Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 35 minutter, Kristelig Folkeparti 15 minutter, Høyre og Fremskrittspartiet 10 minutter hver, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Tverrpolitisk Folkevalgte og én av de uavhengige representantene 5 minutter hver.

Videre vil presidenten forslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karin Kjølmoen (A) (ordfører for saken): Stortinget slutter seg i dag til hovedtrekkene i Regjeringens melding om Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond, SND. Dette er en viktig melding, som dreier seg om å tilrettelegge for at vi skal kunne ta ut den viktigste ressursen vi har i landet, nemlig de menneskelige ressursene i form av nyskapings- og arbeidsevne. Meldingen er offensiv, noe tittelen bærer preg av: «SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv». Dette gir positive og fremtidsrettede assosiasjoner.

I meldingen står det:

«Næringspolitikkens mål er å gjøre Norges verdiskapingsevne så stor som mulig ved å legge til rette for konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter og næringer med høy verdiskapingsevne.»

Det er en høy og krevende målsetting, som krever mange og samordnede grep.

SND er et viktig virkemiddel for å sikre de næringspolitiske mål. Meldingen tar helhetlige grep for å nå disse målene. SND skal fremme en bedriftsmessig og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig. SND skal fremme nyskapings- og innovasjonsbasert næringsutvikling ved å finne, foredle, finansiere og følge opp interessante prosjekter og bedrifter i de fleste næringer over hele landet. SNDs samarbeid med bl.a. Norges forskningsråd, Norges Eksportråd, SIVA og en rekke andre organisasjoner må videreutvikles og forsterkes. SND skal bistå næringslivet med både kapital og kompetanse, og arbeidet skal først og fremst være rettet mot små og mellomstore bedrifter og entreprenører og gi tilbud som ikke dekkes av det private markedet.

Egenkapital tilbys fra datterselskapet SND Invest AS, som er ett av flere egenkapitalvirkemidler. SND Invest sitter i styrene i mange bedrifter hvor de har eierandeler. Dette skal sikre den nødvendige langsiktighet og kompetanseoverføring til bedriftene.

Det er komiteens oppfatning at SND har utført sine oppgaver på en god måte siden institusjonen ble opprettet. Midlene har hovedsakelig gått til de formål og målgrupper som har vært forutsatt. Det viser en evaluering.

De nye utfordringer som utviklingen i norsk økonomi gir, og som krever at det tas nye grep, må bygges på de gode erfaringer som er gjort.

Det er viktig at innsatsen framover spisses mot å bidra til økt innovasjonsevne og høyere kompetanse i norsk næringsliv. En slik konsentrasjon av innsatsen er nødvendig for å følge opp de ambisjonene som ligger i forskningsmeldingen.

Ordningene må bli mer fleksible, og distriktskontorene skal bli gode inngangsporter til statens virkemidler for næringslivet. Dagens næringspolitikk må bedre tilpasses de utfordringer vi står overfor, med stadig sterkere konkurranse i et internasjonalt marked. Derfor må det framover i sterkere grad tas offensivt tak i behovet for nyskaping og kompetanseheving.

Tilbakemeldinger fra næringslivet tyder på at bedriftene er mest fornøyd med de aktiviteter der SND har en aktiv og oppsøkende rolle, og komiteen er av den oppfatning at dette må skje i større grad enn i dag.

Det må understrekes at skal man oppnå langsiktige effekter av å investere i næringsutvikling, bør politikken og virkemidlene ta utgangspunkt i en tidshorisont på fem–ti år. Politikken må legges opp slik at den støtter de tiltak man mener vil være viktigst for verdiskapingsevnen om flere år, og holde på prioriteringene. Komiteen finner det ønskelig at midlene som bevilges og stilles til rådighet, må inngå i et langsiktig perspektiv.

Norge har i dag en høy andel av sysselsettingen i små og mellomstore bedrifter. Dette tilsier en større offentlig medvirkning innenfor områder som kompetanse, nettverksbygging og finansiering. Det vil være myndighetenes ansvar å sørge for at virkemiddelapparatet løser slike oppgaver. Her er SND en sentral aktør.

I dag framstår arbeidskraft som en knapphetsfaktor. På den bakgrunn er det viktig at arbeidsplassene er framtidsrettet, og at en stor andel av disse har en høy inntjening for å sikre den framtidige norske velferden.

Næringspolitikken må ta utgangspunkt i lokale forutsetninger med sikte på at levedyktige og nyskapende bedrifter skal kunne utvikle seg. Derfor er det et viktig grep som nå gjøres gjennom den nye modellen for de regionale styrene, og ved at de regionale styrene får vedtaksfullmakt. Forsterket samhandling mellom fylkeskommunen og SND og andre aktører er viktig og nødvendig.

Det er et mål at norske bedrifter skal ha konkurransedyktige rammebetingelser. Det er av stor betydning at små og mellomstore bedrifter har tilgang på ordninger og virkemidler innenfor forskning og utvikling som er minst like gode som i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med.

Kvinner er en viktig ressurs for norsk næringsliv. Kvinner skal være en prioritert målgruppe innenfor SNDs distriktsrettede virkemidler. Kvinner i næringslivet bidrar både til økt verdiskaping og trygger bosettingen i distriktene.

Jeg vil også peke på at design spesielt er nevnt som en konkurransefaktor, og at dette skal være en integrert del av SNDs vurderinger.

Distriktskontorstrukturen har vært positiv og brakt virkemiddelapparatet nærmere kunden. For å oppnå enda bedre effekter bør SND utnytte sine virkemidler mer på kundenes premisser og bli bedre på samordning av virkemidler fra andre aktører. Dette bør også sees i sammenheng med at regionalkontorene nå får vedtaksfullmakt, som jeg har nevnt tidligere.

Hovedtrekkene i meldingen er det enighet om i komiteen. Jeg går ut fra at de andre partiene vil redegjøre for sine særmerknader og standpunkter.

I Arbeiderpartiet mener vi at ordningen med skattestimulering av forskning og utvikling bør vente til den nye tilskuddsordningen, kalt FUNN, får virket en stund. Ordningen er et produkt av budsjettavtalen mellom sentrum og Arbeiderpartiet fra i høst. Dessuten vil en tilskuddsordning være mer oversiktlig og synliggjøre satsingen på FoU, noe som er viktig for at ordningen senere kan evalueres og avveies i forhold til prioriterte mål.

Arbeiderpartiet har med noe forundring registrert at det er motvilje mot å videreføre og styrke ordningen med betingede tilskudd. Denne ordningen ville kunne tilbakeføre midler til SND fra bedrifter som går godt, midler som igjen kan brukes på andre prosjekter.

Forundringen gjelder også motviljen mot at departementet skal kunne vurdere om dagens organisering av SVO er den mest hensiktsmessige.

Jon Lilletun (KrF): Stortingsmeldinga om SND gjev oss sjølvsagt høve til å ta opp ulike spørsmål knytte til SND, men ho opnar òg for å ta opp andre spørsmål som er viktige i næringspolitikken, ikkje minst spørsmål som er viktige for små og mellomstore verksemder, og spørsmål som er viktige for næringsutvikling i distrikta.

Eg vil gje departementet honnør for meldinga. Ho følgjer opp Stortingets tidlegare intensjonar og er i det heile ein god gjennomgang av SND. Det er òg kjekt at ein institusjon som SND har vore gjennom ei evaluering som gjev så gode tilbakemeldingar som evalueringa av SND gjev.

Det er likevel sjølvsagt alltid rom for forbetringar, og det er òg opplagt at så dynamisk som næringsutviklinga er, så sterkt som internasjonaliseringa, globaliseringa, påverkar oss, må vi heile tida leggje opp til fleksible ordningar.

Ein liten, gledeleg ting som denne innstillinga ber preg av, er òg ei sterkare fokusering på gründerverksemd, nyskaping og forsking. Når det gjeld gründerverksemda, ber ein om at SND tek eit hovudansvar for ei grunnfinansiering av ungdomsbedriftsordninga og ein del andre tiltak i forhold til det. Svenske undersøkingar viser at det faktisk er slik at det er fem gonger så mange av dei ungdomane som har vore innom ei ordning med ungdomsbedrifter, som vert etablerarar, enn andre.

Så til nokre konkrete punkt. Det er andre talarar som vil ta opp andre punkt frå Kristeleg Folkeparti.

Regjeringa tek i meldinga opp dei regionale styra sine fullmakter. Stortinget har tidlegare lagt opp til at SND-styra i fylka får vedtaksfullmakt i alle saker. Dette har Regjeringa følgt opp. Regjeringa har òg lagt opp til ei endring i samansetjinga av styra. Dei vil ha to medlemer med politisk tilknyting, ein frå NHO og ein frå LO, to frå organisasjonane innan primærnæringane og tre frie medlemer.

Stortinget tek i desse dagar stilling til oppgåvefordelinga mellom staten, fylka og kommunane. Frå Kristeleg Folkeparti si side er vi nøgde med at fylka skal få ei viktigare rolle med omsyn til regional utvikling og arealplanlegging. Dette kan òg gje fylka ei viktigare rolle i utviklinga av næringslivet i regionen. Vi meiner det er gledeleg at vi samstundes kan sikre dei fylkesvise styra i SND meir reell makt. Frå Kristeleg Folkeparti si side ynskjer vi å formalisere tilknytinga mellom fylkeskommunane og SND-styra noko meir. Difor vil vi gje fylka rett til å oppnemne – ikkje berre føreslå – sine kandidatar til dei fylkesvise styra. Det er likevel avgjerande at dei som sit i dei fylkesvise styra, har næringslivskompetanse, og at dei har tillit i næringslivskrinsar. Difor er vi ikkje med på forslaget om at fylkeskommunen skal oppnemne heile styret.

Vi har merka oss at SND har ei umenneskeleg stor mengd målformuleringar dei i utgangspunktet skal ta omsyn til. Eg er samd i at det er naudsynt å forenkle målstrukturen. Men frå Kristeleg Folkeparti si side vil vi åtvare mot at ein ikkje lenger har eit særskilt fokus på landbruket. SND har teke over oppgåver som før var meir direkte knytte til landbruket, m.a. Landbruksbanken. Landbruket skil seg frå andre næringar, og det er heilt avgjerande at SND framleis skal ha eit særskilt fokus på landbruket. Regjeringa meiner verkemidla som er retta mot fiskeri og landbruk, skal få utvida verkeområdet for å medverke til breiare næringsgrunnlag og høgare innovasjonsaktivitet. Eg er samd i at det er viktig å sikre eit breiare næringsgrunnlag og å auke innovasjonsaktiviteten, men det må ikkje skje ved at det vert mindre midlar til disposisjon til dei tradisjonelle formåla knytte til landbruk og fiskeri.

Eg vil seie at det er svært gledeleg at fleirtalet i komiteen her slår fast at ein skal gjennomføre alle forslaga frå Hervik-utvalet. Tilskotsordninga Regjeringa har føreslege, er eit godt steg. Men skal vi nå dei ambisiøse måla vi i fellesskap har sett, er det heilt naudsynt at vi òg gjennomfører den ordninga som det er framlegg om her i dag, som er ei skattefrådragsordning for godkjend forsking. Dersom vi ikkje gjer dette, vil vi miste konkurransekraft, og SND sine verkemiddel elles vil ikkje ha så godt gjennomslag. Så eg vil seie: Sjølv om det er ei god melding, ei god innstilling og eit godt arbeid frå saksordføraren, er det aller mest gledelege som skjer her i dag, at Stortingets fleirtal vedtek at Hervik-utvalet sine forslag skal gjennomførast. Dermed er det håp om at vi kan nå det målet som vi har sett oss når det gjeld forskingsmeldinga og behandlinga av den.

Ansgar Gabrielsen (H): Det var en glad Jon Lilletun vi hørte nå. Han var glad for det meste av det som stod i meldingen og for så vidt i innstillingen, og SND blir møtt med en mur av velvilje i meldingen og kanskje forsterket i innstillingen. Jeg vil anta at de som jobber i SND, i mindre grad har registrert det i de årlige budsjettforhandlingene med de samme partiene.

Forutsigbare rammebetingelser er myndighetenes viktigste bidrag til et lønnsomt og nyskapende næringsliv. Skal Norge være et attraktivt land å investere i og drive virksomhet fra, må de samlede rammebetingelsene tåle internasjonal sammenlikning. I en nylig utkommet årbok som viser i hvor stor grad hvert enkelt land har lagt forholdene til rette for et konkurransekraftig næringsliv, rangerer Norge stadig dårligere. De siste fire årene har Norge falt fra en femte til en tjuende plass på listen over konkurransedyktige land. På sentrale områder som skatte- og avgiftsbetingelser, forutsigbarhet, forskning og utvikling, tilgang på kvalifisert arbeidskraft og et entreprenørvennlig regelverk ligger Norge svært dårlig an.

Istedenfor å forbedre disse sentrale rammebetingelsene har Regjeringen i inneværende års budsjett foreslått, og faktisk fått gjennomslag for, rekordhøye skatte- og avgiftsøkninger som direkte rammer bedriftenes konkurranseevne. Sammenliknet med slike grunnleggende rammebetingelser for verdiskaping blir SNDs betydning for næringsutvikling og nyskaping begrenset.

Høyre vil derfor fortsatt prioritere bedre rammebetingelser for alt næringsliv fremfor bedriftsrettet støtte gjennom SND. Et reformert SND kan på den annen side fungere som et nyttig supplement til gode generelle rammebetingelser.

Jeg er fornøyd med at den gjennomførte evalueringen av SNDs virksomhet viser at institusjonen har gjennomført sine oppgaver på en god måte siden den ble opprettet i 1993. Det er samtidig viktig å ta innover seg at de mange retningslinjene for SNDs virksomhet kan være innbyrdes motstridende og gjøre det vanskelig å ha et klart fokus på SNDs arbeid. Og disse motstridende målsettingene fortjener nok Jon Lilletuns bemerkning om umenneskelig mange retningslinjer.

Jeg mener det er behov for å nedfelle en mer enhetlig målsetting for SNDs arbeid. Selv om Regjeringen legger opp til større fleksibilitet i bruken av virkemidler og peker på nyskaping som et viktig satsingsområde, mangler en avklaring av hvilke typer virkemidler SND skal prioritere. Stortingsmeldingen bærer derfor i stor grad preg av å være et pliktløp fra Regjeringens side. SNDs virksomhet beskrives, men det foretas få politiske veivalg for den fremtidige virksomheten. Høyre mener at målet med virkemidlene som formidles gjennom SND, må være:

• 1. å skape lønnsomme bedrifter som gir gode og varige arbeidsplasser

• 2. å få mest mulig privat næringsliv ut av hver statlig krone

• 3. å sikre at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter også blir bedriftsøkonomisk lønnsomme, ved bruk av virkemidler som tilskudd, garantier og risikolån

SNDs virksomhet må være rettet mot områder der markedet og private tilbud ikke fungerer tilfredsstillende. Evalueringen tilsier at markedssvikten er størst innenfor kompetanseutvikling rettet mot små og mellomstore bedrifter. SND bør derfor rette en betydelig større del av innsatsen mot kompetanseheving og rådgivning overfor nyskaping og små og mellomstore bedrifter. Fokus bør dreies fra å avhjelpe en situasjon med markedssvikt i kredittmarkedet, til å rette økt oppmerksomhet mot markedssvikt i kompetansemarkedet.

Jeg mener at idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasene er de vanskeligste fasene i bedriftenes utvikling. I mange tilfeller er det i denne perioden vanskelig å hente inn nødvendig investeringskapital. Dette skyldes både at det er forholdsvis få investorer som er interessert i og har kompetanse til å vurdere prosjektene på så tidlige stadier, og at mange gründere er skeptiske til å dele ut ideene sine før de kan patenteres. Offentlig medvirkning i form av direkte tilskudd, ansvarlige lån eller garantier kan bidra til at mange prosjekter kommer over denne første kneika. Skal en treffe de potensielt mest lønnsomme prosjektene, krever det imidlertid at det offentlige har eller er i stand til å kjøpe inn kompetanse som kan vurdere potensialet i prosjektene. SND bør derfor konsentrere sine virkemidler til disse fasene i bedriftenes liv. Såkornmodellen er i denne sammenheng et egnet virkemiddel. Høyre mener midlene Stortinget har bevilget til et statlig investeringsselskap, isteden bør brukes til å styrke ordningen med såkornfondene. Det kommer vi imidlertid tilbake til i en senere sak i dag.

Vi har også vist til at det i en del områder der næringsvirksomheten fra før er svakt utviklet, kan være vanskelig å finne alternative anvendelser for investert kapital. Driftsmidler og andre verdier knyttet til den lokale virksomheten er derfor mindre egnet som sikkerhet. Resultatet er at banker og private investorer kvier seg for å engasjere seg i prosjekter med så stor risiko. Jeg mener at det er en målsetting å legge til rette for lønnsomt næringsliv i hele landet, og mener derfor at det i enkelte tilfeller kan være riktig av det offentlige å avlaste risiko i slike prosjekter enten gjennom såkornfond eller gjennom å garantere for deler av lånebeløpet. Det understrekes imidlertid at slik statlig risikoavlastning ikke må svekke incentivene til lønnsom drift og budsjettdisiplin for selskapet og aktiv medvirkning og oppfølging fra investorer og kredittinstitusjoner. Av samme grunn bør det offentlige heller ikke gå inn på eiersiden.

Høyre ønsker at SNDs virkemiddelbruk skal konsentreres om fem hovedelementer:

• 1. støtte til kompetanseheving, f.eks. internasjonalisering, i små og mellomstore bedrifter der dette ikke tilbys i det private markedet

• 2. støtte og risikoavlastning i de første fasene av nyskapingsprosjekter

• 3. risikoavlastning i venturefond, som i START-fondet og de regionale såkornfondene

• 4. risikoavlastning i prosjekter med stort potensial, men der den alternative anvendelsen av kapitalen er liten

• 5. samfunnsøkonomisk lønnsomme fellesprosjekter, FoU, infrastruktur, nettverksbygging osv. der verdien av tiltaket er større enn nytten for hver enkelt bedrift

De delene av SNDs virksomhet som konkurrerer med privat kredittformidling, investeringsfond eller kompetanseutvikling, bør følgelig avvikles. Høyre ønsker derfor å avvikle lavrisikoordningen, som i stor utstrekning opererer på det ordinære lånefinansieringsmarkedet, og SND Invest, som opptrer som strategiske investorer i modne bedrifter. Tilskudd, risikolåneordninger og garantiordninger bør samtidig rendyrkes som støtte til nyskaping og bedrifter i etableringsfasen.

Jeg tar opp forslagene nr. 1, 2 og 3 i dagens innstilling.

Presidenten: Ansgar Gabrielsen har tatt opp de forslag han refererte til.

ystein Hedstrøm (Frp): Fremskrittspartiet står fast ved sitt primære syn om å avvikle SND, fordi vi ikke har noen tro på at denne typen politiske konstruksjoner kan ha noen særlig positiv innvirkning på næringslivet rent generelt. Selv om det har skjedd visse endringer i arbeidsoppgavene siden fondet ble etablert, og deler av SNDs virksomhet har hatt en viss grad av suksess, rokker ikke det ved helhetsinntrykket, mener vi. Fremskrittspartiet hevder fortsatt at milliardbeløpene som sirkulerer i SND-systemene, med fordel kunne benyttes til å bedre skatte- og avgiftsbetingelsene for våre virksomheter.

Næringsutviklingen vil først og fremst være et resultat av bedriftenes generelle rammevilkår. Derfor er det på høy tid å gjennomføre en radikal sanering av overføringsordningene, også de overføringsordninger som vil hjelpe bedrifter på kort sikt. Vi hadde håpet at det i dag, med en relativt god tilgang på kapital til attraktive prosjekter og i en situasjon med fare for overoppheting av norsk økonomi, ville være flere partier enn Fremskrittspartiet som ville redusere den massive kapitalinnsprøytingen som i stor utstrekning er selektive, skattefinansierte garanti-, støtte- og låneordninger.

Det er ikke til å komme forbi: Det er uheldig når det offentlige spiller en sentral rolle i næringsutviklingen gjennom politiske prosesser som kan komme som en erstatning for markedet. Vi risikerer at virksomheter som er ulønnsomme på sikt, oppmuntres fremfor mer konkurransedyktige prosjekter som har større forutsetninger for å skape et lønnsomt næringsliv. Det må være langt bedre å erstatte dagens statlige virkemidler med et mer næringsvennlig regelverk og betydelig lavere skatter og avgifter. Da kan de statlige fondsmidlene i stor utstrekning erstattes av kapital fra private investorer og finansinstitusjoner. Men en forutsetning for å få risikovillig kapital, bl.a. til virksomheter i distriktene, er å ha forståelse for nødvendige fortjenestemarginer. Skal kapitaltilgangen bedres, må ikke aksjer og bankinnskudd beskattes høyere enn i andre land. Med andre ord: Det må bli mer lønnsomt å ta risiko og hente ut en fortjeneste. Det må bli mer attraktivt og fornuftig å foreta investeringer i denne type virksomhet. Tiden er moden for en gradvis erstatning av virkemiddelapparatet gjennom en dreining mot mer marked og systemer som styrer seg selv, mener Fremskrittspartiet.

Hva er det egentlig som skjer i dag? Jo, i etableringsfasen tar det offentlige tilbake minst 40 øre av hver krone som investeres i ny virksomhet, bl.a. i form av arbeidsgiveravgift, personlige skatter, merverdiavgift av verdiskapingen i bedriften, investeringsavgift og kommunale avgifter, for å ha nevnt noe. Det knekker svært mange gründere i starten. Eller sagt på en annen måte: Myndighetenes fordelingspolitikk river grunnlaget bort for gründere og industrialister, samtidig som de samme myndigheter må tre til med fond og offentlige støttemidler for å prøve å rette opp de skadene de selv er med på å gjøre. Da har politikere og byråkrater oppnådd noe i tillegg. Man har gjort etablererne avhengig av offentlige systemer for etablererhjelp og pengestøtte.

Derfor ønsker Fremskrittspartiet et annet system. Det må bli mer attraktivt å foreta investeringer og hente ut en fortjeneste. I stedet for det offentlige må det bli interessant for den krevende kunden, underleverandøren og miljøene rundt å ta del i virksomhetene. På denne måten får vi aktivisert positive krefter i et markedssystem som satser sine egne penger og ikke andres.

Det er et politisk flertall som prioriterer å videreføre og videreutvikle SND som et sentralt apparat i nærings- og distriktspolitikken. Vi ønsker derfor å gi uttrykk for subsidiære holdninger og prioriteringer og vil stå sammen med andre partier i merknader om dette.

Innenfor det bestående virkemiddelapparat mener vi finansieringen av utviklingsprosjekt med høy risiko bør prioriteres. Jeg tenker da på områder hvor det ordinære bank- og finansvesen ikke vil gå inn, men hvor det samtidig er et potensial for tilstrekkelig høy avkastning for samfunnet. SNDs mulighet for en friere stilling med økt fleksibilitet og satsing på såkornfond kan være veien å gå. Mye tyder på at det i den tidlige såfasen er særlig kritisk å få frem ideene til det stadiet hvor det er lettere å få til en kommersiell investering, og hvor etablerte ventureselskaper er mer aktive. Derfor bør en betydelig del av midlene som disponeres av SND, rettes inn mot den tidlige såfasen i utviklingsprosessen. Det er også viktig at de signaler som gis angående risikoinvesteringer, ses i sammenheng med meldingen om organisering av investeringsselskap.

Morten Lund (Sp): Jeg syns SND har kommet godt ut av evalueringen, av departementenes vurderinger og av næringskomiteens behandling av denne meldingen. Kanskje det som oppfattes som mest dramatisk for SNDs ledelse, er Senterpartiets forslag om å flytte hovedkontoret fra Oslo-området. Senterpartiet har lagt mest vekt på resten av landet, på SNDs kunder og på SNDs rolle som viktig premissgiver for de rådene som skal gis til departement og direktorat. Vi tror SND vil gjøre en bedre jobb, og ikke minst at rådene til statsråder og andre vil bli annerledes om de kommer fra et område av landet der verdiene i størst grad skapes.

Utfordringene for SND i dag er ikke mindre enn da SND ble etablert. Ansvarsfeltet har blitt videre og organisasjonen større og til stede på langt flere plasser. Samarbeidspartnerne på myndighetssiden har blitt flere – de overordnede departementene likeså. Fiskarbanken og Landbruksbanken er borte, og kundene har kommet til SND. Nye statsråder har kommet og gått, og de har lansert sine favorittprogram som skal bringes ut til folket så fort som mulig. Sentraliseringskreftene har ikke blitt svakere, men arbeidsledigheten har forsvunnet i mange deler av landet. I noen områder er mangelen på arbeidsplasser fortsatt stor. Samtidig har det i disse områdene blitt mindre av det lokale eierskapet, og dermed har risikokapitalen blitt mangelvare.

Jeg er ikke i tvil om at det er i distriktene SND trengs mest. Kapitalen mangler, kompetansen er lavere, men mulighetene er bedre. Det er fortsatt fra distriktene eksporten går. Det er kysten som akkurat nå har de beste muligheter for den store verdiveksten. Det er innlandet som synes å mangle mest kraft til nyskaping, og det er der det må satses ekstra.

Sentrumspartiene vil at SND skal spille en viktig rolle for desentralisering – primært ved å styrke næringslivet i distriktene. Vi vil gi SND en ny informasjonsoppgave for å realisere den utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo som Regjeringen sier skal skje. Kommunene skal få vite fra SND hvilke arbeidsplasser som skal ut fra departement og direktorat. Bedriftene skal få vite fra SND hvilke tjenester staten skal kjøpe, og som kan leveres ved hjelp av IKT. Det er etter hvert god dokumentasjon på at staten kan drives billigere ved å bruke arbeidskraft som bor der lønningene og husleiene er lavere, og der arbeidskrafta er mer stabil enn i Oslo.

Senterpartiet er fornøyd med mange av de tiltak som lanseres i de tre meldingene om oppgavefordeling, distriktspolitikk og SND. Så gjenstår det å gjennomføre de gode tankene om tyngdepunktforskyvning fra det statlige nivå til det fylkeskommunale og få hver fylkeskommune til å bli den sentrale utviklingsaktøren, erstatte sentralstyring med lokale utviklingsprogram, øke samarbeid og samhandling på fylkesarenaen og redusere detaljstyring, tilsyn og rapportering. Hele denne tankegangen må kunne frigjøre store ressurser i departement og direktorat. Samtidig må ressursene økes i SND og på fylkesplanet for at de skal kunne bli troverdige og langsiktige partnere for næringslivet. Det trengs kraft for å flytte ressurser på denne måten. Ledelsen i en slik prosess må sitte høgt.

Køene for å få hjelp fra SND må ikke bli borte, og de må bevege seg med jevn fart. Behovet for forutsigbarhet i SNDs ressurser innser jeg fullt ut. De omlegginger som nå skjer, med bl.a. sammenslåing av budsjettposter og med felles tapsfond for flere år, vil bidra noe til at SND kan gi hjelp der det trengs mest. Bevilgende myndigheter må uansett ta ansvar for at bevilgningene holder tritt med nye oppgaver og forventninger. Det trengs statlige ordninger for lån og støtte der de private ikke strekker til eller er villig til å ta risiko, og slik vil det bli framover også.

Senterpartiet mener at Hyttnes-SND er betydelig bedre enn Tønne-SND på mange vis. Jeg vil likevel tillate meg en merknad. Da media gjengav SNDs argumenter mot at det ble innført eierbegrensninger i oppdrettsnæringen, ble jeg fortvilet. Jeg deler ikke på noe vis den tankegangen at en slik mild regulering skal være til skade for en næring som Stortinget har forutsatt skal gi store lokale ringvirkninger. Jeg mener SND må ha slike politiske mål og føringer i botn for sine vurderinger og sine råd.

Meldingen følger opp Stortingets bestemmelse om at de regionale styrene skal gis vedtaksfullmakt. Senterpartiet er betenkt over reduksjonen i representasjonen og mener det vil bli krevende å dekke godt nok det store mangfold av næringsliv som fins.

Senterpartiet foreslår at styrene oppnevnes av fylkestinget for å markere fylkeskommunens sentrale oppgave som koordinerende og styrende utviklingsaktør.

Jeg er glad for enigheten i komiteen om at søkere som får avslag på en søknad, skal få begrunnelse for avslaget.

Til slutt vil jeg få ta opp de forslag som Senterpartiet har i innstillingen.

Presidenten: Morten Lund har tatt opp de forslag han refererte til.

Rolf Reikvam (SV): Man kan av og til få en følelse av at denne type debatter blir mer politiske besvergelser enn kunnskapsbasert argumentasjon.

Det er faktisk en bra melding. Den evalueringen som er gjort, viser at SND fungerer tilfredsstillende på de fleste områder; på en del områder gjør de det ikke, og det blir problematisert på en bra måte i meldingen.

Det finnes mye kunnskap og mange studier når det gjelder næringsutvikling. Det virker som om vi tar ganske lett på det. Vi har uttalelser fra den tidligere styreleder da han gikk av, om hva som er, slik han ser det, noen av problemene – kanskje ikke hovedproblemene, men noen av problemene – bl.a. det som har med forutsigbarhet å gjøre. Det er noe vi i alle fall har muligheter til å gjøre noe med, og ikke bruke de årlige budsjettene til å skape unødvendig uforutsigbarhet for SNDs virksomhet.

I Norge blir det årlig registrert ca. 10 000 nye bedrifter, og den andelen har vært økende utover på 1990-tallet. Det blir deregistrert ca. 8 000 bedrifter, og det betyr at vi har en rimelig god utvikling. Dette er jo egentlig rimelig bra, men det som er det grunnleggende spørsmålet, og som vi må se på, er om det er de riktige bedriftene som blir etablert. Blir det lagt til rette for at vi får etablert de riktige bedriftene? Det vet vi faktisk en god del om. Vi har en omfattende forskningsrapport om det verdiskapende Norge, som er utført av BI. Rapporten sier en del om næringsklynger, og hvilke forutsetninger som bør være til stede for at vi skal få næringsvekst.

Vi har andre rapporter. I Forskningsrådets program, der de analyserer små og mellomstore bedrifter, er det utført flere prosjekter. Et av dem er utført av NTNU, Nordlandsforskning og Agderforskning, hvor det fokuseres på entreprenørskap og hva som skal til av stimulering, og hva vi kan gjøre for å stimulere til entreprenørskap og innovasjon innenfor bedrifter. I prosjektet konkluderer man på bakgrunn av empiriske funn med fem hovedutfordringer. Det er hovedutfordringer for oss, og det er hovedutfordringer for SND, om vi legger til rette for at bl.a. SND kan ta disse utfordringene.

For det første må vi stimulere til at flere ønsker å starte egen virksomhet. Personrettede virkemidler må inn. Det fokuseres også på at skolen må ta et ansvar for dette. Utdanningssystemet må mer bevisst brukes i langsiktig rekruttering til starting av selvstendig næringsvirksomhet.

For det andre må nyetablerte bedrifter ha hjelp i startfasen når det gjelder ekstern kapital. Det største potensialet for oss ligger i å legge til rette for at nyetablerte bedrifter får hjelp i startfasen, og derfor legger vi inn vårt forslag, nr. 10, som har med tilskudd og risikolån å gjøre. Vi ønsker å lære av den kunnskap vi får tilgang til, derfor tar vi konsekvensen av det og legger inn dette forslaget.

For det tredje må saksbehandlingstiden i det offentlige bli kortere.

For det fjerde må vi samordne arbeidsmarkedsetaten og utdanningsetaten.

Og for det femte må vi få til en bedre informasjonsflyt mellom offentlige institusjoner, kunnskapsinstitusjoner og bedriftene, altså det vi kaller næringsklynger. Det må legges til rette for og stimuleres til utvikling av næringsklynger. Vi tar også konsekvensen av den type kunnskap som vi får gjennom disse rapportene, og legger derfor inn et nytt forslag, nr. 9. Vi ønsker at SND skal få et budsjettansvar for å utvikle sin kompetanse innenfor dette med næringsklynger.

Vi tar også konsekvensen av det som står i meldingen, nemlig at SND må bli bedre når det gjelder det som har med kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter å gjøre, og at de må utvikle sin rolle som samtalepartner for disse bedriftene.

Til slutt tar jeg opp SVs tre forslag – forslagene nr. 8, 9 og 10.

Presidenten: Rolf Reikvam har tatt opp de forslag han refererte til.

Leif Helge Kongshaug (V): Den stortingsmeldingen om SND som vi behandler i dag, kom til som en følge av sentrumsregjeringens og næringsminister Lars Sponheims utforming av en helhetlig næringspolitikk for det 21. århundret som ble behandlet her i Stortinget våren 1999. Sentrumsregjeringen slo her fast at SND fortsatt skal være en sentral organisasjon for statlig næringsfinansiering og et best mulig samordnende organ for bedriftenes kontakt med det offentlige apparatet, særlig på regionalt og lokalt nivå.

Som et ledd i arbeidet med meldingen satte sentrumsregjeringen også i gang brede eksterne evalueringer av SNDs virksomhet. For Venstre har det hele tiden vært sentralt at SND skal konsentrere sin virksomhet om områder med svikt i det private kapitalmarkedet, og om områder hvor det er nødvendig med en særlig innsats for å ivareta samfunnsmessige hensyn i næringsutviklingen. For Venstre er de tre viktigste av disse områdene små og mellomstore bedrifter, nyskaping og distriktsutvikling.

Jeg er tilfreds med at den nye Regjeringen har ført dette arbeidet videre og lagt fram en melding som i det store og hele følger opp de prinsippene som sentrumsregjeringen la til grunn i 1999, og som Stortinget sluttet seg til. Jeg vil minne om at det allerede har skjedd en klar dreining i SNDs virksomhet i den retningen som denne meldingen peker ut: småbedrifter og nyskaping over hele landet. SND er ikke alene et godt nok svar på det kolossale nyskapingsbehovet Norge har de neste 20 årene, og skal heller ikke være det. Skal SND ha en funksjon i å stimulere til nyskaping, må også den øvrige næringspolitikken dra i samme retning – det være seg skatte- og avgiftspolitikken, det være seg en oppfølging av «Et enklere Norge» for småbedriftene, det være seg utfordringen med næringslivets voksende problem med å skaffe arbeidskraft, og sist, men ikke minst, en aktiv forskningspolitikk som er næringsrettet.

Min største utfordring til næringsministeren må derfor være å sørge for at SND får lov til å virke i et langt mer nyskapingsvennlig politisk klima, hvor den helhetlige næringspolitikken står i fokus. Først da får vi fullt utbytte av den verdifulle jobben SND gjør for å hjelpe dem som vil skape verdier i landet vårt.

SNDs regionkontorer har de siste årene fått tilført stadig mer ansvar for å være fylkenes samlede inngangsport til det offentlige virkemiddelapparatet. Dette ser Venstre på som svært viktig å forsterke ytterligere. Det må på alle områder være et mål å gi fylker og regioner en større slagkraft i egen næringsutvikling. De regionale såkornfondene er spesielt viktige i den sammenhengen. Såkornfondene ble kraftig bygd ut under sentrumsregjeringen og utvidet ytterligere gjennom et nytt fond for det indre stlandet. Såkornfondene bør etter Venstres syn bli et stadig viktigere virkemiddel i nyskapingen, ved å fungere som møteplasser for offentlig og privat kapital og nye forretningsideer.

I en tid der kommunegrensene har mindre eller ingen betydning for næringsutviklingen, er det viktig å være oppmerksom på den betydelige rolle fylkeskommunen kan og bør spille som regional samordner og pådriver av næringspolitikken. I Europa ellers ser vi hvor utpreget og sterkt samarbeidet i regionene er – dette er noe det også må stimuleres ytterligere til i vårt land.

Det er en samlet komite som vektlegger betydningen av at ungdom og unge allerede i skolen bør få innsikt i behovet for verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Det må i økende grad rettes fokus mot samspillet og samarbeidet mellom det lokale næringslivet og skolen. Venstre vil understreke viktigheten av at Regjeringen støtter opp om og er aktiv i forhold til intensjonene i læreplanformuleringen om et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv som en varig satsing. I den forbindelse bør det også vurderes en høvelig låneordning for ungdomsbedrifter. Ungdom må settes i stand til å realisere prosjekter på grunnlag av egne ideer. Opprettelse av et ungdommens SND burde vært et godt tiltak i den sammenhengen.

Ellers deler jeg gleden som representanten Lilletun uttrykker når det gjelder Hervik-utvalgets konklusjoner om forskning, og signaler som blir gitt av komiteen i den sammenheng.

Når det gjelder styring og organisering, er det et steg i riktig retning at de fylkesvise styrene får beslutningsfullmakt i alle saker som avgjøres regionalt. I den forbindelse mener Venstre at det er viktig at det er fylkeskommunen som utnevner de regionale styrenes medlemmer med politisk tilknytning.

Til slutt: Venstre er glad for at det ikke nå blir såkalt betinget tilskudd. Vi synes det ligger en dårlig drivkraft i det: Går bedriftene bra, skal tilskuddet betales tilbake, og går det dårlig, skal tilskuddet beholdes.

Helt til slutt tar jeg opp de forslagene som Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Leif Helge Kongshaug har tatt opp de forslag han refererte til.

Rita Tveiten (A): Me har eit variert næringsliv i Noreg med hovudvekt på små og mellomstore bedrifter. Det er svært mange små og bitte små verksemder i dette landet. Når det skal utformast eit verkemiddelapparat som skal vera tenleg for alle desse verksemdene, seier det seg sjølv at det er krevjande. Men her må me lukkast. Det er eit sentralt mål at SND sine distriktskontor skal vera reelle inngangsportar for næringslivet. Vidare må desse kontora vera nær verksemdene. Det er nødvendig at verksemdene lett kan finna fram og få rettleiing om eventuelle andre aktørar som SND samarbeider med og har kunnskap om. SND må vera sjølve navet.

Det er nødvendig å lukkast med auka satsing på kompetanse, forsking og nyskaping for at norsk næringsliv skal styrkja konkurranseevna i framtida.

Innslaget av små bedrifter er svært stort i Distrikts-Noreg. Felles for dei er at dei kvar for seg har lita kraft til å driva aktiv kompetanseheving og nettverksbygging. Her må SND spela ei sentral rolle.

Noreg er eit lite land. Det er lett å gløyma, men høve til samhandling mellom dei ulike verksemder, anten dei er plasserte i distriktet eller i meir sentrale strøk, vil verta stadig viktigare. Det vil verta lettare etter kvart som breiband vert bygt ut over heile landet. Avstand vert ein drivande faktor for å få utvikla kommunikasjonsmoglegheiter.

Det er liten tvil om at heile verksemdsfloraen lir av at rammevilkåra for SND er for lite stabile. Fleire av oss må ta innover seg at me ikkje kan driva og høvla av dei landsdekkjande ordningane kvar gong andre gode formål skal stettast. Med framhald av ein slik praksis vil dette ramma alle verksemder, også dei som ligg i områda for distriktsretta verkemiddel. Dette er nettopp fordi nettverksbygging og kompetanseutvikling ofte finn sine mønster over det som er kommune- og fylkesgrenser.

I Noreg må me nytta alle talenta me har. På den bakgrunnen er det klart at norske verksemder har eit stort potensial som dei enno ikkje har utnytta i særleg grad, nemleg kvinner – på alle nivå i næringslivet. Dette vil gje auka breidd og mangfald og auka utviklingsevne.

SND-programmet «Kvinner i Fokus» har som mål å synleggjera og ta i bruk kvinner sin kompetanse i næringslivet, og det rettar seg særleg mot to grupper kvinner. Det er høgt kvalifiserte kvinner som ynskjer å starta eiga verksemd, og det er kvinner som på kort og lang sikt kan gå inn i leiarstillingar i næringslivet. Eg er spesielt glad for at næringsministeren har synt ei så aktiv haldning på dette området, m.a. med å laga kvinnenettverk, som kan vera med og få intensjonane om auka innslag av kvinner sentralt i norsk næringsliv til å verta ei røynd.

Fyrtårnprosjektet, der vellukka kvinnedrevne verksemder vert lyfta fram som fyrtårn for andre kvinnelege gründarar, er også svært positivt. Eg vil i den samanhengen nemna at kvinner som har teke del i dette prosjektet, no ynskjer å ta eit ansvar ved å vera med på nettverksbygging for kvinnelege gründarar i Russland. «Brigde to business» er eit godt døme, som eg vil henta fram. Dette vil eg kalla eit tilleggsresultat av investeringane som er gjorde av SND.

Stortinget er oppteke av å styrkja nyskapingsklimaet i norske bedrifter. Det er også eg. Eg meiner både SND og næringslivet i langt større grad skulle sett seg om etter ressursbasar som kunne skapa eit slikt nyskapingsklima. Eit grep kunne etter mi meining vera at norske bedrifter tok i bruk kunstnarar og samtidskunst. Det er få som pr. langtidsutdanning er meir innretta på nyskaping enn nettopp desse. Det vert dessutan lita nyskaping om ikkje det fysisk vert lagt til rette for at vårt daglege miljø gjev oss mentale utfordringer, t.d. gjennom dagleg kontakt med nyskapande element, som samtidskunsten er. Eg har merka meg at næringsministeren og kulturministeren nyleg hadde eit felles samråd for næring og kulturliv. Det er etter mi meining eit steg i rett retning. Eg vil òg nemna at medveten bruk av design er eit anna felt med eit stort potensial for verksemdene.

Til slutt nokre ord om vekstsektor nr. 1 i Noreg – norsk fiskerinæring. SND har eit sjølvstendig ansvar for å sjå kva potensial som bør utviklast. Eg er glad for dei satsingsprogramma SND har for både skjel og nye artar i oppdrett som t.d. torsk.

Vidare har SND hatt ansvar for Statens Fiskarbank sine område alt frå 1997. Her gjeld det å ha eit vake auga for at fangstkapasiteten må stå i forhold til ressursgrunnlaget, og at også den fysiske arbeidsplassen som ein fiskebåt er, må utviklast slik at det vert attraktive arbeidsplassar for unge som skal inn i næringa, og som har andre krav til komfort og tryggleik på arbeidsplassen enn det som er å finna på den eldre delen av dagens flåte.

Vidare er eg glad for at kystfrakteflåten no kjem inn under SND sitt verkemiddelapparat. Her er verksemdene sitt eige høve til fornying omtrent fråverande, noko som klart kjem til uttrykk gjennom å sjå på gjennomsnittsalderen på denne flåten, som er på rundt 50 år. Det er for gale for ei tradisjonsnæring som høyrer til på kysten, og som me har god bruk for òg i framtida.

Statsråd Grete Knudsen: I stortingsmeldingen om SND trekker Regjeringen opp de langsiktige linjer som det næringspolitiske virkemiddelapparatet generelt og SND spesielt skal arbeide etter. Jeg er glad for at næringskomiteens innstilling gir sin støtte til dette fundamentet. Behandlingen i dag av stortingsmelding og innstilling vil danne et grunnlag for SND og det øvrige virkemiddelapparatet til å utforme både offensive og målrettede strategier.

De nærings- og distriktspolitiske virkemidlene må utformes og dimensjoneres i forhold til hovedutfordringene i norsk økonomi. Disse utfordringene spenner over et vidt felt. Virkemiddelapparatet må gjenspeile bredden i disse utfordringene, samtidig som institusjonene må ha så klare målsettinger at de kan arbeide effektivt. I Regjeringens arbeid med å utforme en mer helhetlig næringspolitikk står videreutvikling av virkemiddelapparatet sentralt.

Jeg legger stor vekt på at de ulike institusjonene samarbeider godt. Det er særlig to områder det må settes fokus på: samkjørt aktivitet og god tilgjengelighet. Kundene skal føle at institusjonene tar ansvar for helheten og ikke bare enkeltdeler. Finansieringsordninger og programmer må være tilpasset ulike behov, men også forskjellige faser i selve prosjektet. Hele virkemiddeltilbudet må være tilgjengelig for kundene på en enkel og oversiktlig måte, jf. også den 24-timersordningen som nå etableres i SND. Her er det institusjonene som må tilpasse seg kundene og dem som etterspør tjenestene, ikke omvendt.

For SNDs vedkommende ønsker Regjeringen å sette to hovedmålsettinger for arbeidet: SND skal arbeide for økt innovasjonsevne og høyere kompetansenivå blant de små og mellomstore bedriftene. Meldingen fokuserer på den viktige sammenhengen mellom forskning og utvikling, nyskaping, distriktsutvikling og internasjonalisering. Derfor er det veldig positivt at komiteen følger opp den vekt som nå legges på gründervirksomheten. Vi vil vise til at det er veldig mange som etablerer seg i Norge, langt flere enn f.eks. i Sverige, selv om de har entreprenørskap i skolen. Vi har en god finansieringsordning, men det er ulike faser i nyskapingssituasjonen, og fasen når man vel er kommet i gang, må ha ekstra søkelys og oppmerksomhet på seg. Derfor blir det den totale gründervirksomheten som nå må få et ekstra fokus og settes på dagsordenen. Videre skal SND også sørge for at det blir tatt miljøhensyn i alle prosjekter, og at de ulike behovene som menn og kvinner har, blir ivaretatt.

Et flertall i næringskomiteen går inn for å iverksette en ordning med skattestimulering av bedriftsbasert forskning og utvikling. Det samme flertallet mener også at det bør vurderes å gjøre den såkalte IFU-ordningen om til en ordning med skattestimulering, for å øke store bedrifters kjøp av FoU-tjenester i små bedrifter. Regjeringen mener imidlertid, som vi har omtalt i vårt forslag til revidert budsjett, at en tilskuddsordning best ivaretar målsettingen om økt FoU-innsats i næringslivet. Samtidig bidrar dette til å bevare en helhet i vårt skattesystem.

SND er en viktig utviklingspartner for små og mellomstore bedrifter og gründere. Behovet for kompetanse og gode nettverk blir stadig større for hele næringslivet. Det er derfor naturlig at SND legger økende vekt på denne delen av sin virksomhet. Jeg mener at de første forslagene til SND faktisk er innebygd i hele meldingen slik som den ligger akkurat nå. Som utviklingsaktør skal SND være aktivt ute blant potensielle og aktuelle kunder for å finne prosjekter som gir fremtidsrettede og lønnsomme bedrifter. Det er som utviklingsaktør at samspillet med øvrige virkemiddelinstitusjoner står særlig sentralt. Regjeringen ønsker at fylkeskommunene skal ha betydelig ansvar for regional utvikling. Fylkeskommunene må arbeide på et overordnet nivå, hvor man innenfor nasjonal politikk setter regionale mål og strategier. SND er den operative aktør med ansvar for å sette disse strategiene ut i livet.

SND vil fortsatt ha som kjernevirksomhet å tilby kompetent risikokapital. Vi ser at kundene blir mer og mer forskjellige, prosjektene likeså. Det krever at SND får et større register å spille på for å få tilført den finansieringen som trengs, og også at de kan tilby nærmest en pakkeløsning med de ulike ordningene i sammenheng, noe som var vanskeligere tidligere. Det er grunnen til at vi nå foreslår å gi SND større fleksibilitet til selv å sette sammen ulike løsninger, kombinert med at deres ansvar for egen økonomi også styrkes. I det finansielle arbeidet er samspillet med private finansinstitusjoner svært betydningsfullt. SND bør ikke engasjere seg uten deltakelse fra privat side. Et flertall i næringskomiteen går inn for å avvikle ordningen med betingede tilskudd. Det tar jeg til etterretning, og legger opp til at det blir gjennomført fra og med neste år.

SND skal videreutvikle sin rolle som inngangsport til de bedriftsrettede virkemidlene. Dette gir distriktskontorene en mer sentral rolle enn de har hatt til nå. Kontorene må ha en egen kompetanse på andre områder enn SNDs egne ordninger, og de må kunne henvise kunder videre i systemet. Men det er ikke bare SND som stilles overfor store krav på dette området. Institusjoner som Norges forskningsråd og Norges Eksportråd vil måtte ta et betydelig ansvar for å gjøre sine virkemidler tilgjengelige ute i regionen. Det kreves både at distriktskontorene har tilstrekkelig kompetanse på deres områder, og at beslutninger kan tas raskt og nær kunden. Og de samarbeidsavtalene som vi nå ser utvikle seg både mellom SND og Forskningsrådet og SND og Eksportrådet, er positive, og det gode samarbeidet med SIVA er også positivt.

SND har også en samarbeidsavtale med Norsk Designråd. Jeg er svært glad for at Designrådet mener samarbeidsavtalen nå har gitt betydelig sterkere og bredere kontakt med norsk næringsliv. Design som konkurransefaktor har vært undervurdert i Norge, og her må alle gode krefter trekke sammen.

I stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken foreslår Regjeringen å styrke det regionale nivåets ansvar for egen utvikling. Dette skal følges opp i praksis, og vi vil derfor gi SNDs regionale styrer vedtaksfullmakt i alle saker. Forslaget tar sikte på å gjøre de regionale styrene til kollegiale organer hvor alle medlemmer har like rettigheter og plikter. Styrene skal settes sammen på et bredere grunnlag enn før, dvs. at styrenes samlede kompetanse i større grad må gjenspeile næringslivets utfordringer. Sammensetningen vil gi styrene bredere regional forankring. Vedtaksfullmaktene vil knytte SNDs arbeid nærmere til de aktuelle regioner. For å ivareta behovet for at ansvar og myndighet følges ad foreslår Regjeringen at SNDs hovedstyre oppnevner de regionale styrene. Jeg er tilfreds med at næringskomiteen har sluttet seg til de foreslåtte endringene i SNDs regionale styringssystem.

Jeg har nevnt gründere som en spesiell kundegruppe som blir stadig viktigere i SNDs arbeid. Næringspolitikken må være innrettet slik at ideene blir til konkrete prosjekter, men også holder over tid. For disse små spirene, som i vårt land faktisk skjer uavhengig av store industriselskaper, noe som skiller oss ganske mye fra andre land, betyr veldig mye for de lokale og regionale arbeidsplassene. Arbeid med entreprenørskap spenner videre enn rådgivning og finansiering. For at samfunnet skal ta ut det potensialet for verdiskaping som gründere representerer, trengs det forandringer på mange plan, ikke minst når det gjelder holdning og kultur. Regjeringen ønsker å forsterke satsingen på dette området, og dette må ikke minst, som det har vært nevnt av flere, også være en naturlig del av skolens aktivitet. Jeg er glad for at næringskomiteen deler denne oppfatningen.

Alle menneskelige ressurser bør tas i bruk for å øke velferdsnivået i Norge. Det er derfor viktig med et større innslag av kvinner i næringslivet, både i lederposisjoner og som bedriftseiere. Her må hele virkemiddelapparatet ta et ansvar. Virkemidlene må være tilpasset kvinners behov, og kompetansen på området må bli høyere i de ulike institusjonene.

I stortingsmeldingen signaliseres det at tilsynet med SNDs virksomhet skal forsterkes. Departementet vil se på problemstillingen nå som næringskomiteen har sluttet seg til denne vurderingen. Det vil være naturlig å komme tilbake på et senere tidspunkt til Stortinget.

Jeg mener at vi gjennom stortingsmeldingen og næringskomiteens innstilling nå legger et godt grunnlag for å utvikle det norske virkemiddelapparatet videre. Meldingen inneholder en rekke konkrete forslag. Jeg vil til slutt nevne nærskipsfarten, og at næringskomiteen har sluttet seg til at den skal vurderes lagt inn under SNDs virkemiddelområde.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Lilletun (KrF): Det er eit punkt eg gjerne vil ta opp, og det er det punktet som dreier seg om stimulering av forsking og det vedtaket som fleirtalet vonleg kjem til å gjere i dag. Eg registrerte at når det gjeld dette med å avvikle ordninga med at vilkårsbundne tilskot kan gjerast om til lån, så tok statsråden det til etterretning. Det er greitt, og det er i komiteen gjort greie for kvifor ein ynskjer ei anna ordning.

Når det gjeld fleirtalet sitt syn på stimulering av forsking i næringslivet, så sa ikkje statsråden noko om at ho tok det til etterretning. Eg synest det er viktig å få klargjort allereie no at dette er eit punkt som Regjeringa vil følgje opp – slik vonleg eit stortingsfleirtal gjer vedtak om i dag – og at Regjeringa vil leggje opp til at det kan innførast frå 2002, som det står i forslaget.

Med dei ambisiøse måla som er lagde, vil truleg dette forslaget utløyse forsking for milliardbeløp. Det argumentet som er ført imot frå Finansdepartementet, er at det vert eit uoversiktleg skattesystem. Men det kan brukast i alle samanhengar. Og eg vil seie det så sterkt at i denne saka må det vere betre at nokre få får til utviklingsprosjekt som ikkje er gode forskingsprosjekt, sjølv om det skal kvalitetssikrast av Forskningsrådet, enn at vi ikkje innfører ordninga og får denne uttellinga.

Mitt eine spørsmål til statsråden er difor: Korleis har ho tenkt å følgje opp det som innstillinga seier, og det forslaget som vonleg kjem til å verte vedteke?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg vil selvfølgelig følge opp Stortingets vedtak også når det gjelder forskning og utviklingsarbeid. Det jeg ikke kan konkretisere, er om dette er en ordning som kan gjennomføres fra 1. januar, for som kjent, også for representanten Lilletun, var bl.a. Skattedirektoratet meget skeptisk til ordningen og hvordan den i tilfelle skulle innfases. Den samme skepsis kom også til uttrykk fra Statistisk sentralbyrå.

Når vi gikk inn for en ordning som var en mer regelbundet tilskuddsordning, var det ut fra en oppfatning av at det antakelig, slik vi har oppfattet det, ville stimulere mer til den nye forskningen, altså til å gå videre fra den enkelte bedrift, enn det kun en skatteordning ville gjøre som da gjerne gikk på å få fradrag for en forskning som allerede var etablert i bedriften. Men nå forstår jeg av det som foreligger fra næringskomiteen, at en mener en skal ha to typer ordninger, slik at en også får stimulert til den nyskapende delen i bedriftene. Og den ordningen som vi har fremmet, er nå ute til høring og skal settes i verk den 1. juli.

ystein Hedstrøm (Frp): Norge er inne i en langvarig høykonjunktur. Siste rapport fra Aetat viste at arbeidsledigheten, altså antall helt ledige, lå betydelig under 3 pst., og antakeligvis er vi på toppen i Europa. Private banker og finansieringsinstitusjoner er villig til å ta en relativt stor risiko hvis det er gode prosjekter. Men økonomene er bekymret, de snakker hele tiden om overoppheting av økonomien, fare for inflasjon og andre negative virkninger for næringslivet. I denne situasjonen sirkulerer det milliarder av kroner innenfor SND-systemet til SND-bedrifter, og nye milliarder kommer til.

Jeg vil derfor spørre statsråden om hun har gjort noen vurderinger av om hvordan disse milliardinnsprøytningene av kapital gjennom SND-systemet kan virke negativt gjennom å stimulere til økt inflasjon, slik at konkurransedyktigheten i norske SND-bedrifter blir redusert, slik at man får negative ringvirkninger, og at man i neste omgang må tre til med nye fond og støtteordninger i SND osv.

Statsråd Grete Knudsen: Det aller viktigste er at vi kan føre en balansert økonomisk politikk, som selvfølgelig verken er inflasjonsdrivende eller driver prisene i været, og jeg har ikke noe grunnlag for å si at SND er noe særlig inflasjonsdrivende. Det jeg tvert imot har lagt til grunn, både gjennom evalueringen og den behandlingen som har vært i komiteen, er at i mange lokalmiljøer der det er gode ideer og et grunnlag for virksomhet, spiller SND en meget stor rolle for arbeidsplassene og for aktiviteten og faktisk også for bosettingen. Jeg tar til etterretning at det er et stort flertall som støtter dette synet i Stortinget.

Morten Lund (Sp): Noe av fokuseringen i media rundt denne evalueringen og meldingen har vært de mange mål og strategier som SND har, og opptellingen til 180 kan jo gi et bilde av en organisasjon som må være fullstendig forvirret. Jeg tror ikke det på noe vis er slik, og det er litt uheldig at en får en slik fokusering.

Da næringskomiteen besøkte SND, ble vi fortalt litt om de relativt mange nye program som ble introdusert, og som tok mye av kapasiteten i hele organisasjonen, de skal altså utover til de enkelte kunder gjennom fylkesleddene. Så legges det opp til nye strategier gjennom denne meldingen. Fylkeskommunen skal være den sentrale utviklingsaktøren. Den skal sette i gang utvikling av lokale program, og det skal på et eller annet vis skaffes midler, slik at når de programmene er laget i samarbeid mellom næringsliv, banker, forskningsparker og kommuner, skal de kunne settes ut i livet.

Jeg vil tro at noe må reduseres for at det skal bli plass til de lokale prioriteringene. Det må rett og slett bli færre sentralt initierte program. Erkjenner statsråden at omfanget av disse sentralt initierte programmene må reduseres for at en skal få til dette? Og kan det enkelte fylket, hvis det setter i gang arbeidet med tre lokale utviklingsprogram, være sikker på at på den tiden de er ferdig og søknadene er kommet inn, er det også midler der, slik at de kan si ja til dem som bør få ja?

Statsråd Grete Knudsen: Høyst sannsynlig vil Stortinget i dag slutte seg til et nytt relativt stort og sentralt program, nemlig å innfase hele nærskipsfarten i SNDs virkeområde fordi vi faktisk synes det er viktig.

Like fullt har Stortinget tidligere sluttet seg til at det har vært meget viktig å sette i gang sentrale programmer, f.eks. for e-handel, for å sikre de minste bedriftene. FORNY-programmet har man tidligere også sluttet seg til. Samtidig er det også en realitet at ordningene og rammebetingelsene for SND når det gjelder de sentrale programmene, som dette hus har vært enig i, og som har vært veldig avgjørende og viktige, er blitt redusert midt i året. Det er en veldig ugunstig situasjon for en institusjon, og det gjelder ikke alene det som Morten Lund nevnte, nemlig de lokale og regionale programmene. Det gjelder også hele institusjonens selvtillit til å gå løs på oppgavene. Og det er et ambisiøst program som det legges opp til her, både det sentrale og også det regionale, fordi vi tror at SND er svært avgjørende for bosettingen. De er faktisk inne i så mange av våre bedrifter når de etablerer seg, at det å lage en motsetning mellom sentrale og regionale programmer – noe som heller ikke komiteen har gjort i sin innstilling – synes jeg ikke er riktig.

Rolf Reikvam (SV): Jeg også registrerer at komiteens flertall går inn for å bruke skattesystemet for å stimulere til investeringer i FoU. Jeg tror nok at den beste måten å gjøre det på er den som Hervik-utvalgets mindretall gikk inn for, nemlig å bruke tilskuddsordninger. Det er et vesentlig bedre og mer treffsikkert tiltak hvis vi ønsker å stimulere til dette.

Så til statsråden. Da tidligere styreleder sluttet, var han opptatt av at det har vært for mye uforutsigbarhet. SND har ikke fått ro til å arbeide skikkelig. Og han hadde et ganske sterkt angrep både på politikere og departementet og byråkrater. Er statsråden enig i noe av den kritikken, at det har vært for mye uforutsigbarhet, at vi som politikere gjennom de årlige budsjettene har grepet inn og regulert virksomheten nesten fra dag til dag, i hvert fall fra år til år, og at dette har vært med på å gjøre det vanskeligere for SND enn det det bør være, eller mener statsråden at denne kritikken skyter langt over målet?

Så til vårt forslag nr. 10, som har med tilskudd og risikolån å gjøre. Vi vet at SND har hatt gode prosjekter – en kan alltid diskutere hva som er gode prosjekter –prosjekter som de vurderer som gode, men som de ikke har hatt muligheten til å innvilge fordi rammene har vært for små for å ta stor risiko.

Er statsråden enig i at det er behov for og at det er ønskelig å utvide disse låne- og tilskuddsrammene i forhold til det som er dagens nivå? Kan vi forvente at statsråden vil følge opp i forhold til statsbudsjettet for neste år?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg tar den kritikken fra styrets leder meget alvorlig, for det er helt klart at det gjør noe med en institusjon når man må arbeide med så uforutsigbare rammebetingelser. Det gjør noe med hele organisasjonen, hvor vi nå har satt inn så mye krefter for at den skal være veldig sterkt til stede ute i fylkene. Dermed blir den en krumtapp også for kompetansehevingen i fylkene, i og med at man har dette samarbeidet med Forskningsrådet, som vil bli kanalisert gjennom SND, og samarbeidet med Eksportrådet, i og med at så mange av bedriftene våre både er lokale og internasjonale. Og denne uforutsigbarheten kan ikke en sånn tung institusjon leve lenge med. Det blir vi som politikere nødt til å ta innover oss.

Samtidig er det til dels et skjørt flertall som er for at SND skal være den tunge aktøren. Da blir det en stor oppgave både for styrene og for oss politikere som støtter SND, å arbeide for det positive og for hele tiden å få frem det positive som SND gjør. – Så det er denne balansen vi må klare. Vi må sikre de forutsigbare rammebetingelsene, og samtidig må vi alle sammen snakke positivt om og ta på oss å arbeide for SND og den merkevarebyggingen som trengs i den sammenhengen.

Og så til statsbudsjettet. Når vi kommer til de tunge avgjørelsene og må prioritere, har jeg når det gjelder næringspolitikken, to områder jeg prioriterer: Det er forskning, og det er SND.

Leif Helge Kongshaug (V): Frakteflåten langs norskekysten, har jeg hørt, har en gjennomsnittsalder på ca. 40 år, og det er et enormt behov for fornying. Situasjonen slik den er i dag når det gjelder alder og kvalitet på denne flåten, er faktisk ikke skipsnasjonen Norge verdig.

I går diskuterte vi konsesjoner innen havbruk, og de fleste talerene hadde store forventninger til det potensialet som ligger i havbruk, under gitte forutsetninger. Det ble nevnt begrensninger på fôr, men en annen ting som jeg ser vil være en stor utfordring, er transporten ut av landet av alle disse produktene, og hvor man nå forventer en økning. Det er helt klart at alt dette ikke kan transporteres på vei, så sjøen må bli den framtidige transportåren når det gjelder disse produktene, ikke bare ut fra den forventede økning i mengde, men også ut fra miljøhensyn.

Jeg er glad for at statsråden tidligere har vist engasjement når det gjelder skipsfarten og problematikken rundt frakteflåten vår langs kysten. Det som kunne være ønskelig fra min side, er å utfordre statsråden på hvordan hun vil møte de utfordringene som synes å komme når det gjelder økt behov for transport. Det er opplagt at mer må over på båt. Og har statsråden en strategi med hensyn til å øke fornyelsestakten når det gjelder den norske frakteflåten, spesielt nå etter at SNDs virkemidler kan tas i bruk? Jeg er redd for at midlene i første omgang kanskje er for små til at vi skal kunne ta et skikkelig krafttak her.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg er glad for at næringskomiteen så sterkt har støttet det vi går inn for når det gjelder nærskipsfarten. Jeg har etablert en egen gruppe, der bl.a. fraktefartøyenes representanter og også SND er med, for å gå gjennom dette og se hvordan en ordning skal utformes. Vi ser da også hen til fiskeflåten, hvor man hadde en ordning med kondemnering av fiskefartøy, slik at man kunne bruke det som base for en ny virksomhet. Det er ett av de områdene vi ser på. Hvis vi betrakter nærskipsfarten som en fastlandsnæring alene, må vi samtidig diskutere: Hva da med refusjonsordninger eller andre ordninger? Skal de utgå? Hvis man legger opp til at det skal være en ren fastlandsordning, følger det noen rutiner av det. Men alt dette går vi inn i nå og vurderer sammen med næringen selv og sammen også med SND. Samtidig har også folk fra Havnevesenet sterkt signalisert, i og med at også EU nå kommer med hvitbok om å overføre langt mer av transporten til sjøen, at de ikke har nok terminaler, at de ikke har jobbet godt nok med å få kanalisert dette samarbeidet mellom bane, vei og sjø. Det foregår også her et arbeid i Fiskeridepartementet som vi også er knyttet til.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Randi Karlstrøm (KrF): Det vi behandler i dag, er en viktig distriktspolitisk sak og en viktig næringspolitisk sak. Før jeg kom på Stortinget, jobbet jeg litt i første linje på det kommunale nivået, og jeg er veldig opptatt av at SND her skal bli mer tydelig og mer til stede. Jeg mener at SND slik det er i dag, har et forbedringspotensial. Spesielt for kvinner virker det negativt at SND er for lite til stede i første linje.

Jeg vil også, som vår hovedtalsmann i denne saken, Jon Lilletun, gi Regjeringen ros for den meldingen som er lagt fram. Jeg syns også vi er kommet fram til veldig mange gode løsninger i komiteen.

Jeg vil så spesielt kommentere lavrisikolån. Jeg syns flertallsmerknadene i den forbindelse er veldig viktige. Det er viktig at de langsiktige biologiske primærnæringene får tilsvarende finansieringsordninger som de hadde i Landbruksbanken og Fiskarbanken. Denne ordningen er også veldig viktig for reiselivet, som i veldig mange tilfeller i distriktene har lav avkastning, og som nå framover får betydelige utfordringer. Jeg har hørt om erfaringene til mange av dem som har små reiselivsbedrifter, og hvor lykkelige og glade de har vært over å ha SND som partner når de får økonomiske problemer, at de har en statlig partner som kan hjelpe dem i vanskelige perioder overfor andre kreditorer.

En annen ordning som jeg er veldig glad for at vi nå får videreført, er nettverkskreditt for kvinner. Det er en ordning jeg håper kan bli mer synlig og tydelig som SNDs virkemiddel. Det er en mulighet til å få små lån, og det er en flott måte å introdusere småforetak og kreative ideer for SNDs virkemiddelapparat på. Det er faktisk mange kvinner i dag som ikke en gang har nok egenkapital til å kunne ta opp små lån i private banker. Det er også virkeligheten i 2001.

Jeg er også glad for den fellesmerknaden som gjelder gründervirksomhet, der vi går inn for å få mer varige ordninger når det gjelder entreprenørskap i skolen. Det hadde også vært artig om vi kunne få til ungdommens SND. Dette er et viktig område også for SND i det lange løp, for det er jo en måte å introdusere SND på for morgendagens bedriftsledere.

Jeg vil så fremme det forslaget fra Kristelig Folkeparti som er omdelt i dag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å lage en plan for ytterligere desentralisering av SNDs hovedkontor der en vurderer utflytting av rene administrative oppgaver og også faglige seksjoner til enkelte fylkeskontor som kan fungere som SND-organisasjonens faglige knutepunkt.»

Jeg syns det er litt rart at SND faktisk utbetaler lønning til hele organisasjonen fra Oslo. Jeg syns SND bør se nærmere på om ikke dette kan desentraliseres.

Når man skal satse på å bygge opp avdelinger i SND, bør tanken bak være at man skal vurdere om disse kan bygges ut ved regionkontorene, slik at de på en måte blir organisasjonens knutepunkter. Jeg kan ta et eksempel: Når statsministeren reiser til Finnmark og sier at man får satse på nye oppdrettsarter i Finnmark, er en logisk oppfølging at man vurderer om SNDs avdeling for nye oppdrettsarter kan bygges opp ved SND-kontoret i f.eks. Finnmark. Det som jeg er ute etter, er en slik måte å tenke på, en plan for en slik tenkemåte, der SND også utnytter kirketårnteorien for sin virksomhet, og er en strategisk og fleksibel organisasjon.

Presidenten: Representanten Karlstrøm har tatt opp det forslaget hun refererte.

Erling Brandsnes (A): For en som har vært bruker av SNDs tjenester helt fra omorganiseringen i 1993, men også som bruker av DU før den tid, er det godt å se at de endringer som er gjennomført i disse årene, har ført til et bedre virkemiddelapparat og et bedre SND. Fra distriktene ble det spådd at denne samlingen av kreftene i 1993 ikke ville være heldig. I dag er det vel få som ønsker seg tilbake til den tidligere organiseringen.

Mange brukere opplever SND og SNDs distriktskontorer som raske og serviceinnstilte. Dette må en bygge videre på. Det fordrer også at SND har krav på langsiktighet fra bevilgende myndigheters side.

Det er mange eksempler på at statlig kapital og privat kapital i samvirke har vært nødvendig for å få til en ny og god utvikling av næringer og arbeidsplasser i ulike deler av landet. Her har SND også hatt en rolle som kunnskapsformidler og som kvalitetssikrer. Særlig gjelder dette kommuner og regioner med ensidig næringsgrunnlag, som har mistet mange arbeidsplasser på svært kort tid, fordi en hjørnesteinsbedrift har lagt ned driften. Disse omstillingskommunene og regionene har hatt god nytte av kontakten med SND. SND har spilt en konsultativ rolle og fungert som en kanal for løsninger mellom lokale utviklere og sentrale instanser. De lokale næringsutviklerne har vært godt fornøyd med innsatsen til SND. Gjennom sitt lokale engasjement har SND satt mye inn på å utvikle en lokal forståelse for å tenke næringsutvikling, og har slik bidratt til å forbedre lokal næringskultur.

En skal her ha i minne at store hjørnesteinsbedrifter er et gode når de er i drift, men de har sjelden utviklet en kultur for ny næringsutvikling utenfor bedriften, nettopp fordi så mange har hatt sitt trygge virke i firmaet.

Når en kjenner til de positive effektene av arbeidet med omstilling der SND har vært involvert, og nødvendigheten av et slikt engasjement, er det underlig at Fremskrittspartiet vil avvikle SND, og at Høyre skriver i en merknad at det i utgangspunktet ikke skal gis støtte til omstilling.

Slike synspunkter finner en lite begrunnelse for i de erfaringer som er gjort. Jeg vil her vise til den forskningen Nordlandsforskning har foretatt rundt disse spørsmålene, og i særlig grad til rapport nr. 5/1997, «Evaluering av arbeidet med omstilling i kommuner/regioner med ensidig næringsgrunnlag», rapport nr. 8/1998, «Omstillingspolitikk i møte med praksis – spørsmål om forankring» og doktorgradsavhandlingen til Asbjørn Karlsen, «En utlegning om institusjonelle perspektiver på næringsomstilling».

En hovedkonklusjon er her at et statlig engasjement er nødvendig gjennom Kommunal- og regionaldepartementet og SND. Det er nettopp ved et slikt engasjement at privat kapital har blitt utløst. Målet er jo ikke for det offentlige å subsidiere og eie bedrifter, men å gi kunnskap, kompetanse og hjelp for å få til økonomisk sunne bedrifter på lengre sikt. Det betyr at omstilling av virksomheter er nødvendig, ofte med hjelp av SND. I dette samspillet er det at lokale idéer og krefter også kan få utløp og bli realisert. For til sjuende og sist er næringsutviklerne og det lokale engasjementet avgjørende for ny virksomhet og om denne skal bli lønnsom og varig.

Så det er greit at Høyre og Fremskrittspartiet har de prinsipielle standpunktene jeg viste til, men det er enkelt å se at disse holdningene ikke er til fordel for omstillingsbedrifter og omstillingsområder. Det er mange tilfeller der en må være mer praktisk og handlingsrettet enn bare prinsipiell. For lokalsamfunn med stort og plutselig frafall av arbeidsplasser er det god økonomi i å gjøre en ekstra innsats. Det betyr at mange familier slipper å måtte flytte, men kan beholde hus og heim og få seg nytt arbeid på det stedet de er etablert. For samfunnet er dette god økonomi.

Det var vel slike prinsipielle holdninger som også førte til at Høyre og Fremskrittspartiet her i Stortinget gikk imot et prosjekt som i ettertid har vist seg å bli en suksess, både økonomisk, miljømessig og i antall arbeidsplasser. Så det går utmerket an å bli mer katolsk enn paven i slike spørsmål, hvis en ikke ser på de praktiske muligheter som kan ligge der ved å støtte omstilling i bedrifter og kommuner, også fra SNDs side.

Modulf Aukan (KrF): Etter å ha arbeidd som privat næringsdrivande sidan 1970, og etter å ha vore med i politisk arbeid lokalt og regionalt i det meste av denne tida, er mi erfaring at det å ha eit tilgjengeleg verkemiddelapparat, er svært viktig.

Førstelinjetenesta, dei lokale næringsfonda, har ei viktig rolle her. I mange bygder er dette nøkkelen inn til dei andre dørene, slik som SND.

Bondevik-regjeringa var svært oppteken av å utforma verkemiddelapparatet, slik at det skulle verta ei dør inn til dette apparatet. Dette arbeidet må halda fram, slik at kritikken ikkje vil råka det offentlege verkemiddelapparatet i framtida.

Under arbeidet med fiskerimeldinga i denne stortingsperioden bad eit fleirtal i næringskomiteen om at Finansdepartementet skulle greia ut om ei fondsavsetjingsordning til klassing og fornying av fiskeflåten. Eit spørsmål til statsråden vert da: Kvar står denne saka no?

Når ein ny gjennomgang av verkemiddel som gjev mindre utgifter til skatt, også på land, eller avsetjingsfond, skal sjåast på med nye auge, bør slike verkemiddel få ein distriktsprofil. Dette ville vera eit klart signal frå storsamfunnet om at vi meiner noko med satsing i viktige distriktsnæringar, som oppdrettsnæring – ei sak som vi behandla i går. At saksordføraren åtvarar mot slike verkemiddel, forundrar meg noko.

Kristeleg Folkeparti har tru på det private initiativet og vil også i framtida vera ope for å laga ordningar som inspirerer enkeltpersonar til først å satsa eigne pengar og krefter og så i neste omgang gjera seg nytte av dei tilboda som m.a. SND har – altså storsamfunnet som stiller opp.

Når det gjeld SND si rolle i landbrukssamanheng, er det i dag grunn til å setja spørsmålsteikn ved denne. Næringa har eit kapitalslit på rundt 3 milliardar kr pr. år – fornying og vedlikehald ligg langt, langt under dette. Sunn fornuft tilseier at dette ikkje kan halda fram.

Fleirtalet i Stortinget har staka ut kursen i landbruket. Landbruket skal skaffa fram trygge, gode matvarer til befolkninga. Produksjonen skal skje på ein småskala måte. Denne næringa skal i tillegg syta for at Noreg er grønt og i god stand, slik at eit veksande reiseliv også i framtida skal ha eit produkt som eit internasjonalt publikum er villig til å gjera seg nytte av og betala for. Derfor er det viktig at også SND har auga opne for det som skjer i norsk landbruk no – for den nedbygginga som skjer – og er villig til å strekkja seg langt når det gjeld å fornya hus og apparat.

Inger Stolt-Nielsen (TF): Da Kystpartiet ikke er representert i næringskomiteen og derfor ikke kan gå inn i eller ut av de merknader som komiteens skiftende flertall har, har vi et behov for gjennom debatten å tilkjennegi vår tilslutning til de ulike områder.

Vi vil slutte oss til alle de merknader der komiteen står samlet, også til de merknader der komiteen minus Fremskrittspartiet står samlet. For øvrig vil vi signalisere litt vekslende støtte.

Jeg vil spesielt henvise til sentrums innledende merknader, som vil få støtte fra Kystpartiet. Disse merknadene konkluderer i et vedtak som vi vil støtte. Vi vil understreke det spesielle ansvaret SND har for å gå inn med risikovillig kapital i områder som har et spinkelt næringsgrunnlag.

Kystpartiet er enig i at både det tradisjonelle og det nyskapende næringsliv må sikres gode vilkår og utviklingsmuligheter. Kystpartiet mener at enhver god idé skal ha en sjanse, og at det derfor er ønskelig å bruke en del offentlige midler på prosjekter der det private lånemarked ikke er villig til alene å bære risikoen ved etablering av ny virksomhet. Vi mener imidlertid at det er en god sikkerhet i at offentlig og privat lånekapital deler ansvaret. Det gir en viss sikkerhet for at det ligger en realistisk forhåndsvurdering bak finansieringen av prosjektets muligheter.

Selv om Kystpartiet støtter sentrum i synet på behovet for satsing i distriktene, ser vi ikke at dette kommer i konflikt med de prioriteringer som Høyres Ansgar Gabrielsen trakk opp i sitt innlegg, som vi kan slutte oss til. Her er det vel mer snakk om et både – og enn et enten – eller, og både – og må det være rom for i en sak som gjelder bruken av SND-midlene.

Kystpartiet er også enig med Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen i at SNDs kapital ikke bør brukes som konkurransekapital i forhold til det private lånemarked. Vi vil derfor støtte forslaget om å avvikle SND Invest, med den samme begrunnelse som er gitt i disse partienes merknad til dette. Vi mener at SND skal være et kompletterende og ikke et konkurrerende finansieringsorgan. Men skal en sikre såkornfondene – og noe av hensikten med å avvikle SND Invest, er jo at såkornfondene skal styrkes – må det ikke på noen måte bli slik at tilgangen på kapital går ned. Såkornfondene må styrkes, og skal det kunne skje, må vi få et aldeles annerledes skatteregime for bedriftslivet enn det som Arbeiderpartiet bestyrer, for med det skatteran og avgiftsran som de begår i forhold til private investeringer, får vi ikke tilgang på privat kapital! Og vi kan ikke få en utvikling i dette landet hvor staten bruker skatteredskap for å tiltvinge seg fullstendig kontroll over næringslivet. Vi må sikre det private næringsliv gjennom et fornuftig skatteregime, så det kommer sammen med behovet for lånekapital. Dette er så viktig at det bare m understrekes.

Kystpartiet vil også slutte seg til fellesmerknaden om kvinner i næringslivet. Kystpartiet vil vise til resultatet av vurderinger som er gjort av bedrifter som kvinner har etablert, bl.a. gjennom etablererstipend. Det viser at graden av vellykkethet i forhold til å etablere bedrifter som er levedyktige over tid, er meget høy der hvor kvinner har etablereransvar. Kystpartiet vil også påpeke at dette er bedrifter som i stor grad er etablert i områder der arbeidsmarkedet for kvinner i all hovedsak har vært i offentlig sektor, og at større grad av kvinneetablering i det private næringsliv er positivt.

Det er vel heller ingen grunn til å legge skjul på at menns nettverk i større grad enn kvinners gir menn fordel i det private lånemarked. Det er nok å vise til den overveldende mannsdominans i bedriftsstyrer, der de samme mennene treffes i de ulike styrene, og det utvikler seg da nettverk som går inn i styresammensetningen også for bank og forsikring, som altså er hovedkilden til den private lånefinansieringen. At ikke et mannsdominert parti som Fremskrittspartiet ser dette som et problem, er i og for seg ikke oppsiktsvekkende, men det er verdt å merke seg.

SND må også tilby kapital til omstilling og investering i primærnæringer som får problemer på grunn av politiske prioriteringer som endrer disse næringers forutsetninger for inntjening. Slike politiske prioriteringer har stor innvirkning på situasjonen både i landbruket og i fiskerinæringen.

– Nå ser jeg at min tid løper ut. Da kan jeg bare henvise til det den foregående taler sa om behovet for investeringer i jordbruket, og si at Kystpartiet deler fullt og helt disse synspunkter og slutter seg til dem.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bjørn Hernæs (H): I innstillingen om SND blir skogbrukets interesser nok en gang satt utenfor i SNDs styre. Dette føyer seg inn i rekken av saker hvor skogbruket får en stemoderlig behandling i forhold til andre primærnæringer. At skogbrukets vitale betydning for norsk økonomi og distriktene skal ivaretas av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Fiskarlag, er verken riktig eller anstendig. Jeg føler meg ikke trygg på at skogens vitale betydning vil stå øverst på listen når Fiskarlaget setter dagsordenen. Men alt i alt er jeg tryggere på Fiskarlaget enn på Norges Bondelag. Fiskarlaget representerer en fri, uavhengig og stolt primærnæring.

Skogbrukets interesser skal ivaretas av en organisasjon som mer enn noen annen bidrar til at «Bøndene er i bur». Dette er ikke en formulering fra Høyres viktige utredning om landbruket under tittelen «Slipp bonden fri». «Bøndene i bur» er en overskrift i Nationen 7. juni og refererer seg til en uttalelse fra lederen i Norges Skogeierforbund, Lars Wilhelm Grøholt. «I dag sitter bøndene innesperret i bur i det gjennomregulerte landbruket», sier Grøholt. Og han føyer til: «Middelmådighet og de likegyldige i landbruket vil overta mer og mer».

Fra Høyres side stiller vi et selvfølgelig krav om at Norges Skogeierforbund skal være representert i SND-styrene i skogfylkene. Dessverre blir vi bare støttet av Fremskrittspartiet og representanten Knudsen. De såkalte sentrumspartiene vil ha medlemmer med fylkeskommunal politisk tilknytning i styrene. Velbekomme!

I innstillingen om rikets miljøtilstand, som ble behandlet i går, fortsatte trakasseringen av skogbruket i noe som må betegnes som en omkamp i forhold til det nederlaget daværende landbruksminister Gjønnes led om miljøsertifiseringen. Frivillighet og en fri næring tåles ikke. Målet om å legge også skogbruket inn under fangarmene til middelmådigheten og de likegyldige har dessverre – i enda tre måneder – flertall i Stortinget, selvsagt kjærlig støttet av Verdens Naturfond og Norges Naturvernforbund. Nok er nok, sier Høyre. Det gjelder skatter og avgifter, men sannelig også reguleringer, konsesjoner, tvang og politikerstyring. Det er en skam at skogbruket skal måtte la seg representere av en organisasjon som Norges Bondelag, som mer enn noen annen står for den middelmådighet og likegyldighet som Grøholt så riktig refererer til.

Jørn L. Stang (uavh): Fra 1. april gjelder offentlighetsloven for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND. Dette innebærer at alle vedtak om medvirkning og finansiering blir gjort tilgjengelig for offentligheten. Det blir resultatet etter justiskomiteens behandling og Stortingets behandling av større offentlighet rundt bruk av skattebetalernes midler.

Når SND i dag har bortimot 55 000 kundeforhold – og av disse er 40 000 knyttet til landbruket – samt har utestående lån på 14,4 milliarder kr, hvorav 4,2 milliarder kr er tilknyttet landbruket, sier det seg selv hvor viktig det er med offentlighet rundt dette. I tillegg har fondet 17 distriktskontorer og hele 500 ansatte.

Som tidligere fylkespolitiker i stfold fylkeskommune fikk jeg i sin tid innblikk i den gang hemmelige dokumenter med oversikt over tildelte midler til områder som produksjon av tørkede blomster og til oppdrett av papegøyer – for å nevne noe. Dette blekner i forhold til SNDs bruk av penger hvert år til å etablere arbeidsplasser i eksempelvis st-Europa «for norske bedrifter», som det heter. Men som en følge av SNDs investeringer i utlandet blir norske arbeidsplasser faktisk lagt ned, spesielt i Distrikts-Norge.

Men fondet skaper også arbeidsplasser, bare det at det er sørgelig lite i forhold til bruken av skattepenger, den risiko og gambling man tar med skattepenger fra næringslivet, som må klare seg selv i skatte- og avgiftsjungelen i landet.

I tillegg er det en viss frustrasjon over hvordan staten utøver eierskapet. Sentrale personer mener at SND-systemet er i ferd med å miste sin troverdighet fordi man ikke er fornøyd med de politikere som snakker om innsats og forskning, nyskaping, utvikling og etablering. Så oppstår de problemene som det oftest gjør, når det offentlige – politikere og byråkrater – later som om de er bedriftsledere eller forretningsmennesker og driver detaljregulering uten faste og langsiktige strategier og bruker andres penger uten å måtte føle den samme risiko og direkte ansvar for bruken av midlene.

Det politiske flertallet velger å videreføre SND-ordningen med offentlig støtte. Det samme flertallet legger opp til reformer som går i retning av å styrke fylkeskommunen. Det er beklagelig at man på denne måten prøver å gi det unødvendige tredje forvaltningsleddet nye oppgaver for å videreføre fylkeskommunen som en enhet. Det er vel heller en hemsko for SND, som blir for sterkt knyttet til fylkeskommunen og det politiske miljøet der. nsker man en fremtidsrettet politikk for nyskaping, kreves en helt annen fremgangsmåte når man skal skaffe flere levedyktige arbeidsplasser.

Det bør ikke være slik i et velutviklet industrialisert land at man må være avhengig av det offentliges gunst ved overføring av offentlige lån. Det er øvrige rammebetingelser som må bedres overfor gründere og bedrifter, uten innblanding fra byråkrater og politikere.

Ivar Kristiansen (H): Høyre har jo tidligere redegjort for sine primære syn på denne meldingen, og det skal jeg ikke bruke noe særlig tid på å komme noe mer inn på. Jeg bare konstaterer i debatten at de som var de største skeptikerne til dagens organisering av SND, nå er de som fremstår som de mest fornøyde tilhengere av dagens organisering. Det tar vi vel ganske enkelt bare til etterretning, men jeg tror det som kanskje er mer bekymringsfullt i denne debatten, er å se den veien og de marsjordrene som stortingsflertallet gir til SND. Jeg tror den avgående styreformannen illustrerte dette ganske godt da han slo fast at SND blir møtt med en mur av velvillighet. Og jeg er sannelig ikke sikker på at dagens nye 100 sider, som skvulper over med enda mer velvillighet overfor SND, administrasjon og systemet som sådant, gir noe mer klare svar på veivalget og hva slags marsjordrer SND skal vandre videre på sin ferd med. Her er det sauset i hop så mange kryssende hensyn, som i sum til slutt ikke lar seg forene, og dette kombinert med det faktum at de økonomiske rammene til SND blir mindre, gjør det soleklart at muligheten for å løse utfordringene naturlig nok ikke kan stå i forhold til forventningene.

Jeg har atskillig mer tro på Høyres modell, gjerne kombinert med en tettere og mer forpliktende organisering rundt synergien som vi kunne ha fått ut fra en SND-organisasjon som får god karakter, kombinert med et nærmere og tettere samarbeid eksempelvis med Forskningsrådet og Eksportrådet. Etter min oppfatning har dagens debatt ikke dratt SNDs organisering noen særlig videre skritt fremover. SND hadde fortjent klarere marsjordrer fra stortingsflertallet og klarere retningslinjer. Men velvilligheten mangler det jo ikke på. Den finner man gjengitt på over 100 nye, tettskrevne sider.

Karin Kjølmoen (A): Som en kort oppsummering av dagens debatt vil jeg si at det ser ut til at de fleste partier i Stortinget fortsatt har høye ambisjoner på SNDs vegne, og da får vi håpe at det gjenspeiler seg også i høstens budsjettdebatt.

Ellers har jeg bare lyst til å signalisere at for Arbeiderpartiets del kommer vi til å stemme mot forslagene i innstillingen. Så har det kommet fire nye forslag på bordet i dag. Når det gjelder forslagene nr. 8 og 9, fra SV, mener vi at de egentlig er unødvendige, for hele meldingen bærer jo preg av det som foreligger i forslags form her. Men vi ønsker jo ikke å stemme mot noe som vi er for, så vi vil stemme for de to forslagene. Forslagene nr. 10, fra SV, og nr. 11, fra Randi Karlstrøm på vegne av Kristelig Folkeparti, som kom veldig sent i dag, kommer vi derimot til å stemme imot.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1