Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Hill-Marta Solberg til utdannings- og forskningsministeren, vil bli tatt opp av representanten Britt Hildeng.

Britt Hildeng (A): «Utdanningsministeren forsvarte i Aftenposten 26. oktober 2001 de økonomiske kuttene på 154 mill. kroner i Oslo-skolen ved at skolene må utnytte pengene bedre og fjerne skjemavelde og byråkrati.

Hva mener statsråden med dette?»

Statsråd Kristin Clemet: Jeg har ikke uttalt meg om Oslo-skolen spesielt, hvilket også fremgår av det intervju representanten Hildeng sikter til. Til det kjenner jeg ikke situasjonen i Oslo-skolen godt nok. De svarene jeg gav til Aftenposten, var derfor av generell karakter, og jeg kan gjerne gjenta noen av dem her.

Generelt mener jeg det er viktig å respektere det lokale selvstyret og de valg som gjøres lokalt, så lenge kommuner og fylkeskommuner holder seg innenfor nasjonalt fastsatt lov- og regelverk. Jeg vil gjøre mitt beste for at vi skal få en best mulig skole i hele landet, og for at kommunene skal få muligheter og handlingsrom til å satse på skolen, men jeg vil samtidig respektere de valg og prioriteringer som gjøres lokalt – og som skal gjøres lokalt.

Dernest legger jeg vekt på at alle deler av offentlig sektor, også skolen, må bidra til best mulig ressursutnyttelse, dvs. at vi får mest mulig ut av hver krone uansett hvordan rammene for tiden er. Dette var, så vidt jeg forstod, et viktig budskap fra regjeringen Stoltenberg, og det er et budskap jeg kan slutte meg til.

Ikke alle sektorer har like mye å hente gjennom systemreformer og effektivisering. For skolens vedkommende er det, rent faktisk, vanskelig å vite hvilket potensial vi eventuelt har. Et kjennetegn ved Norge er nemlig at vi har meget god statistikk for å illustrere hvor mye ressurser vi setter inn i skolen, men dårlige metoder for å evaluere hva vi får ut. Forutsetningene for å bedømme ressursutnyttelsen er altså dårlige.

Ressursbruken pr. elev i norsk skole ligger imidlertid helt i verdenstoppen. Også innenfor dagens rammer mener jeg derfor at det formodentlig vil være mulig å oppnå enda bedre resultater og bedre kvalitet. Skal det kunne skje, forutsetter det en innsats fra både sentralt og lokalt hold, og det vil dreie seg om både kortsiktige og langsiktige tiltak. Siden spørsmålsstilleren spesielt nevner skjemavelde og byråkrati, kan jeg bekrefte at dette er ett område som etter min mening bør gjøres til gjenstand for nærmere vurdering. Norge har en meget omfattende og til dels kompleks utdanningsadministrasjon, relativt stor grad av sentral styring og tilsvarende mindre handlingsrom for f.eks. å utprøve alternative måter å organisere undervisningen på lokalt.

Britt Hildeng (A): Jeg takker for svaret.

Jeg forstår at statsråden har stor tro på at man kan effektivisere og rasjonalisere driften i skolen. Det var også utgangspunktet for det høyrestyrte Oslo ved fjorårets budsjett, da de også kuttet vesentlig i skolens budsjetter. Det som vi opplever nå, er at Oslo-skolen trenger store ekstrabevilgninger fordi man ikke har tatt inn over seg betydningen av tilstrekkelige rammer i grunnskolen. Det betyr at man i ettertid får ekstrabevilgninger som fører til at man får en lite rasjonell drift.

I år kommer det igjen et varsku fra både lærerorganisasjoner og skoleetaten om at de må stå for vesentlige kutt. Det lærerorganisasjonene nå sier, er at Oslo-skolen er kuttet helt inn til beinet, og både rektorer ved skolene og Lærerlaget påpeker at det eneste alternativet nå er å kutte i antall lærere. Mener statsråden at dette er den beste måten å bedre undervisningen på?

Statsråd Kristin Clemet: Det er jo slik at man sjelden er fornøyd med de bevilgningene man får. Det forstår jeg svært godt. De fleste sektorer og områder – og ikke minst skolen, som er et meget viktig område – vil selvfølgelig ønske seg mer penger. Akkurat når det gjelder Oslo kommune, registrerer jeg gjennom mediene og den politiske debatten at det er omstridt hva slags tall vi snakker om, og hvor store kuttene eventuelt er, og jeg registrerer at det også er lokale variasjoner i den forstand at Oslo-skolen foretar prioriteringer som kan være annerledes enn de prioriteringer som skjer i andre lokalsamfunn. Det er f.eks. lagt stor vekt på timetallet i Oslo-skolen.

Når jeg sier at vi likevel må være innstilt på å se på effektivisering også i offentlig sektor, i den forstand at vi gjennomfører systemreformer som gjør at vi får mer ut av hver krone, er det fordi de offentlige budsjettene ikke kommer til å vokse til himmels. Det var slik Stoltenberg-regjeringen uttrykte seg når det gjaldt helse, når det gjaldt forsvar og når det gjaldt politi, og slik vil det også være når det gjelder skolen, selv om jeg selvsagt vil arbeide for best mulige rammer og best mulig skole innenfor rammene uansett.

Britt Hildeng (A): En hadde jo store forhåpninger til statsråden og hennes vurderinger og også til Høyre etter valgkampen, hvor man lovte å satse på skolene. Bare få uker etterpå skjer altså det at man i det høyrestyrte Oslo kutter i skolen med 154 mill. kr. Mener statsråden at dette er måten å følge opp Høyres valgkampløfter på om å satse på skolen?

Statsråd Kristin Clemet: Når representanten Hildeng bruker uttrykket det høyrestyrte Oslo, har jeg innledningsvis bare lyst til å si at mitt program kommer til å være at jeg ikke ønsker å bruke kommunene i noe partipolitisk spill. Jeg vil respektere det lokale selvstyret uansett hvem som har vunnet flertall i de respektive kommuner.

Vi gikk til valg på bedre skole. Jeg har sittet i statsrådstolen i ca. tre uker. Vi skal satse på skolen. Det skal satses på skolen med økonomiske midler, men det skal også satses ved at vi gjør ting på en annen måte. Og jeg har selv fremhevet at jeg er opptatt av to ting: Etter at vi på 1990-tallet har hatt mange systemreformer ovenfra, for å si det på den måten, er jeg nå opptatt av å styrke innholdet i skolen, og jeg er opptatt av å styrke læringsmiljøet. Det kan skje ved at vi bruker mer penger, men jeg er overbevist om at det også kan skje gjennom systemreformer som ikke nødvendigvis betyr mer penger.