Ågot Valle (SV) (komiteens leder): Budsjettinnstillinga fra kontroll- og konstitusjonskomiteen inneholder ingen dramatikk. Innstillinga er enstemmig og helt i overensstemmelse med Presidentskapets forslag og Regjeringas oppfølging i budsjettproposisjonen.

Budsjettinnstillinga omfatter Stortinget og de institusjonene som er underlagt Stortinget. Det gjelder Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Riksrevisjonen og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

Den største budsjettøkningen har Stortinget, med pluss 63 800 000 kr. Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand. Det gjelder administrativ drift av Stortinget, Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Den relativt store økningen er et resultat av viktige vedtak som ble gjort av det forrige storting.

På grunnlag av arbeidet til det såkalte Brørby-utvalget vedtok Stortinget i juni i år det største og viktigste bidraget til å forbedre stortingsrepresentantenes arbeidsvilkår for flere tiår. Støtteapparatet rundt stortingsrepresentantene styrkes i dette budsjettet, og det vil skje en videre opptrapping i senere år. Dermed skulle forholdene ligge vel til rette for at vi som representanter kan styrke ombudsrollen og arbeide grundigere med prinsipielle saker, slik intensjonen har vært.

Den andre nyvinninga er vedtaket om åpne høringer. Dette vedtaket ble gjort på grunnlag av første delutredning fra det såkalte Frøiland-utvalget, som nå er i gang med å utrede Stortingets kontroll med regjering og forvaltning. Komitehøringer er nå, som en hovedregel, åpne. Det er uhyre viktig i det kontinuerlige arbeidet med å styrke demokratiet. Demokratiet forutsetter åpenhet, bl.a. åpenhet rundt hvem som driver lobbyvirksomhet, og hvem som da kan legge viktige premisser for Stortingets beslutninger.

Folk her i landet skal ha innsyn i Stortingets arbeid. Det er en viktig forutsetning for å bringe debatten ut til dem sakene gjelder, og for at det skal bli mulig å engasjere seg i sakene. Det vil styrke demokratiet. Ordningen med åpne høringer forutsetter at det blir flere høringssaler her i Stortinget. Ombyggingene som da er nødvendig, vil bli muliggjort ved dette budsjettet.

Demokratiet forutsetter åpenhet i forvaltninga enten det gjelder stat, fylkeskommuner eller kommuner. Fra 1. januar 2001 gjelder offentlighetsloven også for Stortinget. Komiteen understreker at dette vil øke allmennhetens mulighet til innsyn, at det vil gjøre beslutningsgrunnlaget bedre og øke tilliten til Stortinget. Komiteen fremhever også Sivilombudsmannens engasjement og undersøkelser om bruk av offentlighetsloven, bl.a. i Lillehammer kommune og Trondheim kommune.

Kontroll er en av de oppgavene som ethvert parlament utøver. Stortingets egen kontroll både er og skal være en politisk aktivitet. Det arbeidet som Frøiland-utvalget er i gang med, er derfor svært viktig. Utvalget har frist til ut februar 2002, og Stortinget vil så få anledning til å drøfte en rekke prinsipielle problemstillinger og forslag – som Riksrett som institusjon, Stortingets krav på informasjon i kontrollsaker, kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid, parlamentariske granskningskommisjoner og Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen er kanskje Stortingets viktigste premissleverandør i kontrollsaker. Det har i det siste vært tilløp til debatt rundt rammene for Riksrevisjonen. Stortinget vil få anledning til å komme tilbake til lov og regler for Riksrevisjonen. Men jeg vil understreke betydningen av at Riksrevisjonen har rett til å undersøke opplysninger og dokumenter der den sjøl finner det nødvendig – med andre ord gjøre jobben sin.

Kanskje vil det være behov for grunnlovsendringer som følge av Frøiland-utvalgets rapport. Jeg tror at både dette utvalgets arbeid og den debatten som har vært etter Stortingets eget seminar om behov for konstitusjonelle reformer i mars i fjor, vil synliggjøre behovet for å gå gjennom Grunnloven. Jeg vil berømme tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl for at hun har tatt fatt i dette.

Grunnloven er et grunnfjell for demokratiet og menneskerettighetene. Grunnlovens innhold og tolkning endres og tilpasses tida. Historikeren Sverre Steen har sammenlignet Grunnloven med et kunstverk. «Kunstneren skaper det i inspirasjonens store øyeblikk, etterslekten tolker det og finner verdier i det som kunstneren selv aldri har hatt fremme i sin bevissthet,» har han sagt. Dette understreker behovet for en gjennomgang av Grunnloven.

Med dette vil jeg anbefale budsjettinnstillinga.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.