Rune J. Skjælaaen (Sp): «I henhold til dagens lovverk skal
det ikke gis statstilskudd til private grunnskoler som
drives kommersielt. I Dagsavisen 23. april i år» – her
er det en feil i spørsmålet, det skulle stått «Nationen 23.
april» – «ble det opplyst at Norge
siden 1993 er forpliktet gjennom WTO til å tilkjenne økonomisk
støtte til kommersielle, utenlandske
skoler som etablerer seg i Norge.
Medfører disse opplysningene riktighet,
og hvordan vil Regjeringen sikre at grunnskolesektoren ikke
blir lagt ut som en ordinær handelsvare?»
Statsråd Kristin Clemet: Det fremgår av opplæringsloven
at private grunnskoler skal godkjennes av departementet. Private
grunnskoler kan godkjennes etter opplæringsloven eller
privatskoleloven. Grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven,
kan drives kommersielt, men godkjenningen utløser ingen
rett til tilskudd fra staten.
Som representanten Skjælaaen påpeker,
kan ikke skoler som er godkjent med rett til statstilskudd etter
privatskoleloven, drives kommersielt. Jeg viser her til privatskoleloven § 27,
hvor det bl.a. fremgår at statstilskudd og eventuelle skolepenger
skal komme elevene til gode. For ordens skyld gjør jeg
oppmerksom på at denne begrensningen foreslås
videreført i forslag til ny lov om frittstående
skoler, som nå er ute på høring.
Norge har gjennom WTO forpliktet
seg til ikke å legge hindringer i veien
for at innbyggere i andre medlemsland kan etablere
skoler i Norge. Dette innebærer bl.a. at norske
myndigheter ikke kan stille andre krav til innbyggerne
i medlemslandene enn de vi stiller til norske innbyggere,
og at norske innbyggere og innbyggerne i medlemslandene
må oppfylle de kravene norske myndigheter har
satt i norsk lovgivning, f.eks. i privatskoleloven.
Når det gjelder godkjenning og statstilskudd etter
privatskoleloven, innebærer dette at alle
søkere må behandles likt i søkeprosessen.
Jeg kan derfor ikke se at norske myndigheter
gjennom WTO har forpliktet seg til å gi økonomisk
støtte til driftsutgifter til kommersielle skoler, norske eller
utenlandske.
Rune J. Skjælaaen (Sp): I den såkalte bindingslisten, altså et
særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 65 for 1993–1994,
under punkt 5, utdanningstjenester, og videre under punkt 3, der
det står om restriksjoner
på markedsadgang – punkt 3 handler altså om
kommersiell tilstedeværelse – står det:
«Utdanning
på grunnskolens og den videregående skolens nivå er
offentlige tjenesteytelser. Stiftelser og andre juridiske
enheter kan gis godkjenning til å tilby supplerende parallell eller
særskilt utdanning på kommersielt grunnlag. Økonomisk
støtte til utdanningsinstitusjoner eller til
utdanningssøkende kan bare gis for skolegang/studier
ved godkjente institusjoner.»
Når jeg leser dette, leser jeg det
dit hen at så lenge en skole er godkjent, skal også kommersielle
skoler ut fra denne bindingslisten gis økonomisk støtte
fra det offentlige.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg har ikke bindingslisten foran
meg akkurat nå, men vi tolker dette slik at vi ikke
har anledning til å diskriminere. Vi må altså behandle
likt. Men vi har vår lovgivning når det gjelder
godkjenning av private skoler, der det er adgang til å være kommersiell
og adgang til å få tilskudd, osv. Den skiller seg
fra lovgivningen i andre land. Men så vidt jeg
kan tolke – og jeg har sett på mange land – er
det litt forskjellige systemer i svært mange land.
Vi har ikke hatt noen problemer
med vårt system. Jeg kan altså ikke
se at dette har vært noe aktuelt problem til nå,
så vi tolker det vi har bundet oss til i denne forbindelse,
som at vi ikke har lov til å diskriminere mellom
innbyggere i vårt land og andre land.
I vår lovgivning er det slik at det
er relativt lett å oppnå godkjennelse til å etablere
en privat grunnskole, som da kan være kommersiell,
men det utløser ingen rett til tilskudd. Hvis man skal
godkjennes etter tilskuddsloven, som vi gjerne kunne ha
kalt privatskoleloven, er det en bestemmelse
der om at man ikke kan være kommersiell. I
høringsutkastet til lov om frittstående
skoler er forholdet til internasjonale avtaler og konvensjoner osv.
drøftet ganske grundig, og vi ser ingen problemer
med vår lovgivning i den forbindelse.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Dersom det kommer et krav fra en kommersiell
skole basert på denne avtalen om økonomisk støtte,
hvordan vil Regjeringen velge å tolke en slik henvendelse?
Det kan godt være at dette dreier seg om jus.
Jeg er ikke jurist, og det er vel begrenset hvordan man
forstår det. Men i bindingslisten står det at
så lenge skolen er godkjent, kan den få økonomisk støtte,
altså likestilles. Det er om skolen er godkjent eller ikke,
som er det avgjørende, ut fra det som jeg leser i denne
bindingslisten.
Så tenker jeg også på den
nye friskoleloven som Regjeringen presenterer. Der er det ikke
noe særskilt formål som skal godkjennes, men det
er hvorvidt skolen har kvalitet som er kriteriet for godkjennelse.
Da er spørsmålet mitt: Hvis det er en skole som
drives på kommersielt grunnlag, og som har kvaliteten i
seg, hvordan vil Regjeringen møte dette?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg er ikke helt på det rene med
om det har foreligget slike krav noen gang. Men jeg kan
vel si at hvis det kommer søknader om offentlig støtte
til kommersielle skoler som akter å forbli kommersielle,
vil de i henhold til dagens lov bli avslått, og i henhold til
den loven jeg foreslår vi skal ha i fremtiden, vil det
bli avslått. Det er riktig at hvis en privat grunnskole
blir godkjent i Norge, kan den få støtte, slik
representanten sier. Men vi setter visse betingelser for at man
skal kunne motta den støtten. Det skulle bare
mangle om ikke staten skal kunne sette betingelser for
at man skal kunne motta støtte. Man kan si at privatskoleloven
og den nye loven om frittstående skoler egentlig vil være
en lov som lister opp betingelsene for å motta støtte.
Da kan ikke de betingelsene man stiller, være
forskjellige, enten det gjelder innbyggere i eget land eller
andre innbyggere. En av de betingelsene jeg vil foreslå å videreføre,
er at man ikke kan ta ut utbytte og bruke statstilskuddet
til å ta ut utbytte, men at dette må tilfalle
elevene og skolen.