Rolf Reikvam (SV): Jeg har følgende spørsmål:
«Stortinget har vedtatt å forenkle
prosedyren for godkjenning av fagplaner og eksamener for private
høgskoler. For offentlige høgskoler skal institusjonen
sjøl vedta opprettelse av studietilbud for inntil 3 år.
For private høgskoler er regelverket
fortsatt omfattende med lang saksbehandlingstid. Det kan fortsatt
ta opp til ett år før godkjenning blir gitt.
Hvilke initiativ vil statsråden
ta for å forenkle godkjenningsprosedyren?»
Statsråd Kristin Clemet: Jeg må først få si
det helt selvfølgelige, nemlig at privathøyskoleloven
gir regler for behandlingen av søknader om eksamensrett
som departementet må forholde seg til. Lovens system er
at den private høyskolens studietilbud skal være
likt eller ligge på samme nivå som
studier ved offentlige høyere utdanningsinstitusjoner.
For å fastslå om dette er tilfellet, er det nødvendig
med en faglig vurdering. Loven stiller også krav om
at de private høyskolene skal ha styringsordning, studieplaner,
eksamensreglement, klageordning og opptaksreglement som skal godkjennes
av departementet.
Likevel er jeg, innenfor
de grenser loven setter, svært opptatt både
av forenkling av saksbehandlingen og av økte
fullmakter til de private høyskolene, slik jeg forstår at også representanten
Reikvam er. Som et ledd i en enklere og dermed raskere saksbehandling
er det nettopp fastsatt nye retningslinjer. Disse innebærer
bl.a. at høyskoler som har eksamensrett fra før,
kan sende nye søknader direkte til Norgesnettrådets
sekretariat istedenfor å gå veien
om departementet. Det er ett positivt tiltak. De private høyskolene
har dessuten samtidig fått videre fullmakter
til å gjøre endringer i godkjente studier
uten å måtte søke om samtykke fra departementet.
I tillegg til disse forenklingene vil departementet prioritere å ferdigbehandle
søknader som er vurdert av den sakkyndige komiteen. Jeg
er overbevist om at de endringene som nå er gjort, vil føre
til en vesentlig reduksjon av saksbehandlingstiden.
Jeg vil arbeide videre med sikte på ytterligere
forenklinger og fullmakter til de private høyskolene, og
som et skritt på veien vil jeg nå i
vår legge frem et forslag om lovendring
for bl.a. å åpne for at en del private
høyskoler kan få institusjonsgodkjenning. Slike
godkjenninger vil i sin tur gi grunnlag for overføring
av økte fullmakter fra departementet til høyskolen.
Dette er jo et tiltak med sikte på å få størst
mulig likeverdighet mellom de private høyskolene
og de statlige høyskolene og universitetene inntil vi får
en ny, felles lov for private/statlige høyere
utdanningsinstitusjoner.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret og føler at denne
saken nå er i forholdsvis gode hender. Jeg ble
litt bekymret når statsråden ønsket å gå vesentlig
lenger enn hva jeg tenkte i utgangspunktet i alle fall.
Jeg ser for meg at det fortsatt skal være en
godkjenningsprosedyre når det gjelder fag og eksamenssystemer
for de private høyskolene. Det er viktig at vi ser disse
som et supplement til de offentlige institusjonene,
og at det derfor må være en eller
annen slags godkjenningsordning.
Det er en for omfattende prosedyre, som tar
for lang tid i dag. Når en bruker inntil et år
på å få godkjent et fag, er det uholdbart.
Jeg oppfatter nå statsråden slik at vi skal gjøre
noe med dette. Det er jeg glad for, og jeg føler at det også vil
bli gjort, slik at vi får saksbehandlingstiden ned. Men
at det foreligger en godkjenningsprosedyre slik at
vi ser dette i sammenheng med andre tilbud, spesielt innenfor
det offentlige, syns jeg er viktig også å understreke.
Statsråd Kristin Clemet: Da høres det ut som om vi i hvert
fall vil gå et stykke på veien begge
to, både representanten Reikvam og jeg, når
det gjelder forenkling i prosedyrene og å få til
raskere saksbehandling. Når det gjelder de godkjenningsformer
vi skal ha, institusjoner, fag, eksamener osv., kan vi komme tilbake
til det når vi skal behandlet fremlegget om privathøyskoleloven
som kommer til våren. Dessuten vil jeg også vise
til at vi dette året skal opprette et nytt akkrediterings-
og evalueringsorgan, som jo også vil få stor
betydning for kvalitetssikringen av våre høyere
utdanningsinstitusjoner og de tilbudene de gir.