Anne Helen Rui (A): Jeg har følgende spørsmål
til samme minister:
«I forslag til rammeavtale mellom
høgskoler og helseforetakene framgår det at det
skal legges til rette for at det disponeres tilstrekkelige ressurser
innenfor vedtatt budsjett til å ivareta
praksisstudier ved helseforetakene. I medisinerutdanning
tilføres helseforetaket 900 kr pr. time. I sykepleierutdanningen
tilføres 3,40 kr pr. time.
Hva har statsråden tenkt å gjøre
for å rette opp denne skjevheten?»
Statsråd Kristin Clemet: Når man sammenlikner sykepleierutdanningen
og medisinerutdanningen, slik representanten Rui her gjør,
er det viktig å være klar over en historisk
forskjell mellom utdanningene. Medisinerutdanningen har
alltid vært statens ansvar. Sykepleierutdanningen
ble først overført fra fylkeskommunen til det statlige
høgskolesystemet på midten av 1980-tallet. Det ble
den gang bestemt at overføringen av helsefaghøgskolene ikke
skulle føre til noen økonomisk
omfordeling mellom fylkeskommunen og staten, men at midler
til praksisundervisning skulle bli liggende i fylkeskommunenes rammer
med den forutsetning at sykehusene kunne brukes som praksissteder
som før. I tillegg kan det nevnes at det gjennom høgskolene
er tilført økte ressurser til praksis
i tilknytning til innføring av ny rammeplan for sykepleierstudiet.
Disse midlene benytter høgskolene til kvalitetsforbedrende
tiltak i praksisundervisningen. Tilskuddet til praksisdelen av medisinerutdanningen
er organisert på en annen måte ved at
kostnadsdekning til sykehusene skjer via en egen komponent
i regionsykehustilskuddet.
Dette er den historiske bakgrunnen, som altså er
med på å forklare den store forskjellen representanten
Rui viser til.
Med utgangspunkt i at ansvaret for sykehusene
er overført til staten, er det naturlig å vurdere
spørsmål knyttet til praksisveiledningen. Utdanningsdepartementet og
Helsedepartementet er i den forbindelse nå i ferd med å opprette
en intern arbeidsgruppe som skal se på rammevilkårene
for praksisdelen av helsefagutdanningene. Arbeidsgruppen vil selvsagt
måtte vurdere både økonomiske
og organisatoriske forhold for å skape gode rammevilkår
for praksis i disse utdanningene.
Jeg vil også vise
til den utredningen av sykehusfinansieringen som Helsedepartementet
nå har satt i gang. En av problemstillingene utvalget skal
se på, er finansieringen av utdanning av helsepersonell
i sykehus. Jeg kan forsikre at departementet har høy oppmerksomhet
omkring disse spørsmålene.
Anne Helen Rui (A): Vi har sett at flere andre sykehus også sier
at de ikke orker å ta inn sykepleierstudenter.
Det samme skjer i Vestfold. Man sier at man i en travel
hverdag ikke har mulighet til å gjøre
det gratis. Og jeg spør: Når man nå har
fått i gang det arbeidet som statsråden var inne
på, har man da satt noen tidsfrist, slik at man
kan si når dette etter hvert vil bli bedre?
Statsråd Kristin Clemet: Dette er et internt arbeid, og akkurat idet
jeg står her, kan jeg ikke helt erindre
hvilken tidsfrist jeg har gitt våre interne folk
i departementene. Men det er klart at dette er et arbeid som er
høyt prioritert, for vi er jo kjent med at det enkelte
steder er problemer, og at man føler det som en belastning.
Vi er også kjent med at
flere sykehus krever betaling for å stille praksisplasser
til rådighet. Dette har departementet ment er prinsipielt
galt. Men vi er nå i en situasjon der sykehusene
er overført til staten, og det er naturlig at vi ser på dette
igjen. Jeg kan forsikre at både helseministeren
og jeg selvfølgelig er veldig opptatt av at disse utdanningene
er gode, at også praksisen er god, og at vi får
det til på en smidig måte sammen med de samarbeidspartnerne
vi må og skal samarbeide med.
Anne Helen Rui (A): Det er også en annen side
av den samme saken. Så vidt jeg veit, sier helsepersonellloven
at de veiledningssykepleierne som har med seg studenter, rettslig
sett faktisk er ansvarlig for eventuelle feil
som studentene gjør. Slik sett er det kanskje forståelig
at sykepleierne vegrer seg for å ha en student med i en
travel hverdag, hvis en i tillegg kanskje skal bli stilt for retten
for noe som en annen har gjort. Kan statsråden i samme
forbindelse også tenke seg å ta opp
den problemstillingen, slik at man jobber med praksis og kvalitet?
Statsråd Kristin Clemet: Dette ligger litt utenfor det som spørsmålet
opprinnelig dreide seg om, så jeg må medgi at
jeg er nødt til å gå nærmere
inn i det før jeg kan gi et endelig
svar. Jeg vil ikke ha noe imot å se på noen deler
av noen utdanning i og for seg så lenge jeg har
dette oppdraget, så jeg tar med meg spørsmålet.
Men jeg er ikke beredt til å si noe endelig
om det her og nå, ettersom det ligger relativt langt fra
det opprinnelige spørsmålet.
Presidenten: Spørsmålene 18–22
er allerede besvart.