Henrik Rød (FrP) (ordfører for saken): Helt innledningsvis vil jeg for ordens skyld presisere at tidligere statsråd i Arbeids- og administrasjonsdepartementet, stortingspresident Jørgen Kosmo, ikke har deltatt i komiteens behandling av denne saken. Det har dessverre falt ut av innstillingen, og jeg synes det er riktig å presisere det.

I oktober 2000 vedtok den daværende kontroll- og konstitusjonskomiteen å ta opp inngåelse av kontraktsforhold i Statsbygg som en egen sak. Bakgrunnen for dette var påstander og oppslag i media om at daværende direktør for Statsbygg, Halvor Stormoen, hadde foretatt kritikkverdige disposisjoner i forbindelse med inngåelse av kontrakter for virksomheten. Kritikken var spesielt rettet mot inngåelse av kontrakter med selskapet Key Resources Consulting AS, som det ble hevdet at Stormoen hadde personlige relasjoner til.

Riksrevisjonen har også gjennomgått Statsbyggs bruk av administrative konsulenttjenester. Deres gjennomgang er omtalt i Dokument nr. 1 for 2001-2002 og i egen rapport av 7. mai 2001. Komiteen har besluttet å behandle begge disse sakene under ett.

Først har jeg lyst til å gi en ganske kort kronologisk oppsummering av saken, da den har versert i noen tid.

Etter at forholdene rundt kontraktsinngåelser i Statsbygg ble kjent gjennom media i mars 2000, rettet den daværende kontroll- og konstitusjonskomiteen en henvendelse til Arbeids- og administrasjonsdepartementet hvor det ble bedt om en nærmere redegjørelse for de faktiske forhold i saken. I svarbrevet fra departementet, fra daværende statsråd Jørgen Kosmo, ble det redegjort for at departementet ikke fant grunnlag for å si at habilitetsreglene var brutt i denne aktuelle saken.

Den 31. oktober 2000 informerte den daværende kontroll- og konstitusjonskomiteen i brev til statsråd Kosmo at man hadde besluttet å ta opp de omtalte kontraktsforholdene som en egen sak til Stortinget. I brev til komiteen samme dag redegjorde statsråden nærmere for situasjonen i Statsbygg, at det var fremkommet nye opplysninger vedrørende omfanget av de aktuelle konsulentoppdragene, og at man anså innkjøpsregelverket på det tidspunkt som brutt. Videre ble det informert om at Halvor Stormoen etter avtale med departementet hadde sagt opp stillingen som administrerende direktør i selskapet.

I kjølvannet av dette var det en vesentlig korrespondanse mellom disse partene, og i den fremkom det til dels sterk kritikk av departementets håndtering av saken fra Stormoens og hans advokats side. Dette fattet komiteen interesse for, og i et brev av 7. mars bad komiteen om en redegjørelse fra statsråden om disse forhold. I svarbrevet fra departementet på det tidspunkt ønsket ikke statsråden å kommentere saken ytterligere, da den var oversendt Økokrim for vurdering.

Den 2. november 2001 ble saken henlagt fra Økokrims side, da etterforskningen ikke hadde gitt grunnlag for å konkludere med at Stormoen hadde begått straffbare handlinger i forbindelse med Statsbyggs kjøp av tjenester fra Key Resources Consulting AS. Saken ble på denne bakgrunn henlagt etter bevisets stilling.

Formålet med kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saken har vært å bringe klarhet i påstandene som har fremkommet, og avdekke hva som har vært bakgrunnen for at en slik situasjon kan oppstå.

Som et ledd i komiteens behandling ble det innkalt til en åpen kontrollhøring. I høringen møtte de tidligere direktørene Kjell Brevik og Halvor Stormoen, tidligere statsråder Laila Dåvøy og Jørgen Kosmo samt nåværende statsråd Victor Norman. I tillegg var en representant for selskapet Key Resources invitert, men ønsket ikke å møte da denne høringen skulle holdes for åpne dører.

Utgangspunktet for å vurdere om regelverket er brutt, er å vurdere om statens regelverk for offentlige anskaffelser og EØS-regelverket er overholdt. Komiteen konstaterer i den forbindelse at Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 konstaterer at det i perioden undersøkelsen gjelder, var betydelig svikt i rutinene ved kontraktsinngåelser. Riksrevisjonen vurderer de avdekkede forholdene som meget kritikkverdige. Disse funn er også bekreftet i den gjennomgangen som Arbeids- og administrasjonsdepartementet foretok på selvstendig grunnlag. Komiteen konstaterer også at det ikke er bestridt av noen av de involverte parter at det har vært mangler i Statsbyggs kontraktsrutiner.

Komiteen finner opplysningene som er avdekket i nevnte undersøkelser, som sterkt bekymringsfulle, og ber Regjeringen foreta en gjennomgang av Statsbyggs rutiner for inngåelse av kontrakter og sørge for at disse blir i henhold til gjeldende regelverk.

Når det gjelder påstandene om at Halvor Stormoen skal ha tildelt oppdrag til Key Resources på grunnlag av bekjentskap/vennskapsforhold, finner ikke komiteens flertall, med unntak av Høyre og Kristelig Folkeparti, at det er unaturlig at tidligere arbeidskolleger fortsatt holder kontakt og er en del av et profesjonelt nettverk. Det vises for øvrig til Økokrims henleggelse av saken, som tidligere omtalt.

Flertallet viser også til at det ble igangsatt store organisasjonsmessige forbedringer under Halvor Stormoens ledelse, og at det krevde betydelig fokusering fra ledelsen som kan ha gått på bekostning av arbeidet med innkjøpsrutinene.

Under den åpne høringen som ble avholdt, fremkom det en rekke opplysninger fra de tidligere direktørene Kjell Brevik og Halvor Stormoen om organisasjonskulturen i Statsbygg. Ifølge disse var det medarbeidere i organisasjonen som motarbeidet ledelsens arbeid med organisasjonsmessige forbedringer, og som hadde direkte kontakt med departementets embetsverk angående sine motforestillinger mot det arbeidet ledelsen hadde satt i gang. Komiteens flertall er av den oppfatning at om dette skulle være riktig, så er det en meget uheldig organisasjonskultur.

Fremskrittspartiet ønsker på denne bakgrunn å foreslå at Regjeringen foretar en undersøkelse av Statsbyggs organisasjonskultur.

Både Stormoen og Brevik kritiserte i høringen departementets oppfølging av Statsbygg. Ifølge disse var det til tider lite kommunikasjon, og begge hadde til tider inntrykk av at ingen tok ansvaret for eierskapet til Statsbygg. Komiteens flertall, alle bortsett fra Sosialistisk Venstreparti, vil derfor også foreslå at Regjeringen legger fram egen sak til Stortinget med en vurdering av om dagens organisering av Statsbygg er hensiktsmessig.

Avslutningsvis vil jeg fremsette forslagene som står referert på side 9 i innstillingen.

Presidenten: Henrik Rød har tatt opp de forslag han refererte til.

Kjell Engebretsen (A): Som saksordføreren sa, er bakgrunnen for denne saken at komiteen ønsket å bringe klarhet i en del av de påstandene som hersket i media om uklarheter rundt rutiner i Statsbygg når det gjaldt deres inngåelse av kontrakter. Det er alvorlig når det kommer påstander om at det forekommer at man i det offentlige ikke forholder seg til de ulike regelverkene. Riksrevisjonen har i sine antegnelser pekt på flere til dels betydelige avvik fra disse bestemmelsene når det gjelder Statsbyggs innkjøp av konsulenttjenester. Det er engasjert konsulentbistand uten forutgående anbudsrunde. Når oppdraget var i gang, har det gått lange perioder uten inngåelse av kontrakter. Og endelig er regninger honorert uten at disse er forankret i en kontrakt eller i en avtale.

Så peker saksordføreren på det forhold at det også synes å ha utviklet seg en kultur eller et handlingsmønster som ikke helt ut er i tråd med de retningslinjer og de bestemmelser som ligger til grunn for virksomheten. Om slike situasjoner oppstår, er det et ledelsesansvar å rydde opp. Man kan ikke bruke dette verken som unnskyldning eller som forklaring på de feil og mangler som måtte forekomme i en hvilken som helst virksomhet, slik også for Statsbygg.

Det er også fremkommet at direktøren i Statsbygg mente at hans kontakt med den politiske ledelse i departementet var svakere enn man kunne ønske seg, og at hans kontakt i det alt vesentlige måtte skje via embetsverket. Derfor, antok direktøren, ville det ha vært hensiktsmessig med et eget styre for virksomheten. Slik strukturen nå er, vil under alle omstendigheter det overordnede ansvaret ligge på statsråden, ikke som generalforsamling, men i forhold til den daglige drift. Dermed ville vi fått et styre som hadde en svært begrenset rolle, og slike styrer er meget sjelden en suksess.

Jeg skal ikke utdype dette særlig mye mer, men det er i særlig grad én ting som jeg gjerne vil presisere lite grann. I en merknad fra Høyre og Kristelig Folkeparti sies det at det ble innlevert en politianmeldelse fordi direktøren hadde tildelt oppdrag til konsulentselskapet KRC på grunnlag av direktørens tilknytning til innehaveren av selskapet. Saksordføreren var også innom at det hadde versert noe om personlige relasjoner mellom direktøren og lederen for dette konsulentselskapet. Det har aldri vært noen sentral del av saken, og det var ikke grunnlaget for anmeldelse. Dette er nok en mer pittoresk sak som pressen har vært opptatt av. Formelt har ikke noe av dette ligget i kortene, og det var altså ikke en del av anmeldelsen.

Det er viktig at regelverk følges, og det påligger myndighetene et betydelig ansvar for å se til at dette skjer. I forhold til etater og forvaltningen er det naturligvis statsråden som i særlig grad har et slikt ansvar, og derfor er det viktig og nødvendig at Stortinget for sin del er klar over det ansvaret statsråden har, og har en helhetlig tilnærming til denne type saker.

Modulf Aukan (KrF): Eg har først lyst til å seia at dei fleste byggeprosjekta som Statsbygg gjennomfører, dei går faktisk bra, og ein held seg innanfor dei rammene ein har.

Eit av hovudelementa i denne saka er bruken av konsulenttenester, som fleire har vore inne på i dag. Ved bruk av slike tenester må det nyttast skjønn frå Statsbygg si side, det seier seg sjølv. I den tida Stormoen var sjef for Statsbygg, vart det brukt over 40 mill. kr til konsulenthjelp. 23 av desse gjekk til Key Resources.

Komiteen har ikkje opplysningar som gjev grunnlag for å seia at Stormoen var inhabil. Økokrim har etterforska saka og lagt den bort etter mangel på bevis. Eg går derfor ikkje meir inn på dette.

Når det gjeld kjøp av administrative tenester, har Riksrevisjonen gått gjennom Statsbygg sin bruk av administrative konsulenttenester i år 2000. Revisjonen hadde kritiske merknader til dette. Rapporten syner i stor grad at desse kontraktane kom i stand etter forhandlingar og ikkje etter konkurranse, slik regelen er i staten. Ein skulle forventa at Statsbygg i desse tilfella hadde sørgt for å få tilbod frå minst tre aktørar, for på den måten å sikra reell konkurranse.

Riksrevisjonen fann også reine summeringsfeil og feil bruk av timelister, kort sagt slike feil ein burde finna ved rutinekontroll før utbetaling. Det vert også peika på at det vart utbetalt godtgjering utan at skriftlege avtalar låg føre.

Kven har så ansvaret for at regelverk og avtalar vert etterlevde? Generelt sett må ein forventa at leiinga i statlege verksemder har eit sjølvstendig ansvar for å sørgja for at overordna regelverk vert følgt i verksemda, og at ein sjølv sørgjer for å etterleva regelverket.

Statsbygg forvaltar betydelege verdiar på vegner av samfunnet, og gjer år om anna store kjøp av varer og tenester.

Under høringa om Statsbygg kom det fram at kommunikasjonen mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Statsbygg var ufullstendig. Begge dei to tidlegare administrerande direktørane peika på dette. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber m.a. derfor Regjeringa vurdera om den organiseringa av Statsbygg som gjeld i dag, er tenleg.

Høringa avklara også at det i denne organisasjonen, Statsbygg, var krefter som aktivt motarbeidde leiinga sine forsøk på å forbetra organisasjonen. Både Brevik og Stormoen gav uttrykk for dette. Dette er naturlegvis påstandar som det er vanskeleg å føra bevis for. Men skulle det vera slik, ville det vera svært skadeleg for kvar ein organisasjon.

For meg ser det ut til at delar av denne etaten sette seg kraftig imot endringar og kjempa mot desse. Det å gå bak ryggen på leiaren sin er ikkje bra, og vil maktstela kvar ein etat. Eg sit igjen med eit inntrykk av at desse motkreftene hadde god kontakt med departementet og påverka også den vegen. Det naturlege ville vera å ta ein open kamp innan etaten gjennom dei kanalane som der finst.

Høringa har synt at ei omorganisering var heilt nødvendig. Uklare ansvarsforhold, utilstrekkelege styringsmoglegheiter og uklare resultatmål gjorde at ei omstilling måtte koma.

Det er svært viktig å kunna læra av denne prosessen som ein har vore gjennom i Statsbygg.

Kristeleg Folkeparti ser positivt på dei signala som statsråd Norman har kome med, i høve til både Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Statsbygg. Vi er einige med dei som meiner at ei av hovudoppgåvene for Statsbygg i tida framover vert å skapa eit positivt omdømme av etaten, og det vert krevjande. Det er ikkje eit hovudpoeng for oss å peika på syndebukkar for alt som gjekk gale. Men kan vi bidra til at denne viktige etaten kjem på eit godt spor, gjer vi gjerne det.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Då Senterpartiet ikkje er representert i denne komiteen, skal eg berre knyte nokre få merknader til innstillinga.

Det er alvorleg når Riksrevisjonen seier at undersøkinga av Statsbyggs kjøp av administrative konsulenttenester har avdekt betydelege svakheiter og manglar ved rutinar og internkontroll.

Problemstillinga rundt ansvarsforholdet dersom regelverket ikkje har vorte følgt, og kva som har vore gjort for å sikre at regelverket vert følgt i framtida, er sjølvsagt viktig å få avklara. Når media påstår at offentlege etatar og offentlege tenestemenn ikkje har halde seg til det regelverket som eksisterer for innkjøp av tenester til offentleg sektor, kan det medføre sviktande tillit til offentlege organ og svekkje samfunnets tillit til dei vedtaka som vert gjorde i offentleg sektor, og til dei som arbeider i offentlege stillingar.

Det gir grunn til uro når det vert hevda at det er lite kommunikasjon mellom departementet og Statsbygg, og at det har medført ei kjensle av at ingen tek ansvar for eigarskapen til Statsbygg. Senterpartiet vil støtte komitefleirtalets merknad der det vert hevda at Statsbygg treng ein eigar som viser interesse for utviklinga av verksemda, og ikkje minst kan opptre som støtte og nær samtalepartnar. Etter Senterpartiet sitt syn er dette heilt nødvendig.

Senterpartiet kan sjå at det kan verke uheldig at ein organisasjon stadig må bruke krefter på omorganisering, og at det kan skape usikkerheit blant dei som arbeider der. Det kan gå på kostnad av dei oppgåvene organisasjonen skal utføre. Senterpartiet vil likevel støtte II i innstillinga, då vi ser det som viktig å få ein full gjennomgang av organiseringa av Statsbygg. Resultatet av det som blir framlagt for Stortinget, vil vi ta stilling til når så skjer.

Statsråd Victor D. Norman: Da denne saken, i sitt utspring i hvert fall, knytter seg til forhold som ligger forut for min tid som statsråd, ønsker jeg av naturlige grunner ikke å kommentere de faktiske forholdene omkring konsulentkjøpene i Statsbygg. Jeg vil imidlertid si litt om hva som er gjort til nå for å rette opp de tingene som beviselig ikke var bra, og i tillegg si litt om de tankene vi har når det gjelder Statsbyggs organisering og oppgaver i framtiden.

Når det gjelder komiteens tilråding under I med hensyn til en gjennomgang av Statsbyggs rutiner, vil jeg først bemerke at departementets rapport av 1. desember 2000 om administrative konsulentkjøp i Statsbygg pekte på flere områder i Statsbyggs organisasjon hvor det var behov for endringer. Det gjaldt bl.a.

• bedre koordinering og samordning av de overordnede styringsdokumenter i Statsbygg for å få et enklere og mer oversiktlig styringssystem

• opprydding i internt regelverk med avklaring av hvilke regler som gjelder, og tilpasning til ny organisasjon

• utvikling av en internrevisjon med nødvendig posisjon og uavhengighet, og hvor revisjonsarbeidet i større grad blir rettet mot hvorvidt lover og bestemmelser blir etterlevd

• vurdering av konsulentbruk i forhold til opprettholdelse av Statsbyggs kjernekompetanse

• å påse at lover og regler blir etterlevd ved innkjøp av konsulenttjenester. Det ble pekt på en rekke punkter hvor så ikke var tilfelle, for en del avtaler Statsbygg hadde inngått i perioden 1998-2000

På denne bakgrunn fant departementet at det var nødvendig å treffe konkrete tiltak for å sikre at de mangler som var påpekt, ble rettet opp. Statsbygg ble derfor pålagt å utarbeide en handlingsplan med konkrete forbedringstiltak.

Etter min mening la denne handlingsplanen et godt grunnlag for at Statsbygg kunne ta tak i problemområdene. Rutiner og bestemmelser er etter det jeg forstår, nå utformet mest mulig likeartet og gjennomgående i organisasjonen, bl.a. for å sikre at det er en betryggende kontroll med innkjøpene, og at det er reell konkurranse ved kjøp av varer og tjenester. Det er også lagt ned mye arbeid for å sikre at lover, regler og rutiner etterleves i praksis. Dette arbeidet er svært viktig, og det følges opp av departementet både gjennom den ordinære etatsstyringsdialogen og via særskilt etablerte rutiner. Statsbyggs interne økonomiinstruks er for øvrig fulgt opp gjennom en egen prosess, og en ny økonomiinstruks er på plass.

Departementet vil, uansett det forbedringsarbeidet som er lagt ned i forbindelse med gjennomføringen av handlingsplanen, foreta en ny utvidet kontroll av Statsbygg høsten 2002 for bl.a. å sjekke om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre riktig og god etterlevelse av regler, rutiner og prosedyrer.

Når det gjelder komiteens tilråding under II om en vurdering av Statsbyggs organisasjon, vil jeg først vise til hva jeg sa under min redegjørelse for Stortinget den 24. januar i år om modernisering i offentlig sektor, samt i mitt innlegg i kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring om saken den 15. februar.

Helt fra første dag som statsråd har jeg oppfattet departementenes etatsstyring av underliggende forvaltningsorganer som et vanskelig område. På den ene side er meningen med å skille virksomhet ut fra departementene å gi dem en frihet til selvstendig å drive sin virksomhet etter definerte mål og retningslinjer. På den annen side kreves det – fra ulike hold – tett politisk styring med disse etatene. En for tett politisk styring av underliggende etater gir etter min mening grunnlag for mange mulige rollekonflikter mellom departement og etatsledelse. Et av hovedpunktene mine i moderniseringsredegjørelsen for Stortinget var at vi må bidra til avklaring av det offentliges mange ulike roller for å sørge for en ryddig forvaltning til borgernes beste. Etatsstyring generelt er derfor et av de hovedtemaene vi jobber med i omorganiseringen både av mitt eget departement og av departementsstrukturen generelt.

Når det gjelder Statsbygg spesielt, er Regjeringen helt på linje med Stortinget når det gjelder behovet for å få vurdert om dagens organisering er hensiktsmessig.

I gjennomgangen av Statsbygg vil jeg spesielt fokusere på to ting: Det ene er å skape et klart skille mellom de ulike oppgavene som Statsbygg i dag ivaretar, altså mellom eiendomsforvaltning, drift og vedlikehold, og byggherre- og rådgivningsfunksjoner. Det andre er å få klarhet i at rollen som bestiller på vegne av staten i størst mulig grad skal kunne skilles fra rollen som utfører. Det er naturlig at de oppgavene som kan konkurranseutsettes – i første rekke drift/vedlikehold og prosjektering/rådgivning – skilles ut i egne selskaper. Det er også naturlig å vurdere om eiendomsforvaltningen bør legges i et eget selskap. Når det derimot gjelder overordnede bestilleroppgaver, er det naturlig å trekke disse nærmere inn i departementet.

Departementet er allerede i gang med en slik gjennomgang av Statsbygg og forholdet mellom Statsbygg og departementet, og jeg tar sikte på å kunne gi en bredere orientering om denne saken i forbindelse med fremleggelsen av budsjettproposisjonen til høsten.

Målet med denne gjennomgangen er å få et klarere skille mellom de deler av statens byggevirksomhet som det kreves tett politisk styring med, og de funksjoner som ikke krever politisk styring. Jeg tror at et slikt skille vil være et vesentlig bidrag til å løse det etatsstyringsdilemmaet jeg pekte på, og på den måten til syvende og sist også bidra til å gi en ryddigere forvaltning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henrik Rød (FrP): Jeg vil få takke statsråden for hans innlegg. I hvert fall undertegnede er beroliget i forhold til dette med kontraktsinngåelse. Det jeg imidlertid kunne tenke meg å få høre litt mer om, er organisasjonskulturen i Statsbygg. Jeg synes de påstandene som fremkom i høringen, var så vidt oppsiktsvekkende at jeg har lyst til å dvele litt mer ved det.

Vi snakker altså om to tidligere direktører for dette selskapet som sier akkurat det samme. I vår åpne høring sa de begge at det var informanter – man kalte det «usynlige personer» – i organisasjonen som direkte motarbeidet ledelsen og den strategien som ledelsen hadde. Det må jo være noe i dette når to tidligere administrerende direktører i selskapet sier det. Så det tror jeg på. Jeg synes det er viktig at statsråden også merker seg dette,

Særlig alvorlig synes jeg det er når de samme to direktørene påpeker at departementets oppfølging har vært for dårlig. Det har også blitt sagt at man har forsøkt å få kontakt med tidligere statsråder som har hatt ansvar for disse tingene, men at man ikke engang har oppnådd kontakt for å ta opp slike forhold som har med organisasjonskulturen å gjøre. Jeg kunne godt tenke meg å utfordre statsråden på å si litt om hva man har tenkt å gjøre for å se på organisasjonskulturen i Statsbygg.

Statsråd Victor D. Norman: Jeg har ikke noe grunnlag for å vurdere om organisasjonskulturen i Statsbygg før min tid som statsråd var ryddig eller uryddig, og vil ikke uttale meg om det spørsmålet i det hele tatt. Men jeg har lyst til å presisere at spørsmålet om organisasjonskultur langt på vei er et spørsmål om organisasjon.

I utgangspunktet er jeg helt enig i det synspunktet som har vært fremført av representanter tidligere i denne debatten, at det til syvende og sist er ledelsens ansvar å sørge for at man har en god organisasjonskultur. Men jeg har lyst til å føye til at i forlengelsen av det ligger også at ledelsen må gis rammer som gjør at organisasjonen kan utvikles i den retning som er nødvendig. Da er det viktig med et ryddig forhold mellom eier og ledelse, i dette tilfellet departementet og Statsbygg. Jeg tror noe av det sentrale ved de endringene vi tenker oss når det gjelder Statsbyggs organisering, er at Statsbygg får en klarere og friere stilling på de områdene hvor det er naturlig med en fri stilling. Da vil det også være mye lettere for ledelsen i Statsbygg å utvikle organisasjonen og organisasjonskulturen på en måte som er ryddig. Så uten å ta stilling til hva som har skjedd historisk, er jeg helt sikker på at den modellen vi tenker oss for Statsbygg fremover, vil bidra til at man kan få utviklet organisasjonskulturen i en gunstig retning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Den reglementsmessige tid for formiddagsmøtet er straks omme. Nytt møte settes kl. 18.