Heidi Sørensen (SV): «En viktig konklusjon etter miljøkonferansen
i Rio i 1992 var betydningen av frivillige organisasjoners mulighet
til deltakelse i viktige fora og delegasjoner hvor beslutninger
om miljø og ressursforvaltning ble fattet. I
forbindelse med oppfølgingskonferansen Rio+10
er dette på nytt aktualisert.
Hva har statsråden gjort, og hvilke
initiativ vil statsråden ta, for å sikre
frivillige organisasjoners mulighet til meningsfull deltakelse i
aktuelle organer og delegasjoner?»
Statsråd Børge Brende: Åpenhet og deltakelse er en forutsetning for å lykkes
i å oppnå de ambisiøse målene vi
setter oss for internasjonalt miljø- og utviklingsarbeid. I
denne sammenheng tenker jeg i første rekke på organisasjonenes
mulighet til innsyn og medvirkning i myndighetenes politikkutforming
og oppfølgingen av denne.
Regjeringen tar derfor en rekke initiativ
for å sikre at organisasjonene er involvert under forberedelsene
til høstens viktige toppmøte om bærekraftig
utvikling i Johannesburg, Rio+10.
Det har vært med representanter fra
de frivillige organisasjonene i de offisielle norske delegasjonene
på samtlige forberedende møter, og det vil være
med to representanter på det siste forberedende møtet
i Indonesia i månedsskiftet
mai–juni. En vil vurdere å utvide organisasjonsdeltakelsen
i delegasjonen til Johannesburg-møtet, som representanten
tar opp. Også utenom delegasjonen opplever vi
at der er en åpen og konstruktiv dialog mellom
organisasjonene og myndighetene på forberedelsesmøtene.
I forbindelse med forberedelsene til Johannesburg
er også Nasjonalkomiteen
for internasjonale miljøspørsmål, NIM,
utvidet. Dette er et konsultasjonsorgan mellom de frivillige
organisasjonene og Regjeringen, hvor det først og fremst
legges vekt på aktiv dialog i forbindelse med norsk
deltakelse på internasjonale møter og konferanser.
Parallelt har det funnet sted en rekke andre
møter der organisasjonene og de politiske myndighetene
har utvekslet synspunkter på Johannesburg-prosessen. Vi ønsker
en aktiv dialog også i månedene
som gjenstår før toppmøtet.
Også i politiske fremlegg
har Norge jobbet aktivt for en bred og interaktiv dialog
med de frivillige organisasjonene.
Videre legger Regjeringen stor vekt på informasjonstilgang
gjennom Internett med jevnlig oppdatering av nasjonalt og internasjonalt
nyhetsstoff. Det er i tillegg utviklet et opplegg for
diskusjon om og innspill til den norske strategien for
bærekraftig utvikling.
Når det gjelder økonomisk
støtte, bidrar Regjeringen med betydelige midler til forberedelsesprosessen
for å støtte opp om deltakelsen fra frivillige
organisasjoner og andre interessegrupper. Blant annet
er det gitt mye støtte til Forum for Utvikling og Miljø.
Dette er en paraplyorganisasjon som både holder
kritisk distanse og på samme tid er
i kontinuerlig dialog med politikerne og embetsverket.
I tillegg har Regjeringen bidratt økonomisk for å sikre
styrket koordinering internasjonalt mellom
de frivillige organisasjonene i Johannesburg-forberedelsene.
Det er også viktig å bidra
til at organisasjonene og myndighetene i sør får
samme mulighet til å forme en åpen og deltakende
plattform for det videre arbeidet med bærekraftig utvikling.
Derfor yter Regjeringen også økonomisk
støtte gjennom FN for å sikre deltakelse fra sør.
Avslutningsvis vil jeg gjerne trekke en parallell
til arbeidet med å få til en bedre internasjonal
miljøforvaltning under UNEP, FNs miljøorganisasjon.
Det har i den sammenheng vært en prioritert oppgave å sikre
at de frivillige organisasjonene får en naturlig plass
i beslutningsprosessene omkring UNEP. Vi har satt av midler for å få til
dette, spesielt med tanke på deltakelse fra sør.
Heidi Sørensen (SV): Jeg er veldig glad for at ministeren understreker
at åpenhet og deltakelse er en forutsetning for en god
miljø- og ressursforvaltning.
Jeg registrerer også at
ministeren i gårsdagens Verdens Gang har en utmerket artikkel
om de utfordringene vi står overfor når det gjelder
forvaltning av Barentshavet. Ministeren skriver: «Bestanden
av norsk-arktisk torsk og kolmule er imidlertid utenfor sikre biologiske
grenser.» Når vi vet hvor viktig det er med åpenhet
og deltakelse, er det kanskje heller ikke noen
overraskelse at akkurat dette forvaltes i den totale lukkethet og
uten deltakelse fra frivillige organisasjoner.
Da lurer jeg på: Når skal
miljøorganisasjonene få tilgang til Den norsk-russiske
fiskerikommisjonen? Og kan vi få åpenhet rundt
forhandlingsposisjonen til den norske regjeringen, slik
at vi i forvaltningen av det reneste og rikeste havet også får åpenhet
og deltakelse?
Presidenten: Dette ligger vel litt på siden
av hovedspørsmålet.
Statsråd Børge Brende: Ja, absolutt. Dette har ikke noe
med det hovedspørsmålet som ble stilt, å gjøre.
Dette er en helt annen sak, som ikke faller inn under
mitt departement heller. Dette er fiskeriministerens ansvar.
I forhold til Johannesburg-prosessen skal vi
nå også i fortsettelsen ha en meget
nær og åpen dialog med organisasjonene,
som er viktig for å komme i mål. Vi har hatt gode
erfaringer og et godt samarbeid med organisasjonene,
og i forbindelse med den globale miljøforvaltningen og
spørsmålet om vi f.eks. skal ha en høykommissær
for miljø, og om vi skal oppgradere UNEPs arbeid,
har organisasjonene også vært en viktig
pådriver. Norske frivillige organisasjoner og
NGO-er som har vært med, har også tatt
det opp med andre NGO-er internasjonalt, og sånn
sett bidratt til at det har spredd seg. Og vi har greid å påvirke
andre regjeringer til å innta et mer progressivt syn
her. Blant annet kom USA inn med støtte til det norske
initiativet i forhold til å få etablert
et vitenskapspanel på andre områder
enn klima under UNEP.
Heidi Sørensen (SV): Mitt hovedspørsmål handlet om
hva ministeren hadde gjort for å legge til rette for meningsfull
deltakelse i aktuelle fora og organer,
og handlet ikke utelukkende om det som har med Johannesburg å gjøre.
Når det gjelder forvaltningen av det reneste og rikeste
havet, Barentshavet, er det definitivt et sånt aktuelt forum
hvor meningsfull deltakelse innenfor ressurs-
og miljøforvaltning kan skje.
Det er helt riktig at miljøansvaret
ligger i mange departementer. Men er det sånn at det skal være én
politikk for de forhandlinger Miljøverndepartementet driver,
og en annen politikk for de forhandlinger Fiskeridepartementet driver?
Statsråd Børge Brende: Miljøverndepartementet har sektoransvaret
for stortingsmeldingen om miljøet i havområdene.
Dette er en av våre store satsinger, og det er også et
pionerarbeid, ettersom vi da har en økotilnærming
til havet. Men det spørsmålet dreide seg om, var:
«En
viktig konklusjon etter miljøkonferansen i Rio … var
betydningen av frivillige organisasjoners mulighet til deltakelse
i viktige fora …
Hva har statsråden gjort, og hvilke
initiativ vil statsråden ta, for å sikre
frivillige organisasjoners mulighet til meningsfull deltakelse …?»
Også i denne sammenhengen mener
jeg at det naturlige er å forholde seg til Rio+10
og Johannesburg.
Når det gjelder NGO-eres deltakelse
i de forhandlinger og de utvalg som ligger under Fiskeridepartementet, og
som er en oppfølging også av havmiljømeldingen,
står det representanten fritt å følge
opp dette spørsmålet i nye spørretimer.
Jeg imøteser den dialogen.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.