Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til sakens ordfører og 5 minutter til en representant fra hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er John I. Alvheim – for sakens ordfører.

John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder): Den sittende Bondevik-regjering fant ikke en million pensjonister og uføretrygdede verdige til å bli invitert til den lønnsfesten vi alle har opplevd de siste månedene.

Forhandlingene om årets trygdeoppgjør mellom pensjonistenes organisasjoner og staten foregikk 15. og 16. mai. Det ble brudd i forhandlingene den 16. mai. Pensjonistenes organisasjoner la Stortingets forutsetninger i Budsjett-innst. S. nr. 11 til grunn, om at en skal ta hensyn til både den forventede og historiske lønnsutvikling i forbindelse med fastsettelse av grunnbeløpet. Under forhandlingene i 2001 ble det vedtatt å legge til grunn en lønnsvekst fra 2000 til 2001 for alle grupper på 4 pst. Under trygdeoppgjøret i 2001 ble det oppnådd enighet om en økning av G på 4,6 pst. Organisasjonene legger til grunn at 0,6 pst. var til dekning av en del av tidligere etterslep. For å dekke opp for avviket mellom utviklingen i grunnbeløpet og årslønnsveksten for alle grupper i 2001, krevde organisasjonene at grunnbeløpet skulle justeres opp med 0,8 pst fra 1. mai 2002.

Organisasjonene har lagt til grunn at det ordinære lønnsoppgjøret ville få en økning på mellom 5 pst. og 6 pst. for alle grupper i 2002. Organisasjonene viste også til at den beregnede lønnsveksten i to tidligere trygdeoppgjør var blitt lavere enn faktisk utvikling. Ut fra dette krevde organisasjonene en økning av grunnbeløpet på 6 pst. Tillagt etterslepet på 0,8 pst. fra året før ble det endelige kravet på 6,8 pst. Organisasjonene viste til den underregulering av grunnbeløpet som har skjedd gjennom en årrekke, og pekte på at dette hadde ført til at grunnbeløpets verdi er betydelig lavere enn forutsatt da folketrygden ble etablert.

Staten la frem et forslag om en økning av grunnbeløpet på 2 810 kr, eller 5,2 pst., basert på en anslått lønnsøkning for yrkesaktive på 5 pst., som var lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2002. Dette innebærer at oppgjøret for skoleverket blir holdt utenom. Organisasjonene kunne ikke akseptere dette tilbudet.

Komiteens flertall, regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, har i Innst. S. nr. 272 støttet Regjeringens forslag om en økning av grunnbeløpet på 2 810 kr, det samme tilbudet som organisasjonene avslo den 16. mai.

Et annet flertall, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, slår fast at når Stortinget har vedtatt at G skal reguleres minst på linje med lønnsutviklingen, må etterslepet fra foregående år kompenseres. Deretter skal forventet lønnsutvikling i forhandlingsåret legges til.

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer forslag om at Regjeringen skal legge frem sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret, slik at nye retningslinjer kan vedtas i forkant av trygdeoppgjøret i 2003. Dette forslaget vil Fremskrittspartiet subsidiært støtte.

Både SV og Senterpartiet fremmer forslag om en høyere økning av grunnbeløpet enn regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. SV vil øke G med 5,8 pst., tilsvarende 3 270 kr, og Senterpartiet med 6 pst., tilsvarende 3 420 kr. Senterpartiet legger også frem et forslag om en opptrappingsplan over fem år for minstepensjonene, som skal legges frem før trygdeoppgjøret i 2003. For øvrig overlater jeg til de respektive partier å presentere sitt syn på årets trygdeoppgjør.

Fremskrittspartiet mener at resultatet av dette trygdeoppgjøret er nok et slag i ansiktet på landets ca. en million pensjonister og uføretrygdede.

Regjeringen har etter vår mening ikke oppfylt det vedtaket som ble fattet av stortingsflertallet i fjor høst, om at utviklingen av G skal være minst på linje med lønnsutviklingen. At enkelte grupper med svært god lønnsutvikling skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten, hører ingensteds hjemme. På den måten kan Regjeringen til enhver tid plukke ut de grupper som vil bidra til at lønnsveksten øker, og sørge for at grunnbeløpet holdes på et nivå som passer den enkelte regjering til enhver tid. Denne tankegangen har noe med politiske holdninger å gjøre i forhold til de eldre generasjoner.

Jeg er svært skuffet over regjeringspartienes manglende vilje til å sørge for at landets pensjonister behandles likt med andre grupper i dette land. Men mest skuffet er jeg likevel over Arbeiderpartiets representanter, som tydelig, svært tydelig, har gitt uttrykk for medfølelse med de pensjonistgrupper som har en vanskelig økonomisk situasjon og hver dag må vurdere sin økonomi. Jeg trodde faktisk på representanten Bjarne Håkon Hanssen da han i fjor, den 12. desember, fra Stortingets talerstol sa følgende:

«Vi ser at mange av dem som lever på trygd, må oppsøke sosialkontoret for å få ytelser utover folketrygden. Dette er nødvendig for å kunne greie både de faste og de løpende kostnadene. Slik kan vi ikke ha det. Derfor må vi sørge for at vi årlig regulerer folketrygdens ytelser i tråd med kostnadsutviklingen, uavhengig av hvilket system vi i framtiden får.»

Dette har tydeligvis representanten Bjarne Håkon Hanssen fra Arbeiderpartiet glemt i dag.

På Arbeiderpartiets internettsider ligger følgende uttalelse fra den samme nestlederen i komiteen, Bjarne Håkon Hanssen:

«Regjeringen har gjort en dårlig jobb for pensjonistene»

Og videre:

«Regjeringen har også gitt pensjonistene et magert oppgjør. Jeg har stor forståelse for at pensjonistene er misfornøyd med dette.»

Minstepensjonister og uførepensjonister med svært lite å leve av kan ikke leve av representanten Bjarne Håkon Hanssens forståelse. Dette er et svik jeg kan forestille meg at mange gode, gamle arbeiderpartivelgere har vondt for å godta.

I Aftenposten den 5. januar i år erkjenner representanten Bjarne Håkon Hanssen at Arbeiderpartiet har mistet tillit i sosialpolitikken. Han peker også på at Bondevik går i feil retning. «I disse spørsmålene kommer vi til å se klare ideologiske skillelinjer mellom Ap.s politikk og Regjeringens», sa han i Aftenposten.

I trygdeoppgjøret er skillelinjene totalt utvisket. Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag fullt ut, til tross for at representanten Asmund Kristoffersen i en artikkel nylig skrev følgende:

«Tida for underregulering av pensjonene i forhold til lønnsutviklinga i samfunnet må være forbi.»

For meg er det vanskelig å forstå at Regjeringen ikke har mer omtanke for de mange med små pensjoner som sliter hardt for å klare seg i dagens dyre Norge. En statsminister fra Kristelig Folkeparti, som selv sier han setter menneskeverdet svært høyt, må ha glemt dette når han glemmer at uføre og minstepensjonister også er avhengig av at G utvikler seg i tråd med lønningene ellers.

Jeg må nok en gang konstatere at det er bare Fremskrittspartiet som tar en million norske pensjonister på alvor, og som ønsker at de skal få del i den lønnsutviklingen som vi andre mottar.

Til slutt tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, og annonserer samtidig at vi subsidiært vil stemme for det forslaget som jeg har omtalt.

Presidenten: John I. Alvheim har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bjarne Håkon Hanssen (A): La meg først få gi uttrykk for at jeg mener det er all grunn til å kritisere Regjeringen for at årets trygdeoppgjør oversendes Stortinget først den 7. juni. Det ble brudd i forhandlingene med pensjonistorganisasjonene den 15. mai. For meg er det fullstendig uforståelig at Regjeringen da venter helt til 7. juni før saken behandles i statsråd. Dette er en stor og viktig sak, og vi i Arbeiderpartiet mener at vi på ingen måte har fått tid nok til å gi saken en så grundig behandling som vi ønsket.

Årets trygdeoppgjør er av mange imøtesett med ekstra spenning. Det har selvfølgelig sammenheng med at Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor høst vedtok at årets trygdeoppgjør må sikre pensjonistene en regulering av grunnbeløpet «minst på linje med» lønnsutviklingen for øvrig. Gjennom dette vedtaket mente Stortinget å legge en klar føring for hvordan Regjeringen skulle håndtere årets trygdeoppgjør. Tidligere har retningslinjene gitt Regjeringen større handlingsrom, fordi reguleringen av G skulle skje «om lag på linje med» lønnsutviklingen for øvrig.

Som vanlig når Bondevik er statsminister, greier man ikke å få til en avtale om trygdeoppgjøret.

Pensjonistorganisasjonene har brutt årets forhandlinger fordi de mener at Regjeringens tilbud var for dårlig, ikke minst med bakgrunn i de nye føringene fra Stortinget.

Kjernepunktet i dagens debatt er dermed: Har Regjeringen i årets trygdeoppgjør fulgt opp Stortingets vedtak om regulering av grunnbeløpet?

Regjeringen hevder at den har gjort det. Den viser til at G i fjor ble regulert med 4,6 pst. Lønnsutviklingen var på 4,8 pst. Det gir et etterslep på 0,2 pst. Årets lønnsutvikling er i revidert nasjonalbudsjett anslått til 5 pst. Et tilbud på 5,2 pst. er derfor en regulering av G på linje med lønnsutviklingen for øvrig, ifølge Regjeringen.

Jeg mener at dette er feil måte å regne på. Etterslepet må beregnes ved å definere forskjellen på forventet og faktisk lønnsutvikling foregående år. Det gir et etterslep fra i fjor på 0,8 pst., noe som igjen tilsier at årets oppgjør minimum burde ha gitt pensjonistene en regulering av G på 5,8 pst. – og ikke 5,2 pst., som Regjeringen gir.

Men jeg erkjenner at Stortinget ikke har gitt noen entydig beskrivelse av hvordan dette etterslepet skal beregnes. Derfor hevder Regjeringen at Stortingets vedtak er oppfylt, og når Stortinget ikke har vært entydig, er det vanskelig å kunne si at Regjeringen entydig har brutt Stortingets forutsetninger.

Jeg er derfor svært glad for at Arbeiderpartiet får flertall for sitt forslag om at Regjeringen må legge fram en sak der Stortinget kan vedta nye og mer entydige retningslinjer for trygdeoppgjøret i forkant av trygdeoppgjøret neste år. Dette arbeidet må bl.a. munne ut i en klar felles forståelse av hvordan etterslepet skal beregnes.

Andre partier reagerer på at Arbeiderpartiet ikke finner det riktig at Stortinget i år overprøver Regjeringen og fastsetter G på et høyere nivå enn det Regjeringen foreslår.

Det er et viktig prinsipp for Arbeiderpartiet at det er Regjeringen som fører forhandlingene med pensjonistorganisasjonene. Stortinget skal fastsette retningslinjene for disse forhandlingene. Dersom Stortinget mener at retningslinjene ikke er fulgt, så må Stortinget etter vår mening sende oppgjøret tilbake til Regjeringen. Arbeiderpartiet har seriøst vurdert grunnlaget for å foreslå en slik behandling i år, men har kommet fram til at retningslinjene ikke er så entydige at det grunnlaget finnes. Derfor ønsker vi å gjennomgå retningslinjene, slik at Stortinget har det nødvendige grunnlag for et slikt vedtak neste år – dersom det viser seg nødvendig.

Olav Gunnar Ballo (SV): For SV har det vært viktig at trygdeoppgjøret skjer på en måte som kompenserer for lønns- og prisveksten. Det betyr at grunnbeløpet hvert år – etter SVs syn – skal justeres ut fra to komponenter.

Det ene er den forventede lønns- og prisveksten, når man ser den samlet i forhold til alle yrkesgrupper. Jeg er helt enig i de betraktninger som lederen av sosialkomiteen hadde, som går på at dersom man begynner å trekke ut enkeltgrupper for så å lage et annet beregningsgrunnlag, har man en situasjon der det ikke er den generelle lønns- og prisveksten man står overfor, men en justert lønns- og prisvekst. Det vil SV være uenig i, selvsagt slik at man for å sikre en utvikling rent inntektsmessig for pensjonister må følge den generelle lønns- og prisveksten. Så det er én komponent som er viktig. Da er det viktig å få et beregningsgrunnlag for dette som er udiskutabelt, så man ikke begynner å diskutere ut fra ulike størrelser fordi man er uenig i hva den forventede lønns- og prisveksten skulle være. Da må man altså ha klare bestemmelser knyttet til det.

Den andre komponenten vil være forskjellen mellom forventet lønns- og prisvekst og den lønns- og prisveksten som så viste seg å inntreffe. Fra SVs side må vi si at det løp som Regjeringen her kjører ut fra det som Stortinget har forutsatt, er et på mange måter besynderlig løp. Man klarer altså å lage en fremstilling ut fra den forrige kompensasjonen på 0,6 pst. i differanse mellom forventet lønns- og prisvekst og reell lønns- og prisvekst ved foregående oppgjør, som om man har lagt inn et høyere beløp enn man i realiteten har gjort når det gjelder forventet lønns- og prisvekst det siste år.

Slik kan man ikke håndtere det. Det må være mye ryddigere slik som pensjonistorganisasjonene selv har foreslått, at man først kompenserer for forskjellen, og så går direkte inn og ser på forventet lønns- og prisvekst for det året som kommer.

For SV blir regnestykket, når man da summerer de to størrelsene, det samme som Bjarne Håkon Hanssen satte to streker under, nemlig 5,8 pst. Man kunne ha gjort det samme som Fremskrittspartiet gjør, og til dels også Senterpartiet, nemlig at man kompenserer utover det. Men vi ser at skal vi gjøre det, får vi en betydelig tilleggsøkning i utgiftene, som vi ikke er beredt til å ta i år.

Vi i SV er heller ikke beredt til, slik vi ser at Fremskrittspartiet og Senterpartiet tar til orde for, at man innen 2007 skal kompensere for den underreguleringen som har funnet sted over mange år. Man må gjøre det på andre måter, og man må gjøre det over en lengre tidshorisont. Men vi ønsker å være med på å gjøre det.

Derfor er det for SV viktig med den formuleringen som et flertall i sosialkomiteen var med på før jul:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at reguleringen av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret for 2002 foretas slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet.»

Det har Regjeringen altså ikke gjort ved dette oppgjøret. Da blir det viktig at man nå entydig forandrer retningslinjene slik at det kommer med. Derfor slutter vi oss – sammen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet – til et forslag til en formulering der det tas inn.

Vi er også enig med Arbeiderpartiet i at man bør gjennomgå reglene generelt, men når det gjelder retningslinjene, bør det likevel være mulig allerede nå å gjøre den endringen som klargjør dette, for vi må unngå den uverdige situasjonen at vi på ny, til neste år, ikke får den justeringen som man har blitt forespeilet, og som Stortinget også har vedtatt. Her er jeg enig med komiteens leder i at Arbeiderpartiets håndtering av denne saken blir veldig spaltet. Man sier at man skal være med og sikre det, men man gjør det ikke. Det er klart at sett fra vårt ståsted, burde Arbeiderpartiet i hvert fall ha vært med på det forslaget som vi fremmer, som jo nettopp er en justering minst på linje med lønns- og prisveksten.

Magne Aarøen (KrF): Ved forhandlingane om trygdeoppgjeret for dette året la staten fram forslag om å auke grunnbeløpet med 5,2 pst., dvs. med 2 810 kr. Det vil då seie at grunnbeløpet vart auka frå 51 360 kr til 54 170 kr.

I revidert nasjonalbudsjett for 2002 er det lagt til grunn ein lønsvekst frå 2001 til 2002 på ca. 5 pst. for alle grupper når det særskilde lønsoppgjeret for lærarane er halde utafor.

Stortinget vedtok sist haust at grunnbeløpet skulle regulerast minst på linje med løns- og prisutviklinga elles i samfunnet. Kristeleg Folkeparti meiner at å auke grunnbeløpet gjennomsnittleg med 5,2 pst. er i samsvar med Stortinget sitt vedtak om å auke grunnbeløpet minst på linje med løns- og prisveksten elles i samfunnet. Det er viktig at ein ved trygdeoppgjeret legg til grunn den same økonomiske utviklinga som elles i samfunnet.

Med bakgrunn i føregåande års oppgjer meiner Kristeleg Folkeparti og dei andre partia, alle utanom Framstegspartiet, at det er grunnlag for å gjennomgå og vurdere retningslinjene på nytt. Det er ikkje godt at ein skal ha ein diskusjon om forståing av innhald og retningslinjer. Då vil ein få eit ulikt utgangspunkt også for vurdering av prosentar og kroner. Eg håper at ein kan kome fram til ei brei semje om desse retningslinjene og forståinga av dei dersom ein finn det nødvendig å endre dei. Det er Stortinget som vedtek retningslinjene. Regjeringa sitt ansvar er å føre drøftingar med organisasjonane på bakgrunn av dei jamne retningslinjene. Det er viktig at dei som fører tingingane på begge sider, fullt ut prøver å kome fram til eit tingingsresultat og utnytte den institusjonen, og ikkje altfor fort sender saka over til Stortinget. Det kunne for ein som står litt utafor, verke som om dei som forhandla frå trygdemottakarane si side, gav seg noko fort dette året. Eg trur dei ville tent på å kanskje å ha gått ein runde eller to til.

Representanten Alvheim har heva seg nokså høgt i kraftige angrep på særleg Kristeleg Folkeparti, som har statsministeren, og kunne slå fast at det berre er Framstegspartiet som tek pensjonistane på alvor. Vel har Framstegspartiet eit stort engasjement for pensjonistane – eg skal innrømme det – men eg trur kanskje eg må bruke uttrykket «særdeles sjølvgodt» når Framstegspartiet kan bruke eit slikt uttrykk om statsministeren spesielt, men generelt om alle andre politiske parti. Eg synest det går over alle grenser når ein karakteriserer andre, og at det berre er eitt parti som tek pensjonistane på alvor. Det går ikkje an! Vi kan ha ulike syn på storleik, vi kan ha ulike syn på satsar, men å hevde at det er dei aleine – det synest eg er uanstendig.

Ola D. Gløtvold (Sp): Det begynner å bli sent, og jeg synes vi har relativt dårlig tid til å behandle en veldig stor og betydningsfull sak for mange av landets innbyggere. Det dreier seg om store beløp, selv om kanskje den enkelte synes at det er for dårlig – og det resultatet som blir vedtatt i kveld, er for dårlig. Men de store beløpene refererer seg til de provenyer som denne saken har i sum, og da er det store penger.

Partene og staten hadde møte den 12. april. 15. og 16. mai var det drøftingsmøter og forhandlinger, og det ble brudd. Jeg er enig med representanten Bjarne Håkon Hanssen i at det blir litt håpløst når vi får denne saken gjennom statsråd først den 7. juni og skal behandle den relativt raskt – og kanskje til og med nesten uansvarlig. Allikevel har vi i Senterpartiet tatt et standpunkt. Jeg synes det som ble framført, er en litt dårlig unnskyldning for Arbeiderpartiets standpunkttagen, men vi mener at også vi – som et apropos til det som representanten Alvheim var inne på her – tar pensjonistene på alvor.

Det er et flertall i komiteen som er enig om at retningslinjene for dette opplegget og disse drøftingene bør gjennomgås. Derfor håper vi at vi får en sak tilbake fra Regjeringen, der den legger fram retningslinjer for trygdeoppgjøret på en slik måte at det kan tas til følge allerede neste vår når dette skal opp.

I innstillingen viser komiteens flertall – alle utenom Høyre og Kristelig Folkeparti – til det som ble vedtatt i Innst. S. nr. 11 for 2001–2002. Der står det:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at reguleringen av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret for 2002 foretas slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet.»

Vi mener at dette ikke har skjedd ved dette oppgjøret, og at staten legger fram et for dårlig tilbud i den sammenheng.

Vi mener for det første at gjennomsnittlig lønnsvekst fra 2001 til 2002 blir mer enn 5 pst. Så er det en diskusjon om hva som bør reguleres i forhold til underdekning og etterslep og det mer tekniske som kommer inn her. Det er i hvert fall en underdekning på 2 pst. hvis en ser på nivået på pensjon og nivået på inntektsrammene for vanlige lønnsmottakere. Organisasjonene mener at det bør være en justering av grunnbeløpet på 8 pst. for å dekke avviket, og det er også en diskusjon om læreroppgjøret bør holdes innenfor eller utenfor dette oppgjøret. I sum mener i hvert fall vi at det er grunnlag for å legge inn en vekst i grunnbeløpet på 6 pst., og det utgjør at 1 G fra 1. mai 2002 bør være 54 780 kr.

Vi har også et ønske om at minstepensjonistenes situasjon bedres, og fremmer et forslag i den sammenheng. Senterpartiet bidrog sterkt til et løft for minstepensjonistene ved oppgjøret 1. mai 1998, og vi mener at Regjeringen nå bør komme tilbake med en plan for en opptrapping av minstepensjonsinntektene over en periode på fem år, og at denne planen blir lagt fram for Stortinget, slik at vi kan ta stilling til den før trygdeoppgjøret i 2003.

Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg vet ikke om uttrykket skinnhellig er innenfor parlamentarisk uttrykksform. Men etter å ha lest komiteens merknader til trygdeoppgjøret har jeg konstatert at Regjeringen ikke har fulgt Stortingets pålegg om å sikre at justeringen blir minst i tråd med lønnsutviklingen i samfunnet. Likevel aksepterer flertallet en ny underregulering av G. Da er ordet skinnhellig det som best beskriver komitemerknadene.

Det er bare Kristelig Folkeparti og Høyre som synes at denne underreguleringen er tilfredsstillende. Kristelig Folkeparti, som i 1997 innledet sitt til nå fem år lange utenomekteskapelige forhold til Fremskrittspartiet med å love 1 000 kr ekstra til minstepensjonistene, og som siden gjennom underregulering, skatte- og avgiftsøkninger har tatt denne tusenlappen inn igjen for lengst, aksepterer i tillegg ikke Stortingets pålegg om å heve grunnbeløpet i første omgang slik at det følger pris- og lønnsutviklingen i samfunnet og gjennom årlige oppjusteringer utover pris- og lønnsveksten sørger for at etterslepet, som Arbeiderpartiet i all hovedsak bærer ansvaret for, tas igjen.

Etter 1997 har Kristelig Folkeparti hatt medansvar for hvert eneste budsjett som har blitt vedtatt, og de har ikke et eneste år funnet rom for at pensjonistene skal få den pensjonen de er blitt lovet, og som de har vært pålagt å innbetale avgift for.

Da Stortinget i fjor ikke hevet grunnbeløpet utover Regjeringens forslag, var begrunnelsen at man ikke skulle gripe inn i en vedtatt avtale. I år brøt pensjonistene forhandlingene og satte sin lit til Stortinget, og det forplikter.

Kystpartiet vil primært støtte Fremskrittspartiets forslag, men innser at dette ikke er mulig å få gjennomslag for. Vi vil henstille til de andre partiene å samle seg om ett av de alternativene som da foreligger, og som vil være et skritt i riktig retning mot rettferdige pensjoner. Vi mener det burde være rom for at stortingsflertallet kunne støtte forslaget fra Senterpartiet som ligger nærmere.

Vi kan ikke stelle oss slik i dette huset at det beste blir det godes fiende, og at vi ut fra behovet for egen partimarkering lar pensjonistene bli sittende igjen med svarteper nok en gang. Når ikke Regjeringen vil, må opposisjonen kunne klare å samle seg for å bedre pensjonistenes levekår. De har gjort sin plikt, og nå må de få sin rett. Det er under det gamle arbeiderpartislagordet «Gjør din plikt–krev din rett» at våre pensjonister har bygd grunnlaget for vår velferd. Det er skammelig om ikke også Arbeiderpartiet vil bidra til at de får sin alderdoms rett.

Oljefondets legitimitet er bygd på at avkastningen fra fondet skal sikre pensjonene. Det tjener Stortinget til liten ære om vi nå, når det er politisk enighet om å fase fondsavkastningen inn i de årlige budsjetter, ikke setter pensjonistenes innbetalte rettigheter først. Det står i grell kontrast til Stortingets egen pensjonsordning. Jeg vil minne om at en oppjustering til det nivå som var forutsatt i 1967, langt på vei utlikner den skrikende forskjellen mellom stortingspensjoner og andre pensjoner. Forskjellen vil da være at andre pensjonister må arbeide i 40 år for å få den samme relative pensjonsverdi som stortingsrepresentanter får etter 12 år.

Kystpartiet støtter Fremskrittspartiets forslag og vil subsidiært støtte Senterpartiets forslag og anbefaler Stortinget å samle seg om det.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Victor D. Norman: La meg begynne med å minne om at Regjeringen altså har foreslått en økning av grunnbeløpet på 5,2 pst. Samtidig regner Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett med en prisstigning på 1,4 pst. En slik utvikling vil gi en meget betydelig realvekst i folketrygdpensjonene i år. Når representanten Alvheim sier at dette forslaget ikke innebærer at pensjonistene får del i det han omtaler som «lønnsfesten» i år, er det positivt galt. Det er snakk om en kraftig realøkning i grunnbeløpet i Regjeringens forslag.

I henhold til Stortingets retningslinjer skal siktemålet med reguleringen av grunnbeløpet være å gi pensjonister med folketrygdpensjon en inntektsutvikling om lag på linje med ventet utvikling for yrkesaktive og i tråd med de prinsipper og mål som er lagt til grunn for gjennomføringen av det inntektspolitiske opplegget ellers. Ventet inntektsutvikling for yrkesaktive skal etter retningslinjene bli fastsatt med utgangspunkt i inntektsoppgjørene for offentlige tilsatte og LO/NHO-oppgjøret.

Det vil alltid være relativt stor usikkerhet knyttet til tall for lønnsveksten for inneværende år, og det er vanskelig å gi et sikkert anslag på lønnsutviklingen. I revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst på om lag 5 pst. Styrkingen av den norske kronen samt den generelt sterke veksten i lønningene bidrar til en svekkelse av norsk næringslivs konkurranseevne. Det i seg selv vil bidra til at lønnsglidningen i år dempes.

I den forbindelse vil jeg også trekke frem at Statistisk sentralbyrå i sin kvartalsrapport Økonomiske analyser 3/2002, som ble lagt frem i forrige uke, også anslår lønnsveksten i inneværende år til å bli 5 pst. På bakgrunn av dette mener jeg det er helt klart at Regjeringens foreslåtte regulering av grunnbeløpet på 5,2 pst. tilfredsstiller Stortingets vedtak om at grunnbeløpet skal reguleres minst på linje med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet.

Organisasjonene fremmet under drøftingene en del krav knyttet opp mot både regulering av grunnbeløpet og forslag om opptrappingsplan for pensjonene. Når det gjelder det sistnevnte, vil jeg bare kort vise til at Pensjonskommisjonen, som skal legge frem sin innstilling i oktober 2003, vil ta opp spørsmål knyttet til dette. Det ville være uheldig dersom eventuelle bindinger fra Stortingets side nå kan bidra til å skape uklarheter i forhold til Pensjonskommisjonens arbeid. Jeg er derfor glad for at ikke sosialkomiteens flertall fulgte opp de to forslagene om opptrappingsplan fra henholdsvis Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Jeg har merket meg at flertallet i sosialkomiteen ber Regjeringen legge frem en sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret. Saken skal legges frem, slik at Stortinget kan vedta eventuelle nye retningslinjer i forkant av trygdeoppgjøret i 2003. Det vil selvfølgelig Regjeringen følge opp.

I innstillingen går Stortingets flertall fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet i sine merknader ganske langt i å legge føringer for kvantifisering av ulike komponenter i G-reguleringen. Noen av disse føringene går etter min oppfatning kanskje for langt i retning av en indeksering av G eller en automatisk regulering av grunnbeløpet basert på lønnsstatistikk. En indeksering av en så stor budsjettpost gir betydelige bindinger i finanspolitikken som det kan være grunn til å advare mot. I tillegg vil en tilnærming til G-reguleringen som nærmest gjør dette til et regnestykke, reise spørsmål om hvorvidt selve drøftingsinstituttet med pensjonistorganisasjonene har noen funksjon. Jeg tror det er viktig, så lenge vi har et drøftingsinstitutt, at vi tar drøftingsinstituttet på alvor. I det at det skal være et drøftingsinstitutt, skal det være et betydelig element av skjønn og vurdering fra begge parters side. Legger man føringer som går så langt som flertallet synes å antyde, betyr det at man må se på selve drøftingsinstituttet også. Men dette er problemstillinger Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med i forbindelse med vurdering av eventuelle nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet.

La meg til slutt legge til en liten ting til: Regjeringen gikk inn i drøftingene med pensjonistorganisasjonene med et reelt ønske om å prøve å komme frem til en forhandlingsløsning. I år måtte vi dessverre konstatere at forhandlingsviljen fra den annen parts side ikke syntes å være spesielt stor, noe som kanskje hadde sammenheng med at den annen part mente at en appell direkte til Stortinget var bedre enn bruk av drøftingsinstituttet. Jeg håper at vi alle kan være med på, så lenge vi har dette instituttet, å gjøre det instituttet til et sentralt virkemiddel for å forsøke å komme frem til en løsning.

Til slutt vil jeg nok en gang uttrykke tilfredshet med at flertallet i sosialkomiteen slutter opp om Regjeringens forslag til grunnbeløpsregulering, og samtidig går inn for de nødvendige bevilgningsendringene som følger av denne reguleringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bjarne Håkon Hanssen (A): La meg først få lov til å uttrykke stor tilfredshet med den måten statsråden møter forslaget på ved å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om retningslinjene. Det synes jeg var en positiv og aktiv holdning fra statsrådens side.

Det er jo helt åpenbart at statsråden berører viktige elementer i denne saken når han tar opp drøftinger av hele drøftingsinstituttet kontra en indeksering av utviklingen av G. Dette vil vi få rikelig anledning til å komme tilbake til en grundig drøfting av.

Men jeg tror det er rett av meg nå å utfordre statsråden på at man også i denne saken er nødt til å drøfte og gå grundig inn på en analyse av hvordan man skal kunne definere et etterslep på G, og hva slags grunnlag man skal ha for å vurdere lønnsutvikling i det året oppgjøret skal finne sted. Så kan Stortinget avgjøre hvorvidt man vil følge en slavisk definisjon, eller hvorvidt man vil holde på et slingringsmonn, et drøftingsmonn, videre i systemet. Men vi kan liksom ikke fortsette å leve med at ulike partier i Stortinget og Regjeringen har vidt forskjellige oppfatninger av hvordan de ulike begrepene skal forstås. Derfor må det være en målsetting i saken i alle fall å kunne bidra til en felles begrepsforståelse. Jeg håper at statsråden kan bekrefte at han også vil være opptatt av det.

Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan bare uttrykke min fulle enighet med representanten Bjarne Håkon Hanssen i det spørsmålet. Det jeg forsøkte å få frem, er at vi nok i den forbindelse tvinges til å måtte diskutere og treffe et valg mellom en tilnærmingsmåte hvor man bruker et drøftingsinstitutt som må innebære et betydelig element av skjønn, og en løsning som innebærer at vi nærmer oss en indekseringsløsning. Vi kan vanskelig leve med begge deler.

Når det er sagt: Uansett hvilken løsning som måtte velges, tror jeg nok det er behov for en klarere presisering av Stortingets retningslinjer. I dag har vi to sett føringer fra Stortinget. Vi har vedtaket fra i fjor om regulering minst på linje med lønns- og prisutviklingen, et vedtak og retningslinjer som ikke gir noen særlig føring i det hele tatt. Den betingelsen kunne faktisk i år vært oppfylt med en oppregulering av G med en hvilken som helst prosent over 1,4 pst. Den andre føringen er den som ligger fra 1999, som sier at pensjonistene skal ha en inntektsutvikling minst på linje med lønnstakerne i samfunnet. Den er mer presis, men den er også uklar når det gjelder hvilken tidsperiode og hvilket grunnlag det skal være for dette. Uansett er det behov for en avklaring av retningslinjene, men den må altså ses i sammenheng med spørsmålet om drøftinger kontra direkte behandling i Stortinget.

John I. Alvheim (FrP): Det er ganske fantastisk at statsråden fra denne talerstol får seg til å si at pensjonistene virkelig har fått en lønnsfest av de store, fordi prisstigningen bare har vært på 1,4 pst., og så tilbyr man 5,2 pst. Hva er utgangspunktet, ærede statsråd, for disse prosentene? Skal man ikke også se på det?

Så er det jo ikke riktig, som det ble anført fra statsrådens side, at retningslinjene for dette årets trygdeoppgjør skulle være at det skulle gis en kompensasjon «om lag på linje med». Det er ute i år. Det er Stortingets flertallsvedtak fra budsjettbehandlingen i fjor som skulle være utgangspunktet for denne justeringen. Vi vet at det har vært gode oppgjør både for KS og NAVO og i Oslo kommune som kanskje ligger over 6 pst. Like fullt fastholder Regjeringen at lønnsutviklingen vil bli på ca. 5 pst., og det har de med i sitt reviderte nasjonalbudsjett.

Tror virkelig statsråden på dette selv? Det kunne det være artig å få et svar på om lønnsutviklingen så langt kun blir på 5 pst. Forutsetter man med denne beregningen å ta unna de som har fått gode oppgjør, slik man har gjort i proposisjonen når det gjelder lærerne?

Statsråd Victor D. Norman: Selvfølgelig tror jeg på det anslaget på lønnsutviklingen i år som Regjeringen har fremlagt i revidert nasjonalbudsjett. Jeg styrkes i troen på det av at Statistisk sentralbyrå senest i forrige uke anslo lønnsutviklingen til 5 pst. Vi kan selvfølgelig alltid finne eksempler på oppgjør som gir mer enn gjennomsnittstallet, men vi har også eksempler på oppgjør som klart kommer til å gi mindre enn dette tallet. Slik utviklingen ser ut nå, og spesielt på bakgrunn av den sterke kronekursen og problemene som konkurranseutsatt næringsliv har, er det all mulig grunn til å tro at lønnsutviklingen vil bli langt lavere enn det en del av de oppgjørene som vi har hatt på slutten av lønnsoppgjøret, kan indikere.

Så til spørsmålet om lønnsfest. Jeg mener at når dette oppgjøret vil innebære at G oppjusteres med reellt 3,8 pst., er det ingen som må kunne hevde at ikke også pensjonistene har fått del i den reallønnsøkningen som finner sted generelt i inneværende år.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil bare først ta opp det forslaget som SV har fremmet i innstillingen, så er det gjort.

Ellers må jeg si at jeg er glad for at statsråden ikke skylder meg penger. Hvis han det hadde gjort, ser jeg at hvis det var to regninger det var snakk om, og han gjorde opp for den ene, så ville han i neste øyeblikk argumentere for at han også har gjort opp for den andre. Det er jo den måten statsråden her argumenterer på. Man kompenserer for fjorårets oppgjør, og når man så skuer framover og antar at man vil få en lønns- og prisvekst på størrelse med et visst beløp, tar man med det man har kompensert for i beregningsgrunnlaget. For å få en eventuell bekreftelse eller avkreftelse på om det er slik statsråden tenker, kunne jeg tenke meg å være helt presis med hensyn til at man altså forventer en lønns- og prisvekst i utgangspunktet på 5 pst. La oss si at lønns- og prisveksten for det kommende året blir på 5,2 pst., nøyaktig 5,2 pst. Vil statsråden da hevde at man helt ut har kompensert for lønns- og prisveksten fordi det nettopp er 5,2 pst. som ligger inne i tilbudet til pensjonistene, eller vil statsråden ta innover seg at man da også har kompensert for et oppgjør tidligere?

Presidenten: Olav Gunnar Ballo har tatt opp det forslag han refererte til.

Statsråd Victor D. Norman: Staten har en lang og etablert tradisjon for at man verken i trygdedrøftingene eller i statsoppgjøret ønsker å dekomponere det tallet man kommer frem til, gjennom forhandlinger eller som resultat av et brudd, i økning i inneværende år kontra kompensasjon for etterslep fra tidligere år. Dette er et gjennomført prinsipp i alle statlige forhandlinger. Man ønsker ikke å lage matematikk ut av noe som skal være en vurdering.

Det har gjentatte ganger vært sagt i debatten at grunnlaget for økningen i fjor var et anslag på lønnsutviklingen på 4 pst. Jeg har lyst til å presisere at det i forhandlingsresultatet fra i fjor står at partene er enige om at organisasjonene har lagt til grunn en forventet lønnsutvikling på 4 pst. Men staten hadde ikke nødvendigvis lagt det til grunn. Det er det som ligger i at det i hele drøftingsinstituttet og forhandlingsinstituttet skal være en skjønnsmessig vurdering. Inntil Stortinget eventuelt som følge av den diskusjonen om retningslinjer som kommer til neste år, pålegger Regjeringen å dekomponere sine tilbud i henholdsvis kompensasjon for etterslep og økning for inneværende år, vil Regjeringen holde seg til det som er etablert praksis, nemlig at Regjeringen ikke deler opp sitt tilbud i form av et regnestykke hvor summen er a + b + c.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bjarne Håkon Hanssen (A): Det er brukt harde ord mot meg og Arbeiderpartiet om at vi står for et «svik» overfor pensjonistene ved at vi stemmer for Regjeringens forslag til trygdeoppgjør. Dette sviket knyttes opp til at vi, særlig ifølge Alvheim, ikke følger opp det vedtaket vi stemte for før jul.

Men det som jo er poenget, er at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, da vi formulerte det forslaget og fikk det vedtatt i stortingssalen før jul, gjorde et særdeles dårlig politisk håndverk. For hva er det som står i det vedtaket? Jo, vi må følge opp den generelle lønns- og prisveksten. Hva betyr det? Er det gjennomsnittet av en forventet lønnsvekst på 5 pst. og en prisvekst på 1,4 pst. vi mener? Hvis lønnsveksten er høyere enn prisveksten, skal vi følge lønnsveksten? Hvis prisveksten er høyere enn lønnsveksten, skal vi da følge prisveksten? Det er en målformulering uten mening og innhold slik den er formulert.

Jeg har ikke noen problemer med å være så tydelig på at det vedtaket vi formulerte, gir ingen klar føring til Regjeringen. Representanten Ballo har sagt i hele dag sagt at G må reguleres i tråd med lønns- og prisveksten. Hva betyr det? Mener han da gjennomsnittet av lønns- og prisveksten? I så fall kunne Regjeringen ha kommet med et trygdeoppgjør på ca. 3 pst. og gått til Stortinget og sagt: Vi har fulgt opp et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Man har ikke noe grunnlag for å komme i denne sal og si at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak, fordi Stortingets vedtak er til de grader utydelig – til de grader utydelig. Det er derfor vi må gå veien om å få retningslinjene til ny behandling, slik at Stortinget kan bli tydelig. Personlig er jeg helt klar på at det vi bør fokusere på, er lønnsutvikling. Andre land har tatt andre standpunkt og fokuserer utelukkende på prisutvikling. Den debatten får vi nå grunnlag for å ta når vi får retningslinjene. Vi hadde muligheten før jul, men Stortingets flertall benyttet seg ikke av den muligheten.

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Regjeringa foreslår å øke folketrygdens grunnbeløp med 2 810 kr pr. 1. mai 2002, fra 51 360 kr til 54 170 kr.

Dette gir en vekst i grunnbeløpet på 5,2 pst fra 2001 til 2002 og merutgifter på 4 887 mill. kr, inkludert reguleringen av statspensjonene pr. 1. mai 2002. Høyre og regjeringspartiene er tilfreds med forslaget fra Regjeringa, og viser til at grunnbeløpet med dette reguleres minst på linje med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet og i tråd med Stortingets tidligere vedtak og forutsetning.

Regjeringspartiene og komiteens flertall viser til at det er Stortinget som gir retningslinjene for trygdeoppgjøret, og at det er Regjeringa som har ansvar for å føre drøftinger med organisasjonene på bakgrunn av gitte retningslinjer.

På bakgrunn av foregående års oppgjør mener flertallet at det er grunnlag for å gjennomgå og vurdere retningslinjene på nytt, og ber derfor Regjeringa legge fram sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret i forkant av trygdeoppgjøret i 2003.

Regjeringspartiene viser videre til at Pensjonskommisjonen for tida utreder folketrygdens framtid, og skal avgi sin innstilling 1. oktober 2003. Samarbeidsregjeringa finner det derfor uheldig dersom det nå legges eventuelle bindinger fra Stortingets side som kan bidra til å skape uklarheter i forhold til Pensjonskommisjonens videre arbeid.

Regjeringspartiene ser fram til en avklaring av hovedmål, retningslinjer og prinsipper for et samlet pensjonssystem i forbindelse med det arbeidet som nå gjøres i Pensjonskommisjonen.

Det er i forbindelse med denne gjennomgangen at debatten om alle sider av vårt pensjonssystem bør komme, i godt samarbeid med de enkelte partiorganisasjoner, slik at vi finner fram til gode løsninger for framtida.

Regjeringas opplegg vil få flertall med støtte fra Arbeiderpartiet, og man følger dermed opp det som har vært tidligere års tradisjon, at Regjeringa får flertall for enten den framforhandlede avtale eller det som har vært siste tilbud i forhandlingene med organisasjonene.

John I. Alvheim (FrP): Hvis det er tillatt, vil jeg gi representanten Bjarne Håkon Hanssen det råd at han ikke går mer på talerstolen og prøver å forklare seg bort fra det vedtaket som ble gjort, og som de har sviktet totalt. Nå er det enda en forklaring, nå er ikke forslaget godt nok. Det var det siste. Hva blir neste hvis han skal ha flere treminuttere?

Fremskrittspartiet går for 6,8 pst., som er organisasjonenes krav, og vi tar det for hele året. Derfor får vi et tilleggsbeløp på 4 030 kr mot 2 810 kr, som er det som antakelig blir vedtatt i kveld.

For Fremskrittspartiet er pensjonistenes situasjon en av våre viktigste verdisaker. Vi kommer ikke til å glemme pensjonistene, og jeg tror Regjeringen og særlig statsministeren burde merke seg denne viktige verdisaken for Fremskrittspartiet med tanke på neste korsvei.

Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg har etter hvert forstått at det kan være ubehagelig for Alvheim å bli minnet om at han ikke er ufeilbarlig.

La meg få stille følgende spørsmål til Alvheim: Kan Alvheim gi meg tallet – tallet – for lønns- og prisveksten i 2000 og 2001? Hvis det forslaget som Stortinget vedtok, så åpenbart er entydig, hva var tallet for lønns- og prisveksten i 2000 og 2001?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.