Bjørn Jacobsen (SV): Eg tillet meg å stille følgjande spørsmål:
«Korleis kan Noreg setje
kurdaranes legitime rett for ei politisk løysing
innafor ramma av Irak på dagsorden i Tryggingsrådet,
og er Regjeringa villig til å foreslå at Tryggingsrådet
oppnemner ein uavhengig ekspertkommisjon som kan utgreie situasjonen
i irakisk Kurdistan og leggje fram ulike forslag
til politisk løysing?»
Utenriksminister Jan Petersen: Kurderne i Nord-Irak er i en svært
vanskelig situasjon. De har vært utsatt for
overgrep fra naboland og store lidelser etter omfattende
vold og maktbruk – også masseødeleggelsesvåpen – fra
regimet i Bagdad.
Situasjonen i Nord-Irak er i dag relativt stabil. Både sikkerheten
og den økonomiske situasjonen er bedre enn på lenge,
dette ikke minst på grunn av FNs nærvær
og støtte til internasjonale humanitære organisasjoner
i området. Særlig viktig for sikkerhetssituasjonen
er flyforbudssonen nord for 36. breddegrad – som
blir patruljert av amerikanske og
britiske fly – og det kurdiske selvstyret i Nord-Irak. Også øremerkingen
av 13 pst. av inntektene fra FNs olje for mat-program
i Irak til de kurdiske områdene har lettet den humanitære
situasjonen, som i dag er mye bedre enn i resten av Irak.
FN legger til grunn at kurdernes indre
selvstyre ikke må rokke ved Iraks territorielle
integritet. Dette ligger til grunn for alle Sikkerhetsrådets
resolusjoner om Irak. En langsiktig løsning for kurderne
må derfor finnes i samarbeid med de
myndigheter som til enhver tid befinner seg i Bagdad. Mulighetene
for en slik løsning synes meget lite sannsynlig
så lenge Saddam Hussein sitter med makten.
Enhver politisk løsning for kurderne
må dessuten bygge på en enighet mellom
kurderne selv om hvordan området skal styres og ressursene
fordeles. I dag er det uenighet om dette. En uavhengig ekspertkommisjon
vil ikke kunne bidra til noen løsning
så lenge kurderne selv ikke er enige. En kommisjon
vil dessuten kunne oppfattes som en direkte innblanding
i de indre forhold i Irak, noe som både
vil være i strid med FN-pakten og kunne oppmuntre
andre grupper i Irak til å løsrive seg
fra Bagdad. Dette vil verken være i kurdernes eller
det internasjonale samfunnets interesse.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret frå utanriksministeren.
Noreg har jo sett seg i ein litt
spesiell situasjon, for vi fortener faktisk ros for utarbeiding
av smarte sanksjonar, sanksjonar som er meinte å ramme
regimet i Bagdad i staden for sivilbefolkninga. Og ikkje
minst fortener utanriksministeren ros for sine klare meiningar
om at ein ikkje skal gå til militære
operasjonar mot Irak. Men ser utanriksministeren noka
moglegheit for at vi kan utauke den internasjonale semja om kva
som skjer i Nord-Irak? Vi har sett at etter at Hussein
trekte seg ut, etter at vi fekk auka sjølvstyre
i dei kurdiske områda i Nord-Irak, så har ein
fått 70 aviser og ein har fått morsmålsundervisning på kurdisk.
I det heile: Det sivile samfunnet blomstrar. Ser utanriksministeren
nokon andre moglegheiter til at vi kan støtte
opp om dei positive kreftene som trass i alt finst i store delar
av kurdisk Irak?
Utenriksminister Jan Petersen: Takk for hyggelige ord. I ett tilfelle er det
nok urettferdig, i den forstand at det er min forgjenger, Thorbjørn
Jagland, som ikke minst skal ha æren for at sanksjonsregimet
blir et noe annet fra 30. mai i år.
Når det gjelder spørsmålet
om bruk av militærmidler, tar jeg imot rosen på det
punktet. Jeg vil imidlertid understreke at når det først
sies, må det samtidig følges av en glassklar beskjed
til irakiske myndigheter om at FN-sanksjonene må overholdes.
De krav FN har stilt, må oppfylles – full stopp,
punktum. Det må ikke være noen diskusjon
om det. Derfor må ikke det budskapet være
ensidig. Det betyr at vi har et ansvar for å sørge
for at det skjer.
Når det gjelder det spesifikke spørsmålet
som her ble stilt, må jeg si at vi på mange måter
har funnet sporene så langt det er mulig å finne
dem nå. Vår prioritet når det gjelder
Irak, må være å få regimet
i Bagdad til å gjøre det FN har sagt at de skal
gjøre.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar utanriksministeren for svaret.
Sist natt viste Tryggingsrådet, med
sitt vedtak om ein palestinsk stat, at det er
fullt mogleg å utauke internasjonal semje.
Når vi snakkar om Irak, snakkar vi
ikkje om ein eigen kurdisk stat – enkelte gjer
sjølvsagt det, men her i Stortinget snakkar vi ikkje
om ein eigen kurdisk stat – men om å utauke moglegheita
for samstyre. Får vi opp desse demokratiske rettane i Nord-Irak,
kan det smitte over til resten av Irak også, slik at vi
slepp ei utvikling der militære operasjonar blir nødvendig,
som utanriksministeren så til dei grader har vore
flink til å få fram.
Eg vil spørje ein gong til: Kan det vere
mogleg å utauke minoritetsrettar og generelle rettar, slik
at ein kan unngå nye overgrep, og at det sivile samfunnet
kan utaukast?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er helt enig med representanten Jacobsen
i at man må passe på Iraks territorielle integritet.
Jeg oppfatter det på mange måter slik at mange
av de spørsmålene man her stiller, dreier
seg om å få regimet i Bagdad til å akseptere
dette og legge det til grunn. Det er første forutsetning
for å komme videre her. Det regimet som er i Bagdad nå,
er også i denne sammenheng et meget, meget negativt
regime. Det er én av mange grunner til at vi er nødt
til å holde et knallhardt press på regimet i Bagdad.
Hvis det skulle vise seg at de kunne komme til å endre
seg på punkter, er det mulig at det er åpninger
her. Men jeg håper at også representanten Jacobsen
vil være med på å legge et
knallhardt press overfor irakiske myndigheter for at de som sagt, ikke misforstår
det vi har sagt om bruk av militære midler, og tror at
de har litt mer å gå på enn det de tidligere
hadde – det har de ikke.