Petter Løvik (H) (leiar i komiteen og ordførar for saka): Det er tredje gongen på kort tid at Stortinget har til behandling denne saka, som er eit direkte resultat av det som hende i USA den 11. september. Det gjeld det statlege forsikringsansvaret for norske luftfartøy og lufthamner ved skadar på tredjepart som følgje av krigs- og terrorhandlingar. Og eit sentralt ord i dette er at det forsikringsansvaret skal vere mellombels.

Det vedtaket Stortinget tidlegare har gjort, går ut på at staten står som forsikringsansvarleg i tida fram til midnatt 30. januar, og det som ein ber om i dag frå Regjeringa si side, og som ein samla samferdselskomite sluttar seg til, er at dette ansvaret blir forlengt fram til 31. mars. Det er også på den tida EU håpar å kunne avslutte dei statlege forsikringsordningane, og at vi kan få reetablert ein privat marknad.

Det som har skjedd i mellomtida, er at departementet stadig har prøvt i samråd med andre land å få reetablert ein privat marknad, for det er ikkje ei statleg oppgåve å drive forsikringsselskap. Ein har også sidan første gongen vi hadde saka til behandling, fått redusert ansvaret til nesten ned mot ein tredjepart av det opphavlege, men likevel er den totale statlege eksponeringa på ca. 900 milliardar kr, dvs. 1 1/2 oljefond. Det er då ein teoretisk risiko, vil eg våge å påstå frå denne talarstolen.

Det er blitt noko kritisert også denne gongen at saka har lege ute i kort tid, at vi får ei kort behandlingstid. Bakgrunnen er den same som eg skisserte i mitt innlegg sist vi hadde saka oppe i Stortinget, nemleg at departementet fortløpande prøver å oppfylle Stortinget sine intensjonar om å få reetablert ein privat marknad. Dette har ikkje lukkast verken i Noreg eller i dei andre landa som er i same situasjon. For å sleppe å få saka tilbake til Stortinget så ofte ber ein i tillegg om – og det er her det er eit fleirtal og eit mindretal i komiteen – at departementet etter den 31. mars får mulegheit til å forlengje ordninga med ein månad i slengen ut året. Her er det eit mindretal i komiteen, Framstegspartiet, og eg reknar med at dei vil gjere nærare greie for sitt syn.

Fleirtalet har funne at dette kan vere ei praktisk ordning i og med at det her blir jobba systematisk for å få på plass det vi alle ønskjer: ei privat ordning. Så lenge det ikkje finst andre alternativ enn at staten framleis står ansvarleg, vil eg tilrå den innstillinga som fleirtalet har gått inn for i denne saka, og eg håpar at Stortinget kan slutte seg til det.

Kenneth Svendsen (FrP): Forsikringsordninger som dette tilhører det private marked, noe som også komitelederen har gjort rede for. Det er ikke et offentlig ansvar. Men alternativet i denne saken ville være å sette flyparken på bakken, og derfor er Fremskrittspartiet med på å gripe inn og stille slike garantier.

Jeg vil på nytt stresse dette med at det arbeides med å reetablere et privat marked. Jeg ser at Regjeringen legger opp til å gjøre et forsøk på det, men jeg vil som sagt stresse at dette gjøres, og at man legger all sin kraft i å få etablert et privat marked.

Det ser jo ut til at når det kommer viktige saker til Stortinget som omhandler mange penger, beregner man at behandlingstiden skal være proporsjonalt kortere jo høyere summer det er som ligger inne i det vi skal behandle. Selv om garantien har gått ned fra det astronomiske beløpet 2 500 milliarder kr i oktober til ca. 900 milliarder kr pr. 1. januar, er det fremdeles snakk om astronomiske beløp. En ting er at Stortinget får uakseptabelt kort tid til å behandle disse sakene – noe som ikke er første gang, det er faktisk tredje gang, og vi har påpekt det tidligere – det andre er at flertallet nå ønsker å overføre vurderingen når det gjelder garantieksponeringen på 900 milliarder kr fra Stortinget til Regjeringen. Det er verd å merke seg at EU har lagt opp til at ordningen skal avsluttes 31. mars, og da bør Stortinget på nytt få saken til vurdering med bakgrunn i den behandlingen og de vedtakene som gjøres i EU.

På det grunnlaget vil vi stemme mot siste ledd i forslaget til vedtak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.