Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Hill-Marta Solberg.
Hill-Marta Solberg (A): Siden jeg allerede har ønsket finansministeren godt nytt år, velger jeg å gå direkte til mitt spørsmål til statsråden.
Fra 1. januar i år gikk euroen over fra å være en teknisk, elektronisk valuta til å bli klingende mynt. Finansministeren er en av dem som har ønsket EU lykke til med deres hittil kanskje største prosjekt, nemlig gjennomføringen av en felles valuta. Jeg er enig med finansministeren i at det er viktig for Norge og for norsk økonomi at EU lykkes med dette prosjektet. Finansministeren har pekt på som en ulempe for Norge at presset på den norske krona kan bli tøffere i en situasjon med uro i det internasjonale finansmarkedet.
Mitt spørsmål er da: Kan finansministeren utdype hva han legger i dette, og om han ser tiltak utover dagens avtaler som kan sikre krona vår bedre mot et slikt mulig press?
Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg er glad for at vi deler den oppfatning at det er en fordel for Norge, som nå vel har i underkant av 40 pst. av sin samhandel med eurosonen, dersom eurolandene lykkes i sitt forsøk på å styrke den økonomiske veksten i området gjennom bl.a. å gjøre markedene mer effektive, som euroen inngår som en del av en plan for.
Det er riktig at på et allment grunnlag kan man si at når mange land slutter seg sammen i et valutasamarbeid, kan det i en gitt situasjon øke presset mot valutaer som står utenfor og som er betydelig mindre. Jeg synes ikke det er hensiktsmessig å spekulere i hva slags situasjoner det kan være. Jeg kan ikke se for meg, med de økonomiske utsikter vi nå har, at en slik situasjon skulle inntreffe.
Hill-Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret. Jeg vil vise til at statsråden også videre har sagt at det kanskje er slik at en del av de renteforskjellene vi har i Norge i forhold til i euroområdet, kan tilskrives et slags risikotillegg som vi betaler fordi vi står utenfor Den økonomiske og monetære union. Samtidig har finansministeren bebudet flere mulige rentenedganger framover. Da er mitt spørsmål: På hvilken måte mener finansministeren at innføringen av euroen får betydning for norsk rentenivå framover?
Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg kan ikke se at innføring av euro, som representanten formulerte som «klingende mynt», eller knitrende sedler – det er det som skjer ved årsskiftet, som betalingsmiddel har den eksistert i tre år – i seg selv skulle ha noen direkte virkning på det norske rentenivået. Men det er nok allment antatt også blant økonomer utenfor Finansdepartementet og Norges Bank at vi lever med et visst risikotillegg når vi står utenfor med det høye norske rentenivået.
Representanten brukte uttrykket at jeg har «bebudet» eller annonsert flere rentenedsettelser. Det tror jeg ikke finansministeren skal gjøre. Jeg har i forbindelse med budsjettet sagt at budsjettet la et godt grunnlag for rentenedgang. Det skjedde. Videre rentenedgang vil jeg ikke spekulere i, annet enn å vise til sentralbanksjefens uttalelser, som gav flere analytikere grunnlag for å mene at det kommer flere rentenedsettelser. Men det var ikke min annonsering.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Odd Roger Enoksen
Odd Roger Enoksen (Sp): Innføringen av euro har, ifølge nyhetsoppslag i media i går, vist at det er forskjell på pris på McDonald"s hamburgere i de ulike medlemsland i EU. Det er for så vidt godt å få det dokumentert, og det vil da føre til den mer effektive konkurransen som finansministeren beskriver. Men hvorvidt det vil være aktuelt å kjøre fra Frankrike til Italia for å kjøpe en billigere hamburger, gjenstår jo å se!
Men til en helt annen innfallsvinkel. Det er ikke først og fremst mangel på tilknytning til euro som gjør at vi har et høyere rentenivå enn de europeiske landene. Det skyldes først og fremst en høy aktivitet i norsk økonomi. Vi har heldigvis lav arbeidsledighet, og vi har stor kapasitetsutnyttelse i økonomien som gjør at vi har en høyere rente. Den er det et mål for oss alle å få ned.
Men kan finansministeren beskrive konsekvensene av den samme rente i Norge som man har i eurosonen, i en høykonjunktursituasjon, som vi har hatt de siste årene?
Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg deler representantens oppfatning, og jeg vil heller ikke reise til Hellas for å kjøpe meg en hamburger bare av hensyn til prisen! Disse prisundersøkelsene avdekker til dels at en del multinasjonale selskaper har en prisfastsetting som vanskelig alene kan forklares ut fra lokale hensyn. Så det at forbrukerne nå får større innsikt i prisfastsettelsen på alle typer varer i hele eurosonen, tror jeg kan bidra til at vi får en noe lavere pris på en del varer til beste for forbrukerne. – Så får vi da vurdere om vi vil reise etter dem, eller om vi vil ta dem med oss når vi først er ute og reiser.
Representanten Enoksen har også ved tidligere anledninger bedt meg redegjøre for hva som i en gitt situasjon ville være Norges forhold dersom vi i dag var medlem av EU og i tillegg medlem av eurosonen. Det finner jeg liten grunn til. Begge deler er helt hypotetiske forhold. Jeg forholder meg til at Norge ikke er medlem av EU, ikke er medlem av eurosonen og må gjøre det beste ut av den situasjonen vi er plassert i.
Odd Roger Enoksen (Sp): President! Det var altså ikke det mitt spørsmål gikk på. Hvis jeg kan få oppklare en åpenbar misforståelse – det var ikke det mitt spørsmål gjaldt. Det gjaldt ikke norsk medlemskap i EU.
Presidenten: Det er ikke anledning til å oppklare misforståelser i den muntlige spørretimen. Der skal misforståelser forbli misforståelser! (Munterhet i salen)
Presidenten vil ellers tillate seg å bemerke at spørsmålet om den fremtidige reisevirksomhet sorterer under samferdselsministeren! (Munterhet i salen)
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Lodve Solholm (FrP): Eg vil gjerne stille eit spørsmål til fiskeriministeren.
I den oppheta debatten som vi no har opplevd rundt torskeavtalen med Russland, er det klart at dette med berekraftig hausting av marine ressursar er nokså viktig. Men i det ligg det også ei hausting av sjøpattedyra, som er vel så viktig. Eg har lagt merke til at i dei seinare åra har kvotefastsetjinga for vågekvalen kome i god tid før jul. I år har eg ikkje registrert at så er tilfelle, og eg lurer då på kva som er årsaka til at ein i år har utsett fastsetjinga av kvoten for vågekval. Er det intern ueinigheit i Regjeringa? Eller er årsaka ei opptrapping, forhåpentlegvis opp mot det som forskarane hevdar kan vere mogleg, nemleg å hauste opp mot 2 000 dyr i året, noko som er fullt ut forsvarleg?
Statsråd Svein Ludvigsen: Bærekraftig utvikling og høsting av marine ressurser har klart en sammenheng, og det er da helt nødvendig å se høsting av sjøpattedyrene i en slik totalsammenheng. Derfor har også Norge de senere år tatt den belastningen det har vært internasjonalt å igangsette hvalfangst. Det akter vi å fortsette med, både fordi det er nødvendig og fordi bestanden er stor nok til å høstes på. Vi følger imidlertid IWCs anbefaling hva angår kvotefastsettelse, som også er særdeles konservativ.
At kvoten ikke er fastsatt, reflekterer ikke uenighet i Regjeringen, men det reflekterer at statsråden i Fiskeridepartementet har følt behov for å bruke den tiden som er nødvendig til å fastsette et tall som gjenspeiler dette med bærekraft. Det er god tid frem til fangsten kommer i gang. Jeg regner med at kvoten skal være fastsatt senest i løpet av februar måned, og vi vil da legge vekt på dette med økosystemforvaltning.
Kvoten i 1999 var på 753 dyr; i 2001var den på 549 dyr. Vi vil legge til grunn at fangsten for 2002 skal ligge innenfor det «tuning level» som IWC, vitenskapskomiteen, har anbefalt, som ligger mellom 0,60 og 0,72, dvs. antallet dyr vil være mellom 377 og 736. Innenfor disse grensene vil vi fastsette antallet dyr, og arbeidet er i gang.
Lodve Solholm (FrP): Det var jo eit greitt svar, og for så vidt eit forventa nivå. Men no er det fleire og fleire forskarar som hevdar at det ikkje er noko problem, og at det er nok dyr i havet til at ein kan ta ut opp mot 2 000 dyr. Vil statsråden arbeide for at vi kan kome dit opp? Dette har jo betydning for torskebestanden og andre bestandar i Barentshavet. Alle forskarar er også einige om at sjøpattedyra et omtrent tre–fire gonger det samla oppfiska kvantumet, ikkje berre frå norsk side, men av det totale kvantumet som blir fiska i Barentshavet. Er det hos statsråden – eg forventar ikkje at han skal få med seg Regjeringa i første omgang – vilje til å begynne å arbeide opp mot dette? Og vil statsråden også sjå på dette med selfangst, så ikkje den også går nedover i staden for, som den burde, oppover, for dette har igjen å gjere med berekraftig hausting av marine ressursar?
Statsråd Svein Ludvigsen: Både statsråden og Regjeringen legger til grunn økosystemforvalting. Det betyr at vi skal høste på alle bestander. Det er også bred enighet om at bestanden i Nordøst-Atlanteren er betydelig, kanskje så mye som 112 000 dyr. Det skulle tilsi at man kunne drive en beskatning som er tre til fem ganger så stor som den er i dag. For neste år legger jeg til grunn at vi skal holde oss innenfor det «tuning level» som IWCs vitenskapskomite har anbefalt.
Men det er altså et faktum at hval i Nordøst-Atlanteren spiser 1,8 millioner biomasse. Det betyr at f.eks. i 1995 spiste altså hvalen bare sild tilsvarende 70 pst. av det vi tok opp av fangst internasjonalt. Det setter tingene i riktig perspektiv, og det understreker at norske holdninger som skiftende regjeringer har hatt hva angår høsting av hval, er riktig. Samtidig må vi ta innover oss de internasjonale holdninger som er knyttet til hvalfangst, og jeg minner også om at norsk hvaleksport, produkter fra hval, er et arbeid som skal komme i gang, og vi har forhåpninger om at både Island og Japan i dette året skal kjøpe hvalprodukter.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Åsa Elvik (SV): Eg må få lov å gratulere fiskeriministeren med ein særdeles aktiv juleferie. Eg skjønar ikkje at han fekk tid verken til akevitt eller ribbe i Troms i jula. Eg fekk det iallfall hektisk då eg kom på jobb etter juleferien. Eg vakna 3. januar opp til eit forslag som inneber at folk langs kysten anten må arve ein kvote eller leggje 10 mill. kr på bordet for å kjøpe konsesjon for å få lov til å fiske. Eg er ueinig i dette forslaget, men det er ikkje hovudpoenget. Hovudpoenget er at Stortinget to gonger i løpet av det siste tiåret har slått fast at allmenningen skal vere open. Det er folket som i fellesskap eig ressursane langs kysten, og det er folket som i fellesskap skal ha rett til å utnytte desse ressursane. Statsråden sitt forslag om å stoppe rekrutteringa til gruppe II inneber ei avvikling av denne retten.
Mitt spørsmål til statsråden er: Føler statsråden at han har ryggdekning i Stortinget for å gjere ei lovendring som avviklar allmenningen i praksis?
Statsråd Svein Ludvigsen: Til tross for presidentens utsagn om at misforståelser skal «forbli misforståelser», så er det en misforståelse hvis man tror at fiskeriministeren må velge mellom en aktiv fiskeripolitisk virksomhet i juleferien og akevitt. Det siste er lite aktuelt uansett hvordan det politiske utvikler seg.
Når det så gjelder dette med en åpen allmenning, så er allmenningen åpen, men har vært begrenset over lang tid. Den vil også være åpen i fremtiden hva angår kombinasjonsfiske, enten det er statsråder, stortingsrepresentanter eller andre som vil drive fritidsfiske. Det er først når det er forbudt, at vi kan snakke om at allmenningen som sådan er stengt.
Men vi ser at overkapasitet i fangstleddet betyr at lønnsomheten går ned. Min holdning har vært at vi først og fremst må sikre lønnsomhet i alle ledd. Det betyr at helårsfiskeren i første rekke må sikres et driftsgrunnlag når kvotene blir redusert. Derfor ser vi for oss at det må komme inn flere adgangsbegrensninger. Det er ikke noe nytt. Adgangsbegrensninger har vi hatt på enkelte fiskerier i lang tid. Det vi nå sender ut på høring, skal danne grunnlag for en eventuell begrensning i adgangen til å fiske bl.a. torsk, hyse og sei, som igjen kan medføre at den såkalte gruppe II-kvoten blir redusert, og at man gjennom det får en naturlig interesse for dette fisket fordi lønnsomheten går ned. Det er ikke noe ønske fra min side å redusere verken aktivitet, inntekt eller rekruttering til næringen. Men vi må ta innover oss at f.eks. årets kvote på 395 000 tonn torsk har vært sterkt kritisert, og enkelte har anbefalt at den ikke burde ha vært på mer enn halvparten. Det er klart at når en får en slik utvikling, vil det påvirke samtlige deltakere. Og som sagt: Min prioritering vil først og fremst være å sikre dem som har det som helårsinntekt. Men dette dreier seg også om kystkultur, og det skal jeg forsøke å ivareta på best mulig måte – og Stortinget vil bli orientert.
Åsa Elvik (SV): Eg definerer ein open allmenning som noko heilt anna enn moglegheiter til å dra kokefisk!
Når statsråden foreslår å stoppe inntaket i gruppe II, stengjer han i realiteten allmenningen. Då har ikkje folket langs kysten moglegheiter til å utnytte dei ressursane som er der. Det forslaget til forskrift som Fiskeridepartementet har sendt ut, er etter mi meining ei lovendring, ei endring av ein lov som har eksistert i 800 år, heilt sidan Magnus Lagabøter.
Eg har lyst til å gjenta spørsmålet mitt til statsråden: Har statsråden i det heile tatt vurdert å sende dette forslaget via Stortinget, eller synest han at han er i sin fulle rett til å gjere lovendringar?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er helt klart at det er Stortinget som foretar lovendringer. Vi har sendt ut et høringsnotat. Vi skal se på de reaksjonene som kommer der. Men det er altså ikke slik at det innebærer en fullstendig stenging av allmenningen. Vi er altså uenige om hvorvidt allmenningen fortsatt er like åpen som den var, for man skal ikke se seg mye rundt, før man ser at det har vært adgangsbegrensninger over lang tid nå når det gjelder fisket. Men å stenge allmenningen er ikke aktuelt.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Inge Ryan.
Inge Ryan (SV): Vi har fått mange reaksjoner på utspillet fra departementet. Fylkesvaraordføreren i Finnmark, Arne Pedersen, sier at de som kan kombinere fisket med annet arbeid, er bosettingens viktigste støttespiller.
Mitt spørsmål til Ludvigsen blir derfor: Har Ludvigsen vurdert de distriktspolitiske konsekvensene dersom man gjennomfører den forskriften man nå legger opp til?
Statsråd Svein Ludvigsen: Høringsnotatet er ute. Vi skal se på reaksjonene. Så skal vi vurdere iverksetting av en eventuell adgangsbegrensning fra 1. januar 2003.
Det er klart at dette også har med distriktspolitikk å gjøre. Men vi må vel raskt kunne være enige om at hvis vi ikke sikrer en lønnsomhet i fangstleddet, så har vi gjort næringen og distriktene en dårlig tjeneste.
Jeg registrerer at noen er uenig i det som vi har foreslått. Det gjenstår å se hva det endelige resultatet blir. Men jeg minner om at vi altså er i ferd med, i samsvar med et enstemmig vedtak i Norges Fiskarlag, å innføre et strukturfond som skal kjøpe ut kapasitet. Da må vi passe på at vi ikke på den ene siden kjøper ut kapasitet og på den andre siden åpner opp for hvem som helst til å komme inn. Men jeg understreker at vi ikke har planer om å stenge allmenningen som sådan. Det vil fortsatt være mulig for den såkalte fiskerbonden å finne sitt utkomme i en kombinasjon av fjord og land.
Presidenten: Bendiks H. Arnesen – til oppfølgingsspørsmål.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg går ut fra at statsråden kjenner til et prosjekt som heter «Kombinasjonsnæring langs en fjord». Her er det brukt en del penger på å få folk som er i fiskerinæringen, til å drive nettopp kombinasjonsnæringer. Det har ført til at mange har investert store summer selv for å kunne ha fiskeri i kombinasjon med andre næringer. Er det slik at statsråden mener at vi nå må få bort disse? Skal staten først bruke penger på slike prosjekt og deretter altså fjerne folks muligheter til kombinasjonsdrift? Jeg viser til et oppslag bl.a. på mandag i Troms Folkeblad om dette spørsmålet.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg kan bare gjenta det jeg allerede har sagt, at kombinasjonen av jordbruk og fjordfiske skal være mulig også i fremtiden. Det er overhodet ikke snakk om å stenge allmenningen på en slik måte at det ikke skal være mulig å drive i kombinasjon.
Det er klart at det prosjektet som det henvises til, er et godt prosjekt som jeg håper skal bidra til å sikre bosettingen og sikre næringsgrunnlaget for folk flest. Men vi kan altså ikke komme bort fra at når enkelte anbefaler sterke begrensninger i kvoten, vil dette få konsekvenser først og fremst for dem som har dette som deltidsnæring. Det er altså når krybben er tom, at hestene bites. Det er det vi nå kan risikere å se konsekvensen av. Men fra min side har jeg et ønske om å videreføre den delen av kystkulturen som er basert på kombinasjonsfiske og den såkalte fiskerbonden.
Presidenten: Hensett til spørsmålets art vil presidenten anta at henvisningen til hestene som bites, i dette tilfellet dreier seg om havhest!
Odd Roger Enoksen – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er tilfreds med at fiskeriministeren sier at han vil vurdere forslaget på nytt etter at høringsuttalelsene er kommet inn. Men til et litt mer overordnet prinsipielt spørsmål i forhold til fremtidig struktur på fiskerinæringen som er knyttet tett opp mot det forslaget som fiskeriministeren nå har fremmet: Når fiskeriministeren sier at det er en målsetting å øke lønnsomheten, er jeg hjertens enig i det. Det er nødvendig i store deler av norsk fiskerinæring å arbeide for økt lønnsomhet. Men man gir jo utvilsomt også noen signaler gjennom måten man velger å begrense adgang til fisket og måten man fordeler den totale kvoten på. Og når kvoteandelen – andelen av den samlede kvoten i gruppe II – går ned, vil ikke det innebære økt lønnsomhet for denne gruppen. Det vil tvert imot innebære redusert lønnsomhet. Man kan i så måte se dette som en del av Regjeringens politikk når vi i dag hører at kommunalministeren ønsker 100 færre kommuner, og at de minste kommunene skal bort. Jeg skal ikke koble dette helt uten videre, men: Kan fiskeriministeren gi meg svar på hvem som skal få økt lønnsomhet? Og hva slags struktur ser fiskeriministeren for seg for den framtidige norske fiskeflåte?
Statsråd Svein Ludvigsen: For det første bør det ikke være en overraskelse for noen at når vi sender ut et notat på høring, betyr det at vi skal vurdere de innspillene som kommer. Alt annet ville være feil. Jeg understreker at den høringsrunden som er, selvfølgelig er en reell høringsrunde, og jeg skal lytte til de rådene som kommer.
Så er det slik som jeg sier, at når man nå foreslår en adgangsbegrensning for kystfartøygruppens fiske etter f.eks. hyse og sei, betyr det en begrenset adgang. Det er ikke min oppgave på dette stadiet å peke ut hvem som skal bli vinnerne her, men det er helt klart at helårsfiskerne og økt lønnsomhet for dem som har dette som eneste yrke, er prioritet nr. 1. Så vil de årlige kvoteforhandlingene, de årlige kvotefastsettelsene, i stor grad påvirke lønnsomheten i de ulike gruppene, men ut fra den målsettingen jeg har, er det klart at helårsfiskerne i gruppe I vil være de som først og fremst har prioritet ved fremtidig fordeling av kvote og ved fremtidig regulering og organisering av fisket.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Morten Lund (Sp): Mitt spørsmål er til finansministeren. Budsjettvedtaket for 2002 ble et politisk vedtak om at forskjellene mellom de som har best råd, og alle de med dårlig råd, skal øke. 80 pst. av personskatteletten gis til dem med inntekter over 300 000 kr – det bestemte regjeringspartiene og Fremskrittspartiet – og tilnærmet null til dem med inntekter under 200 000 kr, som er to tredjeparter av alle over 17 år.
I 1999 tjente kvinner i Norge i gjennomsnitt 162 000 kr. En hjelpepleier i full stilling tjener i dag 228 000 kr. Bare 14 pst. av alle over 17 år her i landet tjente i 1999 over 300 000 kr, og de får altså 4 milliarder kr i skattelette i inneværende år. Det vedtaket er en dramatisk diskriminering av kvinner, av folk fra distriktene som tjener dårlig og av andre med lave inntekter.
Regjeringen varsler nå at det skal gis 10 milliarder kr i personskattelette fra 2004, og Regjeringen har trolig lagt føringer for den utredningen som skal skje. Spørsmålet er da: Vil Regjeringen bruke den skatteletten til å redusere forskjellene ved å prioritere de med lave inntekter og bidra til en mer rettferdig fordeling?
Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg tror ikke jeg skal trette Stortinget med ytterligere polemikk fra budsjettdebatten i fjor høst. Jeg vil bare konstatere at stortingsflertallet gav tilslutning til Regjeringens forslag om å fjerne utbytteskatten – i tråd med Senterpartiets syn tidligere, og ikke minst i tråd med tidligere finansminister Gudmund Restads syn. Det er jeg glad for.
Regjeringen har nedsatt et utvalg under ledelse av Arne Skauge, som skal utrede en skattereform. Mandatet for det utvalget er i tråd med Regjeringens politiske grunnlag, den såkalte Sem-erklæringen, og det vedtak som ble fattet i forbindelse med budsjettkompromisset høsten 2000 mellom daværende arbeiderpartiregjering og sentrumspartiene, da det var et ønske om en slik utredning. Utvalget har fått det mandat at det skal legge frem ett alternativ, eller flere, som er såkalt provenynøytralt, som altså ikke inneholder skattelettelser. Det skal i tillegg skissere et alternativ som inneholder skattelettelse i størrelsesordenen 8 milliarder–10 milliarder kr.
Representanten sa at vi har lagt føringer på hvordan det skal gjøres. Det har vi ikke. Jeg viser da bare til mandatet hvor et av målene – i tråd med også Senterpartiets syn, så vidt jeg har forstått – er å redusere avstanden, ofte kalt spenningen, mellom høyeste marginalskattesats på lønnsinntekter – vel 55 pst. – og høyeste marginalskattesats på kapitalinntekter – 28 pst.
Morten Lund (Sp): Statsråden har ikke lyst til å snakke om dette temaet. Jeg syns likevel det er rett å minne om den dype urettferdigheten i at rike mannfolk i pressområdene blir prioritert på dette området.
Stortinget har vedtatt at forskjellene skal reduseres. Det har også Kristelig Folkeparti og Venstre vært med på, og jeg syns det må være rett at den muligheten vi nå har når det skal gis så stor skattelette, også blir brukt til nettopp dette.
En annen virkning av å gi skattelette er at flere av de med lave lønninger kan bli fristet til å arbeide mer. Forskere har vist at den fattigste tidelen vil arbeide mer om lønningene økes, mens den rikeste tidelen ikke påvirkes i det hele tatt om de får mer igjen ved å jobbe.
Jeg vil da spørre statsråden: Hvor mye vekt vil Regjeringen legge på å gi det meste av skatteletten til dem med lave inntekter, og på det viset bidra til at vi får mer arbeidskraft til næringslivet vårt?
Statsråd Per-Kristian Foss: Det er Regjeringens syn at et viktig mål med skatteendringer er å stimulere til økt tilgang på arbeidskraft. Det betyr at innretningen av økte fradrag, ved en fellesbetegnelse gjerne kalt bunnfradragene, må være slik at det ikke øker marginalskatten for f.eks. en inntekt som her var nevnt. En deltidsarbeidende hjelpepleier, eller sykepleier, som ønsker å gå over i hel jobb, må oppleve skatteendringene slik at det faktisk stimulerer til arbeid. Det har betydning for avveiningen mellom om man øker lønnsfradraget eller bunnfradraget. Så jeg tar med interesse med meg det syn som Senterpartiet nå gir uttrykk for, at vi skal innrette dette slik at flere stimuleres til å gå i arbeid. Det er jeg helt enig i, og det er i tråd med Regjeringens syn.
Jeg håper det er en viss forståelse for at jeg ikke på det nåværende tidspunkt skisserer Regjeringens skatteopplegg for 2003.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Tore Nordtun.
Tore Nordtun (A): La meg først si til statsråden at vi er glad for at han nå nedsetter en kommisjon som skal se på skattesystemet vårt. Det er på høy tid å få det gjennomgått etter all den uthulingen som har skjedd.
Fra Regjeringens side fokuseres det nå mer på skattelettelse over en lav sko, og mindre på bygging av velferdsstaten. Det har videre vært en ganske stor grad av enighet om bruken av pengene ved avkastningen av oljefondet, det er det i stor grad enighet om i Stortinget. Slik som det nå fremstår, vil avkastningen av oljefondet ene og alene gå til skattelettelse for bedrifter og høylønnsgruppene.
Mitt spørsmål til statsråden er: Er det riktig bruk av avkastningen av oljefondet å ha en ensidig innretning mot skattelettelser for bedrifter og høylønnsgruppene? Bygging av velferdsstaten burde vel vært satt sterkere i fokus.
Statsråd Per-Kristian Foss: Det gjennomgående tema i Regjeringens tiltredelseserklæring er en videre bygging av velferdsstaten. Det skjer ved offentlige bevilgninger. Det skjer gjennom modernisering av offentlig sektor, et arbeid som ble startet opp av den foregående regjering, og som videreføres med kraft og utvides av den nåværende regjering. Det skjer i tillegg gjennom et skattesystem som bidrar til økt vekst – grunnlag for velferd – og økt tilgang på arbeidskraft, som kanskje er den største knapphetsfaktoren vi har i økonomien i dag. Det er en helhet bak dette, og den helheten er også å bygge velferdsstaten.
For øvrig kan jeg berolige representanten med at det vel ikke er noe helt nytt at skattesystemendringer kombineres med visse skattelettelser. Jeg har gode sitater fra tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen fra tidlig på 1990-tallet som underbygger det synet, og det vil jeg bygge på, kanskje med noe endrede tall.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren.
Torskebestanden i Nordsjøen står i fare for å bli utryddet, og dette er situasjonen også for andre arter. Fra forskerhold blir det hevdet at Nordsjøen nå er så nedfisket at det produseres bare en fjerdedel av potensialet dette havområdet har. Det er bred enighet om at behovet for sterke virkemidler for å rette på denne dramatiske situasjonen er til stede, noe som også ble signalisert fra Stortinget før jul.
Jeg har merket meg at avtalen med EU om restriksjoner i Nordsjøen som skulle tre i kraft fra 1. januar i år, er utsatt. Da blir mitt spørsmål: Hva slags andre tiltak har fiskeriministeren planer om å iverksette utover det som allerede er klart, for på kortere og på lengre sikt å få rettet på denne dramatiske bestandssituasjonen?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig at Nordsjøen over lang tid har vært overfisket på enkelte arter, og det har ikke vært en forsvarlig langsiktig bærekraftig forvaltning. Både Norge og andre kyststater har tatt tak i dette, og jeg viser til at det nytter. Norsk vårgytende sild er et eksempel på at en god forvaltning over tid gir resultat.
Det er slik at avtalen mellom Norge og EU – som de to største aktørene som kyststater – om gjenoppbygging av torskebestanden ble inngått under det forrige regimet, og dette ble på en måte stadfestet i forbindelse med fiskeriavtalen som ble fremforhandlet i desember mellom Norge og EU. Viktige elementer som fastsettelse av maskevidden i trål og stenging av viktige vekstområder for småfisk og yngel er iverksatt, så det er ikke riktig at det ikke er videreført og realisert. Men det var også visse andre mindre tekniske endringer som innføring av rist, endring av trådtykkelse og slike ting som det var full åpning for i avtalen at man kunne bruke i en overgangsperiode for å få en tilpasning. Før jul hadde jeg et møte med næringen hvor vi ble enige om at dette skulle brukes en kort tid. Vi regner med at dette skal være iverksatt i løpet av noen måneder, men at det skal være en viss overgangsordning for å tilpasse seg dette. Men det er altså mindre endringer. De store vesentlige grepene er gjort allerede fra 1. januar 2002 hva angår stenging av vekstområder og endring av maskevidden.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg registrerer at det som statsråden her refererer til, er ting som den forrige regjeringen tok opp og la på plass, og mitt spørsmål gikk på hvilke andre planer statsråden har på grunn av denne dramatiske situasjonen.
Til slutt. Det blir hevdet i media at statsråden lar seg presse av næringen. Føler statsråden at det er vanskelig å få dette til på grunn av press fra næringen?
Statsråd Svein Ludvigsen: Til det siste kan jeg så avgjort si at jeg ikke føler at jeg blir presset, men næringen har sterke aktører som har sterke meninger. Men hvis man går inn og ser på dette, vil man se at statsråden og Regjeringen har fattet beslutning hva angår forvaltningen av Nordsjøen og arter der som er stikk i strid med ønskene fra norske fiskere. Det gjelder bl.a. forvaltningen og fordelingen av kvoten for norsk vårgytende sild.
Når spørreren på en måte gir den forrige regjeringen æren for at man har iverksatt disse tiltakene, kunne jeg si at da må jo det dramatiske nedfisket i Nordsjøen også være en konsekvens av den forrige regjeringens regime. Jeg tror ingen av delene er partipolitisk fordelt. Det er bred enighet om at forvaltningen av Nordsjøen ikke har vært god nok, og norske forvaltningsprinsipper når det gjelder Nordsjøen, har igjen fått gjennomslag hos EU i stadig større grad, og det ser vi resultater av. Så min ambisjon er i denne runden å få gjennomført det forvaltningsregimet, den forvaltningsavtalen, som var fremforhandlet, og som ble stadfestet i desember under min ledelse, og så få gjennomført de tekniske tilpasningene hva angår fiske og redskaper. Det er det første.
Det andre er å videreføre arbeidet.
Presidenten: Presidenten vil tillate seg å antyde at fisken vil ha problemer med å merke forskjellen på de til enhver tid sittende regjeringer under enhver omstendighet.
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg har et spørsmål til barne- og familieministeren.
Statsråden har i TV kunngjort sitt ønske om å forby dataspillet «Grand Theft Auto 3» – «GTA3». I min hjemby har dette vært topp reklame for spillet. Flere butikker er utsolgt og har måttet bestille nye ladninger. Jeg har registrert at det samme er tilfellet også flere andre steder i Norge.
I lys av dette vil jeg gjerne vite om statsråden syns at hennes utspill var et klokt utspill. Vi vet at politikeres ønske om forbud mot både film, video og musikk historisk sett har hatt en tendens til å være en enormt god PR for de produktene det gjelder. Det samme synes da å være tilfellet for PC-spill.
Statsråd Laila Dåvøy: Det jeg har ønsket med det utspillet, og som jeg også synes jeg har oppnådd, er å få en debatt om innhold i dataspill. Det har vært mitt anliggende. I tillegg må jeg si at dette spillet er ekstremt voldelig, noe også importøren selv har gitt uttrykk for. Det er så ekstremt voldelig at det etter min mening ville vært interessant å få det vurdert opp mot vårt lovverk, og da er det i første rekke straffeloven vi har tilgjengelig.
I tillegg til det har jeg stilt spørsmål ved om det har vært god nok merking knyttet til dette produktet. Forbrukerombudet sendte et brev til KE Media, som er importøren, for bare et par dager siden, med anmodning om at en bedre merking og norsk merking skal være gjort innen 14 dager. Det håper jeg at importøren følger opp. Forbrukerombudet går også i sitt brev ganske langt i å si at dette er såpass ekstremt voldelig at det må merkes på en helt annen og sterkere måte.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Det er ingen uenighet om at disse spillene er voldelige, enkelte av dem. Allikevel er Fremskrittspartiet ikke tilhenger av sensur. Vi mener at alle som er over 18 år, selv skal bestemme hva de vil spille av spill. Vi støtter selvfølgelig – og syns det er gledelig – at man får en bedre merking av spillene som en forbrukerinformasjon, men ønsker altså som sagt ikke noen sensur på dette området for dem som er over 18 år.
I «GTA3» er noe av innholdet at man kjører ned folk, dreper prostituerte osv. Jeg vil gjerne spørre statsråden om hvordan dette skiller seg fra en helt vanlig spillefilm på NRK, TV 2 og TV3. Dersom man skal ha et forbud, må jo mediene behandles likt. Jeg kan ikke se noen grunn til at man skal behandle et PC-spill annerledes enn hva man gjør med f.eks. «NYPD Blue» på TV 2.
Statsråd Laila Dåvøy: Først har jeg lyst til å si at det pågår et arbeid i Europa om en felles europeisk standard for sensur og klassifisering av dataspill. Her er både Filmtilsynet og Kulturdepartementet involvert, og man har håp om å finne standardiserte løsninger på bl.a. merking og aldersgrenser. Det er svært positivt.
Dette spillet er etter min mening i forhold til det jeg har sett, og jeg har sett ganske mange spill, ekstremt voldelig fordi det er blind vold. Det er ingen historie knyttet til det på den måten som vi gjerne ser i en spillefilm eller på annen måte i et program der man har en gjennomgående handling. Store deler av dette spillet går på en voldsscene der en person går og dreper mennesker så blodet flyter. Han bare slår ned vilt. Det virker ganske ekte og realistisk fordi dataprogram i dag er ganske gode når det gjelder grafikk. Det er helt umotivert, blind vold, og det er det jeg har reagert på. Det er det jeg lurer på om kanskje strider mot straffelovens bestemmelser. Vi har nemlig en bestemmelse der.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP): For å spille dataspill må man ha en PC, og de aller fleste PC-er i dag er koblet til Internett. Når man snakker om voldelige spill, har jeg opptil flere sønner som også har dataspill av særdeles voldelig karakter, uten at jeg skal kommentere det nærmere. Men jeg synes ikke det skiller seg særlig fra at man kapper hodet av folk, for å si det sånn.
Men tilbake til poenget mitt: Man er altså koblet opp til Internett, og man vet at via Internett kan man både kjøpe spill og laste dem ned hvis man har gode venner. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvordan har hun tenkt å forhindre at barn og ungdom får tilgang til disse spillene, og hvilke kontrollfunksjoner har hun tenkt å sette i verk mot Internett-kjøp og Internett-nedlasting?
Statsråd Laila Dåvøy: Det som jeg tror er noe av det aller viktigste her, er den debatten jeg har ønsket å initiere om voldsinnhold i f.eks. dataspill. Jeg tror at også foreldre her må ta et veldig sterkt ansvar for å vite hva barna og ungdommene driver på med når de spiller dataspill på Internett, og sørge for å være sikker på at det ikke er noe som er skadelig. Det er det ene.
Det andre er at det er riktig at man kan laste ned en hel del. Derfor er det arbeidet som pågår i Europa akkurat nå, så viktig. Det gjør at man iallfall innenfor det europeiske samfunn muligens kan få en regel som gjør at dette vil bli forbudt i hele området. Men verden er jo større enn EU, og vi har et problem. Jeg tror ikke vi kan klare å finne regler i dag som omfatter hele verden. Men da får foreldrene et desto større ansvar.
Presidenten: Eli Sollied Øveraas – til oppfølgingsspørsmål.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Når vi i nyheitssendingar på TV vert viste utdrag av dataspel der grov vald mot uskuldige personar vert framstilt som «kult», «leik» og «moro» – personar som ligg i gata, vert slått og sparka til døde, folk vert overkøyrde med bil, og ambulansepersonell som kjem til, vert nedskotne – meiner eg det må reagerast. Det vi opplever nå, er ein dramatisk auke av vald, ran og drap i Noreg, og denne typen «leiketøy» er ukritisk med på å legalisere slik meiningslaus blind vald. Denne typen dataspel er det forbod mot å selje i USA, medan vi fritt kan omsetje dei i Noreg. Eg støttar fullt ut dei tankane som kjem frå statsråd Dåvøy, og eg ønskjer at det kan kome konkrete forslag slik at vi er på linje med USA og legg ned forbod mot denne typen dataspel.
Statsråd Laila Dåvøy: Det er i Australia at de har forbudt dette spesielle spillet, og når jeg nå i etterkant av den debatten som er reist her, har sett på andre land, ser jeg at det også er land i Europa som har en strengere håndheving av f.eks. aldersgrenser og merking av produkter enn det vi faktisk har i Norge. Så jeg ser med glede fram til at vi skal få strengere regler også her.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille et spørsmål til barne- og familieministeren.
Barnehagesatsingen har vært viktig for Arbeiderpartiet gjennom mange år, og i statsbudsjettet viste vi at vi mente alvor ved å legge inn nesten 1,2 milliarder kr for at barn skulle få en trygg barnehageplass og foreldrene skulle kunne få plassen til en rimelig pris. Nå ser vi dessverre at det ikke er det tempoet i utbyggingstakten vi alle hadde forventet og ønsket, og jeg må si at jeg hadde nok også forventet en litt mer offensiv holdning fra den nye regjeringen når vi vet hvor mye penger som er lagt inn siden den tok over. Derfor er mitt spørsmål: Hva har statsråden tenkt å gjøre for å holde trykket oppe, slik at tusenvis av barn som i dag står i barnehagekø, kan få en plass? Jeg har også lyst til å spørre statsråden om hun er villig til å innføre en individuell lovfesting fra 2005, som Arbeiderpartiet la opp til? På den måten har vi muligheten til å sikre alle en plass, og jeg vil gjerne høre hva statsråden tenker rundt det.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg deler fullt ut stortingsrepresentant Bekkemellem Orheims bekymring over mangelen på tempo i utbyggingstakten når det gjelder barnehager. Uten at vi har fått tallene for i år ennå, kan det tyde på at vi ikke klarer å få nok plasser i forhold til det som var satt av på budsjettet, og det bekymrer også meg. Det grepet som denne regjeringen har tenkt å ta når det gjelder barnehager, og som kanskje kan bidra til, tror vi, en økt barnehageutbygging, er omlegging av finansieringsmodellen. Vi skal sidestille de private og offentlige barnehagene med et offentlig tilskudd, slik at driften er sikret. Vi håper at det kan initiere at flere våger å satse på barnehager.
Når det gjelder den individuelle lovfestingen, må vi også se på den i lys av den nye finansieringsmodellen. Det vil bli vurdert, men jeg kan ikke på det nåværende tidspunkt si hvordan vi kommer til å følge det opp. Men at vi skal ha en debatt om det og vurdere det i lys av den nye finansieringsmodellen – ja, det skal vi.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsråden for et veldig ærlig svar, og da kan vi i hvert fall konstatere at den nye regjeringen ikke legger opp til noe om at vi kan få en så sterkt forpliktende rett i forhold til det tidspunkt som samtlige partier har forpliktet seg til når det gjelder å love en plass.
Så har jeg lyst til samtidig å oppklare en misforståelse fra statsministerens side i den siste spontanspørretimen før jul, der han prøvde seg på å framstille det som om Arbeiderpartiet ikke var opptatt av en likebehandling av private og offentlige barnehager. Det vil jeg på det sterkeste tilbakevise. Arbeiderpartiet har vært en sterk tilhenger av en likebehandling av offentlige og private barnehager og har også lagt opp til det i det budsjettet vi har lagt fram, noe jeg regner med statsråden kan bekrefte. Men det som vil være det interessante med det svaret statsråden nå gav, er hvordan vi kan sikre kommunene i forhold til at det vil trekkes ut 3 milliarder kr i kommuneproposisjonen for neste år. Vi vet jo at det er kommuner som sliter mye med å få finansiert sitt opplegg, og det som er anliggendet ved den statlige finansieringsmodellen, er faktisk at det skal trekkes ut 3 milliarder kr fra kommunene (presidenten klubber), og da vil det interessante være hvordan Regjeringen følger opp det.
Presidenten: Det er absolutt interessant, men taletiden bør overholdes.
Statsråd Laila Dåvøy: En del av det representanten stiller spørsmål om, går nettopp på det vi utreder nå når det gjelder den nye finansieringsmodellen, hvordan vi skal gjøre dette i forhold til eierne. Vi har en tett dialog både med KS og de private barnehageeierne. Det tidligere statsråd Bekkemellem Orheim også hadde problemer med, var nettopp å forplikte kommunene. Det kan vi ikke gjøre i dag, og der har vi store problemer. Og når det gjelder de private barnehagene: Selv om det har vært lagt opp til at man skal likestille private og offentlige barnehager, er ikke det blitt gjort, fordi kommunene har kunnet velge om de ville gi penger til de private barnehagene eller ikke, og det har jo vist seg at kommunene har gitt det meste av barnehagetilskuddet til sine egne barnehager og i særdeles liten grad til de private. Så svært mange av de private barnehagene har kommet i en fryktelig vanskelig økonomisk situasjon, og det er vel noe av det den nye finansieringsmodellen vår legger opp til å gjøre noe med.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Eirin Faldet.
Eirin Faldet (A): Det er nå viktig framover å sette søkelyset på de kommuner som ikke prioriterte barnehager, og som ikke senket prisene, til tross for at penger er på plass. Mange ordførere er nok ikke særlig glad for denne oppmerksomheten, men småbarnsforeldre er nok av en annen oppfatning. Ålesund kommune var et eksempel. Men etter et og et halvt års kamp har nå Ålesund vedtatt å bygge to nye barnehager samt å senke prisene. De vil ikke lenger være verstinger, sier de. Nå skal vi ta med i betraktningen at kommuneøkonomien er ganske dårlig mange steder. Men jeg har lyst til å stille statsråden følgende spørsmål: Har statsråden tenkt å fortsette å puste ordførerne i nakken, eller skal statsråden bare videreføre en vente og se-holdning?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg kommer til å puste dem i nakken fortsatt, som det har vært gjort fra andre politikere før meg, og jeg tror det er helt nødvendig. Det vi ser i dag, er at det er veldig store variasjoner når det gjelder hvor langt man er kommet i barnehageutbyggingen, og jeg må si at det har vært veldig gledelig å se i en del kommuner at man faktisk begynner å sette ned foreldrebetalingen mer aktivt enn det som var signalene før nyttår. Bare den siste uken har jeg hatt telefoner fra et par ordførere, riktignok ikke i de største kommunene vi har, men med gledelige meldinger om at nå setter vi ned prisene, og vi har full barnehagedekning. Slike meldinger inn til departementet er jo svært gledelige. Men vi skal puste kommunene i nakken, det kan jeg love.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til oppfølgingsspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det føregjekk ei interessant ordveksling mellom noverande og tidlegare barne- og familieminister, der dei begge to kunne konstatera at trass i fagre ord og store forventingar frå Stortinget si side har kommunane ikkje hatt moglegheit til å innfri. Og då er hovudpoenget, etter Senterpartiet sitt syn, at Stortinget ikkje har stilt opp med midlar i høve til alle dei forventingane som ligg på kommunesektoren. Det vert korkje betre kvalitet i skulane, ei verdig eldreomsorg eller fleire barnehageplassar dersom det ikkje vert større samsvar mellom dei oppgåvene som kommunane er pålagde, og dei midlane som vert stilte til disposisjon.
Mitt spørsmål er: Vil barne- og familieministeren, med si erfaring på barnehagesektoren, trykkja på overfor finansministeren og kommunalministeren for både å sikra større samsvar mellom oppgåver og midlar og ei oppretting av den ubalansen som det i dag er i kommunesektoren? Den gjeldssituasjonen som ligg føre, gjer jo at kommunane må bruka etter måten mykje av sine midlar til renter og avdrag framfor til nye tenester.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg kan svare på vegne av mitt område, og i særdeleshet i forhold til det hovedspørsmålet gjaldt, nemlig barnehageutbyggingen. Jeg tar selvfølgelig ikke ansvar for at man ikke tidligere har stilt opp med midler, men jeg er enig med representanten Kleppa i at det her har vært et misforhold. Det har selvfølgelig også med prioriteringer i kommunene å gjøre, men jeg har forståelse for at kommunene har fått seg pålagt svært mange oppgaver i den senere tiden.
Jeg kan love at jeg skal presse på Høyre-mannen Foss her. Det skal jeg gjøre. Jeg har også lyst til å vise til budsjettet for i år, som faktisk gir en svært god økonomi knyttet til satsingen på barnehagesektoren, og det er jeg veldig glad for. Vi har et mål om å innfri full barnehagedekning innen 2003. Vi har også et mål om å redusere foreldrebetalingen betraktelig i denne perioden. Jeg skal «stå på» finansministeren, og jeg regner med at han hjelper meg litt her fra Stortingets talerstol.
Presidenten: Presidenten vil uttrykke håp om at det å «stå på» finansministeren ikke var bokstavelig ment!
Vi går da til neste og siste hovedspørsmål.
May Hansen (SV): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til barne- og familieministeren, men først vil jeg ønske godt nyttår.
Juleferien min i år startet med en tragisk begravelse til en femtenåring som døde av ecstacy. I dag står barn med store psykiske problemer i kø fra ni måneder til halvannet år for å få behandling. Østfold er det fylket jeg kjenner best. Der har vi nå et og et halvt års ventetid på behandling i barne- og ungdomspsykiatrien, og det fins ikke et eneste behandlingstilbud til de yngste rusmisbrukerne. Hva vil statsråden og Regjeringa gjøre med at barn ikke får den akutthjelpen som de trenger?
Statsråd Laila Dåvøy: Dette er kanskje like mye et spørsmål som helseministeren skulle ha svart på, siden det gjelder barne- og ungdomspsykiatrien. Når det er sagt, har jo barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien et tett og nært samarbeid på en del områder. Men jeg legger ikke skjul på at jeg, når jeg har lest deler av Befring-utvalgets innstilling, og når vi nå har startet arbeidet med den nye barnevernsloven, ser at det er store huller og store mangler både i samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatrien i barnevernet og i psykiatrien for øvrig.
Helseministeren har tidligere sagt at barne- og ungdomspsykiatrien skal prioriteres svært høyt i tiden fremover. Omorganiseringen i barnevernet, og de debattene vi står foran der, vil vi komme tilbake til, men vi har store utfordringer, og jeg deler representantens bekymring for at situasjonen slett ikke er god nok når det gjelder tilbud til barn og unge i dag. Barnevernsinstitusjonene må ta imot dersom det er gjort et vedtak om omsorgsovertakelse, men psykiatrien kan i dag velge å si nei. Der har vi også et problem.
May Hansen (SV): Jeg vil takke for svaret.
Jeg er litt uenig i at dette ikke ligger under barne- og familieministeren, for det er jo barnevernet som gjør vedtak om rusomsorg. Situasjonen er uakseptabel og krever handling også fra vårt departement. Hvilke konkrete tiltak vil statsråden og Regjeringa iverksette for å få ned ventetida og få til et behandlingstilbud for de yngste rusmisbrukerne?
De barna det her dreier seg om, er de svakeste, og de sviktes av systemet og oss politikere. Jeg kunne tenke meg å spørre om barne- og familieministeren ønsker å gi barn og unge en behandlingsgaranti, for i dag er det økonomi som er begrunnelsen for avslag på behandling.
Statsråd Laila Dåvøy: Det er riktig at barne- og familieministeren selvfølgelig også er involvert i denne problematikken siden vi har ansvaret for barnevernet. Man finner en del tunge klienter, hvis man kan si det slik, i barnevernet også når det gjelder rus og psykiatri, og det er satt i verk en del tiltak.
Når det gjelder en behandlingsgaranti, som går mer på den psykiatriske behandlingen, tror jeg nok jeg må si at det tilligger det helseministeren å svare på. Vi har ikke hatt en debatt oss imellom på det punktet, og det må vi ha hatt før jeg skal kunne svare på det.
Det jeg har lyst til å si, er at vi har et nært og intensivt samarbeid. Vi har bl.a. et statssekretærutvalg. Vi har også en del møter oss imellom om problematikken knyttet til barn og unge og rus, både barne- og familieministeren, helseministeren og sosialministeren, som alle tre blir sterkt involvert i denne problematikken. Vi har ikke diskutert oss ferdige, og jeg kan ikke fra talerstolen nå komme med utsagn om konkrete tiltak, men vi jobber intensivt, og vi håper å finne gode løsninger. Jeg har også et samarbeid med justisministeren når det gjelder rusmisbruk og unge og barn i ulike voldssituasjoner og kriminalitet.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.