et så viktig og sensitivt tema, som går på rikets sikkerhet i ytterste konsekvens.

Presidenten: Presidenten vil hevde at ordet «flåsete» ikke er et parlamentarisk uttrykk.

Gunnar Skaug (A): Representanten Kleppe kan umulig ha oppfattet at det jeg ønsket å få fram, er at man må skille mellom to sider av denne saken som det er blitt så stor ståhei om. Det er det poenget som Kleppe åpenbart ikke har fått med seg.

Det jeg imidlertid vil fastholde, som komiteen står bak, og som også saksordføreren gjorde grundig rede for, er at en nok kan beklage at det ikke ble lagt til rette for innsyn for vedkommende på et tidligere stadium. Den kritikken vil jeg fortsatt fastholde, og jeg regner med at statsråden også nå, dersom han vil, setter saken på plass.

Jeg vil bare slutte med å sitere hva komiteen konkluderer med:

«Komiteen forutsetter at EOS-utvalget vil følge opp tjenestenes praktisering av innsynsretten i klareringssaker for å sikre de ansattes rettigheter.»

Dette er noe hele komiteen står bak, og dette vil jeg igjen fastholde.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Bjørn Tore Godal: La meg innledningsvis si meg glad for en grundig og interessant årsmelding fra EOS-utvalgets side og gi uttrykk for tilfredshet med så vel EOS-utvalgets som kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid.

Kontrollsystemet synes etter min oppfatning å fungere etter forutsetningene, og det er ikke bare en fordel sett fra Stortingets side, det er også en fordel sett fra Regjeringens side. Jeg har i den forbindelse merket meg tilbakemeldingene fra EOS-utvalgets egenvurdering og håper at alt kan gjøres for å legge til rette for utvalgets arbeid og for et godt samarbeid mellom utvalget og EOS-tjenestene også i tida framover.

Samarbeidet mellom EOS-utvalget og tjenestene fungerer etter min oppfatning godt, og jeg er svært tilfreds med at utvalget gir uttrykk for det samme. Jeg er fornøyd med EOS-utvalgets uttalelse om at det ikke er avdekket generelle forhold av negativ karakter i forhold til Forsvarets sikkerhetstjeneste.

Jeg tar imidlertid til etterretning at EOS-utvalget kritiserer saksbehandlingen i forhold til to konkrete sikkerhetsklareringssaker. I den forbindelse har jeg merket meg kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader om at en bør se nærmere på regelverket og rutinene omkring innsyn i slike saker. Jeg er enig i at det er på tide å ta opp regler og rutiner til ny vurdering for å åpne for økt innsyn i den grad sikkerhetsmessige hensyn tillater det. Dette vil bli fulgt opp fra departementets side. Det er selvsagt mitt ansvar. Når det gjelder den konkrete sikkerhetsklareringssaken, ser jeg at spørsmålet om innsyn kunne ha vært håndtert raskere, slik at innsyn kunne ha blitt gitt på et tidligere stadium av saksbehandlingen. Jeg tar selvsagt ansvar for Forsvarets håndtering av de sakene, også i forhold til hva som har skjedd under andre statsråder. Men det har selvsagt noe begrenset politisk verdi å gi innrømmelser på vegne av statsråder utgått fra andre partier enn regjeringspartiet.

Etterretningstjenesten yter sentrale bidrag til ivaretakelsen av viktige nasjonale interesser, herunder å sørge for sikkerheten til norsk personell som deltar i internasjonale militære operasjoner. Jeg er meget fornøyd med at EOS-utvalget uttaler at kontrollen med Etterretningstjenesten ikke har budt på problemer, og at kommunikasjonen mellom utvalget og tjenesten har blitt klart bedre.

Utvalget konstaterer også at tjenestene utøver sin virksomhet i samsvar med gjeldende retningslinjer. Lov om Etterretningstjenesten trakk opp de overordnede rammer for virksomheten. Som referert i pressen, tar Regjeringen om kort tid sikte på å konkretisere viktige forhold knyttet til styring og prioritering av tjenesten i en instruks som for tida er ute på høring.

Statsråd Hanne Harlem: rsmeldingen for 2000 fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, EOS-utvalget, underbygger at erfaringene med et uavhengig utvalg som kontrollerer tjenestenes virksomhet, er gode og virker etter intensjonene.

For min del kan jeg konstatere med tilfredshet at utvalget gir uttrykk for at det har et godt samarbeid med Politiets overvåkingstjeneste, og at ingen kritikkverdige forhold er avdekket i forbindelse med utvalgets behandling av klagesaker overfor POT i denne årsmeldingen.

Den pågående omstillingsprosessen i POT er krevende. Formålet er bl.a. å tilpasse overvåkingstjenesten til endringene i det internasjonale trusselbildet og den teknologiske utviklingen. I likhet med Kontrollutvalget er jeg likevel av den oppfatning at prosessen er nødvendig, og ved Overvåkingssentralen legges det nå større vekt på strategisk analyse og kompetanseheving innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Jeg er glad for at Stortinget gjennom behandlingen av Ot.prp. nr. 29 for 2000-2001 gav sin tilslutning til Regjeringens forslag til nye bestemmelser i politiloven om overvåkingstjenestens oppgaver og organisasjon – lovbestemmelser som for øvrig medfører at overvåkingstjenesten skifter navn til Politiets sikkerhetstjeneste når loven sanksjoneres og settes i kraft. De nye lovbestemmelsene ivaretar på en balansert måte de hensyn som gjør seg gjeldende i forhold til øvrige politiorganer, Forsvarets etterretningstjeneste og Forsvarets sikkerhetstjeneste, og vil dermed bidra til å klargjøre og forenkle utvalgets kontrolloppgaver i fremtiden.

Jeg tok ordet spesielt for å kommentere Kontrollutvalgets beskrivelse og vurderinger av registrerings- og arkiveringspraksisen i POT. Arkivmassen ved Overvåkingssentralen er uensartet, og det er behov for en opprydding og systematisering. En slik gjennomgang er nødvendig for å sikre tilpasning til gjeldende regelverk og for å lette utvalgets kontrollarbeid på Overvåkingssentralen. På den bakgrunn er jeg innstilt på og legger stor vekt på å få iverksatt de tiltak som er nødvendige for å sikre at oppryddingsarbeidet ved Overvåkingssentralen gis nødvendig prioritet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.