Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Valgerd Svarstad Haugland

• statsråd Lars Sponheim

• statsråd Svein Ludvigsen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp): Mitt spørsmål går til fiskeriministeren.

Deltakerloven er en av bunnplankene i norsk fiskeripolitikk. I korthet går loven ut på at det er fiskerne som eier fiskeflåten, det er de som har eiendomsretten til flåten og dermed også en stor del av fiskeressursene. Fiskerihistorisk og fiskeripolitisk tror jeg neppe betydningen av den loven kan overvurderes. Men det er samtidig interessant å se hva som kommer til å skje med loven i tiden framover.

Det er nå kommet fram at Eierskapsutvalget skal vurdere loven og kravet til eierandeler. Og det er ingen hemmelighet at Høyre i sitt program ønsker å fjerne denne deltakerloven, mens Venstre og Kristelig Folkeparti sammen med Senterpartiet i mange sammenhenger har stått vakt om dette viktige lovverket.

Nå har fiskeriministeren også skapt en viss usikkerhet i næringen når han har gått ut og signalisert at loven skal liberaliseres. Er det en holdning som gjenspeiler hele Regjeringens syn? Og vil fiskeriministerens signaler bli fulgt opp i eierskapsmeldingen?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig at deltakerloven er et sentralt lovverk knyttet til dette med en fiskereid flåte. Det er også riktig at vi i Sem-erklæringen har gjort det helt klart – og det er på det grunnlaget jeg og Regjeringen forvalter fiskeripolitikken – at en fiskereid flåte skal være regelen også i fremtiden.

Så er det slik at den forrige regjeringen oppnevnte et eierskapsutvalg, som utreder sider ved eierskap til fiskeflåten: Jeg har ikke sett grunn til å legge begrensninger for de vurderinger som de der gjør. Når innstillingen kommer i løpet av sommeren, skal Regjeringen gå inn i det og se på hvilke av de forslag som de måtte komme med, som kan være aktuelle å realisere. Men det ligger fast i Sem-erklæringen at utgangspunktet fortsatt er en fiskereid flåte, så det skulle det ikke være skapt noen usikkerhet om. Men jeg synes heller ikke det er noen grunn til å skulle gi signaler til et utvalg som har fått et bredt mandat, om en begrensning av mandatet.

Marit Arnstad (Sp): Jeg takker for svaret. Mitt tilleggsspørsmål går til en annen statsråd, nemlig statsråd Valgerd Svarstad Haugland, Kristelig Folkepartis leder.

Det er riktig at Sem-erklæringen tilsynelatende slår ring rundt deltakerloven. Likevel har fiskeriministerens uttalelser skapt usikkerhet i fiskerimiljøet omkring hvorledes en vil forvalte dette lovverket i tiden framover. I Kristelig Folkepartis program står det at deltakerloven ikke må uthules. Kan Kristelig Folkepartis leder garantere at deltakerloven ikke vil bli uthulet, ved at eierandelen til fiskerne når det gjelder fiskefartøy, ikke går under 50 pst., som regelen er i dag, og ikke ned til f.eks. 34 pst.? Det ville, hvis det skjedde, gi den situasjonen som Kristelig Folkeparti sammen med Senterpartiet har advart mot tidligere, nemlig at fiskeindustrien kan gå inn med kapital og kjøpe fiskefartøy og bidra til at vi mister mangfoldet i norsk fiskeripolitikk, samtidig som vi også kan skape grobunn for monopolisering av eierskapet til fiskeressursene.

Presidenten: Presidenten finner grunn til å minne om at statsråden er her på vegne av sitt departement, og selv velger hvorvidt hun vil gå inn og svare på det spørsmål som er stilt.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har ikkje noko problem med å svara på spørsmålet, for det står veldig klart i Sem-erklæringa, som òg statsråd Ludvigsen gav uttrykk for. Utover det vil eg ikkje kommentera det, no er det Ludvigsen som handterer denne saka. Representanten Arnstad veit at når ein sit i regjering, er det tre parti som skal bli einige om ein politikk, men på dette området, og ut frå det som står i Sem-erklæringa, er eg heller ikkje engsteleg.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Lodve Solholm.

Lodve Solholm (FrP): Eg vil stille oppfølgingsspørsmål til fiskeriministeren.

Når han seier at ein i hovudsak skal basere seg på fiskareigd flåte, vil eg stille dette oppfølgingsspørsmålet: Korleis blir det mogleg, når ein veit at ein fiskebåt i dag kostar 50–150 mill. kr, og når ein har dei skatte- og avgiftsreglane som ein i dag har i fiskerinæringa, med avskrivingsreglar som er håplause? Når ein ikkje har moglegheiter til å setje av på skattefrie fond, korleis vil fiskeriministeren då halde på det fromme ønsket om å ha ein fiskareigd fiskeflåte? Det ser eg på som ganske håplaust.

Statsråd Svein Ludvigsen: La meg innledningsvis si at det er gammel tradisjon for at vi i hovedsak har en fiskereid flåte. Men struktur og eierskap er ulike i de ulike fartøysgruppene. I havfiskeflåten har man en annen eierstruktur enn man har i kystflåten.

Når Eierskapsutvalget nå utreder problemstillinger knyttet til behovet for flåtefornyelse, behovet for ekstern kapital og kapasitetstilpasning og landindustriens behov for stabil råstofftilførsel, vil ikke jeg gå ut og trekke konklusjoner før det utvalget som er satt ned, har gjort sitt arbeid. Men det ligger helt fast i Sem-erklæringen at vi skal kombinere hensynet til fiskereid flåte med en tidsmessig eierstruktur, og at en fiskereid flåte er bærebjelken i eierskapet til fiskeflåten.

Presidenten: Odd Roger Enoksen – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Nettopp dette med kapitaldannelse synes jeg er interessant å følge opp, for det innføres jo nå enhetskvoter i stadig større deler også av kystflåten. Vi ser at deler av fisket lukkes, som det er gjort for gruppe II, med reduserte kvoter og lukking – en adgangsbegrensning for gruppe II. Fiskeriministeren tar til orde for å lempe på leveringsplikten. Store deler av norsk fiskeripolitikk er under endring med den nye regjeringen, noe som vil føre til større enheter, færre fiskere, mer sentralisering innenfor næringen og også behov for kapital. I en situasjon hvor fiskeriministeren bedyrer at vi skal ha en fiskereid flåte, kutter Regjeringen på den andre siden i bevilgningene til SND, som skal være med og finansiere dette. Man gir generelle skattelettelser. Og så ser vi at det i større og større deler av fisket blir fiktive ordninger, hvor det tilsynelatende kan se ut som vi har en fiskereid flåte, men hvor det står bakmenn med kapital bakom. Dette er en uheldig utvikling, for det knytter dem som går inn i næringen, til enkelte fiskebruk og gjør dem mer eller mindre til husmenn. Hva har fiskeriministeren tenkt å gjøre for å motvirke en slik utvikling?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det viktigste i norsk fiskerinæring nå er å sikre god lønnsomhet, og det er å sikre rekruttering, for på den måten å kunne utløse det store verdiskapingspotensialet som er knyttet til marin sektor.

Uten en lønnsomhet om bord i flåten som gjør at unge mennesker synes det er attraktivt å videreføre fiskeri som en viktig næringsvei, har vi tapt. Uten en rekruttering som gjør at vi også kan sikre overføringen av kompetanse fra hav til land, til nye næringer, vil vi mislykkes. Men det er først og fremst lønnsomheten. I den sammenhengen har jeg bedre tro på at lønnsomhet og skatteregler som kan generere egenkapital, er et bedre virkemiddel enn noe annet.

Men det står fast at en fiskereid flåte skal også i fortsettelsen være bærebjelken, ut fra den Sem-erklæringen som Regjeringen står på, og det kommer jeg til å forvalte det ut fra.

Når det så gjelder leveringsbetingelser, må vi ta innover oss at skiftende regjeringer har latt være å forvalte det strengt. Jeg har tatt tak i det, nettopp ut fra ønsket om å etterleve det regelverket som er.

Presidenten: Olav Gunnar Ballo – til oppfølgingsspørsmål.

Olav Gunnar Ballo (SV): Vi ser nå en krise i kystsamfunnet Hasvik i Finnmark, nettopp som en konsekvens av at man mangler lokalt eierskap, og at man sikrer lokale leveranser. Det er i kombinasjon med at trålerflåten blir stadig større, og at kystfiskeflåten ligger tilbake med brukket rygg. Hva har fiskeriministeren tenkt å gjøre i sin fiskeripolitikk for at kystsamfunn som Hasvik skal ha muligheten til å overleve også i framtida, med den avhengigheten de har av fisken som ressurs?

Statsråd Svein Ludvigsen: Med de visjoner som er for utviklingen av norsk fiskerinæring, vil det nettopp være distriktene som i første rekke vil høste og nyte godt av den utviklingen. Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at mange av de fiskeværene langs kysten som er sterke og som har mye kompetanse, vil være med på å bære den utviklingen som vi skal ha.

Når det så gjelder Hasvik, er det ikke mangel på lokalt eierskap eller noe knyttet til dette med det lokale eierskapet som er årsaken til at man nå har store problemer. Et selskap som disponerte flere anlegg, har begjært seg konkurs. I tilknytning til det har ministeren tatt initiativ til et møte på fredag med kommunen, med Norges Råfisklag og med Fiskeridirektoratet, for å se på hvordan vi skal håndtere det og sikre at man ikke får stopp i leveransene, i kjøpet i Hasvik kommune, for på den måten både å sikre leveranser for fiskeflåten og å bevare kompetansen i fiskeindustrien.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Aud Gaundal (A): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, ble det fra flertallet understreket at

«grensehandelen bør bremses for å opprettholde stor nok varestrøm og verdiskaping i hele landet».

Det ble pekt på en undersøkelse offentliggjort i Landbruksdepartementet i 1999, som viste at prisforskjellene på en representativ matkurv ganske nøyaktig var forskjellen mellom Norges og Sveriges matmoms. Under Arbeiderpartiets ledelse i Landbruksdepartementet ble prisforskjellene redusert. Nå øker de. Mitt spørsmål blir: Hva har statsråden tenkt å foreta seg?

Statsråd Lars Sponheim: Det viktigste bidraget det siste halve året til å utjevne prisforskjeller mellom Norge og Sverige når det gjelder matvarer, var reduksjonen i halv matmoms fra 1. juli i fjor som, som kjent, bl.a. Arbeiderpartiet og sentrumspartiene stod bak. Det vi kan se i ettertid, er at den prisreduksjonen på knappe 10 pst. som var ventet som en del av den momsreduksjonen, har blitt videreført. Nøyaktige prisundersøkelser hver måned etterpå viser at vi nå har fått et nivå som er ca. 10 pst. lavere, og det har holdt seg til og med undersøkelsen i desember. Det har vært et viktig bidrag.

Når det gjelder prisspennet og utviklingen i grensehandelen framover, er nok det et relativt sammensatt spørsmål som handler om mer enn prisene på mat. Vi vet at det også handler om prisen på veldig mange andre produkter. Det gjelder alkohol, det gjelder tobakk, det gjelder mange forhold. Det er klart at det er Regjeringens mål, slik det også er nedfelt i Sem-erklæringen, å holde fast ved en politikk som skjerper kostnadseffektiviteten, og så holde prisene så lave som mulig i hele matvarekjeden på norsk side, fra primærproduksjon gjennom industri, for å kunne opprettholde størst mulig konkurransekraft for norske matvarer.

Aud Gaundal (A): Jeg takker for svaret.

Et annet problem som til fulle kom fram i nyhetene i går kveld, var at i tre av ti butikker i Oslo finner tollerne ulovlig import av kjøtt. Og det gjelder ikke bare ulovlig import av kjøtt, men disse varene får svært lite tilfredsstillende behandling og lagringsforhold. I en tid da både produsentene og industrien for øvrig håndterer maten ut fra at det skal være høy matvaresikkerhet i Norge, er det som blir avdekket i varehandelen, svært bekymringsfullt. Hva vil statsråden foreta seg? Vi må ikke i Norge komme i den situasjonen at det er rimelig kjøtt i butikkene, uten garanti for hvor maten kommer fra, der det i tillegg kan settes spørsmålstegn ved matvaresikkerheten.

Statsråd Lars Sponheim: Ja, jeg deler representantens syn, dette er veldig bekymringsfullt. Vi kan ha grunn til å tro, bl.a. på bakgrunn av de tallene som tollmyndighetene la fram i TV 2-oppslaget i går, at her er det store mørketall. Kjøttomsetningen i både butikker og restauranter i hovedstadsområdet er uoversiktlig. Derfor er det behov for et skjerpet tilsyn, sikkert både fra tollmyndighetenes side og fra politimyndighetenes side, i den grad det her handler om straffbare forhold, men også fra mattilsynene, som i dag er delt – Næringsmiddeltilsynet osv. – som i løpet av dette året omorganiseres til et samlet mattilsyn hvor staten driver alt, og hvor målet er å skjerpe og øke kvaliteten på mattilsynet. Vi må kontrollere mer. Det farefulle når det avdekkes smuglerkjøtt, som vi nå ser, er ikke bare de tap av inntekter som den norske stat har, men at det omsettes kjøtt som vi ikke kan garantere kvaliteten på og helsevirkningen av. Så i tillegg til å ha god kontroll fra norske myndigheters side må forbrukerne spørre hvor dette kjøttet kommer fra, og være kritiske når de handler.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp): Det er i og for seg mange myter omkring priser på landbruksvarer. Mens enkelte valfarter over grensen fra Østfold og kjøper svensk mat til dumpingpris, reiser svenskene over fra Storlien til Meråker og handler på Bunnpris i Meråker. Så det er mange myter ute og går om prisbildet på landbruksvarer.

Jeg har lyst til å ta tak i det siste som representanten Gaundal var opptatt av, nemlig kvaliteten og det man nå ser omkring ulovlig import. Tilliten til norsk landbruk er høy. Forbrukerne har stor tillit til det som produseres i norsk landbruk. Det bygger både på at norsk landbruk aldri har vært i nærheten av å være et industrialisert landbruk – det kan jo være noe å tenke på for en landbruksminister som ivrer etter å gjøre de store enda større – og på en trygghet for kvaliteten på den maten man faktisk kjøper. Det er det som nå utfordres gjennom denne ulovlige importen, og gjennom måten denne maten blir oppbevart på. Det svekker kvaliteten på maten. Den tilliten bør ikke utfordres, og jeg må gjenta spørsmålet til landbruksministeren: Hva vil konkret bli gjort i forhold til den ulovlige importen, som ennå er ganske lett å identifisere?

Statsråd Lars Sponheim: For det første, når det gjelder den delen som handler om tilsyn med næringsmidlene, sa jeg i mitt første svar til Gaundal at her må det nye mattilsynet øke innsatsen for å kontrollere at omsetningen foregår innenfor lovens rammer, og at det er trygg mat som omsettes. Da vil det også i økende grad kunne avdekkes om det selges kjøtt som er ulovlig tatt inn til Norge. I tillegg er det tollmyndighetenes oppgave å bli enda flinkere og dyktigere på å avsløre det som er ulovlig import til Norge – og vi har dessverre grunn til å tro at her er en betydelig smugling. Fra en landbruksministers synspunkt er det vel ikke minst frykten for at det omsettes slike matvarer, hvor vi ikke kan garantere tryggheten for folks helse når de spiser den, som er mest bekymringsfull.

I tillegg til at tilsynet blir bedre fra myndighetenes side, er det viktig å ha våkne forbrukere som er kritiske. Spiser man på restaurant og har mistanke til kjøttet – og det kan man kanskje ha – bør man være kritisk og spørre hvor det kommer fra. Det er det lov til; det er lov å spørre både kokk og restaurant hvor kjøttet kommer fra.

Presidenten: Det er ytterligere tre som har tegnet seg til oppfølgingsspørsmål – den første er Øystein Hedstrøm.

Øystein Hedstrøm (FrP): Det står i Sem-erklæringen at prisforskjellene på matvarer mellom Norge og våre naboland skal reduseres. I Sverige og Danmark har man en helt annen debatt enn vi har i Norge, fordi de gjennomsnittlige matvareprisene ligger 25 pst. høyere enn i resten av Europa.

Når vi snakker om svenskehandel, er det faktisk så billig nå at en del østfoldinger reiser til Sverige, til «Little Norway», og kjøper svineribbe så billig at de bruker den til å mate bikkja med!

Hvilke virkemidler skal Regjeringen ta i bruk for å få ned matvareprisene og redusere prisforskjellene? Vi må røke ut reven i matvarekjedene. NILF, ECON og andre institutter har sett på dette og sett på hvem som har økt sine marginer i matvarekjeden. Tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen fokuserte mye på sisteleddet (presidenten klubber). VGs matvarebørs viser at det er konkurranse der. Men hva vil statsråden bidra med overfor alle de andre leddene (presidenten klubber), samvirkeleddene og foredlingen, for å få ned prisene?

Presidenten: Presidenten vil innstendig be om at man prøver å kikke lite grann på klokken og overholde taletiden, ellers vil det være veldig urettferdig for dem som overhodet ikke får ordet fordi tiden er oppbrukt.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan gjenta at vi i arbeidet vårt for å få ned kostnadene har oppmerksomheten rettet mot alle ledd i den norske matvarekjeden.

Jeg registrerer med glede at mellomleddene, grossistleddene, ikke minst på kjøttsiden, nå gjennomfører store strukturrasjonaliseringer. Vi vet det er med smerte at det i mange distrikter legges ned slakterier, og det rasjonaliseres, utelukkende for å klare å øke kostnadseffektiviteten, altså for at mellomleddet skal kunne gjøre sine oppgaver på en billigere måte. Denne regjeringen retter den samme oppmerksomheten mot sisteleddet som den forrige regjeringen hadde. Vi gjennomfører jevnlige prisundersøkelser. Selv om det primært egentlig ikke er Landbruksdepartementets oppgave, synes jeg dette er så viktig at vi gjennomfører løpende prisundersøkelser for å holde tritt med og holde presset på kjedene, slik at kostnadene blir så lave som overhodet mulig. Målet er rett pris til rett kvalitet.

Jeg må også få si, som en liten parentes, at grensehandel har det alltid vært, og den har gått litt begge veier. Men det er viktig at den ikke tar helt overhånd.

Presidenten: Inge Ryan – til oppfølgingsspørsmål.

Inge Ryan (SV): Det fokuseres voldsomt på pris – pris, pris, pris. Det virker som om landbruksministeren nå fokuserer veldig mye på pris. Tidligere var landbruksministeren i langt større grad opptatt av kvalitet. Jeg synes han skal holde fast på det.

Vi vet at Norge er en sinke når det gjelder økologisk matproduksjon, en kvalitetsmat som mange etterspør. Vi vet at produsentene i dag ikke klarer å produsere i samsvar med etterspørselen. Hva gjøres fra landbruksmyndighetenes side for å få matkvaliteten, som folk er villig til å betale for, mer i fokus, slik at man kommer bort fra den hysteriske prisdiskusjonen som foregår i media og andre steder?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg tror det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig. Jeg tror det hele tiden er viktig å ha press på alle ledd i en næringskjede som dette for at de skal være så effektive som mulig. Men jeg tror også det er mulig å fokusere på at svært mange – en økende del av markedet – ønsker å etterspørre kvalitet til en høyere pris. Det synes jeg er helt sentralt.

Jeg hørte nylig et foredrag holdt av en direktør for en av de aller største matvarehandlerne i Europa. Han fortalte at det fokuseres veldig lite på pris når det gjelder den matevareomsetningen de nå planlegger for 5–6 år framover, i forhold til forbrukernes krav til dyrevelferd i produksjonen, til etikk i produksjonen og til helseaspektet, som vi vet hele Europa er opptatt av etter de store krisene. Så matvaremarkedet vil alltid være sammensatt. Noen er veldig opptatt av pris, og vi må ha kostnadseffektive leveranser til dem. Men det er også et økende marked for kvalitet, hvor pris ikke er viktig. Det er faktisk MMI-undersøkelser som viser at knappe 50 pst. av forbrukerne ikke ser på priser i matvarebutikkene i det hele tatt.

Presidenten: Signe Øye – til oppfølgingsspørsmål.

Signe Øye (A): Kontroll av ulovlig import av kjøtt både i varebransjen og i restaurantbransjen, som vi så på TV i går, viser at det skjer veldig mye ulovlig. Men samtidig er ressursene som er satt inn for å ta den ulovlige importen, veldig små i forhold til det som nå avdekkes. Når man bare får gjort sju kontroller i uken – var det vel – er det klart at det i Oslo, med alle de restaurantene og alle de varestedene som er her, vil gå mange år før man får tatt en gjennomgang hos de fleste. Det viser også at det er veldig små muligheter for å bli tatt.

Vil statsråden ta initiativ til å få gjort noe, slik at vi kan få en mye bedre og raskere kontroll, og at det også følger ressurser med?

Statsråd Lars Sponheim: Som kjent er det nok på dette området som på de fleste andre områder begrensede ressurser, begrensede budsjettrammer, og etatene må gjøre maksimalt innenfor dem. Jeg føler meg trygg på at etatene gjør alt de kan innenfor de budsjettrammene de har. Det vil være i den løpende budsjettbehandlingen, dersom nye opplysninger kommer fram når Regjeringen arbeider med sine budsjetter, at man ser på grunnlaget for om en må øke ressursinnsatsen på noen områder. Jeg synes at det avdekkes tall som gjør at det vil være en naturlig vurdering når nye budsjetter skal lages framover.

Når det gjelder selve mattilsynet, som ikke går på toll og den ulovlige importen og politioppgavene, men som går på kontroll av matsikkerheten, vet vi at vi skal gjennom om stor omorganisering. Det er mange ulike direktorater som skal samles til ett stort mattilsyn. Det er store ressurser – en knapp milliard kr og 1 500 mennesker – og hele poenget med den omorganiseringen er å administrere mindre og kontrollere mer, være mer ute. Jeg kan love at når vi nå får gjennomført den omorganiseringen vi gjør i år, så skal vi ha mye større kontroll med maten som omsettes, og forbrukerne skal bli enda tryggere.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Lodve Solholm (FrP): Eg vil stille eit spørsmål til fiskeriministeren.

Høgre-statsråden skal no innføre ei ny avgift, den såkalla strukturavgifta. Eg synest vi høyrer ekkoet av partileiar Jan Petersen: ikkje ei krone i skatte- og avgiftsauke! Men nok om det.

Eg har forstått at strukturavgifta skal vere for å byggje ned kapasiteten i fiskeflåten. Det er vel og bra. Men det som undrar meg, er at ein i denne omgangen gjer noko som ein ikkje gjorde i førre omgangen, då ein i pelagisk sektor bygde ned einheitskvoteordninga, der det var den sektoren åleine som for så vidt betalte gildet med kapasitetsnedbygging. Det ein no opplever, er at ein får ei strukturavgift som skal vere for alle, slik at her skal alle betale for ei teneste dei faktisk ikkje får. Då er spørsmålet mitt: Synest statsråden at dette er rettferdig?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig at det planlegges innført en såkalt strukturavgift for å ta ut kapasitet i kystflåten. Dette er en avgift og et strukturfond som Norges Fiskarlag bad om i sitt vedtak på siste landsmøte. Dette er en del av det som ble fremforhandlet i fiskeriavtalen i høst, så dette er helt klart i tråd med det fiskerinæringen selv ber om og ønsker å bidra med for å øke lønnsomheten.

Det er slik at det har vært gjort strukturendringer i andre deler av flåten, men det burde være vel kjent at det er brukt betydelige midler i form av kondemneringstilskudd, bl.a. finansiert gjennom fiskeriavtalen, som er gått inn i andre flåtegrupper. Vi har nå forskriften ute til høring. Så får vi se hva reaksjonene er, og deretter får vi avgjøre hvordan fondet skal innrettes, hvem som skal bidra, avgiftens størrelse og regelverket for øvrig. Men jeg tar sikte på at dette skal være innført fra 1. januar 2003.

Lodve Solholm (FrP): Eg er fullstendig klar over at Norges Fiskarlag har bede om ei sånn ordning, men eg er ikkje så sikker på om dei bad om at dette skulle gjelde heile flåten, at dei som faktisk allereie har betalt ein del for å få ei struktur- og kapasitetsnedbygging, bl.a. av ringnotflåten, skulle vere med på det.

Ein annan ting som Norges Fiskarlag sa i sitt vedtak, var at dette skulle vere eit spleiselag der fiskaren på den eine sida og staten på den andre sida skulle vere med og gi eit bidrag. Det høyringsnotatet som no er ute, legg ikkje, slik eg har forstått det, opp til eit statleg bidrag, men berre til at denne avgifta skal vere på fiskeflåten åleine – og dermed også så stor som 1 pst.

Synest statsråden at det er rimeleg? Då har ein jo gått vekk frå Fiskarlaget sitt opphavlege ønske om å dele, og at dette skulle vere eit spleiselag.

Statsråd Svein Ludvigsen: Den forskriften som er ute til høring, er godt i tråd både med Fiskarlagets vedtak og de ambisjoner som denne regjeringen har om å øke lønnsomheten i alle deler av flåten.

Det er altså ikke riktig at dette ensidig skulle være en avgift og et fond finansiert av fiskerne. Allerede i årets avtale er det lagt inn midler til struktur og til kondemnering, men det ville være uriktig at man i en forskrift til et fond signaliserte eller varslet en størrelse på en statlig andel. Der skal Stortinget ha et ord med i laget i de årlige budsjetter. Så i utgangspunktet skal vi nå etablere et fond finansiert av en avgift som går på førsteleddet, hvor fiskerne selv bidrar til den strukturendringen fordi de da i neste omgang kan kassere inn den gevinsten som ligger der gjennom færre aktører og bedre lønnsomhet.

Når det gjelder avgrensningen, hvem som skal være med og finansiere dette, skal vi komme tilbake til det, men jeg minner om at det altså ikke er slik at andre deler av flåten bare har finansiert det selv. Kondemneringstilskuddet er en gammel ordning.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Bendiks H. Arnesen.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har registrert at Fiskebåtredernes Forbund har uttalt at innføring av denne strukturavgiften kan medføre at dette blir en sovepute for det strukturendringsarbeidet som må skje i flåten, og man går så langt som å si at man frykter at dette kan stoppe opp.

Deler fiskeriministeren den frykten? Hva slags argumenter har fiskeriministeren når det gjelder dette?

Statsråd Svein Ludvigsen: Nei, jeg deler absolutt ikke noen bekymring for at dette skulle bli en sovepute – i så fall blir det en urolig søvn.

Dette er et sterkt virkemiddel, som både staten og aktørene bidrar til å få i gang, og i den grad man skulle ha det som sovepute, synes jeg det er mer grunn til å bekymre seg og ligge våken om natten hvis vi ikke klarer å få til strukturendringer som gjør at lønnsomheten kan økes. Så det er nettopp dette fondet og de virkemidlene som vi ønsker å sette inn i denne sammenhengen, som skal gi en trygg søvn, også for fiskerne.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Karin Andersen (SV): Jeg har et spørsmål til kultur- og kirkeminister Svarstad Haugland.

Vi grøsser alle på ryggen av det kvinnesynet som enkelte imamer og deler av innvandrermiljøet står for – men det er på en måte kjent logikk fra patriarkalske strukturer. Det er sprengkraft i likestilling og kvinnefrigjøring også i norske trossamfunn; det er ikke alltid at likestilling blir akseptert der heller.

Jeg har oppfattet det slik at Regjeringen står for en holdning der likestilling er en menneskerett og ikke skal være relativ i forhold til tro eller kultur. Hvordan skal vi kunne kreve likestilling i innvandrermiljøene og trossamfunnene, når vi sjøl ikke har likestilling som premiss og likestillingsloven ikke gjelder i Den norske kirke og i andre trossamfunn?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er heilt einig med representanten Andersen i at likestilling er viktig, og at likestilling òg skal gjelda innanfor Den norske kyrkja.

Diskusjonen har gått på om vi skal gi Den norske kyrkja pålegg om at likestillingslova skal gjelda, eller om ho eventuelt skal velja det sjølv. Eg meiner at Den norske kyrkja sjølv skal kunna velja om dei ynskjer at likestillingslova skal gjelda, og som vi no ser, har Den norske kyrkja til og med fått honnør frå likestillingsombodet fordi dei følgjer opp krava og vel så det innanfor den praksisen kyrkja har. Og det må jo vera det viktigaste.

Elles er eg einig med Karin Andersen i at det er ulike syn på likestilling innanfor ulike religiøse miljø, men samtidig vil eg understreka at for min del og for Regjeringa sin del er det viktig at likestillingstanken gjennomsyrar heile det norske samfunnet. Det må vi føra vidare i forhold til våre nye innvandrargrupper, og det må vi òg forfekta i forhold til dei ulike trus- og livssynssamfunna som vi har i Noreg.

Karin Andersen (SV): Da må jeg få lov til å følge opp statsråden og si at det nå er et utrolig stort behov for å være tydelig – entydig og ubøyelig – når vi snakker om disse grunnleggende verdiene som likestilling er i det norske samfunn.

Så sier statsråden at hun mener at Den norske kirke skal få velge fritt. Ja vel. Andre trossamfunn skal vel da også få lov til å velge fritt. Men samtidig er viktig å påvirke. Hvordan har Regjeringen tenkt å være tydelig og ubøyelig og kunne påvirke slik at man ikke kan velge bort en av de viktigste premissene for det norske samfunn? Regjeringen har sjøl uttalt at likestillingsprinsippet ikke skal være kultur- eller religionsrelativistisk. Det er viktig at statsråden er mer konkret enn å si at vi skal jobbe for dette. Jeg tror statsråden også må erkjenne at det er miljøer innenfor ulike typer trossamfunn, enten de er tradisjonelle norske eller utenlandske, som motsetter seg disse ideene på det aller kraftigste.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er viktig for meg å klara å kombinera trusfridom, som vi ynskjer å gi dei ulike grupperingane, med å vera veldig klar på at diskriminering ikkje skal foregå. Eg trur at vi i dialog med dei ulike trussamfunna kan vera med og påverka. Eg ynskjer ikkje å påleggja dei å ta f.eks. likestillingslova inn i sine regelverk, men når det gjeld diskriminering av kvinner, undertrykking av kvinner, å ta frå kvinnene val, f.eks. når det gjeld ektefelle, må vi vera heilt klare på at slikt ikkje er lovleg i Noreg. Difor seier vi bl.a. til ein del av friskulane at dei òg skal undervisa om norsk likestillingslov. Det er ein klar indikator på at det som er norsk lovverk, òg skal gjelda dei ulike trussamfunna. Det går godt an å kombinera det med å gi trussamfunna religionsfridom, som vi òg ynskjer.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Aud Gaundal.

Aud Gaundal (A): Fra enkelte unge kvinner blant våre nye landsmenn ble det påpekt at den muslimske skolen ikke var noe godt tiltak. Det var daværende statsråd Lilletun som godkjente den skolen. Spørsmålet mitt er om statsråden fortsatt mener at den avgjørelsen var riktig, og hva slags tiltak hun kan iverksette i forhold til at det tross alt er en godkjent skole. Hvorledes kan en komme inn med et annet kvinnesyn og en annen opplysning?

Så er det også kommet fram at vi mangler rutiner bl.a. når det gjelder fødende kvinner, når det har skjedd kjønnslemlestelse. Ser statsråden et behov for at også helsepersonell i sterkere grad blir tatt med når det gjelder å håndtere problematikken på dette området?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No er eg kjend med at det òg finst nordmenn som er ueinige i at ein skal få lov å starta friskular, fordi dei er ueinige i det desse privatskulane står for. At ein del muslimske menneske òg er ueinige i at vi skal ha muslimske skular, det veit vi. Likevel meiner vi at foreldreretten, det at alle foreldre har rett til å velja skule for sine born, er så viktig at ein vil oppretta muslimske skular. Personleg meiner eg at dei muslimske borna ville ha godt av å gå i norsk skule, men eg skal ikkje setja meg til dommar over det muslimske foreldre vel for sine born. Det som må vera heilt klart her, er at òg dei muslimske skulane skal følgja norsk lovverk og forfekta verdiar som bl.a. står i likestillingslova. Dette må vi følgja opp, slik at vi har dei same krava til desse skulane og dei andre friskulane som til den norske skulen.

Presidenten: Siri Hall Arnøy – til oppfølgingsspørsmål.

Siri Hall Arnøy (SV): Kirkeministeren har bl.a. på Holmgang vært befriende klar i sin understreking av at det i Norge er en selvfølgelig rett å kunne velge å gifte seg av kjærlighet.

Siden ministeren nå viser slik stor tro på dialog, er mitt spørsmål til kirkeministeren om dette synet i Norge også omfatter homofile og lesbiske, og hvordan hun som kirkeminister ønsker å fremme dette synspunktet eventuelt i en dialog med Den norske kirke, som hun er spesielt ansvarlig for.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er òg opptatt av at menneske skal få lov til å leva saman med dei dei er glade i. Når det gjeld Kristeleg Folkeparti sitt syn på partnarskapslova, kjenner representanten det godt, den lova var vi motstandar av då den vart vedteken. Samtidig må vi visa respekt for dei som brukar lova og inngår partnarskap.

Når det gjeld kva Kyrkja sjølv skal gjera i den debatten, synest eg det er viktig å peika på dialogen i Kyrkja, og eg ynskjer å vera ein statsråd for Kyrkja som er lyttande til kva Kyrkja sjølv ynskjer og står for. Eg kjem ikkje til å bruka mi politiske overtyding til å påtvinga dei meiningar, heller ikkje via utnemning av prostar og biskoper å påtvinga dei mine teologiske meiningar. Kyrkja sjølv er eit trussamfunn, dei må få lov til å fungera som det, med den fridomen som det gir.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Eirin Faldet (A): Jeg vil gjerne stille spørsmål til kulturministeren.

I budsjettet for 2002 hadde regjeringen Stoltenberg lagt inn 18 mill. kr til den kulturelle skolesekken. I Bondevik II-regjeringens opplegg ble det altså et kutt på 6 mill. kr, som nå gjør at tilbudet om kulturskole for barn i alle fylker er svekket betraktelig.

Mitt spørsmål til kulturministeren blir derfor: Hva vil statsråden gjøre for at alle barn får et kulturskoletilbud gjennom den kulturelle skolesekken?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er heilt rett at vi kutta 6 mill. kr på den kulturelle skolesekken, fordi den førre regjeringa la inn altfor lite midlar til kulturbygg rundt omkring i kommunane våre. Vi valde difor å prioritera ein del av midlane frå skulesekken til kulturbygg. No vart dei pengane omfordelte under behandlinga i Stortinget, så kva pengane til slutt gjekk til, hugsar eg ikkje heilt, men det vart korkje fleire kulturbygg eller meir til den kulturelle skulesekken.

Dei midlane som i dag er til den kulturelle skulesekken, er altfor få til å kunna gi eit tilbod til alle kommunane og alle fylka. Det må eventuelt ein opptrappingsplan til for at det skal kunna bli mogleg. Med det tempoet som den har fått dei siste åra, kan det vera langt igjen, men vi får sjå kva vi kan gjera i budsjettrundane våre. Det må vi koma tilbake til. Eg er iallfall opptatt av at den kulturelle skulesekken ikkje skal pakkast saman og leggjast ned, men vidareutviklast. Eg vil òg understreka at dei midlane som vi kuttar, kuttar vi på det sentrale leddet, dei sentrale organisasjonane, som likevel har i sine krav at dei skal driva med formidling til born og ungdom. Dei skal framleis gjera jobben sin. Pengane som skulle gå til fylka, går uavkorta til fylka.

Når det gjelder formidling av kunst og kultur i skulen, er det nedfelt i læreplanen at det skal skje til alle. Den kulturelle skulesekken skal på ein måte vera det tillegget – det plusset – som blir brukt for å gjera det betre. Og så får vi vona at vi ved vidare budsjetthandsamingar framover kan styrkja tiltaka til born og ungdom rundt omkring i kommunane våre.

Eirin Faldet (A): Det er godt å høre at tankene og planene er gode, men en opptrappingsplan kan vi ikke få noe særlig ut av hvis det ikke følger penger med. For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre at barn og unge får gode kulturtilbud. Jeg føler faktisk at det er noe av det viktigste vi politikere kan drive med for tiden. Det at barn og unge får et forhold til kultur tidlig, gjør at de utvikler identitet og blir hele mennesker.

Når penger forsvinner og blir lagt over på noe annet, er det faktisk en prioritering det også. Når Regjeringen valgte bort barn og unge gjennom den kulturelle skolesekken, blir det vanskelig å forstå hvordan vi skal få mer kultur ut til skolene. Jeg tror ikke svaret på det er bedre kulturbygg, men et skoletilbud som gjelder alle.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No trur eg ganske mange i denne salen veit at rundt omkring i kommunane i Noreg er det mange som ventar på å få støtte til akkurat sitt kulturbygg. Det er ein del område som ikkje har fått det enno, og dei står i kø. Men, som sagt, komiteen på Stortinget, då Regjeringa forhandla med Arbeidarpartiet, la heller ikkje inn meir til den kulturelle skulesekken, fordi dei prioriterte andre ting innanfor budsjettrammene som dei hadde fått til rådvelde.

Dersom talet 18 mill. kr skal vera et teikn på at ein har ei kjempesatsing på kulturell skulesekk, må eg faktisk skuffa representanten med at ein kjem ikkje så veldig langt korkje med 18 eller 12 mill. kr. Men eg vil understreka igjen at dei 12 mill. kr som då er igjen, uavkorta skal gå til fylka, og riksinstitusjonane skal framleis driva med formidling til born og unge. Det kuttet som vart gjort, er ikkje nokon katastrofe for kulturformidling. Men her kjem vi til å halda koken, og så må vi prøva å få ein opptrappingsplan. Eg vil iallfall ha det med meg når vi skal ha forhandlingar om budsjettet. Resultatet kjem til hausten.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Torny Pedersen.

Torny Pedersen (A): Vi har snakket varmt og lenge om barna i Norge som vokser opp i fattigdom. Flere partier var ute i valgkampen og lovet tiltak for å bekjempe fattigdom blant disse barna, og spesielt var man opptatt av alle de mulighetene disse barna ikke kan ta del i. De kan ikke være med på en masse fritidsaktiviteter, klasseturer og kulturaktiviteter som foregår på arenaen utenfor skolen. Ser statsråden at et tilbud om kulturskole knyttet til den ordinære skoledagen kan gi disse barna en arena på lik linje med andre barn, og at et godt kulturskoletilbud bygger ned forskjeller mellom de barna som har rike foreldre, og de barna som har foreldre med noe dårligere økonomi?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er litt usikker på om eg skal svara på dette spørsmålet. Fyrste delen er eigenleg ansvarsområdet til sosialministeren og andre delen er ansvaret til undervisningsministeren. Ingen av desse problemstillingane ligg under mitt departement direkte.

Det eg kan seia på vegner av Regjeringa, er at vi for det fyrste har fokusert på å få bukt med fattigdom. Vi har starta, og vi skal jobba vidare med det, for det har vore gjort altfor lite i dei åra som ligg bak oss. Og for det andre er vi opptatt både av kulturskulane sitt ve og vel og av at vi skal ha kulturformidling og tilbod til born og unge.

Generelt sett kan eg svara slik, men eg trur ikkje det er rett av meg å gå inn på detaljar som det er to andre ministrar som har hovudansvaret for.

Presidenten: Ågot Valle – til oppfølgingsspørsmål.

Ågot Valle (SV): Jeg skal være enig med kulturministeren i at det for så vidt er relativt likegyldig om man har 18 mill. kr eller 12 mill. kr til den kulturelle skolesekken. Småpenger er det uansett. Men jeg blir litt bekymret når hun bagatelliserer kutt på 6 mill. kr, og enda mer, på kulturbudsjettet, som jo trenger et løft når det nå taper, ser vi ut fra kulturstatistikkene. Men la nå det ligge.

Den kulturelle skolesekken handler om formidling av kunst og kultur til unger i hele landet. Det krever også et oppegående apparat på kommunenivå. Nå ser vi at kulturen og den kulturelle kompetansen forvitrer rundt omkring i kommunene. Det er et resultat bl.a. av at kulturen er lovløs, og den er pengeløs i en dårlig kommuneøkonomi.

Da kommer jeg tilbake til et spørsmål som er fryktelig viktig for oss i SV, nemlig: Vil kulturministeren gå inn for en kulturlov som kan sikre alle tilgjengelighet til kunst og kultur?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil fyrst understreka at vi ikkje har kutta 6 mill. kr på kulturbudsjettet. Vi har heller ikkje kutta over 50 mill. kr på kulturbudsjettet, som representanten Giske har hevda både i artiklar i aviser og på radioen. Vi kutta i støtta til presse, men kulturen har fått akkurat dei same kronene som Ellen Horn og den førre regjeringa la inn. Desse 6 millionane vart omprioriterte til andre kulturelle aktivitetar. Så kulturen generelt sett har ikkje tapt på dette.

Elles er saka om kulturlov noko som det er naturleg for meg å vurdera i samband med kulturmeldinga, som kjem i 2003. Eg har sans for det. Samtidig veit vi at å innføra nye lover òg krev ganske store løyvingar. I dag er det slik at det er ein del kommunale oppgåver som er lovfesta. Dermed blir dei prioriterte framfor kulturen. Dette er eit dilemma. Samtidig har det noko med lokaldemokratiets ynske og vilje til å styra å gjera. Desse tinga må vegast opp mot kvarandre. Vi får koma tilbake til det når kulturmeldinga blir lagd fram.

Presidenten: Eli Sollied Øveraas – til oppfølgingsspørsmål.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Først vil eg minne om at kuttet på 6 mill. kr av den kulturelle skulesekken, som utgjorde om lag 30 pst. av det totale opplegget som kom frå departementet, fekk støtte av Arbeidarpartiet då det vart behandla i Stortinget.

Det har vore uttalt at den kulturelle skulesekken skal vere eit nasjonalt satsingsområde. Det som skjedde i Stortinget, har skapt veldig stor usikkerheit rundt om i fylka med omsyn til planar, med omsyn til om Stortinget verkeleg har vilje til å satse på dette området. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden nå gå inn i ein dialog med fylkeskommunane med informasjon, samtale om ein eventuell plan for opptrapping, om tidsaspektet og korleis ein ser for seg at ein kan få den kulturelle skulesekken opp å stå igjen?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Den dialogen har eg allereie starta. Eg møtte fylkeskultursjefane i går og heldt eit foredrag og hadde ein dialog med dei. Når det gjeld opptrappingsplan, er det eit budsjettspørsmål som vi må koma tilbake til – eg kan ikkje svara på det i dag. Men eg har gitt eit signal til fylkeskultursjefane om at den kulturelle skulesekken skal bestå.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål til kirkeministeren.

Etter fire års arbeid er Kirkerådets kirke-stat-utvalg, det såkalte Bakkevig-utvalget, i ferd med å avslutte sitt arbeid. Det kom en løypemelding i november i fjor, og i går kom det en ny løypemelding. Signalene tyder på at man ønsker betydelig endring i kirkestrukturen. I likhet med Fremskrittspartiet vil regjeringspartiene Høyre og Venstre ha et skille mellom stat og kirke. Så vidt jeg kjenner til, går Kristelig Folkeparti inn for «en nyordning i forholdet mellom staten og Den norske kirke». Sem-erklæringen viser til den omtalte Bakkevig-innstillingen. Når den foreligger, er det «naturlig at hele forholdet mellom kirke og stat tas opp til bred gjennomgang».

Kan statsråden på denne bakgrunn og allerede nå gi en varsling på vegne av regjeringen? Vil denne regjering gå inn for skille mellom stat og kirke, som det ser ut til å bli anbefaling om, og som det ser ut til at det kan være politisk flertall for om man vil?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Nei, eg kan ikkje gi det svaret i dag, og eg trur ærleg talt ikkje representanten hadde venta det heller. Vi får ei innstilling frå Bakkevig-utvalet i mars. Den innstillinga har ein tenkt å senda ut på høyring. Det er altså ikkje vår innstilling, det er Kyrkja sjølv som står bak, og Kyrkja kjem til å senda den på høyring i sine organ, til sine sokneråd rundt omkring i heile landet. Så kjem dei til å ha ein fyrste diskusjon på Kyrkjemøtet til hausten. Så ser eg for meg at vi må oppretta eit statleg utval som skal vurdera forholdet mellom stat og kyrkje. Vi har forholdsvis god tid til å ta standpunkt i denne saka. På mange måtar føler eg nok at mitt parti er eit nøkkelparti her. Regjeringa har sagt at den vil venta på innstillinga. Regjeringa har såleis heller ikkje tatt eit endeleg standpunkt, men som representanten seier, er det kjent kva både Kristeleg Folkeparti, Høgre og Venstre meiner om denne saka – det er ei av dei sakene der vi ikkje er heilt samde. Så her må vi ha prosessar både i Regjeringa og ikkje minst i Kyrkja sjølv.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.

Jeg vil i tilleggsspørsmålet igjen henvise til Sem-erklæringen, der det står: Kirkens «uavhengighet i åndelige spørsmål må respekteres og reformarbeidet med overføring av større ansvar til kirkelige organer bør fortsette».

Kan det i det hele tatt tenkes noen bedre måte å sikre full uavhengighet i åndelige, organisatoriske og økonomiske spørsmål enn nettopp gjennom et fullt skille mellom stat og kirke? Vil man ikke nettopp gjennom et slikt skille få en aktiv og uavhengig kirke?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det kan det nok henda at vi kan få på ein slik måte. Her er det fleire omsyn som må tas. Det som står i Sem-erklæringa, er eg sjølvsagt heilt samd i, og eg ynskjer å gi Kyrkja meir sjølvstyre enn den har i dag, m.a. i forhold til utnemningar osv. Men samtidig ber eg om respekt for den prosessen som må gå i Regjeringa og også i Kyrkja sjølv, og så får vi på sikt ta eit endeleg standpunkt. Det som likevel er heilt klart frå Regjeringa si side, er at det resultatet vi endar opp med, skal gi Kyrkja meir sjølvstende enn det den har i dag.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV): Statskirkeordningen er en anakronisme. Jeg tror nesten ingen hadde kommet på å lage en statskirkeordning hvis man skulle begynt på nytt i dag, så at den står for fall over tid, tror jeg er hevet over tvil. Bakkevig-utvalget, som Den norske kirke har satt ned, har nå drevet og vurdert dette. Det som forbauser meg, og som er min utfordring til kirkeministeren, er følgende: Hvorfor skal vi la det kirkelige samfunn få lov til å legge premissene for hvordan dette skal skje? At Kirken har opprettet et organ, Bakkevig-utvalget, er på en måte helt greit – en skal ha ansvaret for trosspørsmål og en masse annet som ikke jeg skal legge meg opp i. Men bør ikke det sivile samfunn, altså det samfunnet som vi representerer, ta et initiativ i forhold til hvordan vi skal ivareta kirkegodset, hvordan vi skal ivareta verdiene som ligger i Den norske kirke, hvordan man skal organisere medlemskapet og de mange tusen små og store praktiske spørsmål som det sivile samfunn, altså storting og regjering – vi – skal ta ansvar for? Vi må nedsette et utvalg så ikke Bakkevig-utvalget alene får legge disse premissene. Min utfordring til kirkeministeren er da som følger: Bør man ikke ganske snart fra Regjeringens side ta et initiativ for å sette ned et slikt utvalg, helt uavhengig av hvilken tidsfrist Bakkevig-utvalget, Kirkerådet og Bispemøtet har for sitt arbeid?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg sa i eit tidlegare svar at eg ønskjer å gjera det, og sjå over kyrkjemøtet i haust. Eg trur debatten i Kyrkja kjem til å gå lenger enn som så. Det er likevel heilt klart at ansvaret til sist er Stortinget sitt med omsyn til å ta standpunkt, men eg synest det er viktig at ein har eit så godt grunnlag som mogleg før ein skal ta standpunkt også i Stortinget. Difor ynskjer vi å gi Kyrkja noko meir tid, og så etter kyrkjemøtet i haust setja ned eit offentleg utval. I neste omgang er det jo Regjeringa som legg fram forslag for Stortinget, og Stortinget som til slutt tar eit standpunkt.

Presidenten: Vi går så til siste hovedspørsmål.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren. Kravet om økt beskatning av sjøpattedyr reises nå med stadig større tyngde i fiskerinæringen i lys av den vanskelige situasjonen når det gjelder fiskeriressursene. Fiskerne innenfor alle fartøygrupper er samstemt om at sel og hval nå tar levebrødet fra fiskerne, at det er fiskerne som må betale regningen for at myndighetene ikke ser alvoret i situasjonen, og de hevder at bestanden er ute av kontroll. Beregninger gjort ved Fiskeriforskning i Tromsø indikerer at hval og sel årlig konsumerer 5,6 millioner tonn fisk og skalldyr, og det er over det dobbelte av hva norske fiskere tar opp av havet. Oppfatter fiskeriministeren denne situasjonen som faretruende for fiskeressursene, for næringen og for kysten, og hva gjøres nå i denne sammenheng?

Statsråd Svein Ludvigsen: Både fiskeriministeren og Regjeringen er opptatt av en økosystemforvaltning hvor man ser de ulike arter som beiter på ressursene i havet, i en sammenheng. Derfor er vi nå i ferd med å fastsette tallet på hval som skal tas i årets sesong. Vi har økt innsatsen for å ta ut det antall kystsel som man på biologisk og faglig grunnlag har satt som øverste tall, også under henvisning til at vi ønsker å ha en bærekraftig kystselbestand.

Når det gjelder Østisen og Vestisen, er det slik at man år om annet tar ut det antall dyr som kvoten tilsier, i Vestisen, mens det har vært verre med Østisen. Vi ser nå på hvordan vi skal kunne bevare kompetansen til å ta ut et fast antall dyr i Østisen og i Vestisen.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker for svaret.

Jeg tror vel at det må kraftigere lut og kraftigere engasjement til for å rette på denne dramatiske situasjonen. Og til det trengs det bred politisk enighet, og det skal Arbeiderpartiet være med på å få til.

Er ikke tiden nå inne for å komme med en egen stortingsmelding om sjøpattedyr, for å få satt fokus på dette viktige spørsmålet, og for å skape en bred enighet om nødvendige tiltak som må komme rimelig fort?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg takker for tilbudet om å få til en bred enighet om økosystemforvaltningen og fiskeriforvaltningen for øvrig. Det er også nødvendig, for nettopp når det gjelder sjøpattedyrene, er det en opinion der ute som vi er nødt til å ta hensyn til. Men hovedfokuset må ligge på en forsvarlig økosystemforvaltning, og i det inngår også forvaltningen av sjøpattedyrene.

Når det gjelder en eventuell stortingsmelding, er det av de tingene som jeg vurderer, bl.a. hvordan vi skal sette dette inn i en større sammenheng, men jeg vil ikke her og nå – for jeg har ikke kommet så langt i vurderingen – varsle at det kommer. Men det kommer i hvert fall ikke nå på våren.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.