Kjetil Bjørklund (SV): Jeg tillater meg å stille miljøvernministeren
følgende spørsmål:
«Jeg viser til brev fra statsråden
vedr. skogvern til energi- og miljøkomiteen 29. oktober,
der det bekreftes at det ikke er foreslått bevilgninger
til nytt vern over Miljøverndepartementets budsjett
for neste år, men er satt av 110 mill. kr til å betale
for tidligere fredede områder, samt at det er rom for å verne
nye skogområder i 2003 ved bruk av midler fra Jordfondet.
Hvor mye midler stilles til disposisjon for
ytterligere vern over Jordfondet, og hvor mye nytt vern er det mulig å oppnå med
disse midlene?»
Statsråd Børge Brende: Behovet for økt skogvern er vektlagt
i Sem-erklæringen. Jeg arbeider aktivt sammen med landbruksministeren
for å finne gode løsninger og nye grep
for å forsterke skogvernet. Som en første
start sørget Regjeringen for at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2002 ble bevilget 25 mill. kr over Miljøverndepartementets
budsjett til økt skogvern som skal overføres
Landbruksdepartementets jordfond. Parallelt besluttet Regjeringen å endre
vedtektene for Jordfondet slik at fondet kunne brukes til å finansiere
vern av skog.
Samtidig ble det åpnet for at ca.
10 mill. kr, eller om lag halvparten av Jordfondets disponible
kapital, også kan nyttes til skogvern i 2002.
Dette betyr at Regjeringen har lagt til rette for at det allerede
i høst kan vedtas vern som innebærer en økning
av bevilgningene til skogvernet på 35 mill. kr i forhold
til tidligere plan, bl.a. vern av ca. 40 kvadratkilometer av Trillemarka
i Buskerud.
Det er videre lagt til rette for at rundt halvparten
av det som fremover blir tilbakeført Jordfondet
av utestående kapital, også kan brukes
til skogvern. Det vil til sammen være i størrelsesordenen
25 mill. kr. Videre ble det åpnet for at salgsinntektene
ved salg av deler av Kjeller gård i Skedsmo kommune
blir overført fondet for ytterligere å styrke
skogvernet. Det er rimelig å forvente at salget av deler
av Kjeller gård kan realiseres i 2003.
Siden tilførselen av kapital til Jordfondet
er avhengig av salg av eiendommer, kan det imidlertid ikke
nå fastslås nøyaktig
hvor mye som vil kunne brukes til skogvern i 2003 – og
dermed hvor stort areal som kan vernes.
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg takker for svaret og har følgende
oppfølgingsspørsmål: En lang rekke skogområder
i Norge er registrert som svært
verneverdige, deriblant flere store områder
i Øst-Norge, slik som Skjellingshovde i Oppland og Buskerud. Dette
er unike naturdokumenter som bør tas vare på.
Disse områdene er imidlertid uten beskyttelse som følge
av lavt verneomfang. Den manglende satsingen på å finansiere
mer vern i Regjeringens budsjettforslag gjør disse områdene
til spesielle konfliktområder og vanskeliggjør
derfor prosessen med videre vern. Hva kan statsråden gjøre
for å dempe disse konfliktene, og for at de registrerte
verneverdige områdene ikke blir ødelagt
i påvente av vedtak om mer vern?
Statsråd Børge Brende: Hvis jeg forstod spørreren rett, tror
jeg vi er enige om at vi i Norge i dag har et for lavt
skogvern. Vi har vernet ca. 1 pst. av skogen vår. Grunnen
til at man verner skog, er at mange av de artene som er rødlistet,
dvs. truet, befinner seg i skogen. Man må derfor verne
en del av disse biotopene. Land som det er naturlig å sammenligne
seg med, Sverige og Finland, har et høyere vernenivå enn
oss. Derfor er Regjeringen innstilt på å øke
skogvernet i årene fremover. Vi avslutter nå det
Stortinget vedtok i forhold til verneplan for Østlandet, og vil
i forbindelse med fremleggelsen av rikets miljøtilstand
invitere Stortinget til å drøfte det fremtidige verneomfanget.
Vi har samtidig også tatt kontakt med Skogeierforeningen
og Skogeierforbundet for å ha en dialog om hvordan
man i fellesskap i større grad kan finne områder
som tilfredsstiller de biologiske kvalitetene man er ute etter,
og som det kan være aktuelt å verne
for å få ned et unødvendig høyt
konfliktnivå. Det er et av de virkemidlene som vi bruker.
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg registrerer at statsråden selv
i brevet til energi- og miljøkomiteen av 29. oktober har
påpekt at det verneomfanget vi vil få når
den vedtatte barskogverneplanen er gjennomført, om lag
1 pst. av produktivt skogareal, er relativt lite
i forhold til det faglig anbefalte minimumsnivå. Hva vil
statsråden gjøre for at vi skal kunne komme opp på det
faglig anbefalte minimumsnivå for skogvern, som er 4,6 pst.
av det produktive skogareal?
Statsråd Børge Brende: Det er riktig at Skogforsk og NINA
har fremlagt en rapport hvor man anbefaler at vi øker skogvernet
i årene fremover. Det fremgår også av Sem-erklæringen
at denne Regjeringen ønsker det. I forhold til
våre naboland ligger vi lavere, selv om det ikke fullt
ut er mulig å sammenlikne fordi de har en mye større
skogproduksjon. En del av skogen i Norge verner seg faktisk
selv, men når det gjelder den mest interessante skogen
i biologisk sammenheng, er Regjeringen innstilt på å jobbe
videre med skogvern i årene fremover og å øke
skogvernet i tråd med Regjeringens arbeidsgrunnlag. Stortinget
vil i forbindelse med meldingen om rikets miljøtilstand
som trolig blir fremlagt i februar, bli invitert til å ta
del i den diskusjonen og å utforme de nye prinsippene for
skogvernet for årene fremover.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål
4.