Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til olje- og energiministeren:
«Ifølge Sem-erklæringen
skal bruken av minikraftverk økes. Samtidig avvises et
prosjekt for bygging av et minikraftverk i Indre Sagelvvassdraget.
Prosjektet er støttet av lokale miljømyndigheter.
Statsrådens begrunnelse for sitt avslag var at prosjektet
tidligere var blitt avvist av forrige regjering. Vi hadde
håpet at gammelt tankegods ble kastet
ut da Bondevik II-regjeringen inntok departementet.
Vil statsråden hente frem sine
friske koster, lese Sem-erklæringen og ta saken
opp til ny vurdering?»
Statsråd Einar Steensnæs: Som representanten Vaksdal påpeker,
legges det i Sem-erklæringen opp til at bruken av minikraftverk
skal økes. Dette betyr likevel ikke at
det uten unntak skal gis slik tillatelse til utbygging av kraftverk.
Det må også i disse tilfellene foretas
en miljømessig vurdering av prosjektet.
I den saken som omtales i spørsmålet,
er det gitt tillatelse til selve minikraftverket i Indre
Sagelvvassdraget og til regulering av et nabovann. Det er derimot ikke
gitt tillatelse til å regulere Krokvatnet. Det er lagt
vekt på at dette området har en uberørt
karakter og er et våtmarksområde
som er tilholdssted og hekkeplass for ender, vadere og
storlom.
Så lenge det ikke søkes
om tillatelse til bygging av minikraftverk i et vernet vassdrag,
avslås slike søknader svært sjelden.
Departementet har derfor gått gjennom alle argumentene
i denne saken i sin fulle bredde to ganger. Det er ikke
til å komme bort fra at en regulering av Krokvatnet vil
medføre slike skader og ulemper for allmenne interesser
at det ikke overstiger fordelene ved regulering av dette
vannet. Da tiltakshaveren bad departementet se på saken
for tredje gang, fant jeg derfor ikke grunnlag
for å ta saken opp til ny vurdering, ettersom det ikke
var kommet fram noen nye argumenter i saken. Så i denne
spesielle saken må derfor hensynet til miljøet
telle mer enn utbyggingsinteressene. Dette er for øvrig
godt i overensstemmelse med Sem-erklæringens målsetting.
Jeg kan for øvrig bekrefte at det
er kastet ut gammelt tankegods fra departementets kontorer. Det
er satt inn friske koster. Statsråden har lest Sem-erklæringen,
og saken har vært tatt opp til ny vurdering.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg egentlig synes var skuffende på bakgrunn av det
som står i Sem-erklæringen. Der står
det på side 17:
«Samarbeidsregjeringen
mener at potensialet for fremtidige vannkraftutbygginger
sett i forhold til verdien av å sikre de gjenværende
naturområdene gjør at epoken med store vannkraftutbygginger
er over. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier
en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging,
og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli
urørt. Samarbeidsregjeringen vil på denne bakgrunn
foreta en gjennomgang av vassdragsvernet. Eksisterende vannkraftstruktur
må utnyttes bedre, og bruken av minikraftverk økes.»
Vi er vel alle enige om at utbygging
av minikraftverk alene ikke vil løse
problemene med et enormt underskudd i den innenlandske
kraftbalansen. Men minikraftverk vil likevel bidra positivt,
og minikraftverk vil i tillegg avhjelpe den alvorlige effektsituasjonen
vi også av og til har.
I tillegg blir de som driver næringsvirksomhet
i distriktene, nå oppfordret til å finne tilleggsinntekter
og nye næringsveier utover å drive landbruk. På dette
stedet har det også tidligere vært kraftverk
uten de store problemene. Vil statsråden på denne
bakgrunn gjennomgå saken på nytt, slik at de fagre
ord i Sem-erklæringen nå blir omgjort til handling?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg synes det var bra at representanten Vaksdal
tok seg tid til å sitere så pass fyldig fra Sem-erklæringen.
Det var vakkert lest, og innholdet er i grunnen tilstrekkelig til å begrunne
statsrådens svar. Det er viktig å bruke
de gjenværende vannkraftreservene i forhold til å bygge både
minikraftverk og mikrokraftverk, og man kan også oppruste
eksisterende vannkraftverk. Men hensynet til kommende generasjoner tilsier også en
varsomhet med å gripe inn i uberørt natur. I dette
tilfellet er det snakk om vernede vassdrag. Minikraftverk blir som
regel uten særlige problemer
godkjent i departementet når de bygges i vassdrag som ikke
er vernede. I dette tilfellet er det snakk om et vernet vassdrag, og
spørsmålet om jeg vil vurdere dette på ny,
gir seg dermed selv. Det vil jeg ikke gjøre.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden igjen for svaret.
En av begrunnelsene for at denne utbyggingen
ble avslått, var at storlomen skulle hekke i dette området,
som statsråden sa i sitt første svar.
Ifølge opplysninger jeg har fra lokale folk, har imidlertid ikke
storlomen vært å se i området på flere år,
men den så ut til å trives godt i området
den tid det ble drevet kraftverk der. Så denne begrunnelsen
holder åpenbart ikke vann.
I et foredrag 12. desember i fjor
sa statssekretær Brit Skjelbred om fremtidige energibærere:
«Vi
er også opptatt av at eksisterende vannkraftstruktur
må opprustes og utnyttes bedre, og bruken av minikraftverk økes.
Det kan være aktuelt å initiere
et eget arbeid for å se nærmere på dette
potensialet.»
Mine spørsmål blir derfor:
Er dette arbeidet igangsatt? Når vil en få se
resultatene av dette arbeidet, og hvilke incentiver ønsker
man å bruke for å få fortgang
i utbyggingen av minikraftverk?
Kari
Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er veldig glad for at jeg kan samarbeide
med representanten Vaksdal og Fremskrittspartiet
og andre i Stortinget som måtte være opptatt
av mini- og mikrokraftverk. Selv om de i mindre grad bidrar
til å forbedre kraftbalansen, er de hver for seg viktige.
Der tror jeg vi kan samarbeide, for det finnes et potensial. Jeg
kan bekrefte at departementet er i gang med å se på dette,
og at det er tatt initiativ. Jeg vil komme tilbake til Stortinget
mer konkret når det gjelder virkemidlene, men jeg nevnte også ved
en tidligere anledning at konsesjonsgrensene som gjelder for en
del av kraftverkene, og som krever en endelig
avgjørelse i Olje- og energidepartementet, kanskje med
fordel kunne vært avgjort på et lavere nivå når
det ikke er konflikter knyttet til slik utbygging. Det
vil på en måte redusere byråkratiet, forkorte
behandlingstiden og for øvrig være et positivt signal
til dem som sitter med slike planer, om at dette hilser myndighetene
velkommen og ser positivt på.