Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Carsten Dybevig (H): Som saksordfører vil jeg gi en kort orientering om innholdet i Dokument nr. 8-forslaget fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad vedrørende innføring av vannkanon, teleskopisk batong og pepperspray i politiets våpeninstruks. Det er tre forslag til vedtak:

Forslag I handler om å legge til rette for bruk av vannkanon som et lovlig virkemiddel for politiet under bekjempelse av voldelige demonstrasjoner eller opptøyer.

Forslag II handler om å anskaffe vannkanoner til eventuell bruk i Oslo i forbindelse med mulige demonstrasjoner til uken vedrørende Verdensbankens ABCDE-konferanse.

Og til sist forslag III, om å tildele operative polititjenestemenn teleskopisk batong og pepperspray som en del av standardutrustningen i bekjempelse av kriminelle.

Hovedbegrunnelsen for forslaget er at norske myndigheter skal være vertskap for Verdensbankens konferanse som skal arrangeres i Oslo til uken. Forslagsstillerne sier:

«Med bakgrunn i de særdeles voldelige opptøyer som har skjedd når Verdensbanken tidligere har hatt sine konferanser, må en kalkulere med at slikt også kan skje i Oslo».

Som representant for Høyre vil jeg understreke at politiet har behov for ulike virkemidler som ledd i den alminnelige kriminalitetsbekjempelse, og særlig for å håndtere voldelige demonstrasjoner. Kriminalitetens omfang og brutalitet blir stadig råere og mer utspekulert. Samtidig er det viktig å ivareta sikkerheten til polititjenestemenn og allmennheten på en tilfredsstillende måte.

Teleskopisk batong er besluttet innført og vil bli anskaffet til bruk i samtlige politidistrikter i løpet av året. Norsk politi bærer ikke våpen og skal normalt heller ikke gjøre det. Av den grunn er det viktig at politiet har virkemidler som kan gi polititjenestemenn større trygghet i vanskelige situasjoner. Det er også under planlegging fra Politidirektoratet et prøveprosjekt om innføring av pepperspray som et politioperativt virkemiddel.

Høyre er svært tilfreds med at det innføres nye virkemidler som kan ivareta polititjenestemennenes og allmennhetens sikkerhet, og vil understreke betydningen av at tilgjengelige virkemidler kun er en tilpasning til det rådende kriminalitetsbildet. Arbeiderpartiet og SV er svært skeptiske og er således motstandere både av bruk av teleskopbatong og pepperspray. Imidlertid har jeg stor tillit til at politiet gis nødvendig og grundig opplæring i bruken av disse effektfulle virkemidlene. Om Oslo skulle oppleve opptøyer i forbindelse med verdensbankkonferansen til uken, har politiet etter min oppfatning sterke virkemidler til å dempe eventuelle opptøyer ved bruk av både pepperspray og teleskopbatong. I tillegg vil jeg berømme politiet for å ha tatt tidligere signaler fra Stortinget om at evnen til å ha kontroll over demonstrasjoner eller eventuelle opptøyer oppnås best gjennom nitid kartlegging av alle eventualiteter som kan oppstå. Dette har vi sett gode eksempler på gjennom mediene de siste dagene, bl.a. at politiet gjennomfører trening på Fornebu, at politiet samarbeider med kommunen om losjering og med handelstanden om åpningstider, at politiet driver grensekontroll og overvåkning, og at politiet utnytter Schengen-samarbeidet etter intensjonene i avtalen.

Grundig forarbeid er den beste metoden for å få og ha kontroll med uro og massedemonstrasjoner. Høyre ønsker ikke å innføre bruk av vannkanon i politiets våpeninstruks. Jeg deler for så vidt forslagsstillernes oppfatning, at demonstranten ved bruk av vannkanon formodentlig vil bli «gjennomvåt, nedkjølt», og dermed formodentlig «særdeles motivert» for å komme seg unna urostedet. Imidlertid er behovet for vannkanoner ikke særlig stort. Det har vært avholdt store internasjonale begivenheter i Oslo tidligere uten at politiet har mistet kontrollen over store folkemengder i det offentlige rom. Jeg vil nevne arrangementene rundt den årlige fredsprisutdelingen, og spesielt fredsprisjubileet i 2001 med mange av verdens toppledere til stede.

Innføring av sterke fysiske virkemidler som vannkanon i politiets våpeninstruks vil kunne svekke politiets arbeid med å forebygge uro rundt demonstrasjoner. Som tidligere sagt: Politiets evne til å ha kontroll over store demonstrasjoner er ofte mer avhengig av de tiltak politiet iverksetter forut for de antatte demonstrasjoner, enn rene brannslukkingsmanøvrer under demonstrasjonene. Sterke virkemidler skal ikke være soveputer når det gjelder forebygging av kriminalitet, men et åstedsvirkemiddel som skal gjøre politiet effektive og raske i deres arbeid.

Det kan også nevnes at fjernsynsbilder som kringkastes verden rundt med bruk av vannkanoner i Oslos gater, gir omverdenen assosiasjoner til helt andre typer politiske regimer enn hva Norge fortjener. Til slutt kan det nevnes at Norge ville ha vært det første landet i Norden som innførte slike virkemidler.

Det er faktisk flere enn Fremskrittspartiet, spesielt regjeringspartiene, som selvfølgelig er bekymret for den økende volden og kriminaliteten og dens alvorlighetsgrad.

André Kvakkestad (FrP): I mediebildet ser en nå et politikorps som forbereder seg til Verdensbankens møte i Oslo. Det ser ikke ut som om det de forbereder seg på, er en normal trafikkdirigering av et ordinært demonstrasjonstog.

En ser at det i denne sammenheng er viktig at politiet har til disposisjon de redskaper som kan være nødvendige, dersom vi skulle få gjentakelser av f.eks. Gøteborg-opptøyene eller lignende.

Jeg deler naturligvis den oppfatning at det beste hadde vært om vi under Verdensbankens møte kunne få en fredelig og rolig markering av de forskjellige politiske synspunktene. Men det hindrer oss ikke i å være forberedt på at det verste kan inntreffe. Det er i denne sammenheng og i sammenheng med at Norge stadig tar på seg vertskapsfunksjoner for både dette og hint, at en ønsker å se på muligheten for bruk av teleskopbatong, pepperspray og vannkanoner.

Det er i forbindelse med vannkanonspørsmålet – i hvert fall sett fra Fremskrittspartiets side – kanskje like bra å kunne spre voldelige og opprørske demonstranter med vann som å gå i direkte konfrontasjon med hunder og køller. Det er altså slik at man ønsker å åpne for mulighetene til å benytte seg av de nødvendige verktøy, ikke at man nødvendigvis krever at de skal benyttes.

Jeg synes det er interessant at representanten Dybevig mener at utdelingen av Nobels fredspris er å betrakte som sammenlignbart med dette møtet i Verdensbanken. Jeg er noe usikker på om voldelige demonstranter i samme utstrekning reiser verden rundt for å demonstrere mot fredspriser. Dette fremstår som en totalt ulogisk sammenligning. Flertallet påpeker også at «fjernsynsbilder som kringkastes verden rundt med bruk av vannkanoner i Oslos gater, gir omverdenen assosiasjoner til helt andre typer politiske regimer enn hva Norge fortjener.»

Spørsmålet er altså ikke å verne liv og eiendom i Oslos gater, spørsmålet er hvordan man blir oppfattet når man eventuelt drar rundt på møter internasjonalt senere. Det fremstår for meg som en noe underlig prioritering.

Når det så gjelder spørsmålet om pepperspray og teleskopisk batong, ønsker vi at det skal kunne være standardutstyr. I den sammenhengen merker jeg meg med en viss undring brevet som kom fra statsråden den 27. mai. Siste setning lyder:

«Med bakgrunn i påstander om at bruk av pepperspray kan medføre alvorlig helseskade, har mitt departement bedt om at det blir foretatt nødvendige undersøkelser rundt dette.»

All den tid det nå er varslet at pepperspray kan benyttes i neste uke, går jeg ut fra at disse grundige undersøkelsene av særnorsk karakter er blitt foretatt, og at statsråden kan meddele oss resultatet.

Det står også at man går inn for «et begrenset prøveprosjekt hvor pepperspray kan bli tillatt». Er det da slik å forstå at Verdensbankens møte er et prøveprosjekt? Da må det vel i det minste betraktes som et fullskala prøveprosjekt.

Det virker på meg som at det viktigste i denne saken er å kunne slippe å stemme for forslag som Fremskrittspartiet har fremmet. Det skal representantene naturligvis få lov til, men om det virker veldig konsekvent og skaper den store tilliten til politikere på Stortinget, er jeg svært usikker på.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Kvakkestad har tatt opp det forslaget han viste til.

Inga Marte Thorkildsen (SV): I motsetning til representanten Kvakkestad og sannsynligvis de fleste i det partiet han representerer, har jeg vært demonstrant opptil flere ganger og har på den måten også en viss interesse av at dette skal foregå på en rolig, ordentlig måte. Da tror jeg, og da tror også Arbeiderpartiet, at det er et poeng å prøve å roe ned det som skjer. Det har nå vært en god del programmer fra toppmøtet som fant sted i Göteborg. Det disse programmene har vist, er at hvis det er noe som er viktig i forkant av slike møter, er det ikke å ha skarpe skudd, våpen, vannkanoner eller den type ting, men det er å forberede seg, det er å ta de uromomentene som fins, og ikke stille seg opp som et skjold og være nesten handlingslammet eller å ta alle og dermed provosere til ytterligere vold, det er å samarbeide med de av demonstrantene som har lagt seg på en ikkevoldelig linje, og ikke miste hodet.

Seinest i går så jeg et program fra Göteborg som dreide seg om hva aktoratet har gjort og ikke gjort i den sammenhengen. Det som bl.a. kom fram, var at mange politifolk ikke engang visste hvorfor de hadde de aksjonene de var med på, og nærmest deserterte til slutt. Det vi også fikk se, var politifolk som skjøt inn i mengden av demonstranter med skarpe skudd, noe som bl.a. fikk president Jaques Chirac til å riste på hodet. Han trodde ikke at slikt var mulig i et demokrati. Sjøl i Midtøsten hadde man i hvert fall inntil nylig gummikuler og ikke skarpe skudd.

SV og Arbeiderpartiet er bekymret i forhold til dette med teleskopiske batonger også. Jeg skal ta ett eksempel. Hvis en gjeng med demonstranter nærmer seg politiet og de foran ikke klarer å stoppe fordi det er noen som presser på bakfra, hva skal da politiet gjøre med disse batongene? Skal de delje løs på de som står foran, og håpe at det går bra? Dette er batonger som har en metallkule i enden, og som derfor kan være veldig farlige.

Når det gjelder pepperspray, hadde representanten Kvakkestad et poeng i forhold til hvorvidt departementet virkelig har vurdert dette. Nå var det et innlegg fra representanten Hagen i stad som gikk på at Regjeringa burde slutte å vurdere så mye. Jeg kan være tilbøyelig til å være enig på noen felter hvor man allerede har vurdert den samme saken opptil flere ganger. Men her er jeg interessert i å vite om Regjeringa har vurdert de eventuelle skadene av pepperspray, siden man er så interessert i å innføre dette som et standard virkemiddel for politiet. Vi forventer og forutsetter at Politidirektoratet og departementet i fellesskap sørger for at de som skal benytte seg av virkemidler som kan være til stor skade for demonstranter og andre, er tilstrekkelig godt opplært i å benytte seg av dem. Men så er det også et poeng til. Man kan være kjempegodt opplært, man kan ha gått gjennom mange treningsprogrammer, men hvis man først blir presset, hvis man først blir redd, hvis man først mister hodet, er det et poeng å prøve å forhindre at man da har tilgang til virkemidler som kan øve stor skade på andre mennesker, sjøl om ikke det var meninga i utgangspunktet. Vi kan alle gjøre ting som vi egentlig ikke hadde tenkt, bare fordi vi rett og slett ble redde.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Politiets våpeninstruks er gjenstand for jevnlige vurderinger. Verdensbankens forskerkonferanse om noen dager er ikke alene det som gir grunnlag for disse vurderingene. Vi erkjenner at tidligere konferanser har skapt utfordringer for de respektive lands ordensmakter, men det har som regel vært i forbindelse med annet opplegg enn en forskerkonferanse som ikke skal avgi et dokument med konklusjoner.

Kristelig Folkeparti tror det er viktig at Norge møter eventuelle utfordringer med de midler vi har til rådighet, og som det i befolkningen er aksept for at politiet benytter. Bruk av vannkanoner anser Kristelig Folkeparti derfor ikke for å være et nødvendig og stedlig egnet middel for å begrense opptøyer i Norge. Det er også verdt å merke seg at ingen av de nordiske landene har valgt å innføre bruk av vannkanoner til lignende formål.

Et utvalg som skulle se på politiets sikkerhet, leverte sin innstilling til politidirektøren tidligere i vår. Hovedkonklusjonen var at det fortsatt blir ubevæpnet politi i Norge, men de foreslo en del tiltak for å bedre polititjenestemennenes sikkerhet. Forslaget fra representantene Ellingsen og Kvakkestad viser derfor ikke til en ny problemstilling i politiet.

Bedre opplæring og mer trening både i situasjonsmestring og våpenbruk er viktige strakstiltak for å bedre tjenestemennenes sikkerhet i situasjoner som krever bevæpning.

Utvalget foreslår videre å utstyre tjenestemennene med pepperspray, slik at de har et virkemiddel mellom ingen bevæpning og bevæpning. Spørsmålet om pepperspray er allerede under utredning i direktoratet.

For å sikre tjenestemenn i bil bedre foreslår utvalget å lettpansre et visst antall tjenestebiler.

Utvalget har også diskutert forbedringer innenfor valg av våpentyper, ammunisjon, samband og IKT. Det har også diskutert om straffebestemmelsene for vold mot politiet og politiets og påtalemyndighetens oppfølging av slike saker er bra nok.

Bruk av pepperspray blir innført som en prøveordning. Hvorvidt dette skal ha fremskutt lagring i bil, må vurderes nøye. Det er viktig at det utarbeides retningslinjer sentralt for bruk av nye virkemidler. Hvis to like politidistrikter har samme grunnlag, blir det vanskelig hvis én politimester gir åpning for fremskutt lagring og den annen, med samme kriminalitetsgrunnlag, ikke gir muligheten.

Det vil være avgjørende for nytteverdien ved bruk av nye virkemidler at det gis en grundig opplæring. Dette gjelder også innføring av teleskopisk batong.

Den treningen politiet har gjennomført, bl.a. i et provisorisk anlegg på Fornebu, vil etter Kristelig Folkepartis mening ha større betydning for utfallet av en eventuell konfrontasjon enn valg av spesifikke virkemidler. Det å vite hva man skal gjøre, og ha trent på det i forkant, vil gi politiet den beste forberedelsen om situasjonen til uken skulle tilspisse seg.

Det mest effektive virkemidlet vil være å hindre potensielle bråkmakere i å nå fram til Oslo. Derfor er Politidirektoratets innføring av midlertidige grensekontroller langs hele riksgrensen et riktig tiltak. Det tette samarbeidet med politiet i Sverige og Danmark vil også ha betydning i denne sammenhengen.

Til slutt vil jeg gjerne slutte meg til dem som hevder at det viktigste for politiet ikke er å slå ned på, men å forhindre at det blir nødvendig å gripe inn. Det er viktig at politiet opptrer på en slik måte at det ikke oppfattes som en provokasjon. Jeg har den tilliten til norsk politi at de ikke vil bidra til slike provokasjoner.

Statsråd Odd Einar Dørum: Justisdepartementet har i samarbeid med Politidirektoratet en løpende vurdering av politiets metoder, herunder behovet for ulike våpen og virkemidler for å løse såkalte skarpe oppdrag. La meg understreke at vurderingene her må ta opp i seg både trekk ved samfunnsutviklingen og utviklingen av nye hensiktsmessige virkemidler, dvs. virkemidler som er egnet til oppgaven, samtidig som faren for at utenforstående lider overlast, skal minimaliseres. Sist, men ikke minst skal det tas hensyn til beskyttelsen av politifolkene som står midt oppe i og skal løse vanskelige politioppgaver.

Senest for et år siden framla en arbeidsgruppe en innstilling til Politidirektoratet med forslag til innføring av ulike nye virkemidler. Ett av forslagene var innføring av såkalt teleskopisk batong, som er besluttet tatt i bruk, og det vil i løpet av inneværende år bli anskaffet til samtlige politidistrikter og tjenestesteder i Norge.

Videre har Justisdepartementet besluttet gjennomføring av et prøveprosjekt for bruk av pepperspray. Politidirektoratet har, i samarbeid med bl.a. Finland og Sverige, gjennomgått erfaringer med bruken. Det er ingen ting som tyder på at påstandene som er framkommet fra ulikt hold om helseskader, er holdbare. Politidirektoratet vil imidlertid følge nøye med og kontinuerlig vurdere det erfaringsmateriale som foreligger.

Bruk av vannkanon har vært vurdert. Hittil har det imidlertid ikke vært aktuelt å ta i bruk dette virkemidlet i norsk politi. Norge er her for øvrig på linje med øvrige land i Norden.

Jeg kommer til å følge utviklingen med hensyn til voldelige demonstrasjoner nøye, bl.a. for å vurdere de virkemidler norsk politi rår over for å møte aktuelle situasjoner. I den forbindelse ser jeg det også som svært viktig å se på erfaringer fra andre land. Blant annet vil det i løpet av året foreligge en rapport fra et utvalg i Sverige som nå foretar en gjennomgang og evaluering av erfaringene fra hendelsene i Gøteborg sommeren 2001. Etter omstendighetene antar jeg at denne også vil kunne ha overføringsverdi til norske forhold.

Det er også i denne debatten tatt opp forhold som ble tatt opp i en debatt tidligere i dag, som berører forskerkonferansen som nå skal arrangeres i Oslo, og det har vært etterspurt hva politiets holdning er. Politiet har selv sagt at det baserer seg på å skulle sikre og beskytte fredelige demonstranters aktiviteter, og har en aktiv dialog med paraplygruppen som heter «Oslo 2002».

Samtidig har politiet en plikt til å være forberedt på eventuelle situasjoner der enkeltpersoner på ulikt vis mener å provosere politiet. Politiet er selvfølgelig klar over at det kan foreligge en slik situasjon, og vil vurdere det svært nøye. Politiet har ansvar både for å holde kontroll med og orden i situasjonen og for å sikre dem som gjennomfører demonstrasjonene på en fredelig måte.

Det er helt riktig som flere har sagt, at for å kunne være forberedt på en slik situasjon, er det viktig å ha et etterretningssamarbeid for eventuelt å møte dem tidlig som kunne tenkes å opptre slik, og deretter ha et polititaktisk opplegg som gjør at man kan håndtere situasjonen. Jeg finner ikke noen grunn til å gå nærmere inn på det, annet enn å konstatere det som politimester Gjengedal har tatt til orde for en rekke ganger offentlig i Oslo, nemlig en god dialog med paraplyorganisasjonen «Oslo 2002» og vilje til å ha dialog med andre, hvorav ikke alle har tatt imot dialoginvitten. Men politiet har likevel gjentatt invitten overfor de ulike grupper for å prøve å få til et samarbeid.

Politiet vil selvfølgelig bruke sine egne erfaringer, og de vil være trent for å kunne møte forskjellige situasjoner. Jeg ser det som en fordel at de er trent. Jeg legger til grunn at politiets hovedoppgave er å sikre ytringsfriheten og de mange som vil bruke denne. Men det er også politiets oppgave å holde kontroll dersom det skulle oppstå situasjoner der enkeltindivider ser det som sin oppgave å opptre på en slik måte at volden er virkemiddel. Det ville være en tjenesteforsømmelse fra politiets side hvis man ikke også var forberedt på slike situasjoner.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Trine Skei Grande (V): Det Dokument nr. 8-forslaget som ligger her i dag, er jo ganske aktuelt. Det er en viktig debatt hele tida hvordan politiet kan balansere rettssikkerhet og hindre overgrep, men også at vi har systemer som gjør at overgrep heller ikke kan skje andre veien.

Alle er enige om at ytringsfriheten er en av de viktigste liberale rettigheter vi har. Det er viktig at også politiet har som oppgave å ivareta den. Mandag står Oslo overfor en stor utfordring. Jeg har stor tro på at Oslo-politiet klarer å ta den utfordringa på en bra måte. Vi har en ganske bra «rating» på hvordan norsk politi takler slike situasjoner i forhold til andre internasjonale politi.

Jeg tror også jeg er enig med tidligere talere om at trening er bedre enn våpen, og man vet jo litt om hva som kommer. Den eneste demonstrasjonen som har gått litt annerledes enn man forventet, var vel den hasjdemonstrasjonen der man ikke var forberedt på hva som kom.

Det som er mitt poeng, er at ungdom i dag deltar mye mer enn før. I den siste NOVA-rapporten, om ungt engasjement, har forsker Guri Ødegård bevist at ungdom i dag deltar mye mer enn før, men de deltar på andre måter. Demonstrasjoner er bl.a. en av uttrykksmåtene for ungdom i dag. Da er det viktig at man får en positiv opplevelse av hvordan samfunnet tar imot meningsytringa, og også at man får en positiv opplevelse av at dette er en måte man kan komme fram med sine meninger på.

Jeg er jo et barn av 1980-tallet – det har jeg innrømmet i en tidligere debatt i dag – og da vet jeg hvor viktig politiets rolle på dette området er. For jeg husker at det på 1980-tallet nærmest var gateslag mellom Blitz, Fremskrittspartiet og politiet, mens jeg, som studerte i Trondheim, opplevde at politiet arrangerte fotballkamp mellom UFFA-huset og Fremskrittspartiets ungdom.

Carsten Dybevig (H): Det er faktisk flere enn Fremskrittspartiet, og da særlig regjeringspartiene, som bekymrer seg for økende grov vold og kriminalitet, og særlig for alvorlighetsgraden av kriminaliteten.

Under Verdensbankens møte i Gøteborg utspant det seg rene gateslagsmål – det er riktig. Det samme har vært tilfellet ved lignende arrangementer andre steder i Europa og i USA. Men jeg vil ikke som Fremskrittspartiet forskuttere gateslagsmål i Oslo. At Sverige opplevde regelrette gatekamper, tilsier ikke at Norge vil gjøre det samme. I Sverige er faktisk myndighetenes håndtering av disse demonstrasjonene både før, under og etter, blitt satt sterkt søkelys på.

Det er riktig at man skal være godt forberedt. Demonstrantenes eventuelle aggresjon stagges ikke mer effektfullt av vannkanoner enn av et godt politimessig forarbeid, deriblant trening, kontroll – gjerne grensekontroll og overvåkning – og selvfølgelig oversikt over detaljene rundt menneskemassene. Vannkanoner er lite fleksible, noe demonstrantene faktisk er – de er svært fleksible. Det er sommer og varmt, jeg trenger ikke nevne mer for at omverdenen skal forstå at uroelementenes tilfluktssteder faktisk er vær- og temperaturavhengig ved bruk av vannkanoner.

Så gjelder det Kvakkestads påstand om at fredsprisjubileet og den årlige fredsprisutdelingen ikke var store arrangementer sammenlignet med det arrangementet som skal være de tre dagene til uken. Under fredsprisjubileet var jo faktisk verdens toppledere til stede – både Clinton og Putin var til stede. Det var også forsøk på demonstrasjoner, men politiets effektive håndtering i forkant av arrangementet gjorde at man ikke fikk de store demonstrasjonene som man hadde forventet. Jeg vil også nevne fredsprisutdelingen da Arafat, Peres og Rabin mottok fredsprisen. Da var det også et godt forarbeid fra politiet. Noe lignende hadde vi da Begin og Sadat fikk fredsprisen enda tidligere.

Det ble sagt her av Kvakkestad at vi ikke er enige med Fremskrittspartiet. Vi er jo enig. Regjeringspartiene er jo enig. Vi er tilhengere av bruk av pepperspray og teleskopiske batonger. Vi er jo ikke uenig i det, så jeg vil si at det er en virkelighetsoppfatning som er litt uriktig. Man bør heller angripe de partiene som faktisk er uenig, og det er jo Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. De ønsker ingen av disse tiltakene, verken vannkanoner, teleskopiske batonger eller pepperspray. Vi har sagt at pepperspray og teleskopiske batonger er gode og effektfulle virkemidler i forbindelse med den konferansen som skal være i Oslo til uken. Så vil jo ettertiden fortelle oss om det var riktig eller galt. Vi har stor tro på at det forarbeidet og den planleggingen politiet gjør, også selvfølgelig har stor betydning for den kontrollen man har over det arrangementet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.