Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter for hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åse Wisløff Nilssen (KrF) (ordfører for saken): Denne proposisjonen kommer fra Justisdepartementet og er behandlet av forsvarskomiteen – en synlig del av totalforsvarstenkingen.

Det er en enstemmig komite som slutter seg til Regjeringens forslag om tilleggsbevilgninger innen det sivile beredskap og politiets beredskap, inkludert Politiets sikkerhetstjenestes beredskap, på totalt 106,5 mill. kr.

Dagens trusselbilde er bredt og diffust, med glidende overganger mellom det nasjonale og internasjonale, mellom fred og krise, væpnet konflikt og krig. Samfunnet står ikke overfor én enkel trussel, risiko eller sårbarhet, men et mangfold av utfordringer som krever et tilsvarende mangfold av forebyggende og avhjelpende tiltak.

Dette mangfoldet gir en rekke sektorer betydelige sikkerhetsmessige utfordringer, og komiteen mener det er nødvendig med en erkjennelse av bredden av samfunnsområder som må trekkes inn i den nasjonale beredskapen mot terrorisme. St.meld. nr. 17, Samfunnssikkerhet, som nå er til felles behandling i justiskomiteen og forsvarskomiteen, har på en tydelig måte vist denne utfordringen.

Den fremlagte proposisjonen er et resultat av en kritisk og sektorovergripende gjennomgang av ressurssituasjonen innenfor det sivile beredskap og politiets beredskap. Det viste et klart behov for bevilgningsøkninger utover den styrkingen som allerede er innarbeidet i budsjettene for 2002. Det må legges til grunn at ressursbehovet har bygd seg opp over tid, samtidig som det er blitt påvist nye behov i takt med trusselbildet. Tiltakene som foreslås iverksatt i denne proposisjonen, er delt inn i følgende hovedkategorier:

• tiltak som skal bidra til å stoppe og forhindre terrorangrep

• tiltak som skal bidra til å redusere kritiske samfunnsfunksjoners sårbarhet mot slike angrep

• tiltak som skal styrke samfunnets generelle krisehåndteringsevne

• tiltak som skal styrke samfunnets evne til å gjenopprette normal drift etter et terroranslag

Det stilles krav til de prioriteringer som gjøres innenfor Norges sikkerhets- og beredskapsarbeid. De samlede ressursene innenfor det sivile beredskap, politiet og Forsvaret skal sikre at samfunnet er rustet til å møte de utfordringer som moderne terrorisme representerer. Den tilleggsbevilgningen vi nå behandler, er en viktig del av vårt totalforsvarskonsept, og jeg anbefaler komiteens tilråding til vedtak, som er identisk med Regjeringens forslag.

Statsråd Odd Einar Dørum: Saksordføreren sa at det er en sak fremmet av Justisdepartementet og behandlet av forsvarskomiteen, og at det gir uttrykk for å tenke forsvar og sivil beredskap i en god sammenheng. Det er jeg helt enig med saksordføreren i.

Det er jo slik at etter den kalde krigen er det moderne samfunnet stilt overfor et nytt trusselbilde. I dag forholder vi oss til et stort mangfold av sikkerhetsutfordringer, som kan oppstå uventet og på uventet vis.

Trusselscenarioene har gradvis skiftet fra krigstidshendelser til fredstidshendelser, noe som har gjort det nødvendig å endre dimensjoneringen og innrettingen av våre nasjonale sikkerhets- og beredskapstiltak. I St.meld. nr. 17, som har vært omtalt tidligere her i dag, legger Regjeringen fram planer og tiltak for å møte disse utfordringene, og denne meldingen må ses i sammenheng både med St.prp. nr. 54, som behandles nå, og med Forsvarets gjennomføringsproposisjon, som er behandlet tidligere i dag.

Regjeringen har tidligere varslet at den ville vurdere det samlede ressursbehovet i 2002 innenfor det sivile beredskap og politiets beredskap. Bakgrunnen for dette var at man i fjor høst innså behovet for å foreta en grundigere og sektorovergripende gjennomgang av ressursbehovet. St.prp. nr. 54 er et resultat av en slik gjennomgang. I tillegg har Regjeringen foreslått tiltak i revidert nasjonalbudsjett 2002 innenfor toll- og avgiftsetaten – dette er også varslet i St.prp. nr. 54. Gjennomgangen viser et samlet tilleggsbehov på 146,7 mill. kr i 2002, hvorav 106,5 mill. kr foreslås i St.prp. nr. 54, og 40,2 mill. kr foreslås i revidert nasjonalbudsjett 2002.

Dette ressursbehovet har bygget seg opp over tid, samtidig som de tiltakene som iverksettes, må anses å være en tilpasning til det nye og flerdimensjonale trusselbildet.

I proposisjonen foreslås det ca. 30 konkrete tiltak innenfor i alt sju departementers fagområder. Tiltakene skal bidra til å stoppe og forhindre terrorangrep, redusere kritiske samfunnsfunksjoners sårbarhet ved slike angrep, styrke samfunnets generelle krisehåndteringsevne og styrke samfunnets evne til å gjenopprette normal drift etter et terroranslag.

For å kunne forebygge og stoppe terrorangrep kreves det et nært samarbeid mellom politiet og Forsvaret. Det må satses på kompetanse og utstyr som sikrer at myndighetene har tilstrekkelig evne til å analysere og uskadeliggjøre både planleggingen og gjennomføringen av terrorangrep.

Flere av tiltakene som er foreslått, har tatt utgangspunkt i scenarioer med bruk av masseødeleggelsesmidler. Disse tiltakene har fått økt aktualitet etter meldingen om et mulig terrorangrep med en såkalt «dirty bomb» i USA i forrige måned.

Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å styrke beredskapen mot atomstridsmidler og biologiske og kjemiske stridsmidler. ABC-tiltakene beløper seg i størrelsesorden 50–55 mill. kr. Av dette er ca. 34 mill. kr tiltak for å styrke atomberedskapen. Utover dette, er jeg nå i gang med å gjennomgå beredskapen mot denne type ødeleggelsesmidler.

Fungerende IKT-løsninger er en viktig del av terrorbekjempelsen. Regjeringen foreslår derfor investeringer i IKT-sikkerhet samt fysiske sikringstiltak og styrket vakthold.

Selv om det er lav sannsynlighet for at det i Norge skjer en hendelse med tilsvarende skadeomfang som terrorangrepene i USA, vil jeg minne om at også det usannsynlige kan skje, og at vi må planlegge for å søke å avverge dette. Skulle et terrorangrep inntreffe, må skadevirkningene begrenses i størst mulig grad. Dette kan vel uttrykkes på den måten at det er nettopp i normale tider og med normale mennesker man må lære seg også å dreie tanken 180 grader for å tenke på det uventede og uvanlige, for nettopp å styrke beredskapen både når det gjelder opplæring, kompetanse og utstyr. Det er tiltak for å sikre kompetanse og utstyr som er fremmet i denne proposisjonen, og som har fått komiteens enstemmige tilslutning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.