Stortinget - Møte onsdag den 29. mai 2002 kl. 10

Dato: 29.05.2002

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 15

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Ifølge Sem-erklæringen skal bruken av minikraftverk økes. Samtidig avvises et prosjekt for bygging av et minikraftverk i Indre Sagelvvassdraget. Prosjektet er støttet av lokale miljømyndigheter. Statsrådens begrunnelse for sitt avslag var at prosjektet tidligere var blitt avvist av forrige regjering. Vi hadde håpet at gammelt tankegods ble kastet ut da Bondevik II-regjeringen inntok departementet.

Vil statsråden hente frem sine friske koster, lese Sem-erklæringen og ta saken opp til ny vurdering?»

Statsråd Einar Steensnæs: Som representanten Vaksdal påpeker, legges det i Sem-erklæringen opp til at bruken av minikraftverk skal økes. Dette betyr likevel ikke at det uten unntak skal gis slik tillatelse til utbygging av kraftverk. Det må også i disse tilfellene foretas en miljømessig vurdering av prosjektet.

I den saken som omtales i spørsmålet, er det gitt tillatelse til selve minikraftverket i Indre Sagelvvassdraget og til regulering av et nabovann. Det er derimot ikke gitt tillatelse til å regulere Krokvatnet. Det er lagt vekt på at dette området har en uberørt karakter og er et våtmarksområde som er tilholdssted og hekkeplass for ender, vadere og storlom.

Så lenge det ikke søkes om tillatelse til bygging av minikraftverk i et vernet vassdrag, avslås slike søknader svært sjelden. Departementet har derfor gått gjennom alle argumentene i denne saken i sin fulle bredde to ganger. Det er ikke til å komme bort fra at en regulering av Krokvatnet vil medføre slike skader og ulemper for allmenne interesser at det ikke overstiger fordelene ved regulering av dette vannet. Da tiltakshaveren bad departementet se på saken for tredje gang, fant jeg derfor ikke grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering, ettersom det ikke var kommet fram noen nye argumenter i saken. Så i denne spesielle saken må derfor hensynet til miljøet telle mer enn utbyggingsinteressene. Dette er for øvrig godt i overensstemmelse med Sem-erklæringens målsetting.

Jeg kan for øvrig bekrefte at det er kastet ut gammelt tankegods fra departementets kontorer. Det er satt inn friske koster. Statsråden har lest Sem-erklæringen, og saken har vært tatt opp til ny vurdering.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg egentlig synes var skuffende på bakgrunn av det som står i Sem-erklæringen. Der står det på side 17:

«Samarbeidsregjeringen mener at potensialet for fremtidige vannkraftutbygginger sett i forhold til verdien av å sikre de gjenværende naturområdene gjør at epoken med store vannkraftutbygginger er over. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt. Samarbeidsregjeringen vil på denne bakgrunn foreta en gjennomgang av vassdragsvernet. Eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre, og bruken av minikraftverk økes.»

Vi er vel alle enige om at utbygging av minikraftverk alene ikke vil løse problemene med et enormt underskudd i den innenlandske kraftbalansen. Men minikraftverk vil likevel bidra positivt, og minikraftverk vil i tillegg avhjelpe den alvorlige effektsituasjonen vi også av og til har.

I tillegg blir de som driver næringsvirksomhet i distriktene, nå oppfordret til å finne tilleggsinntekter og nye næringsveier utover å drive landbruk. På dette stedet har det også tidligere vært kraftverk uten de store problemene. Vil statsråden på denne bakgrunn gjennomgå saken på nytt, slik at de fagre ord i Sem-erklæringen nå blir omgjort til handling?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg synes det var bra at representanten Vaksdal tok seg tid til å sitere så pass fyldig fra Sem-erklæringen. Det var vakkert lest, og innholdet er i grunnen tilstrekkelig til å begrunne statsrådens svar. Det er viktig å bruke de gjenværende vannkraftreservene i forhold til å bygge både minikraftverk og mikrokraftverk, og man kan også oppruste eksisterende vannkraftverk. Men hensynet til kommende generasjoner tilsier også en varsomhet med å gripe inn i uberørt natur. I dette tilfellet er det snakk om vernede vassdrag. Minikraftverk blir som regel uten særlige problemer godkjent i departementet når de bygges i vassdrag som ikke er vernede. I dette tilfellet er det snakk om et vernet vassdrag, og spørsmålet om jeg vil vurdere dette på ny, gir seg dermed selv. Det vil jeg ikke gjøre.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden igjen for svaret.

En av begrunnelsene for at denne utbyggingen ble avslått, var at storlomen skulle hekke i dette området, som statsråden sa i sitt første svar. Ifølge opplysninger jeg har fra lokale folk, har imidlertid ikke storlomen vært å se i området på flere år, men den så ut til å trives godt i området den tid det ble drevet kraftverk der. Så denne begrunnelsen holder åpenbart ikke vann.

I et foredrag 12. desember i fjor sa statssekretær Brit Skjelbred om fremtidige energibærere:

«Vi er også opptatt av at eksisterende vannkraftstruktur må opprustes og utnyttes bedre, og bruken av minikraftverk økes. Det kan være aktuelt å initiere et eget arbeid for å se nærmere på dette potensialet.»

Mine spørsmål blir derfor: Er dette arbeidet igangsatt? Når vil en få se resultatene av dette arbeidet, og hvilke incentiver ønsker man å bruke for å få fortgang i utbyggingen av minikraftverk?

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er veldig glad for at jeg kan samarbeide med representanten Vaksdal og Fremskrittspartiet og andre i Stortinget som måtte være opptatt av mini- og mikrokraftverk. Selv om de i mindre grad bidrar til å forbedre kraftbalansen, er de hver for seg viktige. Der tror jeg vi kan samarbeide, for det finnes et potensial. Jeg kan bekrefte at departementet er i gang med å se på dette, og at det er tatt initiativ. Jeg vil komme tilbake til Stortinget mer konkret når det gjelder virkemidlene, men jeg nevnte også ved en tidligere anledning at konsesjonsgrensene som gjelder for en del av kraftverkene, og som krever en endelig avgjørelse i Olje- og energidepartementet, kanskje med fordel kunne vært avgjort på et lavere nivå når det ikke er konflikter knyttet til slik utbygging. Det vil på en måte redusere byråkratiet, forkorte behandlingstiden og for øvrig være et positivt signal til dem som sitter med slike planer, om at dette hilser myndighetene velkommen og ser positivt på.