Presidenten: Før vi går i gang, vil presidenten for ordens skyld klarlegge et forhold som det oppstod misforståelser om i den muntlige spørretimen forrige onsdag. Det gjaldt et hovedspørsmål som ikke hørte innunder det faglige området til den statsråden som fikk det, og heller ikke under de andre statsrådene som var til stede.

Presidenten har sett at det i pressen i ettertid har vært hevdet at dette spørsmålet skulle vært avvist av presidenten. Det har presidenten ikke anledning til og viser i den forbindelse til rundskriv fra Stortingets presidentskap av 17. oktober 1996, der det står følgende:

«Dersom et spørsmål gjelder noe som saklig sett hører under et regjeringsmedlem som ikke er til stede, må representantene regne med at spørsmålet ikke vil bli besvart i den muntlige spørretimen. De møtende regjeringsmedlemmer tar selv stilling til om og i hvilken utstrekning de vil svare på noe som hører under en kollega som ikke er til stede.»

Presidenten vil likevel understreke at representantene bør unngå å stille spørsmål på områder som hører under regjeringsmedlemmer som ikke er til stede i den muntlige spørretimen.

Da går vi i gang med dagens muntlige spørretime.

Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• utenriksminister Jan Petersen

• statsråd Einar Steensnæs

• statsråd Kristin Krohn Devold

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til utenriksministeren.

USA har vedtatt at eventuelle terrorister skal dømmes for en militærdomstol, som ikke ivaretar elementære sivile rettigheter, f.eks. at rettssaken kan holdes for lukkede dører, og straffen kan gå så langt som til dødsstraff. Jeg vil gjerne vite hva som er Regjeringens syn på at USA nå gjør dette.

Jeg legger merke til at utenriksministeren i Dagsavisen i dag ikke engang er innstilt på å kommentere saken, mens meningene fra parlamentariske ledere i de to andre regjeringspartiene er meget sterke. Hva er Regjeringens syn?

Utenriksminister Jan Petersen: Kristin Halvorsen refererte til dagens oppslag i Dagsavisen. Jeg må begynne med å si at det ikke er noe velegnet utgangspunkt for å mene noe særlig om saken. Dagsavisen har greid å la meg ha to standpunkter samtidig: På den ene siden refererer de et klart substansstandpunkt, hvoretter de sier at jeg ikke vil uttale meg. De to tingene går selvfølgelig ikke i hop. Jeg må derfor si at det oppslaget rett og slett ikke er bra. Jeg har ikke nektet å uttale meg om saken, men på det tidspunktet da spørsmålet kom, ble det referert til at jeg altså ikke hadde kommet med noen offentlig uttalelse om saken.

Når det gjelder selve substansen i det hele, så vil jeg først legge til grunn at det det her dreier seg om, er jo anslaget mot USA på amerikansk territorium. I utgangspunktet er det derfor slik at det er amerikansk lovgivning som gjelder her, og at det er et amerikansk anliggende. Men jeg noterer meg at det har blitt stor debatt om den lovgivningen som nå er under introduksjon i USA, og at det vil bli en høring i Kongressen når det gjelder menneskerettigheter, slik det meddeles i dagens nummer av Aftenposten.

For min del må jeg være veldig tydelig på at vi legger til grunn at USA overholder sine internasjonale forpliktelser og grunnleggende menneskerettigheter. Jeg synes det er riktig fra min side å understreke at de forholdene må overholdes i enhver slik lovgivning.

Jeg vil også legge til grunn at Norge ikke utleverer personer som risikerer å få dødsstraff i et annet land.

Jeg har for øvrig lyst til å legge til at jeg tror det er vanskelig å jevnføre dette spørsmålet med f.eks. tribunalet knyttet til Jugoslavia. Det er jo ikke slik at Den internasjonale domstolen er ment å være en erstatning for nasjonale domstoler hvor de er dekkende.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg vet ikke om vi er noe nærmere en klarhet i hva som egentlig er Regjeringens syn på dette.

Er det slik at utenriksministeren mener at den lovgivningen som er vedtatt i USA, bryter elementære menneskerettigheter? Det er det ene spørsmålet. Og det andre er: Er det klokt at man skal bekjempe terrorisme med denne type rettsinstitusjoner?

Lilletun sier det egentlig ganske godt når han sier at han tror ikke minst den muslimske verden vil ta det ganske ille opp om USA på egen kjøl skal dømme i en internasjonal konflikt. Hva er utenriksministerens syn på dette?

Utenriksminister Jan Petersen: Det var jo det siste spørsmålet jeg adresserte i de siste sekundene av mitt forrige svar.

La meg ta en parallell: Hvis vi får et terroristanslag mot Norge, f.eks. mot et eller annet bygg i Oslo, tror jeg det er rimelig klart at vi vil synes det er riktig at saken går for norske domstoler. Og derfor har ikke jeg noen innvendinger mot at saker av denne typen går for amerikanske domstoler. Dette var et anslag mot World Trade Center, på Manhattan – det er virkelig det tjukkeste USA. Det er derfor jeg sier at jeg synes jevnføringen med situasjonen i Rwanda eller i Jugoslavia ikke holder i dette tilfellet. Så i det spørsmålet vil jeg være ganske tydelig på hva jeg mener er riktig, nemlig: Jeg har ikke noen problemer med at dette går for amerikanske domstoler.

Når det så gjelder den konkrete lovgivningen som nå er under introduksjon – så vidt jeg skjønner er det et presidentdekret som må fylles ut med nærmere bestemmelser – må vi legge til grunn at USA må overholde de konvensjoner som de har undertegnet, og grunnleggende menneskerettigheter. Jeg har ikke gått inn i en detaljstudie av den lovgivningen som nå er gitt, for å ha (presidenten klubber) en selvstendig oppfatning av det spørsmålet. Men vi legger til grunn at menneskerettighetene blir overholdt her.

Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden må holdes.

Det blir oppfølgingsspørsmål – Åslaug Haga.

Åslaug Haga (Sp): For å holde den internasjonale alliansen mot terrorisme samlet er det etter Senterpartiets oppfatning viktig at rettergangen mot Osama bin Laden og hans nettverk foregår på en slik måte at den oppfattes som legitim av hele det internasjonale samfunnet. En amerikansk militærdomstol vil neppe oppfattes som legitim av hele denne alliansen.

Nå hører jeg at utenriksministeren ser visse betenkeligheter – eller problemstillinger – knyttet til å anvende samme tenkningen som vi gjorde i forhold til Rwanda- og Jugoslavia-domstolen. Jeg har alvorlige problemer med å se de betenkelighetene som utenriksministeren har nevnt, og vil gjerne be om å få dette utdypet. Så mitt spørsmål er konkret om utenriksministeren vil benytte Norges plass i Sikkerhetsrådet til å få opprettet en spesialdomstol, som vi gjorde i forhold til Rwanda og Jugoslavia, og som vi har hatt meget gode erfaringer med.

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg forsøkte å få frem i sted at jeg synes at den jevnføringen ikke på noen måte er riktig. Det var to veldig konkrete vurderinger som ble gjort i de tilfellene som Åslaug Haga her nevner. Jeg har derfor ikke noe problem med å se at et anslag mot USA, midt på Manhattan, også behandles av amerikanske domstoler. Jeg tror faktisk at Norge ville ha behandlet et anslag mot bygninger i Oslo på samme måte.

Men det jeg er enig med Åslaug Haga i, er at den rettsprosessen som måtte komme, må det sørges for har bred legitimitet. Det er derfor vi understreker at de internasjonale konvensjonene og grunnleggende menneskerettigheter i forbindelse med dette spørsmålet må overholdes.

Presidenten: Bjørn Jacobsen – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørn Jacobsen (SV): Vi er alle kjende med behovet for å skape ein best mogleg internasjonal rettsorden. I så måte kan den tragiske hendinga 11. september vere med på å skape større oppslutnad om f.eks. Den internasjonale straffedomstol – ICC. Intensjonen med ICC er jo nettopp å straffeforfølgje enkeltpersonar som forbryt seg mot menneskeheita.

I denne forbindelsen kan det verke som om den sivile rettsordenen blir sett til sides når George Bush gjev ordre om å rettsforfølgje terroristmistenkte og anvende spesielle militærdomstolar. Medan det frå Noreg og mange andre land blir lagt sterkt vinn på å styrkje prinsippa for rettsstaten, kjem det no eit amerikansk utspel som vil undergrave det internasjonale arbeidet for å styrkje prinsippa for rettsstaten. Når ein innfører militærdomstolens prinsipp utafor det militære systemet, blir det på ein måte lagt opp til ein heilt annan justis enn dei rettsstatsprinsippa Noreg prøver å få internasjonalt gjennomslag for.

Eg vil spørje statsråden om kva slags tiltak han vil setje i verk for å påverke USA i denne samanhengen. Og vil det vere naturleg å ta dette opp med president Bush, f.eks. 5. desember?

Utenriksminister Jan Petersen: Her er det en grunnleggende misforståelse når det gjelder hva systemet egentlig er tenkt å dreie seg om.

Det er ikke slik at Den internasjonale straffedomstol er tenkt som erstatning for en nasjonal rettergang. Poenget er at den skal fungere som et sikkerhetsnett der hvor straffriheten råder fordi en stat ikke selv vil eller kan gjennomføre straffeforfølgning. Det er jo det som er selve begrunnelsen for en slik internasjonal straffedomstol, og en av grunnene til at Norge så aktivt og så sterkt nettopp har gått inn for den. Så jeg er veldig fremmed overfor selve den problemstillingen som her trekkes opp. Jeg tror det rett og slett dreier seg om en ganske grunnleggende misforståelse.

Men jeg må få komme tilbake til at det som må ligge i bunnen for enhver rettsforfølgning her, er at man overholder de rettssikkerhetsgarantier, de konvensjoner som er internasjonalt avtalt, og de menneskerettigheter som ligger til grunn for slike uttalelser. Og spørreren kan være helt trygg på at der vil Norge være tydelig. Vi vil selvfølgelig også drøfte dette med amerikanske myndigheter i de tilfeller hvor det byr seg en anledning.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren.

Det viser seg nå at strømleverandørene kjøper billigere strøm, men at det i liten grad kommer forbrukerne til gode. Strømprisen på den felles nordiske kraftbørsen Nordpol har sunket kraftig i løpet av den siste tida, men det fører ikke til billigere strøm for forbrukerne, til tross for at vi vet at strømprisen betyr veldig mye for husholdningsbudsjettene, og at mange har hatt problemer med å betale den. Det var også bakgrunnen for at elavgiften ble satt ned i sommer, og den vil bli satt ytterligere ned. Da er det også viktig at lavere priser i kraftmarkedet samtidig med at elavgiften settes ned, ikke spises opp ved at strømleverandørene fortsatt tar like høye priser.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden foreta seg noe for å sikre at det faktum at strømleverandørene kjøper inn billigere strøm, også kommer forbrukerne til gode?

Statsråd Einar Steensnæs: Nå har representanten Sylvia Brustad i en skriftlig henvendelse til departementet bedt om svar på det samme spørsmålet som hun nå stiller i den muntlige spørretimen. Hvis vi kan være effektive og avlevere svaret her, gjør jeg gjerne det, men dette er til en grundig vurdering og utredning i departementet som svar på spørsmål nr. 33 fra representanten Sylvia Brustad.

Det som er mitt ansvar som olje- og energiminister, er å legge til rette for at energimarkedet fungerer effektivt, dvs. at det skal komme forbrukerne til gode. Siden 1998 har forbrukerne hatt anledning til å skifte kraftleverandør kostnadsfritt, og fra 1. februar i år har det faktisk også vært mulig for forbrukerne å gjøre dette gjennom Internett. Det betyr at forbrukerne har en helt annen mulighet for å velge kraftleverandør, og det kunne sette press på de ulike kraftleverandørene, slik at prisene gikk ned, til beste for forbrukerne.

Nå ser vi at forbrukerne dessverre er lite aktive i forhold til å utnytte disse mulighetene. Det er mindre enn 15 pst. av alle husholdningene som skifter kraftleverandør og på den måten reagerer overfor leverandørene.

Jeg syns det er grunn til å se nærmere på disse mekanismene. Det har med informasjon å gjøre og kanskje også med måten dette blir utøvet på.

Når det gjelder den prisen som kraftleverandøren tar, er det ikke ulovlig å ta høy pris, men det er opp til forbrukerne å sørge for å utnytte markedet og presse leverandørene slik at prisen går nedover.

Når det gjelder selve de konkurransemessige forholdene knyttet til dette, sorterer det ikke under mitt departement.

Sylvia Brustad (A): Jeg syns svaret fra statsråden er for defensivt. Jeg syns statsråden her skyver et for stort ansvar over på forbrukerne. Selvfølgelig er det et ansvar for oss som forbrukere å følge med, men jeg tror ingen kan forvente at forbrukerne skal greie å følge med i alt som skjer fra dag til dag. Dessuten syns jeg ikke det er noen unnskyldning for at strømleverandørene, når de kjøper inn billigere strøm, ikke også skal sørge for at det kommer forbrukerne til gode.

Forrige landbruksminister, Bjarne Håkon Hanssen, tok et initiativ overfor matvarekjedene, innkalte til et møte, passet på, presset på og sa hva han mente om matvareprisene. Det gav resultater, sammen med andre tiltak. Jeg vil utfordre statsråden på om ikke han også bør invitere strømleverandørene til et møte. Statsråder har makt, og om ikke reell makt i denne sammenhengen betyr det noe hva en statsråd mener offentlig. Mitt spørsmål er: Vil statsråden ta et initiativ til å invitere strømleverandørene til et møte og si at de også har i hvert fall et moralsk ansvar, etter mine begreper, for å sørge for at når de kjøper inn billigere strøm, skal det også komme forbrukerne til gode.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg syns det er en utmerket idé, og den skal jeg gjerne vurdere. Det var bare mitt anliggende her å klare opp i hva som er olje- og energiministerens ansvar formelt i forhold til konkurransesituasjonen. Men jeg sa også i mitt første svar at når vi ser at bare 15 pst. av husholdningene benytter denne anledningen til å skifte kraftleverandør og på den måten gir et signal til leverandørene, er det noe med informasjonen som vi kanskje må se nærmere på. Det var egentlig det den tidligere landbruksminister gjorde. Ved at han skiftet sin dagligvareleverandør, fikk han fokus på dette. Det er i grunnen en idé som jeg syns jeg kan videreformidle til forbrukerne, gjerne gjennom den muntlige spørretimen, men også gjennom den type initiativ som Sylvia Brustad nå lanserte. Jeg tar gjerne opp den ideen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Hedstrøm.

Øystein Hedstrøm (FrP): Vi fikk en ny energilov i 1990, og det ble åpnet for private husholdningsabonnenter da vi fikk nye forskrifter fra januar 1995. Det famøse er at vannmagasinene er fulle av vann. Selv om det, som statsråden påpeker, ikke er så mange tusen private husholdningsabonnenter som er ute i markedet, fungerer likevel markedet. Beviset på det er at forskjellen mellom den dyreste og billigste strømprisen er utjevnet – det er bare en forskjell på et par øre. Men allikevel er ikke dette markedet funksjonelt, fordi produsentene holder prisene oppe. Det kan ikke være slik at vi etter hvert får noen store aktører som manipulerer dette markedet. Kan det ikke være greit at man f.eks. vurderer om Konkurransetilsynet skal gå inn og kontrollere dette, slik at det frie marked, der Norge var et foregangsland, ikke bringes i vanry?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder konkurranseforholdene på markedet, er det Konkurransetilsynet som skal se til at det regelverk som kraftleverandørene skal forholde seg til, blir fulgt. Det ligger ikke under mitt departement. Men jeg er helt enig med representanten Hedstrøm i at konkurransemyndighetene må påse at en ikke her skaper monolittiske strukturer i kraftmarkedet, slik at produsentene utnytter dette på en slik måte at det holdes unaturlig høye priser.

For øvrig vil jeg si for min del at energiloven, som jeg fikk gleden av å være med på å legge til rette for i den forrige regjering jeg deltok i, fungerer utmerket. Jeg vil si det slik at Norge her gikk foran og på den måten liberaliserte kraftmarkedet, til beste for forbruker. Og her har Hedstrøm helt rett: Prisdannelsen viser at det har skjedd noe positivt. Men når en ser at prisen på elektrisk kraft er fallende i markedet uten at dette kommer forbruker til gode, er det et stykke arbeid å gjøre for alle som er involvert i dette.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per Ove Width (FrP): Mitt spørsmål går til forsvarsministeren. Den første i denne måneden, altså for ikke så mange dager siden, var statsråden i et intervju i Aftenposten hyggelig høyt på banen i forhold til mer penger til Forsvaret, penger til nye kampfly og penger til nye transportfly. Dette var gode nyheter. Så fikk vi tilleggsproposisjonen. Den inneholdt svært skuffende bare noen få linjer om Forsvaret. Hovedbudskapet var ganske enkelt at man skulle komme tilbake til saken til våren. Senere har statsråden etter min mening inntatt en svært defensiv holdning i forhold til hva hun uttalte i avisintervjuet, og ikke minst i forhold til hva Høyre markedsførte i valgkampen. Da var Forsvaret høyt på banen, ikke minst fra nåværende utenriksministers side. Hvordan vil statsråden forklare denne voldsomme retretten, og føler hun seg vel med situasjonen?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil først takke Per Ove Width både for spørsmålet og for at han syntes jeg hadde vært hyggelig høyt på banen når det gjaldt vilje til å slåss for midler til Forsvaret. Det er jeg selvfølgelig fortsatt. Jeg er også tilfreds med den fremgangsmåten den sittende regjering har valgt, nemlig å si at skal vi være helt sikre på at vi får til samsvar mellom den vedtatte struktur og den bevilgningen Stortinget vedtar, trenger vi noe mer tid enn de få dagene vi hadde før tilleggsbudsjettet ble fremlagt. Derfor synes jeg at den mest fornuftige fremgangsmåte var den som Regjeringen valgte, nemlig å si at vi får en egen sak til våren, fortrinnsvis fremlagt i mars, som gir oss mulighet til å sørge for at denne balansen oppstår.

Så ble det også vedtatt 13. juni at Regjeringen skulle forberede innkjøp av kampfly. Da vil jeg gjerne få lov å minne om at innkjøp av nye kampfly er anslått til å skulle skje rundt år 2015. Det er det greit å ha sagt, for det ble etter intervjuet i Aftenposten dannet et inntrykk i media av at dette var nærmest noe som skulle skje neste år. Det jeg pekte på i intervjuet, og som jeg er sikker på at Regjeringen skal finne en løsning på, er at kostnadene ved disse nye kampflyene som kommer rundt år 2015, ikke er lagt inn i noe forsvarsvedtak, f.eks. knyttet til det vi gjorde 13. juni. Dette er et problem som Stortinget må løse i fellesskap med Regjeringen, og som jeg er sikker på vi skal finne en løsning på. Det arbeidet starter opp med den proposisjonen som blir lagt fram, antakelig i mars.

Per Ove Width (FrP): Jeg trodde at statsråden etter den 13. juni hadde hatt rimelig god tid til å tenke litt mer enn det hun gir uttrykk for nå, og kunne kommet med noe mer i proposisjonen.

I den samme artikkelen i Aftenposten mener statsråden at det ikke er noe problem å finansiere nye kampfly ved å ta pengene rett fra oljefondet og dermed unngå inflasjonsdrivende tiltak. Her står jo virkelig også i Aftenposten: «Sikter mot oljefondet for å få milliarder til kampfly». Det kan ikke misforstås – det var forresten et pent bilde også. Dette er Fremskrittspartiet helt enig i. Men noen dager senere rykker finansministeren ut og sier at det kommer ikke på tale å bruke penger fra oljefondet. Hva er riktig? For meg virker det som om det er noen i Regjeringen som ikke snakker sammen.

I tillegg står våre transportfly stort sett på bakken fordi de er for gamle og utslitte. For at vi bl.a. skal kunne delta med norske styrker utenlands, er transportfly en forutsetning. I den samme artikkelen i Aftenposten sier statsråden at dette er noe «vi må ta stilling til svært raskt». Da regner jeg med, i henhold til denne uttalelsen, at bestillingen av transportfly er nær forestående. Eller hvor står saken nå?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg er glad for at representanten Per Ove Width også brakte inn transportflyene her – dem fikk jeg ikke nevnt i mitt første svar.

Det er riktig at det er et akutt behov for å finne en løsning på den transportflysituasjonen vi har, og det er riktig at vi bl.a. gjennom NATO-medlemskapet er forpliktet til å kunne stille en transportkapasitet. Men også her vedtok Stortinget 13. juni at Regjeringen skulle forberede en løsning for nye transportfly. Det er vi i gang med, og også når det gjelder denne saken, vil det bli lagt fram forslag i proposisjonen til våren. Det må sies å være en rimelig rask oppfølging av Stortingets vedtak 13. juni.

Så har jeg noen få sekunder igjen til å berøre min regjeringskollega Per-Kristian Foss" uttalelse her forrige uke, som gikk på å følge handlingsregelen. Der gir jeg ham full støtte, og jeg vil igjen gjenta at når det gjelder finansieringen av kampfly rundt år 2015, må vi finne fram til en finansiering av det på en ansvarlig måte.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Marit Nybakk.

Marit Nybakk (A): Statsråd Krohn Devold har i løpet av kort tid greid å skape full forvirring – for ikke å si maksimal forvirring – både om neste års forsvarsbudsjett, om budsjettrutiner, bruk av utenlandsbudsjett, bruk av oljepenger, kjøp av jagerfly og takten i omorganiseringen av Forsvaret. Det sitter nå tusenvis av ansatte i Forsvaret og lurer på hvordan organisasjonsprosessen egentlig kommer til å skje, hva som kommer til å foregå, og hva slags økonomiske rammer de vil få i forhold til den strukturen som er vedtatt. Ser statsråden at hun skaper uro, at hun skaper usikkerhet, at hun skaper uforutsigbarhet? Hva vil hun gjøre for å rette det opp, og hva er det egentlig som kommer i proposisjonen til våren?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg tror at når det gjelder representanten Marit Nybakks beskrivelse av «full forvirring» i Forsvaret, var det først og fremst knyttet til arbeiderpartiregjeringens fremlegging av statsbudsjett. Da kom det en relativt kraftig pressemelding, ikke minst fra Forsvaret selv, fordi det var stor avstand mellom det budsjettet som ble fremlagt, og de kostnadsberegninger som den forrige forsvarsministeren hadde lagt fram, senest i brev til forsvarskomiteen i september 2001. Etter at den nye regjeringen tiltrådte og la fram sitt tilleggsbudsjett, og etter omtalen av våre planer for en proposisjon til våren der, kom det en ny pressemelding fra Forsvaret, der en gav uttrykk for at det nå var positive signaler.

Jeg tror at når det gjelder bekymringen omkring den holdning som finnes i Forsvaret om vilje til omstilling og vilje til å følge opp forpliktelser som Stortinget har, er det en mer optimistisk holdning etter regjeringsskiftet nettopp ved det veivalg og den metode som den nye regjering har valgt.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp): Vi ser med spenning fram til den varslede proposisjonen om ressursene til Forsvaret. Noen er opptatt av kampfly, mens andre er opptatt av de ualminnelig klare vedtak som Stortinget gjorde i vår omkring både den andelen som skal utføre verneplikt, og også Heimevernets stilling og de ressursene som skal brukes der, bl.a. til utdanningssenter og til andre tiltak innenfor Heimevernet.

Mitt oppfølgingsspørsmål går på om vi i den varslede proposisjonen kan forvente at Regjeringen vil følge opp de meget klare vedtak som i alle fall forsvarsministerens og Høyres samarbeidende partier i Regjeringen var med på, men som Høyre kanskje ikke var riktig så klare på.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Slik jeg oppfatter representanten Arnstad, er hun særlig opptatt av at vi opprettholder en høy vernepliktsprosent, og at planene for Heimevernet også blir opprettholdt, slik det ble vedtatt 13. juni. Der kan jeg forsikre representanten Arnstad om at vi nok har den samme innstillingen. Jeg er også svært opptatt av å opprettholde en høy vernepliktsprosent, og der har vel Stortinget antydet at den i hvert fall ikke bør komme under 50 pst.

Jeg tror faktisk også at Heimevernet i så måte vil spille en viktig rolle. Etter hvert som både Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret blir omstilt mer i retning av styrker som kan opptre internasjonalt, tror jeg at Heimevernet i stor grad kommer til å medvirke til at vi klarer vernepliktsambisjonen vår. Jeg tror Heimevernet er viktig i den forbindelse, og at det som Stortinget vedtok 13. juni, var riktig. Dette vil jeg også berøre i proposisjonen som kommer til våren, og jeg regner med at Stortinget og statsråden vil ha et felles syn i dette spørsmålet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til utenriksministeren, som er både Høyres leder og nummer to i Regjeringen.

Høyres leder drev valgkamp på skatt og skole. Vi ser i medieoppslag de siste dager at en rekke fylker nå dropper lærervikarer fordi de har dårlig økonomi, som statssekretær Bergersen i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sier. Bakgrunnen er at fylkeskommunene har økonomiske problemer.

I inneværende år vil fylkene få et underskudd på opp mot 2 milliarder kr på grunn av mer aktivitet på sykehusene. Det er uaktuelt å dekke dette underskuddet, sier kommunalministeren.

Gapet mellom budsjett og resultat har aldri vært større enn nå. Mitt spørsmål blir derfor, på bakgrunn av at utenriksministeren også er nummer to i Regjeringen: Hva vil Regjeringen gjøre for å sørge for at fylkene nå ikke gjør det som bl.a. Østfold varsler, å legge ned videregående skoler og svekke undervisningstilbudet for å få budsjettet til å gå i hop?

Utenriksminister Jan Petersen: Vi er nå utenfor mitt ansvarsområde, og jeg skal derfor ikke gå dypt inn i problemstillingen, men jeg tillater meg likevel å knytte noen kommentarer til det, for det er for fristende til å la det være, for å si det som det er.

Jeg kan bare bekrefte det som Enoksen sier, at det er riktig at skatt og skole var av de viktige sakene Høyre tok opp i sin valgkamp. Når det gjelder skatt, er det ikke tvil om at vi har kommet godt i gang med å gjennomføre de synspunktene vi har lagt til grunn – og jeg ser at Enoksen nikker bekreftende til det.

Når det gjelder skolespørsmålene, tror jeg vel at han i det samme budsjettet også vil se at det er vi i gang med. Noe av det viktigste vi snakket om, var jo mer undervisningstid for ungene. Det ligger inne i budsjettet. Vi var også meget tydelige på at en rekke viktige reformer måtte gjennomføres i norsk skole, og Enoksen har sikkert sett dagens Aftenposten, hvor undervisningsministeren redegjør for hvordan hun tenker seg en ny lærerutdanning lagt opp. Enoksen husker sikkert også at nettopp læreren og lærerutdanningen var det jeg snakket mest om i valgkampen. Så det er ingen tvil om at vi klokker godt inn for de skatte- og undervisningsløftene som Høyre har gitt. Det er selvfølgelig et fireårsperspektiv på denne regjeringens virksomhet, og også på de synspunktene som jeg la til grunn i valgkampen.

Når det gjelder hvordan fylkene konkret forvalter de midlene de får til disposisjon, vil jeg vise til det som den ansvarlige statsråd også har sagt, og stille meg fullt ut bak det. Men Enoksen vil sikkert på bakgrunn av de løftene jeg har gitt, og den redegjørelsen jeg nå har gitt, forstå at Høyres politikk er i overensstemmelse med det inntrykket velgerne fikk før valget.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er enig med utenriksministeren i at Høyre og Regjeringen er godt i gang med å gi skattelettelser, særlig til de som tjener mest, men jeg er ikke like enig i at Regjeringen er godt i gang på skoleområdet. Det hjelper lite å styrke lærerutdanningen på lang sikt når fylkeskommunene er i en økonomisk situasjon som gjør at man ikke tar inn lærervikarer, noe som er i ferd med å bli et økende problem. Det hjelper lite å utdanne flere lærere hvis de ikke kommer i arbeid. Det hjelper heller ikke å utdanne flere lærere hvis fylkeskommunene må legge ned videregående skoler på grunn av mangel på penger. Det samme gjelder kommunene. For som kommunalministeren sa i Politisk kvarter i forrige uke: Kommunene har mer enn nok penger. De må lære seg å prioritere. De må prioritere mellom skole og eldreomsorg.

Jeg kan ikke tro at Regjeringen mener at man skal prioritere vekk eldreomsorg. Da står skolen igjen, ifølge kommunalministeren. Skal kommunen prioritere vekk skole, blir det heller ikke der behov for de lærerne som Høyre tar sikte på å utdanne, og vi sitter tilbake med en dårligere skole.

Underskuddet i den videregående skolen er på nærmere 2 milliarder kr for å komme opp på et akseptabelt nivå. Hva vil Regjeringen gjøre med disse tingene?

Utenriksminister Jan Petersen: Som jeg sa, går jeg ikke dypere inn i det som er en annen statsråds ansvarsområde, men likevel er fristelsen til å si følgende ganske overhåndtagende, og det er at denne regjeringen jo legger opp til en økonomisk politikk som legger et grunnlag for at renten kan gå ned. Ikke minst det offentlige – kommuner og fylker – vil ha stor glede av akkurat dette.

Det er svært viktig at man nå ikke setter i gang en spiral som gjør at man går motsatt vei. Det vil gå ut over det formålet som Enoksen nevner. Så han kan være ganske trygg på at det her legges opp til en balansert politikk som vil sikre og styrke skolen, og jeg tror vi skal kunne se velgerne trygt i øynene når denne fireårsperioden er omme.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Thorbjørn Jagland (A): Jeg vil spørre utenriksministeren om han har noen tanker om det danske valget og det som har foregått i valgkampen der, med sterke tilløp til fremmedfrykt og rasisme, og at flere partier enn Dansk Folkeparti har brukt terroranslagene den 11. september til dette formålet.

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror Thorbjørn Jagland fra mange tidligere valgkamper i Norge vil vite at jeg er meget tydelig i spørsmål som dreier seg om rasisme og fremmedfrykt, og jeg tror han vil finne at Høyre har en meget god tradisjon i norsk politikk for å holde toleransen oppe som en av de grunnleggende samfunnsverdier. At vi i politisk debatt i mange europeiske land har sett innslag som vi ikke liker, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om, og det går inn i partier som jeg tror også Thorbjørn Jagland nok vil se at han kanskje ikke umiddelbart har regnet med. Jeg synes ikke det er riktig her å gi en løpende kommentar til en avsluttet valgkamp i Danmark, men han skal være helt trygg på at mitt ståsted er like fast og klart som det tidligere har vært.

Thorbjørn Jagland (A): Det var positivt å høre de prinsipielle oppfatningene, som jeg også visste at Jan Petersen har.

Mitt tilleggsspørsmål går på hvilke tiltak som han mener kan settes i verk her i Norge, hva som kan gjøres her i Norge for at man ikke får en liknende utvikling, der man nettopp bruker denne situasjonen med kampen mot terror til den type agitasjon og til å fremme politiske standpunkter som det man har sett i Danmark.

Utenriksminister Jan Petersen: Debatten har nå gått over til hva som eventuelt skulle gjøres i Norge, og her tror jeg at det å utøve det politiske lederskapet er noe av det aller viktigste. Det er veldig viktig å understreke at kampen mot terrorismen ikke er et spørsmål om kamp mellom sivilisasjoner, mellom religioner eller mellom folkegrupper, men en kamp som menneskeheten må kjempe mot terroristene. Slik som den internasjonale koalisjonen har holdt meget godt sammen på tvers av religiøse skillelinjer, på tvers av det noen teoretikere mener det burde være, er det et uttrykk for at man ikke må koble fremmedfrykt og terroranslaget sammen. Terroranslaget var et anslag mot menneskeheten. Jeg må si at jeg er veldig glad og stolt over at det på bred front i norsk politikk har vært vilje til å utøve dette lederskapet, og Jagland skal være helt trygg på at den sittende regjering skal fortsette og være med og utøve dette lederskapet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Carl I. Hagen.

Carl I. Hagen (FrP): Det var den danske sosialdemokratiske regjeringssjef som både utskrev nyvalg etter den 11. september og også åpnet for en debatt i Danmark om innvandrings- og flyktningpolitikken, meget fortjenstfullt, fordi det er en viktig debatt i alle land. Jeg vil gjerne få høre om utenriksministeren er enig i at man også i Norge burde ha en mer åpen og fri meningsutveksling om disse spørsmålene, istedenfor at den skal være fullstendig stoppet og lukket av venstreorienterte journalister og den tidligere regjering. De greide å gjøre det.

Jeg vil gjerne også få bekreftet at den norske regjering selvsagt vil ha et normalt forhold til den sannsynligvis nye danske regjering, og ikke – slik som landbruksministeren har antydet at man skulle – gå til kamp mot en ny regjering ledet av Venstres leder i Danmark, Anders Fogh Rasmussen, som han i går tydeligvis ønsket å sparke ut av den internasjonale organisasjonen de begge tilhører. Kan jeg få en bekreftelse på at Norges regjering vil ha et normalt forhold til den nye danske regjering og ikke vil foreta noen straffeekspedisjoner som man gjorde mot Østerrike?

Utenriksminister Jan Petersen: Først til det siste: Svaret på det er: selvfølgelig.

Til det første spørsmålet må jeg si at jeg er helt uenig i Carl I. Hagens situasjonsbeskrivelse. Jeg mener at vi har en god og åpen debatt om disse spørsmålene, men det er også en debatt som er verdiorientert, hvor vi er klare på hva vi mener er riktig, og hva vi mener ikke er riktig. Det regner jeg med at Hagen også respekterer.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

Stortingsflertallet vedtok i vår å tilføre Statkraft totalt 16 milliarder kr i form av 6 milliarder kr i kapitaltilskudd og 10 milliarder kr i økte låne- og garantirammer. Fremskrittspartiet advarte sterkt mot dette på bakgrunn av at Statkraft da kunne få så stor markedsmakt at de nærmest ville få monopol i det norske markedet, og at strømkundene til slutt ville kunne bli rammet av enda høyere strømpriser. Nå ser vi dessverre at våre spådommer er i ferd med å gå i oppfyllelse, i og med at Statkraft stadig kjøper opp mindre kraftselskaper. Mitt spørsmål blir derfor: Deler statsråden Fremskrittspartiets og selvfølgelig også strømkundenes bekymring over denne utviklingen, og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å hindre en slik monopolutvikling?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tror det er veldig verdifullt og viktig at det finnes ulike aktører i det norske kraftmarkedet. Sluttbruker, husholdningene og næringslivet skal ha valg mellom ulike alternativer. Det er til det gode for prissettingen på norsk kraft. Men jeg er helt uenig med representanten Vaksdal når han tilskriver Statkrafts rolle i markedet årsaken til at man ikke har den tilfredsstillende dynamikken i kraftmarkedet som er ønskelig. Jeg var litt inne på det i mitt svar til representanten Sylvia Brustad.

Det ble et kompromiss under behandlingen av denne saken i vår, og det endte med at Statkraft fikk tilført 6 milliarder kr i økt kapital. Det er viktig at vi har en norsk aktør som er sterk nok til å kunne ivareta norske interesser i et nordisk kraftmarked. Kraftmarkedet vil sannsynligvis bli mer og mer internasjonalisert. Foreløpig har man en åpen nordisk kraftbørs, og det er viktig at det også finnes en norsk aktør. Samtidig må man ta hensyn til at man ikke får en monolittisk struktur, og jeg skjønner at det er det representanten Vaksdal er opptatt av, at Statkraft skal få en så dominerende rolle at de de facto bestemmer så å si prissettingen på norsk kraft. Jeg tror at den nordiske kraftbørsen vil motvirke slike uheldige tendenser. Jeg mener at Stortinget gjennom den behandling som ble foretatt, foretok en fornuftig balansering mellom de to hensynene.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg ser med tilfredshet at Konkurransetilsynet er begynt å se på denne saken og for så vidt har samme synet som Fremskrittspartiet har her. Statkraft har jo som målsetting å bli et ledende nordeuropeisk energiselskap, og det er greit nok. Det vi imidlertid ser, er at selskapet i all hovedsak ekspanderer innenlands, med de konsekvenser for konkurransen som jeg nevnte i mitt hovedspørsmål. Jeg vil derfor følge opp med følgende spørsmål: Kunne statsråden tenke seg å gripe inn overfor Statkraft, og be om at den framtidige ekspansjonen skal skje utenfor Norge?

Statsråd Einar Steensnæs: Det som er grunnlaget for min håndtering av Statkraft, er de rammer som Stortinget la til rette for. Slike betingelser som det representanten Øyvind Vaksdal nå fremfører, er ikke noen del av de rammebetingelsene. I så fall må jeg komme til Stortinget med nye premisser for Statkrafts agering i markedet.

Jeg mener for min del at Statkraft har en tilfredsstillende konkurransekraft, og at Statkraft har gjort en meget god jobb. Det avspeiler seg også i de betydelige avkastningene som vi har kunnet bruke til å øke velferdsgoder osv. Innenfor de rammene som Statkraft har fått til disposisjon, foretar de fornuftige disposisjoner og gjør gode strategiske valg. Jeg mener at det er ingen grunn til å endre på de forutsetningene som Stortinget nylig selv har satt opp.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Siden det hersker stor grad av enighet mellom Arbeiderpartiet og Høyre i utenrikspolitikken, vil jeg stille statsråd og partileder Jan Petersen følgende spørsmål:

Høyre gikk som kjent offensivt ut i valgkampen på to hovedsaker – skatt og skole. Høyre har nå lagt fram sitt statsbudsjett. De foreslår skattelettelser på 1,5 milliarder kr. De gir skattelette for de rikeste, mens det er elever og studenter som må betale for kjøpefesten for disse rikeste med kutt i utdanningsbudsjettet på ca. en halv milliard kr. Studentene markerte sin avsky for to dager siden. Statsråden uttalte til Dagbladet før regjeringsskiftet at folk skulle merke forskjellen når de kom til makten.

Jeg er fristet til å spørre om ikke Jan Petersen får en flau smak i munnen når han ser på innholdet i sitt eget budsjett. Er dette virkelig en oppfyllelse av valgløftene fra valgkampen om en bedre skole.

Presidenten: Her vil presidenten minne om at spørsmålene skal reises til rette minister. Det blir opp til utenriksminister Jan Petersen selv å avgjøre om han vil svare.

Utenriksminister Jan Petersen: Ja, ærede president, jeg burde muligens motstått fristelsen, men jeg er ikke sikker på om jeg kan det.

Jeg må si at dette, med all respekt for spørreren, var et litt pussig spørsmål, for det var omtrent det samme som Enoksen stilte. Jeg tror jeg gav et rimelig fyllestgjørende svar på spørsmålet da. Så vidt jeg skjønner, er man nå i mangel av utfordringer på det utenrikspolitiske område i ferd med å myke opp neste ukes finansdebatt. Det kan sikkert være interessant, det.

Når det gjelder min holdning til budsjettet, må jeg si at dette er det første budsjettet som vi har hatt mulighet til å få hånd om, og det har vært noen ganske få uker vi har fått hånd om det. På den bakgrunn synes jeg at vi har begynt godt på gjennomføringen av de sakene vi har lovt velgerne. Spørreren husker sikkert at Enoksen nikket anerkjennende til at vi har kommet et godt stykke på vei når det gjaldt skattespørsmål. Jeg gav ham også et svar når det gjaldt skole.

Når det gjelder selve spørsmålet om studiefinansieringen, vil jeg vise til at av flere løfter som ble gitt på studiefinansieringsområdet, er det allerede klokket inn for to av dem i dette budsjettet. Så når spørsmålet var oppsummerende, må jeg bare si at som et første budsjett er dette meget bra som en åpning. Jeg synes spørreren skal glede seg til neste års fortsettelse.

Karita Bekkemellem Orheim (A): En kan jo konstatere at statsråden likte godt å snakke om skole før valget. Men etter valget er det ikke like fristende å bli utfordret på temaet skolepolitikk.

Jeg er fristet til å konstatere at Kjell Magne Bondevik fikk rett i sine uttalelser før valget om Høyres politikk:

«Det er ikke nok å si «en bedre skole». … Jeg mener Høyre går for langt i løfter om skatte- og avgiftslettelser. Det vil svekke vår mulighet til økt innsats på områder der dette er helt nødvendig.»

Det er jo slik for en regjering at det er statsbudsjettet som er det viktigste styringsinstrumentet. Høyre hadde nå muligheten til å ta et konkret og offensivt grep i skolepolitikken, men det vi opplever fra Høyres statsråd i skolespørsmål, er at hun viser til Sem-erklæringen og de kommende fire årene. Jeg er fristet til å si at med denne defensive åpningen i årets forslag til statsbudsjett fra Høyre tror jeg det vil gå mange, mange år før Høyres lovnader i valgkampen vil komme til å bli innfridd.

Utenriksminister Jan Petersen: Dette synes jeg var en ganske fundamental misforståelse. Når jeg ikke gikk lenger i å gi svar på disse spørsmålene, er det fordi vi har en deling mellom statsrådene. Jeg lot meg likevel friste til nå i to runder å svare mer på skolepolitikk enn på utenrikspolitikk, så jeg går med stor glede inn i disse spørsmålene.

Jeg må da få lov til å repetere igjen at vi i budsjettet viser de første endringene i det som er et hovedspørsmål for oss, nemlig økt timetall til ungene. Vi gir i dag i Aftenposten en varsling om et av de andre hovedspørsmålene, nemlig om hvordan vi legger opp lærerutdanningen. To av de tre løftene når det gjelder studiefinansieringen, klokker vi inn for i dette budsjettet.

Jeg er klar over at Arbeiderpartiet selvfølgelig har som oppgave å se det negative i alt. Men jeg må bare si at her tror jeg faktisk at når vi møter velgerne om fire år, vil vi kunne vise til gode resultater. Vi er jo allerede i gang.

Presidenten: Neste hovedspørsmål kommer fra Ingvild Vaggen Malvik.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Regjeringen har i Sem-erklæringen lagt stor vekt på at Regjeringens gasspolitikk bygger på et ønske om å stimulere fram såkalt CO2-fri gasskraft. I så måte er det jo positivt at det er satt ned et offentlig utvalg som skal utrede mulighetene for utvikling av en mer miljøvennlig naturgassteknologi i Norge, og som skal avgi sin innstilling i mars.

Etter SVs mening ville det være naturlig å avvente innstillingen fra dette offentlige utvalget før man eventuelt inngår en avtale om bygging av en gassrørledning til det planlagte konvensjonelle gasskraftverket på Skogn. Deler olje- og energiministeren denne oppfatningen?

Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Ingvild Vaggen Malvik begynte med å referere til Sem-erklæringen. Hun kunne gjerne fortsatt. Der står det veldig mye forstandig når det gjelder bruk av naturgass i Norge.

«Samarbeidsregjeringen vil i større grad ta i bruk naturgass til innenlands verdiskapning. … Det er således behov for en satsing på distribusjon og bruk av naturgass innenlands.»

Men den støtte som Regjeringen ønsker å bidra med, skal være innenfor rammen av våre internasjonale miljøforpliktelser. Det er altså ikke aktuelt å finansiere transport av naturgass til såkalte konvensjonelle gasskraftverk.

Regjeringen holder nå på å arbeide med en gassmelding, som jeg håper skal bli fremlagt på slutten av vårsesjonen. Her vil Regjeringen konkretisere og detaljere nærmere det regelverket som skal gjelde for slik støtte som Ingvild Vaggen Malvik refererer til. Størrelsen på medfinansieringen må også Regjeringen drøfte, prioriteringer mellom ulike aktuelle prosjekter må Regjeringen vurdere, og Stortinget må inviteres til å være med og drøfte hvordan en skal iverksette en slik viktig politikk, som har med både verdiskaping og miljøforvaltning å gjøre.

Det er således ikke mulig å konkretisere nærmere de forventninger som Industrikraft Midt-Norge måtte ha til et planlagt gassrør inn til Skogn. Hvis Industrikraft Midt-Norge allerede nå ønsker å ta en beslutning, må de i så fall foreta sine vurderinger på grunnlag av de mer generelle formuleringene i Sem-dokumentet som jeg allerede har referert til. Vi kan ikke komme tilbake med konkrete beløp, og vi kan ikke stille i utsikt noen konkret støtte, før både regjering og storting har hatt sine drøftinger.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg vil stille statsråden et oppfølgingsspørsmål: Hvordan stiller statsråden seg til prosedyrene ved den offentlige utredningen som kommer? Jeg oppfattet ikke at det spørsmålet ble besvart konkret. Vil man følge vanlige prosedyrer i forhold til muligheter for offentlige diskusjoner rundt dette viktige spørsmålet, slik at man kobler den offentlige utredningen til stortingsmeldingen om naturgass?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg kan svare bekreftende på det.

Alle de som nå arbeider med spørsmål knyttet til denne viktige saken, vil selvfølgelig bli hørt. Deres synspunkter vil bli tatt med i de vurderinger som Regjeringen gjør seg når det gjelder hvordan et regelverk for en medfinansiering av en miljøvennlig anvendelse av naturgass i Norge skal utformes. Derfor vil jeg bare bekrefte nok engang at den begeistring som muligens er i visse miljøer i Trøndelag for antatte støttebeløp for et gassrør, etter mitt syn synes å være noe overdreven. Jeg har ikke kunnet stille i utsikt hvor dette røret befinner seg på prioriteringslisten, ei heller størrelsen på det eventuelle støttebeløp som en måtte komme fram til.

Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.

Christopher Stensaker (FrP): Jeg vil stille utenriksminister Jan Petersen følgende spørsmål:

Som det går frem av media i den senere tid, har enkelte ledere i Nordalliansen i Afghanistan nektet allierte styrker på afghansk jord. Hva akter statsråden å gjøre for å forhindre at Nordalliansen etablerer et nytt undertrykkende totalitært regime i Afghanistan, etter at Talibans totalitære regime har falt ved hjelp av vestlig militærmakt?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er enig i det grunnleggende premiss som Stensaker legger ned i spørsmålet sitt, nemlig at det er ingen løsning i Afghanistan som ikke er problematisk.

Vi skal huske på at grunnlaget for de militære aksjonene denne høsten jo nettopp er at det afghanske regimet har gitt bin Laden den tryggheten og det territoriet som han trengte. Man var derfor nødt til å begrense bin Ladens medhjelperes handlingsrom. Det var grunnlaget.

Det er ikke dermed sagt at det ikke er all grunn til også å reise spørsmål om alternative regimer. Og det er bakgrunnen for at jeg i den debatten som var i Sikkerhetsrådet i forrige uke, nettopp understreket den type spørsmål, ikke minst understreket at gjengjeldelser ikke må forekomme. Jeg la merke til at også representanter fra andre land gjorde det.

Når det gjelder den politiske løsningen fremover, tror jeg at det riktigste og viktigste vi kan gjøre, er å gi FN ryggdekning i de bestrebelsene de nå er i ferd med, nemlig å forsøke å skape en politisk løsning på konflikten. Det ble av generalsekretærens spesialrepresentant trukket opp et veikart for hvordan dette skulle gjøres, og det fikk Norges og andre lands fulle støtte.

Vi må bare erkjenne at det å styre Afghanistan fra utsiden, er ingen enkelt operasjon, for å si det slik. Afghanistans befolkning har jo nettopp hatt solid tradisjon for å motsette seg styring utenfra. Men jeg vil håpe og tro at nettopp FN kan nå gjennom og finne en politisk løsning som både det afghanske folk og omverdenen er tjent med.

Christopher Stensaker (FrP): Jeg takker statsråden for svaret og vil stille følgende tilleggsspørsmål:

Vinteren står nå for døren, og mange sivile i Afghanistan står overfor en katastrofe med hensyn til sult og kulde. Vil statsråden bidra til at en del av den norske u-hjelpen blir omdisponert til katastrofehjelp til Afghanistan i denne forbindelse?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er helt enig i at det nå er en betydelig humanitær utfordring i Afghanistan. Den er ikke skapt av høstens begivenheter, men av mange års vanstyre og også naturkatastrofer. Paradokset i situasjonen er jo at det som har skjedd denne høsten, har gjort at nødhjelpsmidlene til Afghanistan kommer i meget, meget stor utstrekning.

Norge får en svært viktig oppgave fra årsskiftet. Vi blir da leder i det som kalles Afghanistan Support Group, og vi holder for tiden på med å legge opp opplegget for dette formannsskapet. Stortinget har dessuten nå nettopp bevilget over 300 mill. kr, hvorav 200 mill. kr kom i løpet av de siste ukene, til humanitær bistand i Afghanistan. Og at Norge også fremover vil yte et betydelig bidrag til nødhjelp i Afghanistan, det kan jeg forsikre Stensaker om.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.