Presidenten: Før vi går i gang,
vil presidenten for ordens skyld klarlegge et forhold som det oppstod
misforståelser om i den muntlige spørretimen forrige
onsdag. Det gjaldt et hovedspørsmål som ikke
hørte innunder det faglige området til den statsråden
som fikk det, og heller ikke under de andre
statsrådene som var til stede.
Presidenten har sett at det i pressen i ettertid
har vært hevdet at dette spørsmålet skulle
vært avvist av presidenten. Det har presidenten ikke
anledning til og viser i den forbindelse til rundskriv fra Stortingets
presidentskap av 17. oktober 1996, der det står følgende:
«Dersom
et spørsmål gjelder noe som saklig sett hører
under et regjeringsmedlem som ikke er til stede, må representantene
regne med at spørsmålet ikke vil bli
besvart i den muntlige spørretimen. De møtende
regjeringsmedlemmer tar selv stilling til om og i hvilken utstrekning
de vil svare på noe som hører under en kollega
som ikke er til stede.»
Presidenten vil likevel understreke
at representantene bør unngå å stille
spørsmål på områder
som hører under regjeringsmedlemmer som ikke
er til stede i den muntlige spørretimen.
Da går vi i gang med dagens muntlige
spørretime.
Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte
til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Kristin Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til utenriksministeren.
USA har vedtatt at eventuelle terrorister skal
dømmes for en militærdomstol, som ikke
ivaretar elementære sivile rettigheter, f.eks. at rettssaken
kan holdes for lukkede dører, og straffen kan gå så langt
som til dødsstraff. Jeg vil gjerne vite hva som
er Regjeringens syn på at USA nå gjør
dette.
Jeg legger merke til at utenriksministeren
i Dagsavisen i dag ikke engang er innstilt på å kommentere
saken, mens meningene fra parlamentariske ledere i de to andre
regjeringspartiene er meget sterke. Hva er Regjeringens syn?
Utenriksminister Jan Petersen: Kristin Halvorsen refererte
til dagens oppslag i Dagsavisen. Jeg må begynne med å si
at det ikke er noe velegnet utgangspunkt for å mene
noe særlig om saken. Dagsavisen har greid å la meg
ha to standpunkter samtidig: På den ene siden refererer
de et klart substansstandpunkt, hvoretter de sier at jeg ikke
vil uttale meg. De to tingene går selvfølgelig ikke
i hop. Jeg må derfor si at det oppslaget rett og slett ikke
er bra. Jeg har ikke nektet å uttale meg om saken, men
på det tidspunktet da spørsmålet kom,
ble det referert til at jeg altså ikke hadde
kommet med noen offentlig uttalelse om saken.
Når det gjelder selve substansen i
det hele, så vil jeg først legge til grunn at
det det her dreier seg om, er jo anslaget mot USA på amerikansk
territorium. I utgangspunktet er det derfor slik at det er amerikansk
lovgivning som gjelder her, og at det er et amerikansk
anliggende. Men jeg noterer meg at det har blitt stor debatt om
den lovgivningen som nå er under introduksjon
i USA, og at det vil bli en høring i Kongressen når
det gjelder menneskerettigheter, slik det meddeles i dagens nummer
av Aftenposten.
For min del må jeg være
veldig tydelig på at vi legger til grunn at USA overholder sine
internasjonale forpliktelser og grunnleggende menneskerettigheter.
Jeg synes det er riktig fra min side å understreke
at de forholdene må overholdes i enhver slik lovgivning.
Jeg vil også legge til grunn
at Norge ikke utleverer personer som risikerer å få dødsstraff
i et annet land.
Jeg har for øvrig lyst til å legge
til at jeg tror det er vanskelig å jevnføre
dette spørsmålet med f.eks. tribunalet knyttet
til Jugoslavia. Det er jo ikke slik at Den internasjonale
domstolen er ment å være en erstatning for nasjonale
domstoler hvor de er dekkende.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker statsråden for svaret,
men jeg vet ikke om vi er noe nærmere en klarhet i
hva som egentlig er Regjeringens syn på dette.
Er det slik at utenriksministeren mener
at den lovgivningen som er vedtatt i USA, bryter elementære
menneskerettigheter? Det er det ene spørsmålet.
Og det andre er: Er det klokt at man skal bekjempe terrorisme
med denne type rettsinstitusjoner?
Lilletun sier det egentlig ganske
godt når han sier at han tror ikke
minst den muslimske verden vil ta det ganske ille opp
om USA på egen kjøl skal dømme i en internasjonal konflikt.
Hva er utenriksministerens syn på dette?
Utenriksminister Jan Petersen: Det var jo det siste spørsmålet
jeg adresserte i de siste sekundene av mitt forrige svar.
La meg ta en parallell: Hvis vi får
et terroristanslag mot Norge, f.eks. mot et eller annet
bygg i Oslo, tror jeg det er rimelig klart at vi vil synes det er
riktig at saken går for norske domstoler. Og
derfor har ikke jeg noen innvendinger mot at
saker av denne typen går for amerikanske
domstoler. Dette var et anslag mot World Trade Center, på Manhattan – det
er virkelig det tjukkeste USA. Det er derfor jeg sier
at jeg synes jevnføringen med situasjonen i Rwanda eller
i Jugoslavia ikke holder i dette tilfellet. Så i
det spørsmålet vil jeg være
ganske tydelig på hva jeg mener er
riktig, nemlig: Jeg har ikke noen problemer
med at dette går for amerikanske
domstoler.
Når det så gjelder den konkrete
lovgivningen som nå er under introduksjon – så vidt
jeg skjønner er det et presidentdekret som må fylles
ut med nærmere bestemmelser – må vi legge
til grunn at USA må overholde de konvensjoner som de har
undertegnet, og grunnleggende menneskerettigheter. Jeg har ikke
gått inn i en detaljstudie av den lovgivningen som nå er
gitt, for å ha (presidenten klubber) en selvstendig oppfatning
av det spørsmålet. Men vi legger til grunn at
menneskerettighetene blir overholdt her.
Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden
må holdes.
Det blir oppfølgingsspørsmål – Åslaug
Haga.
Åslaug Haga (Sp): For å holde den internasjonale alliansen
mot terrorisme samlet er det etter
Senterpartiets oppfatning viktig at rettergangen mot Osama bin Laden og
hans nettverk foregår på en slik måte
at den oppfattes som legitim av hele det internasjonale
samfunnet. En amerikansk militærdomstol
vil neppe oppfattes som legitim av hele denne alliansen.
Nå hører jeg at utenriksministeren
ser visse betenkeligheter – eller problemstillinger – knyttet
til å anvende samme tenkningen som vi gjorde i forhold
til Rwanda- og Jugoslavia-domstolen. Jeg har alvorlige problemer med å se
de betenkelighetene som utenriksministeren har nevnt, og vil gjerne
be om å få dette utdypet. Så mitt spørsmål
er konkret om utenriksministeren vil benytte Norges plass
i Sikkerhetsrådet til å få opprettet
en spesialdomstol, som vi gjorde i forhold til Rwanda og Jugoslavia,
og som vi har hatt meget gode erfaringer med.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg forsøkte å få frem
i sted at jeg synes at den jevnføringen ikke
på noen måte er riktig. Det
var to veldig konkrete vurderinger som ble gjort i de tilfellene
som Åslaug Haga her nevner. Jeg har derfor ikke noe problem
med å se at et anslag mot USA, midt på Manhattan, også behandles
av amerikanske domstoler. Jeg tror
faktisk at Norge ville ha behandlet et anslag mot bygninger
i Oslo på samme måte.
Men det jeg er enig med Åslaug Haga i, er at
den rettsprosessen som måtte komme, må det
sørges for har bred legitimitet. Det er derfor vi understreker
at de internasjonale konvensjonene og grunnleggende menneskerettigheter
i forbindelse med dette spørsmålet må overholdes.
Presidenten: Bjørn Jacobsen – til
oppfølgingsspørsmål.
Bjørn Jacobsen (SV): Vi er alle kjende med behovet for å skape
ein best mogleg internasjonal rettsorden. I så måte
kan den tragiske hendinga 11. september vere med på å skape
større oppslutnad om f.eks. Den internasjonale straffedomstol – ICC.
Intensjonen med ICC er jo nettopp å straffeforfølgje
enkeltpersonar som forbryt seg mot menneskeheita.
I denne forbindelsen kan det verke som om den
sivile rettsordenen blir sett til sides når George Bush
gjev ordre om å rettsforfølgje terroristmistenkte
og anvende spesielle militærdomstolar. Medan det frå Noreg
og mange andre land blir lagt sterkt vinn på å styrkje
prinsippa for rettsstaten, kjem det no eit amerikansk
utspel som vil undergrave det internasjonale arbeidet for å styrkje
prinsippa for rettsstaten. Når ein innfører militærdomstolens prinsipp
utafor det militære systemet, blir det på ein måte lagt
opp til ein heilt annan justis enn dei rettsstatsprinsippa Noreg
prøver å få internasjonalt gjennomslag
for.
Eg vil spørje statsråden
om kva slags tiltak han vil setje i verk for å påverke
USA i denne samanhengen. Og vil det vere naturleg å ta
dette opp med president Bush, f.eks. 5. desember?
Utenriksminister Jan Petersen: Her er det en grunnleggende misforståelse
når det gjelder hva systemet egentlig er tenkt å dreie
seg om.
Det er ikke slik at Den internasjonale
straffedomstol er tenkt som erstatning for en nasjonal
rettergang. Poenget er at den skal fungere som et sikkerhetsnett
der hvor straffriheten råder fordi en stat ikke
selv vil eller kan gjennomføre straffeforfølgning.
Det er jo det som er selve begrunnelsen for en slik internasjonal
straffedomstol, og en av grunnene til at Norge så aktivt
og så sterkt nettopp har gått inn for
den. Så jeg er veldig fremmed overfor selve den problemstillingen
som her trekkes opp. Jeg tror det rett og slett dreier
seg om en ganske grunnleggende misforståelse.
Men jeg må få komme tilbake
til at det som må ligge i bunnen for enhver rettsforfølgning
her, er at man overholder de rettssikkerhetsgarantier, de konvensjoner
som er internasjonalt avtalt, og de menneskerettigheter som ligger
til grunn for slike uttalelser. Og spørreren kan være
helt trygg på at der vil Norge være
tydelig. Vi vil selvfølgelig også drøfte
dette med amerikanske myndigheter
i de tilfeller hvor det byr seg en anledning.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til
olje- og energiministeren.
Det viser seg nå at strømleverandørene
kjøper billigere strøm, men at det i liten grad
kommer forbrukerne til gode. Strømprisen på den
felles nordiske kraftbørsen Nordpol har sunket kraftig
i løpet av den siste tida, men det fører ikke
til billigere strøm for forbrukerne, til tross for at vi
vet at strømprisen betyr veldig mye for husholdningsbudsjettene,
og at mange har hatt problemer med å betale
den. Det var også bakgrunnen for at elavgiften
ble satt ned i sommer, og den vil bli satt ytterligere ned. Da er
det også viktig at lavere priser i kraftmarkedet
samtidig med at elavgiften settes ned, ikke spises opp
ved at strømleverandørene fortsatt tar like
høye priser.
Mitt spørsmål er: Vil statsråden
foreta seg noe for å sikre at det faktum at strømleverandørene
kjøper inn billigere strøm, også kommer
forbrukerne til gode?
Statsråd Einar Steensnæs: Nå har representanten Sylvia Brustad
i en skriftlig henvendelse til departementet bedt om svar på det
samme spørsmålet som hun nå stiller i
den muntlige spørretimen. Hvis vi kan være effektive
og avlevere svaret her, gjør jeg gjerne det, men dette
er til en grundig vurdering og utredning i departementet
som svar på spørsmål nr. 33 fra representanten Sylvia
Brustad.
Det som er mitt ansvar som olje- og energiminister,
er å legge til rette for at energimarkedet fungerer effektivt, dvs.
at det skal komme forbrukerne til gode. Siden 1998 har forbrukerne
hatt anledning til å skifte kraftleverandør kostnadsfritt,
og fra 1. februar i år har det faktisk også vært
mulig for forbrukerne å gjøre dette gjennom Internett.
Det betyr at forbrukerne har en helt annen mulighet for å velge
kraftleverandør, og det kunne sette press på de
ulike kraftleverandørene, slik at prisene gikk ned, til beste
for forbrukerne.
Nå ser vi at forbrukerne dessverre
er lite aktive i forhold til å utnytte disse
mulighetene. Det er mindre enn 15 pst. av alle
husholdningene som skifter kraftleverandør og på den
måten reagerer overfor leverandørene.
Jeg syns det er grunn til å se nærmere
på disse mekanismene. Det har med informasjon å gjøre
og kanskje også med måten dette blir
utøvet på.
Når det gjelder den prisen som kraftleverandøren
tar, er det ikke ulovlig å ta høy pris,
men det er opp til forbrukerne å sørge for å utnytte
markedet og presse leverandørene slik at prisen går
nedover.
Når det gjelder selve de konkurransemessige
forholdene knyttet til dette, sorterer det ikke under
mitt departement.
Sylvia Brustad (A): Jeg syns svaret fra statsråden er for
defensivt. Jeg syns statsråden her skyver et for stort ansvar
over på forbrukerne. Selvfølgelig er det et ansvar for
oss som forbrukere å følge med, men jeg tror ingen kan
forvente at forbrukerne skal greie å følge med
i alt som skjer fra dag til dag. Dessuten syns jeg ikke
det er noen unnskyldning for at strømleverandørene,
når de kjøper inn billigere strøm, ikke også skal
sørge for at det kommer forbrukerne til gode.
Forrige landbruksminister, Bjarne
Håkon Hanssen, tok et initiativ overfor
matvarekjedene, innkalte til et møte, passet på,
presset på og sa hva han mente om matvareprisene. Det gav
resultater, sammen med andre tiltak. Jeg vil utfordre
statsråden på om ikke han også bør
invitere strømleverandørene til et møte.
Statsråder har makt, og om ikke reell
makt i denne sammenhengen betyr det noe hva en statsråd
mener offentlig. Mitt spørsmål er: Vil statsråden
ta et initiativ til å invitere strømleverandørene til
et møte og si at de også har
i hvert fall et moralsk ansvar, etter mine begreper,
for å sørge for at når de kjøper inn
billigere strøm, skal det også komme
forbrukerne til gode.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg syns det er en utmerket idé,
og den skal jeg gjerne vurdere. Det var bare mitt anliggende
her å klare opp i hva som er olje- og energiministerens
ansvar formelt i forhold til konkurransesituasjonen. Men jeg sa også i
mitt første svar at når vi ser at bare
15 pst. av husholdningene benytter denne anledningen til å skifte
kraftleverandør og på den måten gir et
signal til leverandørene, er det noe med informasjonen
som vi kanskje må se nærmere på. Det
var egentlig det den tidligere landbruksminister gjorde. Ved at
han skiftet sin dagligvareleverandør, fikk han fokus på dette.
Det er i grunnen en idé som jeg syns jeg kan videreformidle
til forbrukerne, gjerne gjennom den muntlige spørretimen, men også gjennom
den type initiativ som Sylvia Brustad nå lanserte.
Jeg tar gjerne opp den ideen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Hedstrøm.
Øystein Hedstrøm (FrP): Vi fikk en ny energilov i 1990, og det ble åpnet
for private husholdningsabonnenter da vi fikk nye forskrifter fra
januar 1995. Det famøse er at vannmagasinene er fulle av
vann. Selv om det, som statsråden påpeker, ikke
er så mange tusen private husholdningsabonnenter som er
ute i markedet, fungerer likevel markedet. Beviset på det
er at forskjellen mellom den dyreste og billigste strømprisen
er utjevnet – det er bare en forskjell på et
par øre. Men allikevel er ikke dette markedet
funksjonelt, fordi produsentene holder prisene oppe. Det kan ikke være
slik at vi etter hvert får noen store
aktører som manipulerer dette markedet. Kan det ikke være
greit at man f.eks. vurderer om Konkurransetilsynet skal gå inn
og kontrollere dette, slik at det frie marked, der Norge
var et foregangsland, ikke bringes i vanry?
Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder konkurranseforholdene
på markedet, er det Konkurransetilsynet som skal se til
at det regelverk som kraftleverandørene skal
forholde seg til, blir fulgt. Det ligger ikke under mitt departement.
Men jeg er helt enig med representanten Hedstrøm i at konkurransemyndighetene
må påse at en ikke her skaper monolittiske
strukturer i kraftmarkedet, slik at produsentene utnytter dette
på en slik måte at det holdes unaturlig høye
priser.
For øvrig vil jeg si for min del at
energiloven, som jeg fikk gleden av å være
med på å legge til rette for i den forrige
regjering jeg deltok i, fungerer utmerket. Jeg vil si det slik at Norge
her gikk foran og på den måten liberaliserte kraftmarkedet,
til beste for forbruker. Og her har Hedstrøm
helt rett: Prisdannelsen viser at det har skjedd noe positivt. Men
når en ser at prisen på elektrisk kraft er fallende
i markedet uten at dette kommer forbruker til gode, er det et stykke
arbeid å gjøre for alle som er involvert
i dette.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Per Ove Width (FrP): Mitt spørsmål går
til forsvarsministeren. Den første i denne måneden,
altså for ikke så mange dager siden,
var statsråden i et intervju i Aftenposten
hyggelig høyt på banen i forhold til
mer penger til Forsvaret, penger til nye kampfly og penger til nye
transportfly. Dette var gode nyheter. Så fikk
vi tilleggsproposisjonen. Den inneholdt svært skuffende bare noen
få linjer om Forsvaret. Hovedbudskapet var ganske
enkelt at man skulle komme tilbake til saken til våren.
Senere har statsråden etter min mening inntatt
en svært defensiv holdning i forhold til hva hun uttalte
i avisintervjuet, og ikke minst i forhold til hva Høyre
markedsførte i valgkampen. Da var Forsvaret høyt
på banen, ikke minst fra nåværende
utenriksministers side. Hvordan vil statsråden forklare
denne voldsomme retretten, og føler hun seg vel med situasjonen?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil først takke Per Ove Width både
for spørsmålet og for at han syntes jeg hadde
vært hyggelig høyt på banen
når det gjaldt vilje til å slåss for
midler til Forsvaret. Det er jeg selvfølgelig fortsatt.
Jeg er også tilfreds med den fremgangsmåten den
sittende regjering har valgt, nemlig å si at skal vi være
helt sikre på at vi får til samsvar mellom
den vedtatte struktur og den bevilgningen Stortinget vedtar, trenger vi
noe mer tid enn de få dagene vi hadde før tilleggsbudsjettet
ble fremlagt. Derfor synes jeg at den mest fornuftige fremgangsmåte
var den som Regjeringen valgte, nemlig å si at vi får
en egen sak til våren, fortrinnsvis fremlagt i mars, som
gir oss mulighet til å sørge for at denne balansen
oppstår.
Så ble det også vedtatt
13. juni at Regjeringen skulle forberede innkjøp
av kampfly. Da vil jeg gjerne få lov å minne om
at innkjøp av nye kampfly er anslått til å skulle skje
rundt år 2015. Det er det greit å ha sagt, for
det ble etter intervjuet i Aftenposten
dannet et inntrykk i media av at dette var nærmest noe
som skulle skje neste år. Det jeg pekte på i intervjuet,
og som jeg er sikker på at Regjeringen skal finne en løsning
på, er at kostnadene ved disse nye kampflyene som kommer
rundt år 2015, ikke er lagt inn i noe forsvarsvedtak,
f.eks. knyttet til det vi gjorde 13. juni. Dette er et problem
som Stortinget må løse i fellesskap
med Regjeringen, og som jeg er sikker på vi skal finne
en løsning på. Det arbeidet starter opp med den proposisjonen
som blir lagt fram, antakelig i mars.
Per Ove Width (FrP): Jeg trodde at statsråden etter den
13. juni hadde hatt rimelig god tid til å tenke
litt mer enn det hun gir uttrykk for nå, og kunne kommet
med noe mer i proposisjonen.
I den samme artikkelen i Aftenposten mener
statsråden at det ikke er noe problem å finansiere
nye kampfly ved å ta pengene rett fra oljefondet og dermed
unngå inflasjonsdrivende tiltak. Her står jo virkelig også i
Aftenposten: «Sikter mot oljefondet for å få milliarder
til kampfly». Det kan ikke misforstås – det
var forresten et pent bilde også. Dette er Fremskrittspartiet
helt enig i. Men noen dager senere rykker finansministeren
ut og sier at det kommer ikke på tale å bruke
penger fra oljefondet. Hva er riktig? For meg virker det som om
det er noen i Regjeringen som ikke snakker sammen.
I tillegg står våre
transportfly stort sett på bakken fordi de er for gamle
og utslitte. For at vi bl.a. skal kunne delta med norske
styrker utenlands, er transportfly en forutsetning. I den samme
artikkelen i Aftenposten sier statsråden at dette
er noe «vi må ta stilling til svært raskt».
Da regner jeg med, i henhold til denne uttalelsen, at bestillingen
av transportfly er nær forestående. Eller hvor
står saken nå?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg er glad for at representanten Per Ove
Width også brakte inn transportflyene her – dem
fikk jeg ikke nevnt i mitt første svar.
Det er riktig at det er et akutt behov for å finne
en løsning på den transportflysituasjonen vi har,
og det er riktig at vi bl.a. gjennom NATO-medlemskapet er forpliktet
til å kunne stille en transportkapasitet. Men også her
vedtok Stortinget 13. juni at Regjeringen skulle forberede
en løsning for nye transportfly. Det er vi i gang med,
og også når det gjelder denne saken,
vil det bli lagt fram forslag i proposisjonen til våren.
Det må sies å være en rimelig rask
oppfølging av Stortingets vedtak 13. juni.
Så har jeg noen få sekunder
igjen til å berøre min regjeringskollega Per-Kristian
Foss" uttalelse her forrige uke, som gikk på å følge
handlingsregelen. Der gir jeg ham full støtte, og jeg vil
igjen gjenta at når det gjelder finansieringen av kampfly
rundt år 2015, må vi finne fram til en finansiering
av det på en ansvarlig måte.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Marit Nybakk.
Marit Nybakk (A): Statsråd Krohn Devold har i løpet
av kort tid greid å skape full forvirring – for ikke å si maksimal
forvirring – både om neste års
forsvarsbudsjett, om budsjettrutiner, bruk av utenlandsbudsjett,
bruk av oljepenger, kjøp av jagerfly og takten i omorganiseringen
av Forsvaret. Det sitter nå tusenvis av ansatte i Forsvaret
og lurer på hvordan organisasjonsprosessen egentlig kommer
til å skje, hva som kommer til å foregå, og
hva slags økonomiske rammer de vil få i forhold
til den strukturen som er vedtatt. Ser statsråden at hun
skaper uro, at hun skaper usikkerhet, at hun skaper uforutsigbarhet?
Hva vil hun gjøre for å rette det opp, og hva
er det egentlig som kommer i proposisjonen til våren?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg tror at når det gjelder representanten
Marit Nybakks beskrivelse av «full forvirring» i
Forsvaret, var det først og fremst knyttet til arbeiderpartiregjeringens
fremlegging av statsbudsjett. Da kom det en relativt kraftig pressemelding, ikke minst
fra Forsvaret selv, fordi det var stor avstand mellom
det budsjettet som ble fremlagt, og de kostnadsberegninger som den
forrige forsvarsministeren hadde lagt fram, senest i brev
til forsvarskomiteen i september 2001. Etter
at den nye regjeringen tiltrådte og la fram sitt tilleggsbudsjett,
og etter omtalen av våre planer for
en proposisjon til våren der, kom det en ny pressemelding fra
Forsvaret, der en gav uttrykk for at det nå var positive signaler.
Jeg tror at når det gjelder bekymringen
omkring den holdning som finnes i Forsvaret om vilje til omstilling
og vilje til å følge opp forpliktelser som Stortinget
har, er det en mer optimistisk holdning etter regjeringsskiftet nettopp
ved det veivalg og den metode som den nye regjering har valgt.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp): Vi ser med spenning fram til den varslede
proposisjonen om ressursene til Forsvaret. Noen er opptatt
av kampfly, mens andre er opptatt av de ualminnelig klare
vedtak som Stortinget gjorde i vår omkring både
den andelen som skal utføre verneplikt, og også Heimevernets
stilling og de ressursene som skal brukes der, bl.a. til utdanningssenter
og til andre tiltak innenfor Heimevernet.
Mitt oppfølgingsspørsmål
går på om vi i den varslede proposisjonen kan
forvente at Regjeringen vil følge opp de meget klare vedtak
som i alle fall forsvarsministerens og Høyres
samarbeidende partier i Regjeringen var med på,
men som Høyre kanskje ikke var riktig
så klare på.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Slik jeg oppfatter representanten Arnstad,
er hun særlig opptatt av at vi opprettholder en høy
vernepliktsprosent, og at planene for Heimevernet også blir
opprettholdt, slik det ble vedtatt 13. juni.
Der kan jeg forsikre representanten Arnstad om at vi nok har den
samme innstillingen. Jeg er også svært
opptatt av å opprettholde
en høy vernepliktsprosent, og der har vel Stortinget antydet
at den i hvert fall ikke bør komme under 50 pst.
Jeg tror faktisk også at
Heimevernet i så måte vil spille en
viktig rolle. Etter hvert som både
Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret blir omstilt
mer i retning av styrker som kan opptre internasjonalt, tror jeg
at Heimevernet i stor grad kommer til å medvirke til at
vi klarer vernepliktsambisjonen vår. Jeg tror Heimevernet
er viktig i den forbindelse, og at det som Stortinget vedtok 13.
juni, var riktig. Dette vil jeg også berøre
i proposisjonen som kommer til våren, og jeg regner med
at Stortinget og statsråden vil ha et felles syn i dette
spørsmålet.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til utenriksministeren, som er både Høyres
leder og nummer to i Regjeringen.
Høyres leder drev valgkamp
på skatt og skole. Vi ser i medieoppslag
de siste dager at en rekke fylker nå dropper lærervikarer
fordi de har dårlig økonomi, som statssekretær
Bergersen i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sier.
Bakgrunnen er at fylkeskommunene har økonomiske problemer.
I inneværende år vil fylkene
få et underskudd på opp mot 2 milliarder kr på grunn
av mer aktivitet på sykehusene. Det er uaktuelt å dekke
dette underskuddet, sier kommunalministeren.
Gapet mellom budsjett og
resultat har aldri vært større enn nå.
Mitt spørsmål blir derfor, på bakgrunn
av at utenriksministeren også er nummer to i
Regjeringen: Hva vil Regjeringen gjøre for å sørge
for at fylkene nå ikke gjør det som
bl.a. Østfold varsler, å legge ned videregående skoler
og svekke undervisningstilbudet for å få budsjettet til å gå i
hop?
Utenriksminister Jan Petersen: Vi er nå utenfor mitt ansvarsområde,
og jeg skal derfor ikke gå dypt inn i problemstillingen,
men jeg tillater meg likevel å knytte noen
kommentarer til det, for det er for fristende til å la det
være, for å si det som det er.
Jeg kan bare bekrefte det som Enoksen
sier, at det er riktig at skatt og skole var av de viktige sakene Høyre
tok opp i sin valgkamp. Når det gjelder skatt, er det ikke
tvil om at vi har kommet godt i gang med å gjennomføre
de synspunktene vi har lagt til grunn – og jeg ser at Enoksen nikker
bekreftende til det.
Når det gjelder skolespørsmålene,
tror jeg vel at han i det samme budsjettet også vil
se at det er vi i gang med. Noe av det viktigste
vi snakket om, var jo mer undervisningstid for ungene. Det ligger inne
i budsjettet. Vi var også meget tydelige på at
en rekke viktige reformer måtte gjennomføres i
norsk skole, og Enoksen har sikkert sett dagens Aftenposten, hvor
undervisningsministeren redegjør for hvordan hun tenker
seg en ny lærerutdanning lagt opp. Enoksen husker sikkert også at
nettopp læreren og lærerutdanningen
var det jeg snakket mest om i valgkampen. Så det er ingen
tvil om at vi klokker godt inn for de skatte- og undervisningsløftene
som Høyre har gitt. Det er selvfølgelig et fireårsperspektiv
på denne regjeringens virksomhet, og også på de
synspunktene som jeg la til grunn i valgkampen.
Når det gjelder hvordan fylkene konkret
forvalter de midlene de får til disposisjon, vil jeg vise
til det som den ansvarlige statsråd også har
sagt, og stille meg fullt ut bak det. Men Enoksen vil sikkert på bakgrunn
av de løftene jeg har gitt, og den redegjørelsen
jeg nå har gitt, forstå at Høyres politikk
er i overensstemmelse med det inntrykket velgerne fikk før
valget.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er enig med utenriksministeren i at Høyre
og Regjeringen er godt i gang med å gi skattelettelser,
særlig til de som tjener mest, men jeg er ikke like
enig i at Regjeringen er godt i gang på skoleområdet.
Det hjelper lite å styrke lærerutdanningen
på lang sikt når fylkeskommunene er i en økonomisk
situasjon som gjør at man ikke tar
inn lærervikarer, noe som er i ferd med å bli
et økende problem. Det hjelper lite å utdanne
flere lærere hvis de ikke kommer i arbeid. Det hjelper
heller ikke å utdanne flere lærere hvis
fylkeskommunene må legge ned videregående
skoler på grunn av mangel på penger. Det samme
gjelder kommunene. For som kommunalministeren sa i Politisk kvarter
i forrige uke: Kommunene har mer enn nok penger. De må lære seg å prioritere.
De må prioritere mellom skole og eldreomsorg.
Jeg kan ikke tro at Regjeringen mener
at man skal prioritere vekk eldreomsorg. Da står skolen
igjen, ifølge kommunalministeren. Skal kommunen prioritere
vekk skole, blir det heller ikke der behov for de lærerne
som Høyre tar sikte på å utdanne,
og vi sitter tilbake med en dårligere skole.
Underskuddet i den videregående
skolen er på nærmere 2 milliarder kr for å komme
opp på et akseptabelt nivå. Hva vil Regjeringen
gjøre med disse tingene?
Utenriksminister Jan Petersen: Som jeg sa, går jeg ikke
dypere inn i det som er en annen statsråds ansvarsområde,
men likevel er fristelsen til å si følgende
ganske overhåndtagende, og det er at denne regjeringen
jo legger opp til en økonomisk politikk som legger et grunnlag
for at renten kan gå ned. Ikke minst det offentlige – kommuner
og fylker – vil ha stor glede av akkurat dette.
Det er svært viktig at man nå ikke
setter i gang en spiral som gjør at man går motsatt
vei. Det vil gå ut over det formålet som Enoksen
nevner. Så han kan være ganske trygg
på at det her legges opp til en balansert
politikk som vil sikre og styrke skolen, og jeg tror vi skal kunne se
velgerne trygt i øynene når denne fireårsperioden
er omme.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg vil spørre utenriksministeren
om han har noen tanker om det danske valget
og det som har foregått i valgkampen der, med sterke tilløp til
fremmedfrykt og rasisme, og at flere partier enn Dansk Folkeparti
har brukt terroranslagene den 11. september til dette formålet.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror Thorbjørn Jagland fra mange
tidligere valgkamper i Norge vil vite at jeg
er meget tydelig i spørsmål som dreier
seg om rasisme og fremmedfrykt, og jeg tror han vil finne at Høyre har
en meget god tradisjon i norsk politikk for å holde toleransen oppe
som en av de grunnleggende samfunnsverdier. At vi i politisk debatt
i mange europeiske land har sett innslag som vi ikke liker,
er jeg ikke et øyeblikk i tvil om,
og det går inn i partier som jeg tror også Thorbjørn Jagland
nok vil se at han kanskje ikke umiddelbart har regnet
med. Jeg synes ikke det er riktig her å gi en
løpende kommentar til en avsluttet valgkamp i Danmark,
men han skal være helt trygg på at mitt ståsted
er like fast og klart som det tidligere har vært.
Thorbjørn Jagland (A): Det var positivt å høre
de prinsipielle oppfatningene, som jeg også visste
at Jan Petersen har.
Mitt tilleggsspørsmål går
på hvilke tiltak som han mener kan settes i verk
her i Norge, hva som kan gjøres her i Norge for
at man ikke får en liknende utvikling, der man
nettopp bruker denne situasjonen med kampen mot terror
til den type agitasjon og til å fremme politiske standpunkter
som det man har sett i Danmark.
Utenriksminister Jan Petersen: Debatten har nå gått over
til hva som eventuelt skulle gjøres i Norge,
og her tror jeg at det å utøve det politiske
lederskapet er noe av det aller viktigste. Det er veldig viktig å understreke
at kampen mot terrorismen ikke er et spørsmål
om kamp mellom sivilisasjoner, mellom religioner eller mellom folkegrupper,
men en kamp som menneskeheten må kjempe mot terroristene.
Slik som den internasjonale koalisjonen har holdt meget godt sammen
på tvers av religiøse
skillelinjer, på tvers av det noen teoretikere
mener det burde være, er det et uttrykk for at
man ikke må koble fremmedfrykt og terroranslaget
sammen. Terroranslaget var et anslag mot menneskeheten. Jeg må si
at jeg er veldig glad og stolt over at det på bred front
i norsk politikk har vært vilje til å utøve
dette lederskapet, og Jagland skal være helt
trygg på at den sittende regjering skal fortsette og være
med og utøve dette lederskapet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Carl
I. Hagen.
Carl I. Hagen (FrP): Det var den danske sosialdemokratiske
regjeringssjef som både utskrev nyvalg etter den
11. september og også åpnet for en debatt
i Danmark om innvandrings- og flyktningpolitikken, meget fortjenstfullt,
fordi det er en viktig debatt i alle land. Jeg vil gjerne
få høre om utenriksministeren er enig
i at man også i Norge burde ha en mer åpen
og fri meningsutveksling om disse spørsmålene,
istedenfor at den skal være fullstendig stoppet
og lukket av venstreorienterte journalister og den tidligere regjering.
De greide å gjøre det.
Jeg vil gjerne også få bekreftet
at den norske regjering selvsagt vil ha et normalt forhold
til den sannsynligvis nye danske regjering, og ikke – slik
som landbruksministeren har antydet at man skulle – gå til
kamp mot en ny regjering ledet av Venstres leder i Danmark,
Anders Fogh Rasmussen, som han i går tydeligvis ønsket å sparke
ut av den internasjonale organisasjonen de begge tilhører.
Kan jeg få en bekreftelse på at Norges regjering
vil ha et normalt forhold til den nye danske regjering
og ikke vil foreta noen straffeekspedisjoner
som man gjorde mot Østerrike?
Utenriksminister Jan Petersen: Først til det siste: Svaret på det
er: selvfølgelig.
Til det første spørsmålet
må jeg si at jeg er helt uenig i Carl I. Hagens
situasjonsbeskrivelse. Jeg mener at vi har en god og åpen
debatt om disse spørsmålene, men det er også en
debatt som er verdiorientert, hvor vi er klare på hva vi
mener er riktig, og hva vi mener ikke
er riktig. Det regner jeg med at Hagen også respekterer.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål
Øyvind Vaksdal (FrP): Mitt spørsmål går
til olje- og energiministeren.
Stortingsflertallet vedtok i vår å tilføre
Statkraft totalt 16 milliarder kr i form av 6
milliarder kr i kapitaltilskudd og 10 milliarder kr
i økte låne- og garantirammer. Fremskrittspartiet
advarte sterkt mot dette på bakgrunn av at Statkraft da
kunne få så stor markedsmakt at de nærmest ville
få monopol i det norske markedet, og at strømkundene
til slutt ville kunne bli rammet av enda høyere strømpriser.
Nå ser vi dessverre at våre
spådommer er i ferd med å gå i oppfyllelse,
i og med at Statkraft stadig kjøper opp mindre
kraftselskaper. Mitt spørsmål blir derfor: Deler
statsråden Fremskrittspartiets og selvfølgelig også strømkundenes
bekymring over denne utviklingen, og hva vil statsråden
eventuelt gjøre for å hindre
en slik monopolutvikling?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tror det er veldig verdifullt og viktig
at det finnes ulike aktører i det norske kraftmarkedet.
Sluttbruker, husholdningene og næringslivet skal ha valg mellom
ulike alternativer. Det er til det gode for prissettingen
på norsk kraft. Men jeg er helt uenig med representanten
Vaksdal når han tilskriver Statkrafts rolle i markedet årsaken
til at man ikke har den tilfredsstillende dynamikken i
kraftmarkedet som er ønskelig. Jeg var litt inne
på det i mitt svar til representanten Sylvia Brustad.
Det ble et kompromiss under behandlingen av
denne saken i vår, og det endte med at Statkraft fikk tilført 6 milliarder kr
i økt kapital. Det er viktig at vi har en norsk aktør
som er sterk nok til å kunne ivareta norske interesser
i et nordisk kraftmarked. Kraftmarkedet vil sannsynligvis bli mer
og mer internasjonalisert. Foreløpig har man en åpen
nordisk kraftbørs, og det er viktig at det også finnes
en norsk aktør. Samtidig må man ta hensyn til
at man ikke får en monolittisk struktur, og jeg skjønner
at det er det representanten Vaksdal er opptatt av, at Statkraft
skal få en så dominerende rolle at de de facto
bestemmer så å si prissettingen på norsk
kraft. Jeg tror at den nordiske kraftbørsen vil motvirke
slike uheldige tendenser. Jeg mener at Stortinget gjennom
den behandling som ble foretatt, foretok en fornuftig balansering mellom
de to hensynene.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg ser med tilfredshet at Konkurransetilsynet
er begynt å se på denne saken og for så vidt
har samme synet som Fremskrittspartiet
har her. Statkraft har jo som målsetting å bli
et ledende nordeuropeisk energiselskap,
og det er greit nok. Det vi imidlertid ser, er at selskapet i all hovedsak
ekspanderer innenlands, med de konsekvenser for konkurransen som
jeg nevnte i mitt hovedspørsmål. Jeg vil derfor
følge opp med følgende spørsmål:
Kunne statsråden tenke seg å gripe inn overfor
Statkraft, og be om at den framtidige ekspansjonen skal skje utenfor
Norge?
Statsråd Einar Steensnæs: Det som er grunnlaget for min håndtering
av Statkraft, er de rammer som Stortinget la til rette for. Slike
betingelser som det representanten Øyvind Vaksdal nå fremfører,
er ikke noen del av de rammebetingelsene. I
så fall må jeg komme til Stortinget med nye premisser
for Statkrafts agering i markedet.
Jeg mener for min del at Statkraft
har en tilfredsstillende konkurransekraft, og at Statkraft har gjort
en meget god jobb. Det avspeiler seg også i de
betydelige avkastningene som vi har kunnet bruke til å øke
velferdsgoder osv. Innenfor de rammene som Statkraft
har fått til disposisjon, foretar de fornuftige disposisjoner
og gjør gode strategiske valg. Jeg mener
at det er ingen grunn til å endre på de
forutsetningene som Stortinget nylig selv har satt opp.
Presidenten: Da går vi videre til neste
hovedspørsmål.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Siden det hersker stor grad av enighet mellom
Arbeiderpartiet og Høyre
i utenrikspolitikken, vil jeg stille statsråd og partileder
Jan Petersen følgende spørsmål:
Høyre gikk som kjent offensivt
ut i valgkampen på to hovedsaker – skatt og skole. Høyre
har nå lagt fram sitt statsbudsjett. De foreslår
skattelettelser på 1,5 milliarder kr. De gir
skattelette for de rikeste, mens det er elever og studenter som
må betale for kjøpefesten for disse rikeste med
kutt i utdanningsbudsjettet på ca. en halv milliard kr.
Studentene markerte sin avsky for to dager siden. Statsråden
uttalte til Dagbladet før regjeringsskiftet at folk skulle
merke forskjellen når de kom til makten.
Jeg er fristet til å spørre
om ikke Jan Petersen får en flau smak i munnen
når han ser på innholdet i sitt eget budsjett.
Er dette virkelig en oppfyllelse av valgløftene fra valgkampen
om en bedre skole.
Presidenten: Her vil presidenten minne om at spørsmålene
skal reises til rette minister. Det blir opp til utenriksminister
Jan Petersen selv å avgjøre om han vil svare.
Utenriksminister Jan Petersen: Ja, ærede president, jeg burde muligens
motstått fristelsen, men jeg er ikke sikker på om
jeg kan det.
Jeg må si at dette, med all respekt
for spørreren, var et litt pussig spørsmål,
for det var omtrent det samme som Enoksen stilte. Jeg tror jeg gav
et rimelig fyllestgjørende svar på spørsmålet
da. Så vidt jeg skjønner, er man nå i mangel
av utfordringer på det utenrikspolitiske område
i ferd med å myke opp neste ukes finansdebatt.
Det kan sikkert være interessant, det.
Når det gjelder min holdning til budsjettet,
må jeg si at dette er det første budsjettet
som vi har hatt mulighet til å få hånd
om, og det har vært noen ganske få uker
vi har fått hånd om det. På den bakgrunn
synes jeg at vi har begynt godt på gjennomføringen
av de sakene vi har lovt velgerne. Spørreren husker sikkert
at Enoksen nikket anerkjennende til at vi har kommet et godt stykke
på vei når det gjaldt skattespørsmål.
Jeg gav ham også et svar når det gjaldt
skole.
Når det gjelder selve spørsmålet
om studiefinansieringen, vil jeg vise til at av flere
løfter som ble gitt på studiefinansieringsområdet,
er det allerede klokket inn for to av dem i dette budsjettet. Så når
spørsmålet var oppsummerende, må jeg bare
si at som et første budsjett er dette
meget bra som en åpning. Jeg synes spørreren skal glede
seg til neste års fortsettelse.
Karita Bekkemellem Orheim (A): En kan jo konstatere at statsråden
likte godt å snakke om skole før valget. Men etter
valget er det ikke like fristende å bli
utfordret på temaet skolepolitikk.
Jeg er fristet til å konstatere at Kjell
Magne Bondevik fikk rett i sine uttalelser før
valget om Høyres politikk:
«Det
er ikke nok å si «en bedre
skole». … Jeg mener Høyre
går for langt i løfter om skatte- og avgiftslettelser.
Det vil svekke vår mulighet til økt innsats på områder
der dette er helt nødvendig.»
Det er jo slik for en regjering at det er statsbudsjettet som
er det viktigste styringsinstrumentet. Høyre
hadde nå muligheten til å ta et konkret
og offensivt grep i skolepolitikken, men det vi opplever fra Høyres
statsråd i skolespørsmål, er at hun viser
til Sem-erklæringen og de kommende fire årene.
Jeg er fristet til å si at med denne defensive åpningen
i årets forslag til statsbudsjett fra Høyre
tror jeg det vil gå mange, mange år før
Høyres lovnader i valgkampen vil komme til å bli
innfridd.
Utenriksminister Jan Petersen: Dette synes jeg var en ganske fundamental
misforståelse. Når jeg ikke gikk lenger
i å gi svar på disse spørsmålene,
er det fordi vi har en deling mellom statsrådene.
Jeg lot meg likevel friste til nå i to runder å svare
mer på skolepolitikk enn på utenrikspolitikk,
så jeg går med stor glede inn i disse spørsmålene.
Jeg må da få lov til å repetere
igjen at vi i budsjettet viser de første endringene
i det som er et hovedspørsmål for oss, nemlig økt
timetall til ungene. Vi gir i dag i Aftenposten en varsling
om et av de andre hovedspørsmålene, nemlig
om hvordan vi legger opp lærerutdanningen. To av de tre
løftene når det gjelder studiefinansieringen, klokker
vi inn for i dette budsjettet.
Jeg er klar over at Arbeiderpartiet
selvfølgelig har som oppgave å se det negative
i alt. Men jeg må bare si at her tror jeg faktisk
at når vi møter velgerne om fire år,
vil vi kunne vise til gode resultater. Vi er
jo allerede i gang.
Presidenten: Neste hovedspørsmål
kommer fra Ingvild Vaggen Malvik.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Regjeringen har i Sem-erklæringen
lagt stor vekt på at Regjeringens gasspolitikk bygger på et ønske
om å stimulere fram såkalt CO2-fri gasskraft.
I så måte er det jo positivt at det
er satt ned et offentlig utvalg som skal utrede mulighetene for utvikling
av en mer miljøvennlig naturgassteknologi i Norge, og som
skal avgi sin innstilling i mars.
Etter SVs mening ville det være
naturlig å avvente innstillingen fra dette offentlige utvalget
før man eventuelt inngår en avtale om
bygging av en gassrørledning til det planlagte konvensjonelle
gasskraftverket på Skogn. Deler olje- og energiministeren
denne oppfatningen?
Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Ingvild Vaggen Malvik begynte
med å referere til Sem-erklæringen. Hun kunne
gjerne fortsatt. Der står det veldig mye forstandig når
det gjelder bruk av naturgass i Norge.
«Samarbeidsregjeringen
vil i større grad ta i bruk naturgass til innenlands verdiskapning. … Det
er således behov for en satsing på distribusjon
og bruk av naturgass innenlands.»
Men den støtte som Regjeringen ønsker å bidra
med, skal være innenfor rammen
av våre internasjonale miljøforpliktelser.
Det er altså ikke aktuelt å finansiere transport
av naturgass til såkalte konvensjonelle gasskraftverk.
Regjeringen holder nå på å arbeide
med en gassmelding, som jeg håper skal bli fremlagt på slutten
av vårsesjonen. Her vil Regjeringen konkretisere og detaljere nærmere
det regelverket som skal gjelde for
slik støtte som Ingvild Vaggen Malvik refererer til. Størrelsen
på medfinansieringen må også Regjeringen
drøfte, prioriteringer mellom ulike aktuelle
prosjekter må Regjeringen vurdere, og Stortinget må inviteres
til å være med og drøfte hvordan
en skal iverksette en slik viktig politikk, som
har med både verdiskaping
og miljøforvaltning å gjøre.
Det er således ikke mulig å konkretisere
nærmere de forventninger som Industrikraft Midt-Norge måtte
ha til et planlagt gassrør inn til Skogn. Hvis Industrikraft
Midt-Norge allerede nå ønsker å ta
en beslutning, må de i så fall foreta sine
vurderinger på grunnlag av de mer generelle formuleringene
i Sem-dokumentet som jeg allerede har referert til. Vi kan ikke
komme tilbake med konkrete beløp, og vi kan ikke
stille i utsikt noen konkret støtte, før
både regjering og storting har hatt sine drøftinger.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg vil stille statsråden et oppfølgingsspørsmål:
Hvordan stiller statsråden seg til prosedyrene ved den
offentlige utredningen som kommer? Jeg oppfattet ikke
at det spørsmålet ble besvart konkret. Vil man
følge vanlige prosedyrer i forhold til muligheter for offentlige
diskusjoner rundt dette viktige spørsmålet, slik
at man kobler den offentlige utredningen til stortingsmeldingen
om naturgass?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg kan svare bekreftende på det.
Alle de som nå arbeider
med spørsmål knyttet til denne viktige saken,
vil selvfølgelig bli hørt. Deres synspunkter
vil bli tatt med i de vurderinger som Regjeringen gjør
seg når det gjelder hvordan et regelverk for en medfinansiering
av en miljøvennlig anvendelse av naturgass i Norge
skal utformes. Derfor vil jeg bare bekrefte nok engang
at den begeistring som muligens er i visse miljøer
i Trøndelag for antatte støttebeløp for
et gassrør, etter mitt syn synes å være
noe overdreven. Jeg har ikke kunnet stille i utsikt hvor
dette røret befinner seg på prioriteringslisten,
ei heller størrelsen på det eventuelle støttebeløp
som en måtte komme fram til.
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.
Christopher Stensaker (FrP): Jeg vil stille utenriksminister Jan Petersen
følgende spørsmål:
Som det går frem av media i den senere
tid, har enkelte ledere i Nordalliansen i Afghanistan
nektet allierte styrker på afghansk jord. Hva
akter statsråden å gjøre for å forhindre
at Nordalliansen etablerer et nytt undertrykkende totalitært
regime i Afghanistan, etter at Talibans totalitære
regime har falt ved hjelp av vestlig militærmakt?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er enig i det grunnleggende premiss som
Stensaker legger ned i spørsmålet sitt, nemlig
at det er ingen løsning i Afghanistan
som ikke er problematisk.
Vi skal huske på at grunnlaget for
de militære aksjonene denne høsten jo nettopp
er at det afghanske regimet har gitt bin Laden
den tryggheten og det territoriet som han trengte. Man var derfor
nødt til å begrense bin Ladens medhjelperes
handlingsrom. Det var grunnlaget.
Det er ikke dermed sagt at det ikke
er all grunn til også å reise spørsmål
om alternative regimer. Og det er bakgrunnen for at jeg i den debatten
som var i Sikkerhetsrådet i forrige uke, nettopp
understreket den type spørsmål, ikke
minst understreket at gjengjeldelser ikke må forekomme.
Jeg la merke til at også representanter fra andre
land gjorde det.
Når det gjelder den politiske løsningen
fremover, tror jeg at det riktigste og viktigste
vi kan gjøre, er å gi FN ryggdekning i de bestrebelsene
de nå er i ferd med, nemlig å forsøke å skape
en politisk løsning på konflikten. Det ble av
generalsekretærens spesialrepresentant trukket opp et veikart
for hvordan dette skulle gjøres, og det fikk Norges og
andre lands fulle støtte.
Vi må bare erkjenne at det å styre
Afghanistan fra utsiden, er ingen
enkelt operasjon, for å si det slik. Afghanistans befolkning
har jo nettopp hatt solid tradisjon for å motsette
seg styring utenfra. Men jeg vil håpe og tro at nettopp
FN kan nå gjennom og finne en politisk løsning som både
det afghanske folk og omverdenen er tjent med.
Christopher Stensaker (FrP): Jeg takker statsråden for svaret
og vil stille følgende tilleggsspørsmål:
Vinteren står nå for døren,
og mange sivile i Afghanistan står
overfor en katastrofe med hensyn til sult og kulde. Vil statsråden
bidra til at en del av den norske u-hjelpen blir omdisponert
til katastrofehjelp til Afghanistan
i denne forbindelse?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er helt enig i at det nå er en
betydelig humanitær utfordring i Afghanistan.
Den er ikke skapt av høstens begivenheter, men
av mange års vanstyre og også naturkatastrofer.
Paradokset i situasjonen er jo at det som har skjedd denne høsten, har
gjort at nødhjelpsmidlene til Afghanistan
kommer i meget, meget stor utstrekning.
Norge får en svært
viktig oppgave fra årsskiftet. Vi blir da leder
i det som kalles Afghanistan Support
Group, og vi holder for tiden på med å legge opp
opplegget for dette formannsskapet. Stortinget har dessuten
nå nettopp bevilget over 300 mill. kr,
hvorav 200 mill. kr kom i løpet av de siste
ukene, til humanitær bistand i Afghanistan. Og at Norge også fremover
vil yte et betydelig bidrag til nødhjelp i Afghanistan,
det kan jeg forsikre Stensaker om.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.