Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ola T. Lånke (KrF) (ordfører for saken): Tre stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet, Christopher Stensaker, Øyvind Korsberg og Karin S. Woldseth, har stilt seg bak et forslag om å utsette en eventuell flytting av statsarkivet for Nordland fylke fra Statsarkivet i Trondheim til denne saken er bedre belyst. Et bredt flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen er imidlertid kommet til den konklusjon at forslaget om å flytte Nordlandsdelen av Statsarkivet i Trondheim ikke bare bør utsettes, men at Nordlandsdelen bør bli værende i Trondheim også i framtiden.

Det var Kulturdepartementet som etter forslag fra Riksarkivaren i sin tid foreslo en overflytting av denne delen av det statlige arkivverket til Tromsø. Det kan sies at det var gode grunner for å tenke i de baner. På den måten ville man oppnå et mer strømlinjeformet statsarkivlandskap med mer jevnstore enheter ved de ulike statsarkivene. En overflytting ville kunne gi en bedre balanse mellom de to institusjonene hva oppgavemengde angår, samtidig som det ville bety en avlastning ved Statsarkivet i Trondheim og kunne gi muligheter for bedre utnyttelse av kapasiteten i Tromsø.

Hva angår den argumentasjon som er ført for en ansvarsoverføring for Nordlandsarkivene til Tromsø, er denne nærmere gjengitt i de to brevene fra departementet til komiteen som er vedlagt innstillingen.

Når komiteen likevel er kommet til en annen konklusjon og ikke ønsker en overflytting som foreslått, har det nok mye med historien å gjøre. Nordlandsarkivene har alltid vært i Trondheim. Da det ble etablert egen administrasjon for Nord-Norge på 1800-tallet, fulgte ikke arkivene med. Derfor har folk i Nordland i tidens løp blitt vant til å reise sørover til Trondheim når de skulle søke kunnskap om sin fortid. I Trondheim er det så i tidens løp bygd opp en kunnskap og en kompetanse i behandlingen og forvaltningen av disse arkivene.

Tilgjengelighet er et viktig stikkord. Fra forskermiljøet ved Høgskolen i Bodø er det kommet en sterk henstilling om at Nordlandsarkivet måtte bli værende i Trondheim, nettopp på grunn av tilgjengeligheten både for forskere og for folk flest i fylket. Jeg viser i denne sammenheng til henvendelse fra institusjonen Arkiv i Nordland, som også er vedlagt innstillingen. Her pekes det videre på den ulempe det ville være om arkivet i framtiden skulle bli delt mellom Trondheim og Tromsø, fordi deler av de eldste arkivmaterialene ikke vil ha godt av å bli flyttet. Og selv om de kan mikrofotograferes, har det blitt hevdet at deler av materialet på grunn av dårlig kvalitet da ikke ville kunne brukes til forskning. Det må medgis at det har vært vanskelig å vite hvor mye vekt en skulle legge på dette, ettersom det motsatte sikkert også kan hevdes.

Det er imidlertid ikke påvist at det ville bli høyere betjeningskostnader om Nordlandsarkivet skulle plasseres ved det ene eller det andre alternativet. Komiteen har heller ikke valgt å legge avgjørende vekt på at det oppføres et nytt bygg i Tromsø, der det riktignok er tatt høyde for at Nordlandsarkivet vil bli flyttet dit. Her dreier det seg om et bygg som oppføres som en integrert del av Universitet i Tromsø, der det for tiden er betydelig ekspansjon. Ut fra et overordnet statlig synspunkt mener en samlet komite at det ikke skulle være vanskelig å finne andre anvendelsesmuligheter for de overflødige lokalene.

Det har vært vist til at så vel overflyttingen som det planlagte bygget har vært omtalt i tidligere stortingsdokumenter, uten at dette har blitt gjenstand for noen oppmerksomhet. Stortinget får ta på sin kappe at ingen har tatt tak i dette tidligere. Det skyldes nok at når det gjelder de ulike dokumentene, har vi først og fremst fokusert på helt andre ting, og derfor har dette nærmest blitt å betrakte som randbemerkninger. Derved har det fått passere så å si uten å bli lagt merke til.

Til slutt vil jeg berøre et punkt som jeg mener angår denne saken, nemlig det planlagte nybygget kombinert med en renovering av den gamle statsarkivbygningen i Trondheim. Det kan synes som at disse planene legger til grunn et for kort tidsperspektiv når det gjelder en framtidig utbygging av Statsarkivet i Trondheim, uten at det er tid for å gå nærmere inn på dette her i denne sammenheng.

Men med dette som bakgrunn har komiteens flertall tillatt seg å peke på et annet alternativ, nemlig Dora, som inneholder enorme lokaler med nærmest ubegrenset plass, og som med enkelte tillempinger lett vil kunne huse et samlet statsarkiv for de fire fylkene det gjelder. Det er kjent at det planlegges et nytt publikumsbygg med tanke på et større ABM-senter i dette komplekset. Her vil jeg bare vise til merknadene samt til et brev fra Trondheim kommune ved ordføreren som ligger ved innstillingen.

Departementet er blitt gjort kjent med at et bredt flertall i komiteen ikke tilrår overflytting av Statsarkivet for Nordland til Tromsø, og er derfor innforstått med dette. Innstillingen foreligger i merknadsform og går altså lenger enn utsettelsesforslaget fra Fremskrittspartiets representanter, som derved foreslås vedlagt protokollen.

Torny Pedersen (A): Riksarkivarens forslag om å legge statsarkivet for Nordland fylke inn under Statsarkivet i Tromsø ble lansert første gang i St. meld. nr. 22 for 1999-2000 «Kjelder til kunnskap og oppleving». I innstillingen fra Stortinget, Innst. S. nr. 46 for 2000-2001, kan man ikke lese seg til at komiteen og Stortinget var opptatt av denne problemstillingen.

Jeg vil berømme dem som har tatt opp dette, for vi i Nordland var ikke bekvem med at arkivet skulle flyttes fra Trondheim og til Tromsø. Folk fra Nordland har i flere mannsaldre hatt et godt forhold til Trøndelag, og fått den service og hjelp som man til enhver tid har hatt behov for.

Så vil mange spørre seg: Hvorfor vil ikke Nordland ha dette arkivet i Nord-Norge sammen med de andre fylkene? Nei, det er faktisk gode grunner for det. Det kunne ha skjedd i flytteprosessen at arkivet ble delt med en del i Trondheim og en noe større del i Tromsø, noe som for oss i Nordland ville vært svært uheldig. Videre mener vi at den servicen vi har i Trondheim, som jeg har nevnt, er vi meget godt fornøyd med.

Kommunikasjonsmessig er Trondheim også et bedre alternativ. Til Tromsø må man stort sett reise med fly, noe som alle vet er ganske dyrt, eller man kan selvfølgelig bruke bil. Til Trondheim har man – enn så lenge – en mulighet til å bruke tog, som selvfølgelig passer bedre for studenter som lever på studielån og som stort sett ikke har egen bil.

Høgskolen i Bodø, som vi håper med tiden blir universitet, har et aktivt historiefaglig miljø. Når Høgskolen i Bodø blir universitet, og man tillater å gi utdannelse på bachelor- og mastergradsnivå også innenfor historiefaget, vil det bli svært aktuelt med et lett tilgjengelig arkiv, der man har erfaring med gode arkivfaglige kunnskaper.

Personlig mener jeg argumentene for forslaget om flytting av Nordlandsarkivet er dårlige. Det skal ikke være grunn til flytting at kostnadene ved utviding av bygningskapasiteten i Trondheim er for store. Man mener da at man kan spare penger ved å lage forholdene for Nordlandsbefolkningen dårligere. Slik gjør man det ikke, verken mot folk eller verdifullt arkivmateriale.

Jeg er meget fornøyd med initiativet fra forslagsstillerne, og likeledes med saksordførers arbeid. Stortinget, i forståelse med departementet, vil nå faktisk skrinlegge forslaget om flytting av Nordlandsdelen av Statsarkivet i Trondheim til Tromsø, noe vi i Nordland er meget fornøyd med.

Og til slutt: Dette har ingen ting å gjøre med lokaliseringsdebatter mellom Nordland og Troms!

Ola T. Heggem (Sp): Dokument nr. 8-forslaget om flytting av Nordlandsdelen av Statsarkivet i Trondheim til Statsarkivet i Tromsø inneholder ingen prinsipielle forhold som gjør saken spesielt vanskelig for Senterpartiet. Partiet er enig med forslagsstillerne i at det kan finnes mange gode grunner til en ny gjennomgang av saken, ikke minst med bakgrunn i nye vurderinger av alternative stedsvalg i Trondheim og klart uttrykte faglige vurderinger. Men vi har også merket oss departementets og riksarkivarens kommentarer og konklusjoner i brev til komiteen datert så sent som 13. november d.å. Brev fra Universitet i Tromsø underbygger den samme konklusjonen.

Når Senterpartiet havnet i et mindretall i denne saken, er det nettopp med bakgrunn i det behov vi ser for en ny gjennomgang og konsekvensutredning slik forslagsstillerne egentlig opprinnelig bad om. Vi mener faktisk det er litt dristig av flertallet å overse flere av de faglige vurderingene og så entydig gå inn for å beholde Nordlandsavdelingen av Statsarkivet i Trondheim i strid med det ABM-meldingen la opp til, og de anbefalinger både statsråden og riksantikvaren gir i sitt brev til komiteen.

Som sagt, Senterpartiet ber departementet om å foreta de konsekvensutredninger forslagsstillerne bad om, før en tar endelig beslutning i saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.