Jan Olav Olsen (H) (ordfører for saken): 15. november 2001 framsatte representantene Trond Giske og Vidar Bjørnstad et Dokument nr. 8-forslag om opprettelsen av en nasjonal kunnskapsbase. Bakgrunnen for forslaget var at Kulturdepartementet i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet 22. juni 2001 lyste ut en anbudskonkurranse om en toårig prøveordning der staten skulle kjøpe adgang til en større kunnskapsbase for bibliotek- og undervisningssektoren. Anbudene ble vurdert av en evalueringskomite ledet av professor Jon Bing.

Etter en samlet vurdering kom staten som oppdragsgiver til at en ikke ville gå videre med noen av de aktuelle anbudene. Begrunnelsen for dette framkommer i brev fra departementet til kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen datert 30. november. Brevet er vedlagt saken, og jeg skal ikke utdype dette videre. Samtidig med avslaget, som ble meddelt anbyderne 8. november, og som er omtalt i Regjeringens tillegg til statsbudsjettet for 2002, gjorde statsråden det klart at en ville arbeide videre med å få opprettet nasjonale kunnskapsbaser i nær og aktiv dialog med anbyderne og eventuelle andre aktører. Som det framkommer av brevet fra departementet, er det også arrangert et bredt anlagt møte mellom aktuelle departementer og private og offentlige institusjoner og privatpersoner hvor aktuelle problemstillinger i forhold til saken er drøftet. Dette møtet ble avholdt 18. desember.

I komiteen er det bred enighet om at etablering av digitale nasjonale kunnskapsbaser er viktig for å sikre vår felles kunnskaps- og kulturarv, og at dette handler om å ta vare på vår felles nasjonale hukommelse.

Kunnskapsbaser er ikke noe nytt, men ny teknikk gjør annen form for tilgjengelighet nødvendig. I et moderne samfunn er en best tjent med et mangfold av kunnskapskilder. Det vil derfor være rett å snakke om kunnskapsbaser, ikke bare én base, og med dagens teknikk må det være en offentlig oppgave å legge til rette for best mulig tilgjengelighet og utnyttelse av kunnskapskildene og basene.

Komiteens flertall – alle unntatt Fremskrittspartiet og representanten Simonsen – viser til at det er behov for kunnskapsbaser, og at det er viktig at nasjonale kunnskapsbaser må ha størst mulig bredde og dybde, og at det må være mulig å utvide over tid. Komiteen skisserer i innstillingen hvordan dette kan bygges opp av mange baser knyttet opp mot en felles inngangsportal. Statens rolle i dette, som f.eks. kan være opprettelse av inngangsportal, mener komiteen best kan ivaretas av et organ eksempelvis underlagt Nasjonalbiblioteket eller en annen passende institusjon.

Jeg viser for øvrig til flertallsmerknadene fra komiteen.

I komiteens arbeid har det vært viktig å påpeke viktigheten av at dette arbeidet nå kommer videre. Det er viktig at kunnskapsbasene blir digitalisert, vedlikeholdt og videreutviklet. Det er videre viktig at det raskt blir etablert et system der kunnskapsbasene blir gjort tilgjengelig for offentligheten, særlig for skoler og bibliotek. Komiteen mener derfor at arbeidet med å opprette nasjonale kunnskapsbaser, bl.a. å framforhandle avtaler med rettighetshaverne om bruksrett for basene for offentlige institusjoner, må være en prioritert oppgave som må gjennomføres innenfor en relativt kort tidsramme.

Komiteen peker også på at informasjonsbasen til Store Norske Leksikon ikke lenger vedlikeholdes eller videreutvikles. Også dette faktum gjør det nødvendig å prioritere arbeidet. Komiteen bruker betegnelsen «relativt kort tidsramme» uten at noen tid angis. Det er derfor nødvendig å understreke viktigheten av at denne saken får høy prioritet. Komiteen ber derfor også departementet komme tilbake til Stortinget med saken i egen melding eller på annen passende måte.

Mindretallet i komiteen – Fremskrittspartiet og representanten Simonsen – har et alternativt forslag, som jeg regner med at de selv vil begrunne.

Til slutt litt om Høyres holdning. Vi vil for vår del sterkt understreke viktigheten av at denne saken gis høy prioritet, og at arbeidet fortsetter i tråd med departementets egen framdriftsplan og i tråd med de føringer som ligger i innstillingen. Fra Høyres side er vi svært fornøyd med at vi nå snakker om nasjonale kunnskapsbaser og ikke bare om én nasjonal kunnskapsbase. Dette gir saken større bredde, samtidig som statens rolle blir tydeligere og klarere definert. For Høyre er det viktig å sikre offentlige institusjoner som skoler og bibliotek samt privatpersoner enkel og rask tilgang til kunnskapsbasene. Det opplegg som nå skisseres, vil kunne sikre dette. Fra Høyres side har vi stor tro på at statsråden vil sørge for nødvendig og rask framdrift i saken i tråd med de føringer som ligger i innstillingen.

Helt til slutt vil jeg berømme komiteen for konstruktivt arbeid og stor vilje til å komme fram til felles formuleringer og felles holdninger. Det er svært gledelig at et så bredt flertall står samlet om innstillingen, og jeg vil med dette anbefale innstillingen slik den foreligger fra komiteen.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg vil takke saksordføreren for redegjørelsen for komiteflertallets innstilling og også for hans positive medvirkning i arbeidet med innstillingen.

Som medforslagsstiller til Dokument nr. 8:23 mener jeg at vi har kommet fram til et godt resultat, hvor vi både har løftet blikket utover det opprinnelige forslaget og strammet inn tidsperspektivet i forhold til behovet for aktiv handling. Og det har vært en nødvendig gjennomgang fra komiteens side for å gi klarere føringer for Regjeringens oppfølging på området.

I statsrådens vurdering av dokumentforslaget fikk jeg inntrykk av en noe passiv holdning, som endte opp med bredere vurderinger uten tidsramme. Det viktigste var å påpeke faren for offentlige kostnader og problemer med statens rolle. Saken ble – synes jeg – mer eller mindre parkert i utredningskverna. Jeg er glad for at regjeringspartiene her i salen har gått et steg videre, for innstillingen har åpenbart større ambisjoner.

Jeg vil understreke spesielt fire hovedpoenger: For det første at nasjonale kunnskapsbaser er viktige for å sikre vår felles kunnskaps- og kulturarv, for det andre at de er viktige for det framtidige kunnskapssamfunnet, for det tredje at staten og Regjeringen har et ansvar og et krav om en aktiv holdning når det gjelder å etablere nasjonale kunnskapsbaser, og for det fjerde at det må sikres tilgang til disse kunnskapskildene for f.eks. skoler og biblioteker med nødvendig finansielt ansvar. For øvrig viser jeg til saksordførerens redegjørelse for flertallsinnstillingen.

Bakgrunnen for vårt dokumentforslag var knyttet til utviklingen av en nasjonal kunnskapsbase med utgangspunkt i eksisterende leksikonbaser. Et viktig hensyn er å gjøre felles kunnskapskilder tilgjengelig for alle i bl.a. utdanningssektoren.

Komiteens flertall har lagt et bredere perspektiv til grunn for etablering av nasjonale kunnskapsbaser. Det er jeg selvsagt enig i. Grunnlaget for fjorårets anbudsrunde er derfor et tilbakelagt stadium. Men jeg har også registrert at komiteen som skulle evaluere anbudene, har pekt på at flere sentrale problemstillinger ikke var avklart, og at de ulike anbudene hadde sine sterke og sine svake sider. Men vi er like fullt opptatt av å bevare oppdaterte og tilgjengelige leksikonbaser på nett, og det er ingen tvil om at metadataene og informasjonsmengden i Store Norske Leksikon kan utgjøre et viktig element. Komiteens flertall omtaler da også dette i et eget avsnitt, hvor det påpekes at denne basen ikke lenger vedlikeholdes eller videreutvikles, og at videreføring av leksikonbaser må være en sentral oppgave i framtidens kunnskapssamfunn.

Det er ingen tilfeldighet at det er her komiteens flertall understreker at arbeidet med å opprette nasjonale kunnskapsbaser derfor må være en prioritert oppgave som må gjennomføres innenfor en relativt kort tidsramme. Det er også her flertallet ber departementet sikre tilgangen til oppdaterte leksikonbaser til bruk i f.eks. skoler og biblioteker.

Sett i sammenheng med en enstemmig innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen som flertallet viser til, skal en ikke lese mye mellom linjene for å skjønne flertallets intensjon. I en fri tolkning vil jeg gi uttrykk for at det ikke ville være i tråd med innstillingen om departementet lot denne informasjonsbasen og eventuelt andre seile sin egen sjø fordi dagens nettmarked ikke gir tilstrekkelig med inntekter. Det dreier seg om en delløsning i arbeidet med å etablere nasjonale kunnskapsbaser for å sikre en grunnstamme av oppdatert og pålitelig informasjon og sikre tilgangen til denne for bl.a. utdanningssystemet. Å sikre seg bruksrett og tilgang til oppdaterte leksikonbaser er etter min oppfatning å kjøpe seg informasjonstjenester på linje med det skrevne ord.

Men innstillingen er ikke en detaljert oppskrift på fremgangsmåte eller en blankofullmakt til tilbydere.Vi vil ikke bedrive stortingsregjereri, men overlater til departementet å ivareta den klare intensjonen i innstillingen på dette området. Vi forventer framdrift innenfor relativt kort tidsramme, som komiteflertallet sier.

Når statsråden i Dagsavisen sier at innstillingen er i tråd med Regjeringens signaler, kunne jeg umiddelbart ha tolket det negativt og lurt på om statsråden har lest innstillingen. Men jeg kan også velge å tolke det positivt, som at statsråden ønsker å gi signaler det er et flertall for her i salen.

Jeg vil igjen gi uttrykk for tilfredshet med komiteens innstilling og ønsket om et bredt samarbeid for å etablere nasjonale kunnskapsbaser som både skal ta vare på vår kunnskaps- og kulturarv og være brukernyttig i vårt framtidige kunnskapssamfunn.

Arne Sortevik (FrP): Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen og ber om at dette settes opp mot komiteens forslag til innstilling.

Vi har et litt annet syn enn komiteens flertall. Vi foreslår at prøveordningen, der departementet har gjennomført en anbudskonkurranse, faktisk gjennomføres. Det er gjort et omfattende arbeid i forbindelse med dette prosjektet. Vårt syn er at det faktisk er viktig å komme i gang, og at det vil gi oss verdifull erfaring å få gjennomført en prøveordning. Samtidig er det etter vårt syn viktig at den tiden som brukes i prøveperioden, også brukes til videre bearbeidelse av prosjektet.

Fremskrittspartiets syn er at både prøveprosjekt og videre prosjektarbeid skal ha som mål en løsning som sikrer tilgjengelighet for biblioteker, skoler, skoleelever og studenter samt for befolkningen i sin alminnelighet til en nasjonal og nettbasert kunnskapsbase.

Vi er opptatt av at dette skal inkludere videreføringen av det tradisjonelle norske leksikon og andre aktører som har og vedlikeholder kunnskapsbaser av nasjonal betydning og sikrer at tilgang til slik kunnskap skal skje på norsk.

Fremskrittspartiet understreker også at statens direkte engasjement i en permanent løsning er uavklart og må utredes. Når det gjelder vårt eget forslag, forutsetter Fremskrittspartiet en gjennomføring med fortløpende evaluering av prøveordning og prosjekt og at en evalueringsrapport med eventuelle forslag fremlegges for Stortinget.

Jeg vil legge til et par ting til. Vi har en tidsramme på to år som inkluderer en evaluering. Fremskrittspartiet registrerer at Arbeiderpartiet, som tok et initiativ i denne saken gjennom et Dokument nr. 8-forslag, og som gikk hardt ut i tilløpet, hopper relativt kort. Fremskrittspartiet mener bestemt at den prøveordningen som det har vært lagt til rette for, faktisk lar seg gjennomføre også i dag.

For øvrig vil jeg understreke det som ble sagt av foregående taler, at vi forutsetter en aktiv oppfølging fra Regjeringen. Når man er i mindretall, må man være omhyggelig både med aktiv oppfølging og aktsom oppfølging. Det gjelder på flere områder og flere saker enn denne.

Presidenten: Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rolf Reikvam (SV): La meg først gi ros til sakens ordfører. Han har fanget opp de ulike fraksjonenes innspill, og dette har gitt en god flertallsinnstilling.

Det er kanskje dristig å bruke ordet visjonær, men jeg våger iallfall den påstand at denne innstillingen er fremtidsrettet. Flertallet trekker opp linjene for hva som skal ligge i en nasjonal kunnskapsbase, og vi prøver også å avgrense hva som skal være det offentliges ansvar. Jeg føler meg trygg på at vi gjennom denne innstillingen avklarer hvilken rolle staten skal ha, og hva andre aktører vil ha et ansvar for.

Utgangspunktet for saken har sakens ordfører redegjort for, med situasjonen for Store Norske Leksikon. Flertallet valgte en bredere tilnærming. Vi har som sagt gitt klare føringer for hva som skal være det offentliges ansvar. Vi skal ha en nasjonal kunnskapsbase, ikke i form av et tradisjonelt leksikon som er digitalisert, men som en offentlig infrastruktur. Det er egentlig det vi snakker om.

Det offentliges ansvar er på mange måter tredelt. For det første skal det offentlige legge til rette for en inngangsportal, som sakens ordfører redegjorde for. Denne portalen skal knytte sammen ulike baser, baser som er gratis for brukerne, og også baser som det vil bli tatt betaling for – kommersielle baser. Det offentlige skal bygge portalen og utvikle – det føler jeg meg trygg på – metadata og stikkordregister innenfor denne portalen.

For det andre vil det offentliges oppgave være å gjøre baser som er kommersielle, gratis for bestemte brukergrupper, som skoler og universiteter. Det offentlige må altså inngå avtaler med kommersielle baser som vil ligge innenfor den nasjonale kunnskapsbasen, og betale en godtgjøring for bruken for bestemte brukergrupper, eksempelvis skoler, universiteter og eventuelt andre aktuelle brukere.

For det tredje må det offentlige gjennom en nøytral instans, eksempelvis Nasjonalbiblioteket e.l., godkjenne hvilke baser som skal inngå i den nasjonale basen, være en del av dette nasjonale byggverket innenfor denne nasjonale portalen. Det er viktig, for jeg vet at det er mange baser som ligger på nettet, og det er viktig at det finnes en eller annen form for prosedyre for godkjenning av hvilke ulike baser som skal knyttes inn mot denne offentlige, nasjonale kunnskapsbasen, disse inngangsportalene som det er aktuelt å opprette. Det blir de tre oppgavene for det offentlige, nemlig infrastrukturen, inngangsportalen, å inngå avtaler og være med på å avgjøre hvilke baser som skal være tilgjengelige innenfor den nasjonale kunnskapsbasen.

Komiteens flertallsinnstilling har ikke endt med en redningsaksjon for et bestemt leksikon, det er det viktig å understreke. Det er likevel viktig å understreke det som var utgangspunktet, nemlig at Store Norske Leksikon på en eller annen måte må tas vare på i den nærmeste fremtid. Store Norske Leksikon er jo et leksikon som er kommersielt. Eierne har i mange år tjent rimelig gode penger på det, og de har nå kommet i en situasjon der markedet for papirleksikon sannsynligvis har blitt dårligere. Flertallet erkjenner at det i denne basen er samlet mye kunnskap. Store deler av vår nasjonale hukommelse finnes innenfor denne basen. Derfor må det på en eller annen måte tas vare på.

Store Norske Leksikon har også laget et system som trolig vil kunne danne grunnlaget for den nasjonale kunnskapsbasen. Når det f.eks. gjelder stikkordregister og metadata, vil jeg tro at det som finnes i Store Norske Leksikon, vil kunne være et godt utgangspunkt for et arbeid i forhold til inngangsportalen til den nasjonale kunnskapsbasen. Derfor har det offentlige egeninteresse i at Store Norske Leksikons base blir tatt vare på. Dessuten vil det offentlige også sannsynligvis ha interesse av at denne basen skal være gratis for aktuelle brukere når vi får etablert den nasjonale kunnskapsbasen. Jeg føler meg rimelig sikker på at når vi får etablert denne inngangsportalen, vil det være naturlig at Store Norske Leksikons kunnskapsbase er gratis tilgjengelig for visse brukergrupper, eksempelvis skoler og universiteter, og at det blir et ansvar for det offentlige å legge til rette for det. Blant annet av den grunn finnes det sterke argumenter for at det offentlige og eierne i dette tilfellet bør finne fram til hvorledes denne basen skal tas vare på og utvikles videre fremover.

Jeg regner med at statsråden, ut fra det som ligger i flertallsinnstillingen, vil følge opp dette på en god måte og komme tilbake til Stortinget med informasjon, slik vi har bedt om, slik at vi kan ta en bredere debatt på bakgrunn av det som da vil bli lagt fram. Det er viktig at vi klarer å holde oppe en bra fremdrift i dette, for det er viktig at vi får dette på plass så snart som mulig.

Elsa Skarbøvik (KrF): Leksikonutgivelser var tidligere en blomstrende geskjeft i Norge. Men det er ikke slik lenger, og debatten dreier seg nå om hvordan Norge skal sikres en felles bred kunnskapsbase i fremtiden. En slik kunnskapsbase handler om vår nasjonale identitet, om vår mulighet til å orientere oss i vår egen kultur og på vårt eget språk.

Vi nordmenn har lenge lett etter faktiske kunnskaper i leksikon, men ny teknologi har sterkt berørt leksikonbransjen. CD-ROM-bølgen på midten av 1990-tallet førte til at publikum ble tilbudt leksikon til samme pris som en musikk-CD.

Vi må altså integrere kunnskap og teknologi, slik at ikke IT-samfunnets utvikling fører til at leksikonet forsvinner. Derfor er det viktig at Regjeringen har lagt vekt på betydningen av å sikre det felles norske informasjonsgrunnlaget i IT-samfunnet. Kilder til generell kunnskap på norsk samt kunnskap om Norge og norske forhold må derfor vurderes i et bredere perspektiv. Det tas sikte på at kunnskapen skal fremskaffes på en bred multimediaplattform med tyngde også på lyd og bilder.

Kristelig Folkeparti er tilfreds med at departementet mener det er viktig å sikre utdanningsinstitusjonene og bibliotekene tilgang til store norske kunnskapsbaser. Ja, det er viktig for hele Norge!

Det har vært en positiv utvikling i komiteen nettopp i denne saken, og jeg takker saksordføreren for det. Resultatet har blitt at vi nå kommer til å få ikke bare én nasjonal kunnskapsbase, men flere!

Vi trenger å tilrettelegge kunnskapsbasene på en bred måte. I tillegg er det viktig å vurdere de teknologiske og innholdsmessige muligheter og utfordringer. Evalueringskomiteens rapporter viser at det er mange problemstillinger som ikke er blitt tilstrekkelig vurdert gjennom anbudskonkurransen.

Det videre arbeidet vil bli knyttet til det interdepartementale IT-politiske samarbeidet eNorge og bestrebelsene for å skaffe norsk elektronisk innhold på nettet. Det er også signalisert at det skal være en nær dialog mellom private og offentlige aktører på feltet, herunder de aktørene som deltok i anbudskonkurransen.

Innenfor utdanningssektoren vil spørsmålet vurderes i sammenheng med de erfaringer som gjøres innenfor rammen av Regjeringens betydelige satsing på digitale læremidler og Skolenettet, og innenfor kulturfeltet vil spørsmålet særlig vurderes i sammenheng med videreutviklingen av Kulturnett Norge.

Utfordringene i det videre arbeidet er å sikre funksjonelle løsninger med kvalitetssikret norsk innhold. Det må være organisert på en slik måte at det er enkelt å finne fram for de ulike brukergrupper. Samtidig må det tas hensyn til regler om offentlige anskaffelser, statsstøtte og konkurranseregler. Kristelig Folkeparti har tiltro til at statsråden finner den mest hensiktsmessige og den teknologisk sett mest fremtidsrettede løsningen innen kort tid.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Først en takk til saksordføreren for et konstruktivt arbeid i komiteen.

Nasjonal kunnskapsbase, eller nasjonal digital kunnskapsbase, har en historie som vi har fått referert tidligere. Jeg mener at nå får Regjeringen et godt dokument for det videre arbeidet med opprettelse av en nasjonal digital kunnskapsbase som bidrar til å sikre og ta vare på vår nasjonale kunnskap og vår nasjonale identitet.

En ny tid gir jo også nye muligheter, og den digitale hverdagen har vært her lenge allerede. Tilgangen på informasjon gjennom Internett-tjenester er enorm, og problemet er faktisk ikke å skaffe seg informasjon, men problemet er ofte å vurdere den informasjonen som er tilgjengelig. Og her er en nasjonal kunnskapsbase et helt sentralt virkemiddel for å kvalitetssikre den informasjonen som hentes ut. Senterpartiet mener derfor det er av avgjørende betydning at en nasjonal digital kunnskapsbase har «en grunnstamme av pålitelig og kontrollerbar kunnskap», som det står i innstillingen. Slik kan vi sikre at basene blir et godt og kvalitetssikret tilbud, bl.a. til bruk i skolen for elevene.

De gamle leksikons tid er nok forbi, men det er ikke så lenge siden vi kjøpte vårt første leksikon på avbetaling og satte det i stuen. Vi skal ikke gråte over at den tiden er forbi, for i dag snakker vi faktisk ikke om leksikon, men vi snakker – som vi har hørt tidligere – om en multimediaplattform med inngangsportaler og linker. Levende bilder og lyd skal faktisk utgjøre hovedtyngden av det stoffet som det tidligere bare ble skrevet om. Videreføring og videreutvikling av leksikonbaser på norsk og med referanser til norsk historie og samfunnsliv vil være en viktig oppgave, der staten skal være en medvirker og en tilrettelegger.

Senterpartiet vil videre understreke viktigheten av at likestilling mellom våre to målformer blir ivaretatt i en fremtidig nasjonal digital kunnskapsbase. Og da tenker jeg både på tekstinnhold og på søkersystemer, for det handler faktisk om identitet.

Senterpartiet mener at det haster med denne saken, noe komiteen også understreker. Jeg tror faktisk at Regjeringen vil arbeide raskt og grundig, slik at det blir en kontinuitet i det arbeidet som faktisk er satt i gang.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.