May Hansen (SV): «Posten erstatter ytterligere 40 postkontor med flere
enn 50 Post i Butikk i kommende halvår. Dette rammer flere
distrikter hvor det tidligere er signalisert at postkontoret skulle
opprettholdes. Det er også fremmet forslag om
nedleggelse der det ikke er butikker som kan ivareta
tjenesten for brukerne. Dette gir ikke økt tilgjengelighet
og service.
Hvordan vil statsråden sørge
for at tilbudet for brukerne blir opprettholdt?»
Statsråd Torild Skogsholm: Kravene i konsesjonen til Posten om tilgang
til og tilbud av leveringspliktige tjenester i alle deler
av landet skal oppfylles, også etter overgang
fra postkontor til Post i Butikk. Dette er en helt klar forutsetning
for omleggingene i Postens ekspedisjonsnett. Posten og ikke
minst Post- og teletilsynet som tilsynsorgan på postområdet
skal påse at så skjer.
Posten opplyser at de holder fast ved at det etter
omleggingen skal være minimum 1 500
poststeder i hele landet, hvorav minimum 300 Posthandel,
slik det er opplyst i stortingsmeldingen om omlegging av Postens
ekspedisjonsnett. Ved at det på landsbasis etableres
om lag 200 flere nye poststeder enn det legges ned, og at Post i Butikk
vil tilby lengre åpningstider enn vanlige postkontorer,
vil omleggingen totalt sett gi folk bedre tilgjengelighet
til Postens leveringspliktige tjenester. Postens totale tjenestetilbud
vil imidlertid reduseres i områder
der postkontor erstattes av Post i Butikk, siden tilleggstjenester
som bl.a. mer avanserte banktjenester og salg av billetter ikke
tilbys ved slike poststeder.
Bakgrunnen for Postens vedtak om å erstatte
40 postkontor med Post i Butikk i tillegg til det som opprinnelig var
vedtatt i 2001–2002, er selskapets behov for ytterligere
kostnadsreduksjoner i ekspedisjonsnettet. Jeg har stor forståelse
for at de berørte kommunene reagerer på at de
opprinnelige planene for det framtidige postkontornettet er blitt
endret. Posten har opplyst at de berørte kommunene er invitert
til en dialog om omleggingen, og de er bedt om kommentarer
og synspunkter innen 6. februar. Endelig
beslutning vil først bli tatt etter at innspillene
fra kommunene er vurdert.
Innenfor de krav som er
satt i konsesjonen, er det Posten selv som til enhver tid må vurdere
hvor det skal være henholdsvis egendrevet postkontor eller
Post i Butikk. I henhold til konsesjonen skal det imidlertid være
minst ett fast ekspedisjonssted i hver kommune, med mindre
Post- og teletilsynet har gitt dispensasjon, slik at selskapet fortsatt
vil være representert i alle landets
kommuner.
Posten har tidligere opplyst at ingen ordinære
postkontor vil bli lagt ned før en alternativ betjeningsform
er etablert i området, som Post i Butikk/Post
i Offentlig servicekontor. Jeg forutsetter derfor at Posten på de
stedene hvor postkontoret er nedlagt, har sørget for at
kundene fortsatt har god tilgang til leveringspliktige tjenester gjennom
alternative betjeningsformer.
May Hansen (SV): Jeg kan nevne et eksempel
fra Østfold som på en måte er et argument
mot det statsråden nå sier. Det er ett år
siden Posten på Jeløy ble oppgradert til samme
status som hovedpostkontoret i Moss. Det betjener 12 000 innbyggere,
og det fins ingen butikk med samme sentrale beliggenhet. I det området
hvor den tiltenkte Post i Butikk skal ligge, har politikerne i Moss
nå bestemt at et kjempeområde skal bygges
ut av OBOS.
Forutsigbarheten for ansatte og kunder er ikke
til stede. Mener statsråden det er greit at posttjenestene
styres med en så stor grad av uforutsigbarhet?
Statsråd Torild Skogsholm: Det ligger rimelig klare føringer
gjennom konsesjonen på hvilke oppgaver Posten skal ha.
Det har også kommet rimelig klare signaler fra
Stortinget om hva man ønsker med Posten – signaler
som går på service og tilgjengelighet for folk.
Jeg tar med meg de innspillene som kommer,
og jeg kommer til å be Post- og teletilsynet om å følge nøye med
på at disse blir fulgt. Det er, slik jeg opplever det, Post-
og teletilsynets viktige oppgave i denne sammenheng.
May Hansen (SV): Statsråden sa i stad at dette ikke var
helt bestemt, men det postsjefen i Østfold sier til avisene,
er at den endelige beslutningen er tatt i denne saken. Han begrunner
det med at det økonomiske bildet har snudd så raskt
at man har vært nødt til å gjøre
disse grepene og endringene, og at det er budsjettet for 2002 som er
bakgrunnen for det som nå skjer.
Vil statsråden se på dette
på nytt, slik at innbyggerne får de posttjenestene
de har krav på? Statsråden har egentlig svart
på det, men jeg ønsker et mer konkret svar.
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg kan ikke gå inn i forhold
som gjelder dette konkrete postkontoret, men staten bruker hvert år
over 300 mill. kr på kjøp av posttjenester for
at man skal sikre gode tilbud for folk rundt om i landet.
Når det gjelder denne konkrete saken,
vil jeg sørge for at Post- og teletilsynet ser på om
disse tjenestene er ivaretatt på den måten de
skal.