Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsminister Kjell Magne Bondevik

• statsråd Børge Brende

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg.

– Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A): Først vil jeg ønske statsministeren en riktig god jul, og så vil jeg gjerne stille ham et spørsmål. Det handler om strømprisene.

Strømprisene går nå kraftig opp. Mange kan oppleve økte strømutgifter på 4 000–5 000 kr, og mange kan oppleve enda kraftigere økninger. Den grunnleggende årsaken til det er at vi bruker mer strøm i Norge enn vi selv greier å produsere. Da må vi både gjennomføre energisparetiltak for å dempe veksten i forbruket og skaffe mer strøm. Men begge deler tar noe tid, så de som får problemer, ikke minst de som fra før av har minst, fattige, uføretrygdede og pensjonister, må vi hjelpe gjennom vinteren. Da handler det om mer kortsiktige avbøtende tiltak.

Arbeiderpartiet har pekt på to ting. Det ene er en kraftig bedring i bostøtteordningen. Regjeringen har foreslått 450 kr mer pr. år. Det er altfor lite og omfatter altfor få mennesker i forhold til de store gruppene som vil bli rammet.

Mitt spørsmål er om statsministeren er fornøyd med 450 kr pr. år.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det første vil jeg kvittere tilbake til Arbeiderpartiets leder og ønske en riktig god jul. Det har vært et spesielt år for mange, også for Stoltenberg, som jeg for øvrig gratulerer med – jeg har gjort det før – at han gjennom dette året har blitt partileder. Den første jul som leder i Arbeiderpartiet, det blir sikkert en god jul.

Når det gjelder strømprisene, bekymrer det også Regjeringen at disse har blitt så høye. Dette hadde olje- og energiministeren en redegjørelse om i Stortinget i går, og partiene gav uttrykk for sine reaksjoner på den. Jeg er enig i at det å få balanse i kraftmarkedet bare kan skje ved langsiktige tiltak som bringer mer kraft inn i vår produksjon. Nå har vi et fritt energimarked i Norden, så dette er også avhengig av import i perioder hvor vi har behov for det. Overføringsnettet og kapasiteten på det er også for dårlig, som en medvirkende faktor.

Regjeringen har, som statsråden redegjorde for i går, for det første foreslått en økning av sjablongtilskuddet for lys og varme innenfor bostøtteordningen. Det er jo interessant at Arbeiderpartiet nå synes at dette er for beskjedent, når Arbeiderpartiet faktisk foreslo å avvikle denne ordningen i sitt forslag til budsjett for 2001. Men takket være det etter hvert berømte budsjettforliket på Plaza fikk sentrumspartiene brakt inn igjen denne ordningen, som vi nå kan nyttiggjøre oss og målrette tiltakene mot.

Utover dette vil Regjeringen gå inn med 20 mill. kr til informasjonstiltak for NVE, til veiledning for forbrukerne i markedet, slik at de også kan finne fram til tiltak som vil redusere strømregningen. Men vi kommer til å følge dette videre utover vinteren og vil selvsagt ha kontinuerlig til vurdering eventuelle flere tiltak.

Jens Stoltenberg (A): Det er typisk for statsministeren å vise til det som skjedde på Plaza høsten 2000, for å forsvare Regjeringens manglende handlekraft vinteren 2003.

Vi foreslo for det første en omlegging av bostøtteordningen, og vi foreslo mer penger til bostøtte både for 2002 og 2003. Men det avgjørende nå er at det er et akutt behov for å gjøre noe for titusener av mennesker som kommer til å slite med en ekstraregning på 4 000–5 000 kr til oppvarming og lys i norske hjem. Og der er en økning i bostøtten på litt over 30 kr pr. måned for en veldig begrenset gruppe altfor lite.

Det andre er at mange risikerer å få dobbelt smell – først økte strømregninger og deretter at de må betale skyhøye renter på kassakreditt, avbetalingskjøp i kraftselskapene, som nå sier at kundene kan få betalingsutsettelse, men at de da må betale 15–20 pst. rente. Arbeiderpartiet mener at vi både må styrke bostøtteordningen og gå inn med garantier eller andre ordninger som gjør at de kredittene kraftselskapene gir, skal ha en rente om lag på linje med husbankrenten.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Så vidt jeg vet, har Arbeiderpartiet levert et Dokument nr. 8-forslag, og det vil bli underlagt normal behandling i Stortinget hvor de forslag Stoltenberg nå nevnte, vil bli tatt under vurdering. Jeg skal ikke nå foregripe behandlingen av det.

Når det gjelder bostøtteordningen, skjer det ytterligere bedringer i neste års budsjett. Bostøtteordningen for vanskeligstilte barnefamilier forbedres ved at det ikke lenger stilles krav om at boligene er finansiert gjennom Husbanken. Der vil om lag 5 000 flere vanskeligstilte barnefamilier med lave inntekter og høye utgifter få hjelp. Dette er for øvrig også ett av flere tiltak i Regjeringens fattigdomsplan, som jo i budsjettet for 2003 har fått bred tilslutning i Stortinget. De tiltak vi foreslo både for 2002 og nå ytterligere for 2003, er nettopp rettet mot de grupper som trenger det aller mest, og de trenger det ikke minst i en situasjon med høye strømpriser.

Presidenten: Det er svært mange som har tegnet seg til oppfølgingsspørsmål. Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål. Det første er fra representanten Carl I. Hagen.

Carl I. Hagen (FrP): Som Jens Stoltenberg sa, er de høye strømprisene et resultat av mangelfull balanse mellom etterspørselen etter strøm og produksjonskapasiteten i Norge. Mangelfull produksjonskapasitet skyldes regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og særlig SV, som gjennom mange år har lyttet til delvis hysteriske verneinteresser og redusert de planer og søknader om kraftutbygging som har kommet. Nå får man et resultat av at de øvrige partier i realiteten har prioritert spesielle mindre grupper på bekostning av å sikre en forsvarlig strømforsyning til landets innbyggere, noe Fremskrittspartiet har stemt for hele tiden. Vi har vært imot at vi ikke skal bygge ut mer kraftproduksjon. Vi burde for lengst vært ferdige med å bygge ut også konvensjonelle gasskraftverk, som de øvrige partier i realiteten har stoppet.

Kan vi forvente at den nye regjeringen Bondevik nå legger om denne linjen, slik at vi får en markert utbygging av kraft i årene fremover?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen vil føre en offensiv energipolitikk, men den skal også være miljøvennlig.

Når det gjelder gasskraftverk, kjenner Stortinget godt til den motsetningen som er på det punkt. Vi har akseptert at de tre foreliggende søknadene når det gjelder gasskraftverk, kan realiseres som et ledd i et kompromiss i Sem-erklæringen, men selskapene har jo selv så langt ikke villet gjøre det. Det skyldes bl.a. tidligere lave priser. Så det å tro at å åpne for en rekke konvensjonelle gasskraftverk skal løse kraftsituasjonen, er lite realistisk.

Olje- og energiministeren har lansert målet om å frigjøre 10 TWh innen 2010, gjennom satsing på nye fornybare energikilder og energisparing. Vi vil utnytte eksisterende vannkraftverk bedre gjennom opprustning og utvidelser samt bygge flere småkraftverk, vi har lagt fram en strategi for økt bruk av gass, og vi satser betydelig på utvikling av CO2-frie gasskraftverk. Dette er en offensiv strategi for bedre balanse i kraftmarkedet.

Presidenten: Sylvia Brustad – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvia Brustad (A): Jeg er overrasket over at statsministeren ikke har en mer offensiv strategi eller tar dette problemet mer på alvor, verken i forhold til å ha en strategi for å få mer kraft inn på markedet eller å ta på alvor at mange mennesker i april kommer til å oppleve at regninga stiger med om lag 4 000–5 000 kr i gjennomsnitt. Det svaret vi har fått fra Regjeringa, er 450 kr mer i året. Det er altså en dråpe i havet i forhold til disse økningene. Det er satt inn 20 mill. kr til informasjonstiltak, men det hjelper jo ikke dem som får store problemer med å betale regningene over jul.

Som representanten Stoltenberg sa her, har vi levert inn flere forslag som kan avhjelpe den situasjonen. Og mitt spørsmål til statsministeren er: Vil statsministeren sørge for at hans partifeller her i huset vurderer dette seriøst, og at vi kan sikre at vi får til ordninger som gjør at folk ikke bare blir henvist til sosialkontoret – noe som faktisk vil bli en følge av dette hvis ikke Regjeringa er med på å foreta seg noe som helst?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er ingen forskjell på Arbeiderpartiet og regjeringspartiene når det gjelder å ta denne situasjonen på alvor. Det gjør Regjeringen. Jeg må konstatere at Arbeiderpartiet har hatt ansvaret for energipolitikken i mange år og har ikke truffet tiltak som har brakt den nå etterlyste balansen i kraftmarkedet.

Vi vil selvsagt også vurdere de forslag som fremmes i Stortinget, som jeg sa i et svar til representanten Stoltenberg. De tiltak vi allerede har foreslått, vil avhjelpe situasjonen noe for 75 000 husstander som er blant de vanskeligst stilte. Olje- og energiministeren har i tillegg tatt initiativ til et møte med kraftbransjen for å drøfte tiltak for forbrukere med liten betalingsevne. Vi bevilger altså 20 mill. kr til informasjonstiltak. Dette kan være veldig viktig for mange forbrukere, slik at de kan gjøre seg bedre kjent med mulighetene til energisparing og orientere seg på kraftmarkedet for å komme bedre ut av det. Og som jeg sa tidligere: Vi vil vurdere ytterligere tiltak.

Presidenten: Odd Roger Enoksen – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Det har på 1990-tallet vært bred enighet om en energipolitikk som innebærer at det er markedet som avgjør om det blir bygd ut ny kapasitet eller ikke – det er pris og etterspørsel. På store deler av 1990-tallet har vi hatt overskudd av kraft. Det er en situasjon som nå har snudd, og vi vil få en langvarig situasjon med underskudd på kraft. Med mindre myndighetene er villige til å gå inn med stimuleringstiltak for å få gjennomført enøktiltak, bygd ut ny kapasitet eller modernisert eksisterende kraftverk, vil det ikke komme til å bli bygd ut ny kapasitet med det prisbildet vi tradisjonelt har hatt. Derfor er det helt nødvendig at myndighetene går inn.

Men situasjonen i høst har altså vært at kraftverkene har eksportert store mengder strøm til Sverige i et tørrår. Vi har holdt svenskene med billig strøm. Nå er det norske forbrukere som betaler regningen for dette. Vi har tømt magasinene så langt som fram til november måned, til tross for mangel på vann. Og mitt spørsmål til statsministeren blir: Har Regjeringen i det hele tatt tenkt å sette i verk tiltak for å sikre forsyningssituasjonen i tørrår, slik som vi har hatt i år?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg mener at jeg nå var inne på den offensive energipolitikken som olje- og energiministeren har gjort rede for. Den vil bidra til å bringe bedre balanse i markedet.

Når det gjelder det frie energimarkedet i Norden, som nå representanten Enoksen refererte til, er dette begrunnet i energiloven, som i sin tid ble foreslått av en senterpartistatsråd, nemlig Eivind Reiten, og som i hovedsak har fungert godt. Jeg undrer meg på om noen har tenkt å reversere det frie energimarkedet i Norden og endre energiloven. Det tror jeg ikke er veien å gå. Som representanten Enoksen sa, har dette i lange perioder fungert veldig bra. Nå er vi inne i en ekstraordinær situasjon på grunn av lite nedbør i høst og en relativt tidlig og kald vinter. Vi må avhjelpe situasjonen for dem som har det vanskeligst, og jeg kan også opplyse at NVE nå vil gi dispensasjon fra forskrifter, slik at nettselskapene aktivt kan tilby månedlig fakturering til sine kunder for en avgrenset periode.

Odd Roger Enoksen (Sp): En åpenbar misforståelse, president!

Presidenten: Nei, det er ikke rom for å oppklare åpenbare misforståelser, det er oppfølgingsspørsmål og svar.

Vi går til neste hovedspørsmål.

Carl I. Hagen (FrP): Jeg har også et spørsmål til statsministeren. Dette dreier seg også om kraftprisen, men har en helt annen vinkling, nemlig det faktum at staten nå får betydelige merinntekter som følge av de høye strømprisene, og at vi fremdeles har en skyhøy elavgift. Statsministeren sa i finansdebatten i 1999 følgende:

«Det går ikke an å se elavgiften isolert fra strømprisen generelt. Faktum er at vi i Norge i dag har en svært billig strøm. Det vil det også bli etter denne økningen av elavgiften …»

I den samme debatten sa Venstres hovedtalsmann at prisen på energibruken må opp. Han ønsket altså høyere priser, det samme som SV alltid har ønsket, for å tvinge husholdningene til å bruke mindre strøm. Men statsministeren har altså sett elavgiften sammen med strømprisen. Er det ikke da en naturlig konsekvens av det prinsippet statsministeren har hevdet flere ganger, at vi nå reduserer elektrisitetsavgiften vesentlig, og eventuelt fjerner den midlertidig, for å få lavere priser med en gang?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nå har Stortinget nettopp vedtatt statsbudsjettet for 2003, inklusiv elavgiften. Jeg synes det ville være underlig om statsministeren noen dager etter at dette har skjedd, står og sier at nå skal vi endre en del av et budsjettopplegg som har fått flertall her i Stortinget. Det er riktig at en til en viss grad må kunne se elavgift og strømpris i sammenheng, derfor forsvarte jeg også en økning av elavgiften under sentrumsregjeringens tid. I fjor, det første året med Samarbeidsregjeringen, foreslo vi, så vidt jeg husker, en redusert elavgift. Jeg synes vi må se utviklingen over noe lengre tid før en igjen begynner å gå løs på elavgiften. Vi kan ikke begynne å forandre en del av et budsjett noen få dager etter at det er vedtatt.

Det er riktig at staten sannsynligvis nå vil få økte inntekter på grunn av strømprisene en stund, men det er også andre skatter og avgifter som beveger seg. Utviklingen i norsk økonomi og verdensøkonomien kan bety at vi kan få lavere inntekter enn prognosert på andre områder, slik at en kan ikke se en inntektsøkning isolert. Hvordan dette bildet utvikler seg når det gjelder budsjettets inntektsside, vil vi som vanlig komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett. Mitt tips er at det vil være både plusser og minuser på budsjettets inntektsside etter et halvt år.

Carl I. Hagen (FrP): Hovedbakgrunnen for budsjettet var en vurdering av de økonomiske utsikter sist mai, juni, juli og muligens frem til august. Tingene har altså endret seg vesentlig. I nasjonalbudsjettet ble det lagt til grunn en viss vurdering, selvsagt også av strømpriser. Nå opplever jo det norske folk i realiteten en økning i skatter og avgifter. Alle husholdninger får en høyere utgiftsvekst, delvis direkte til staten i form av strømprisen. Er det ikke da naturlig å holde på de forutsetninger som var for det budsjettet som nå ble vedtatt, nemlig å redusere elavgiften og eventuelt også momsen på elektrisitet, til det som var forutsetningene for budsjettet da det ble behandlet? Dette har endret seg nå bare på noen uker, en dramatisk endring, og da burde man, hvis man skulle legge vekt på det som var planen med statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet, reversere, sette ned igjen den skyhøye strømprisen til husholdningene.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror alle forstår at hvis en skulle drive og revidere budsjettet annenhver uke ut fra ting som har skjedd, ville en komme en helt galt av gårde. En statsminister kan ikke stå i Stortinget like etter at Stortinget har vedtatt et budsjett, og si at nå forandrer vi på det. Vi har klare prosedyrer for når en revurderer budsjettene hvis forutsetningene over noe lengre tid blir forandret, og det er først og fremst i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er, og det ligger i navnet, en revisjon av budsjettet. Da vil vi også selvsagt kunne komme tilbake til dette, hvis en ser at her har utgiftsbildet blitt et helt annet enn forutsatt, og da ikke bare over noen uker, men over noen måneder.

Men jeg vil også minne om at etter at budsjettrammene ble vedtatt i Stortinget, har vi fått, gledeligvis, en rentesenking på en halv prosent, noe som letter økonomien for mange husholdninger, for kommunene med ca. 400 mill. kr, og for bedrifter. Men vi endrer selvsagt ikke på budsjettopplegget ut fra det.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Heidi Sørensen.

Heidi Sørensen (SV): I Norge bruker vi ca. en tiendedel av det vi tar inn på elavgift, til støttetiltak til enøk og nye fornybare energikilder. Det som gjør at norske husholdninger rammes så hardt av svingningene i strømmarkedet, er at vi er så ensidig avhengige av strøm til oppvarming. I Sverige bruker man deler av det man tar inn i elavgift, til å gi støtteordninger til folk som er ensidig avhengige av strøm til oppvarming. Installerer man en varmepumpe, får man 8000 kr, installerer man vannbåren varme, får man 20 000 kr, og gjør man som jeg har gjort og kjøper en pelletskamin, får man 8000 kr. SV har foreslått lignende støttetiltak: at vi bruker litt av elavgiften og hjelper dem som er ensidig avhengige av strøm til oppvarming, til å få en mer fleksibel og miljøvennlig oppvarmingskilde. Jeg vil spørre statsministeren om han vil være med på slike ordninger og innrette elavgiften slik at den første kilowatten vi kjøper, koster mindre enn den siste.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg kan ikke rett fra talerstolen på sparket nå ta stilling til alle de enkeltforslag fra Sverige som Heidi Sørensen nevnte eksempel på, og det å øremerke inntekter over til bestemte utgiftsformål er jo en ordning som Stortinget generelt er tilbakeholdent med. Det avgjørende er jo ikke om det kommer fra elavgiften, men at det kommer økte tilskudd til utvikling av alternativ energi til enøktiltak. Vi har satset betydelig på dette i de senere år, det har vært en klar økning over flere år, og det har jeg også jobbet sterkt for enten jeg har vært i regjering eller jeg har vært i storting. Vi har fått opprettet Enova, som vil bli et veldig viktig instrument når det gjelder slike tiltak som representanten Sørensen her nevnte. Generelt tror jeg SV og Regjeringen på dette området er på linje, og så får vi fortsette å diskutere konkrete enkelttiltak.

Presidenten: Rolf Terje Klungland – til oppfølgingsspørsmål.

Rolf Terje Klungland (A): Det bør ikke overraske noen at vi har en lønnstakerfiendtlig regjering. De har nå utvidet overtidsrammen, de går inn for å svekke stillingsvernet, de har et ønske om å svekke sykelønnsordningen, og i går var olje- og energiministeren her og sa at han ville bruke arbeidstakere som en innsatsfaktor i energipolitikken. Han oppfordret faktisk storforbrukere, særlig kraftintensiv industri, til å stoppe sin produksjon, slik at de kunne selge strømmen. Så har vi sett gjennom media at det ikke er sikkert at de som blir permittert eller oppsagt fra disse bedriftene, vil få ledighetstrygd engang. Synes statsministeren at det er en rett politikk å bruke lønnstakere i denne mangelfulle energipolitikken som Regjeringen fører?

Presidenten: Presidenten er sterkt i tvil om dette har noe med hovedspørsmålet å gjøre.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, jeg må nok også si at jeg er sterkt i tvil om det, og det var jo en framstilling av Regjeringens politikk som på punkt etter punkt var misvisende og feil.

For det første er dette selvsagt ikke en lønnstakerfiendtlig regjering. Vi har ført en økonomisk politikk nå som sammen med andre faktorer har bidratt til en rentereduksjon. Det er lønnstakervennlig.

Vi er i gang med et inntektspolitisk samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet, bl.a. lønnstakerorganisasjonene. Det er lønnstakervennlig.

Vi har ikke noe ønske om å svekke sykelønnsordningen. Derfor er vi i gang med et prosjekt for et inkluderende arbeidsliv for å forsøke å få ned den raske økningen i sykelønnsutgiftene uten å gripe inn i lønnstakernes rettigheter. Vi har ikke tenkt å bruke lønnstakerne på en slik tendensiøs måte som representanten Klungland nå gav inntrykk av, og jeg er også overbevist om at olje- og energiministeren ikke vil kjenne seg igjen i den beskrivelsen.

Presidenten: Øyvind Vaksdal – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Vaksdal (FrP): I olje- og energiministerens redegjørelse i går fikk vi høre at Regjeringens tiltak for å bøte på de høye strømprisene var noen få hundrelapper i økt bostøtte for vanskeligstilte, og at man skulle kaste bort 20 mill. kr på en informasjonskampanje. Dette kan vel bare karakteriseres som en provokasjon mot det norske folk. Regjeringen og stortingsflertallet har nå, på tross av utallige advarsler fra Fremskrittspartiet, ført oss inn i en strømkrise med priser som tvinger stadig flere til å gå på sosialkontoret, og samtidig som folk der ute må blø som bare det, håver den norske stat – den rikeste stat i verden – inn ekstramilliarder bl.a. i form av moms. Er statsministeren komfortabel med en slik situasjon, og hva vil han konkret gjøre for å pløye disse ekstramilliardene tilbake til det norske folk?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Som jeg har gitt uttrykk for flere ganger, er ingen komfortabel med en situasjon hvor strømprisen er så høy. Det skyldes, som jeg har gitt uttrykk for tidligere, en nedbørsfattig høst og en relativt tidlig og kald vinter. Da kan slike situasjoner oppstå. Vi treffer nå tiltak for å avbøte problemer for dem som kommer vanskeligst ut, og vi fører en energipolitikk som på lengre sikt vil gi bedre balanse. Vi er ikke for Fremskrittspartiets politikk – vi kan vel ikke kalle det kraftsosialisme, siden det dreier seg om Fremskrittspartiet, men en tilsvarende politikk – som etter mitt syn er lite miljøvennlig, og Samarbeidsregjeringen tar miljøet på alvor. Det har med framtidige generasjoner å gjøre.

Når det gjelder milliardinntekter, må jeg minne representanten om at det er ulike faktorer i norsk og internasjonal økonomi som gjør at inntekter kan svinge både opp og ned. Det får vi en oversikt over når vi kommer til revidert nasjonalbudsjett. Vi kan ikke i dag si hvordan dette inntektsbildet utvikler seg.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

For øvrig er ikke kraftsosialisme noe ukvemsord.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsministeren.

I gårsdagens kveldsnummer av Aftenposten sier Marit Solli, som er leder for Slumstasjonen i Oslo, at de merker en sterk pågang når det gjelder folk som virkelig sliter foran jul, og som trenger ekstra matposer fra Frelsesarmeen for å få julen til å gå rundt. «Brukerne er blitt 50 prosent flere siden 2000», melder Frelsesarmeens slumstasjon, og Kirkens Bymisjon melder også om det samme. Det er altså flere som nå sliter med det vi kan kalle direkte fattigdom, i ett av verdens rikeste land. Hva mener statsministeren om denne situasjonen?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg mener at det er vårt velferdssamfunn uverdig at det fortsatt er så mange som er fattige i Norge, og som har slike problemer som representanten Kristin Halvorsen nå refererte til. Jeg skal for øvrig selv senere i dag besøke en av de organisasjonene som Kristin Halvorsen nevnte, nemlig Kirkens Bymisjon, som gjør et imponerende arbeid på dette området. Jeg tror vi trenger de frivillige organisasjonene, som når fram til de aller mest vanskeligstilte, i tillegg til det som vi kan gjøre fra myndighetenes side.

Samarbeidsregjeringen har som kjent truffet tiltak i 2002-budsjettet for å komme fattige til hjelp utover det Stoltenberg-regjeringen foreslo, bl.a. økte vi barnetillegget til uføretrygdede, vi økte satsene i den veiledende sosialhjelpsordningen, prisjusterte tilskuddet til lys og varme i bostøtteordningen, som ikke var gjort på lang tid, og der Arbeiderpartiet faktisk foreslo avviklet sjablongtilskuddet, og vi styrket bostøtteordningen. Vi har også flere tiltak på gang for 2003, som jeg er sikker på at representanten er oppmerksom på, bl.a. styrking av oppfølgingstjenesten for bostedsløse, som vi har mange av i Oslo, en forbedring av bostøtteordningen for vanskeligstilte barnefamilier, tilskudd til storbytiltak for ungdom, tiltak mot fattigdom gjennom frivillige organisasjoners arbeid. Dette er presentert for Stortinget i statsbudsjettet for 2003 og i den mer langsiktige fattigdomsplanen. Og dette er nettopp ut fra at vi har den samme uro som representanten Halvorsen, nemlig at det fortsatt er altfor mange i vårt eget samfunn som faller igjennom i våre velferdsordninger.

Kristin Halvorsen (SV): Det må jo være en skikkelig fallitterklæring for denne regjeringen når det ikke bare er slik at man ikke klarer å avskaffe fattigdommen, men at den faktisk øker. For selv om statsministeren er for frivillige organisasjoner, kan det vel ikke være en målsetting for Regjeringen at Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og andre som gjør et helt nødvendig og viktig arbeid, skal få mer å gjøre fordi det offentlige svikter. Og det er det som er situasjonen. Mange av dem som kommer til Frelsesarmeen eller til Kirkens Bymisjon, har blitt avvist på sosialkontoret. De har ingen mulighet til å få en krone ekstra til jul på sosialkontoret, og det er bakgrunnen for at de kommer. Dette er ikke en jubelgang for dem som er fattigst blant oss. Det oppleves som uverdig og vanskelig å gå på endestasjonen for de fattige, som er Frelsesarmeen.

Jeg har en konkret utfordring til statsministeren. Det er slik i dag at det er opp til kommunene om folk får et ekstra bidrag fra sosialkontorene til jul. (Presidenten klubber.) De aller fleste av oss andre får halvt skattetrekk fordi man tar høyde for at vi har ekstrautgifter til jul, men det gjøres ikke overfor sosialklienter. Ønsker Regjeringen å bidra til at alle kommuner gir et ekstra bidrag til sine sosialklienter i forbindelse med julen?

Presidenten: Jeg må be representantene om å ha respekt for taletiden. Det er den eneste måten vi kan greie å avvikle dette på med noenlunde likeverdige forhold.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Slike tiltak er jeg overbevist om at de som sitter ved sosialkontorene, absolutt tenker på selv. Jeg kan ikke gå ut med et dekret herfra i dag om dette, men sosialkontorene i kommunene som sitter nær og har besøk av klientene, tror jeg er de nærmeste til å vurdere det, slik at alle får feire en mest mulig verdig jul.

Noe av det som virkelig opprører meg når jeg går rundt i Oslo – og jeg har også vært ute med Frelsesarmeen nå nylig – er de bostedsløse, de som ikke har tak over hodet. Neste år styrkes oppfølgingstjenesten for bostedsløse i de store byene med 30 mill. kr, og det er nettopp for å gi et håndslag til det arbeidet. Og det skal skje i samarbeid mellom frivillige og offentlige. Det er selvsagt ikke noe mål at Bymisjonen og Frelsesarmeen skal få mer å gjøre. Dette kommer i tillegg til de andre tiltakene som vi har foreslått i statsbudsjettet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Magnhild Meltveit Kleppa.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Er det slik at statsministeren står her og eigentleg er fornøgd med Regjeringa sin innsats, når situasjonen vitterleg er slik at forskjellane aukar og det er fleire som ber om hjelp hos Frelsesarmeen, og Frelsesarmeen melder at dei faktisk får mindre i julegrytene sine i år enn tidlegare?

Det er eit alvorleg bakteppe når denne regjeringa faktisk har sørgd for at ved permittering er det fleire barnefamiliar som må yta meir. Det blir over nyttår press i retning meir overtid, det er fare for innstramming i sjukeløna, det er allereie gjort vedtak om mindre til barnetilsyn til einslege familiar, og vi kjenner situasjonen i kommunane.

Det er bra med ei fattigdomspakke, men ser ikkje statsministeren at dersom ein no reduserer dei måla ein har når det gjeld ytterlegare skattelette og lèt kontantstøtta gå berre til dei som ser etter barna sine heime, så vil ein ha mykje meir til dei som har minst?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Statsministeren blir aldri fornøyd med Regjeringens innsats før vi har fått skikkelig bekjempet de problemene som også representanten Kleppa nå tok opp. Jeg syntes det var flott at vi to kunne samarbeide i sentrumsregjeringen om den såkalte utjamningsmeldingen. Det la mye av grunnlaget for det Samarbeidsregjeringen har fulgt opp med, nemlig handlingsplanen til bekjempelse av fattigdom i Norge. Det er faktisk første gang en regjering har lagt fram en slik plan, og det kunne kanskje noen flere verdsette.

I 2003-budsjettet har vi foreslått en rekke tiltak på rusomsorgssektoren og i fattigdomsbekjempelse på om lag 400 mill. kr til sammen, som skal komme disse gruppene til gode. Jeg nevner flere tiltak på arbeidsmarkedsområdet, bl.a. for langtidssosialhjelpsmottakere, utvidet stønadsrett for enslige forsørgere under utdanning, styrking av oppfølgingstjenesten for bostedsløse, tiltak i storbyene, flere lavterskeltilbud i rusomsorgen, osv. – jeg kommer dessverre ikke lenger. Jeg synes kanskje man skulle konsentrere seg om dette istedenfor å bare angripe Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV): Det som opprører SV, er at vi har en statsminister som tydeligvis er mer opptatt av planer og papir enn av virkeligheten og å prøve å gjøre noe med den. For virkeligheten er her den, i det som stod i Aftenposten Aften i går, om at fattigdommen øker på tross av de planene som er lagt fram.

I går bevilget Stortinget og Regjeringen 5,8 milliarder kr og syntes det var greit å bruke så mye mer på å forurense Barentshavet. Da ble alle feil tilgitt, mens de som går på sosialkontoret, skal behovsprøves og opplever uverdighet. Og mange av dem havner hos Kirkens Bymisjon og hos Frelsesarmeen.

Hvordan er det mulig for statsministeren å være en hjelpeløs tilskuer til at dette får lov til å utvikle seg i hans regjeringstid?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg må nok si at jeg blir selv ganske opprørt når representanter står og beskylder statsministeren for å være ufølsom og en hjelpeløs tilskuer – på et område hvor jeg faktisk har engasjert meg ganske sterkt. Jeg hadde håpet at jeg hadde kunnet slippe slikt.

Jeg må også nevne at de tiltakene jeg har referert for 2003, selvsagt ennå ikke har kunnet begynne å virke, fordi 2003-budsjettet begynner å virke fra 1. januar. Da går det ikke an å sette det opp mot situasjonen i dag.

Virkeligheten tror jeg faktisk at jeg også kjenner litt til. Jeg har besøkt Frelsesarmeen. Jeg skal i dag besøke Kirkens Bymisjon. Jeg kommer til å få et klart bilde av virkeligheten. Jeg har vært ute i Oslos gater sammen med dem som jobber der, så jeg kjenner noe av den virkeligheten, ikke bare gjennom beskrivelser i Aftenposten. Det er derfor denne regjering nå har lagt fram de mest omfattende tiltak som noen gang har blitt foreslått når det gjelder bekjempelse av fattigdom. Kanskje vi kunne konsentrere oss om å samarbeide om dem – og gjerne forsterke dem – istedenfor å komme med slike beskyldninger som jeg føler at jeg nå blir utsatt for.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg har også et spørsmål til statsministeren.

Jeg finner det nødvendig å følge opp med et spørsmål om situasjonen på energimarkedet, først og fremst fordi statsministeren svarer svært unnvikende både når det gjelder spørsmålet om dem som er fattige og vil få problemer med en kraftig økning i strømprisen, og med hensyn til de problemene som en del industriarbeidere nå står overfor, også som følge av strømprisen. Statsministeren velger i kjent stil å vise til at Arbeiderpartiet jo har hatt innflytelse, og at vi har hatt en industriminister som het Eivind Reiten, og som kom fra Senterpartiet.

Ifølge min hoderegning har statsminister Bondevik vært statsminister i Norge i tre og et halvt av de siste fem år. Og da er mitt enkle spørsmål: Har ikke da statsministeren ansvar for den situasjonen vi nå har når det gjelder tilgang på strøm i markedet, og også for situasjonen for dem som vil bli rammet av en kraftig økning i strømprisen?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jo, jeg kan forsikre representanten Solberg at statsministeren er seg sitt ansvar fullt bevisst, og jeg vet også hvor lenge jeg har sittet som statsminister. Men andre som også har hatt ansvar, kan heller ikke løpe fra det. Vi får ta ansvaret, vi som har hatt ansvar, for energipolitikken, for sosialpolitikken og for tiltak for å bekjempe fattigdom. Når det gjelder det siste, mener jeg faktisk at denne regjeringen har gjort mer – og det viser fakta – enn noen tidligere regjering har gjort. Så jeg løper ikke fra det ansvaret i det hele tatt. Men det at vi har hatt en uvanlig nedbørsfattig høst, og det at vi fikk en relativt tidlig og kald vinter, kan vel ikke statsministeren alene ta ansvaret for. Men energipolitikken og tiltak for å avbøte den vanskelige situasjonen dette skaper for mange, har selvfølgelig landets regjering sammen med Stortinget ansvaret for, og det ansvaret er statsministeren seg fullt ut bevisst. Det er også derfor vi foreslår de tiltak som jeg har redegjort for i tidligere svar.

Hill-Marta Solberg (A): Det var jo godt å høre at statsministeren tar det ansvaret, etter at han har brukt de fleste av sine svar til å peke på alle andre som har og burde ta ansvar.

Jeg har registrert at det mest konkrete svaret statsministeren og Regjeringen har til dem som vil få problemer med strømregningen, er 30 kr mer i måneden i bostøtte. Jeg synes ikke statsministeren så langt har svart på om han selv tror at det er en tilfredsstillende måte å hjelpe de menneskene på som vil få en økning på kanskje 4 000–5 000 kr på strømregningen sin i april.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg har redegjort for ytterligere tiltak utover det. Jeg har redegjort for tiltak for å veilede kundene på energimarkedet, som faktisk kan bety store innsparinger i forhold til de strømregninger mange har i dag. Jeg har redegjort for at statsråden har tatt initiativ til et møte med kraftselskapene for å bistå dem som kommer vanskeligst ut. Jeg har redegjort for at det blir gitt dispensasjon fra forskriften, slik at nettselskapene aktivt kan tilby månedlig fakturering til sine kunder i en avgrenset periode framover, noe som kan avhjelpe i en ekstraordinær og vanskelig situasjon. Jeg har også redegjort for at Regjeringen fortløpende vil vurdere ytterligere tiltak. Svaret mitt gikk altså ikke bare på det ene punktet, slik representanten Solberg gav uttrykk for.

Presidenten: Presidenten tillater tre oppfølgingsspørsmål – først Trond Giske.

Trond Giske (A): Ett av de tiltakene som Regjeringen har nevnt for å avhjelpe kraftsituasjonen, er at storforbrukere av energi, altså industrien, enten skal legge ned virksomheten eller permittere sine ansatte. Energiministeren sa i sin redegjørelse i går at kraftintensiv industri har mulighet til å selge kraft til markedet hvis de reduserer virksomheten i vinter. Og jeg går ut fra at med fortsatt høye priser vil flere bedrifter vurdere sitt kraftforbruk i vinter. I klartekst betyr det at de ansatte enten skal sies opp eller permitteres, gå ut i arbeidsløshet, og at det skal være måten å løse kraftkrisen på. Derfor synes jeg det var ganske merkelig å høre statsministeren avvise spørsmålet om man faktisk bruker ansatte i industrien som innsatsfaktor for å løse energikrisen. Det er jo nettopp det olje- og energiministeren faktisk sier.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener også han at man skal skyve ytterligere tusenvis av industriarbeidere ut i arbeidsløshet for å løse kraftproblemene i Norge?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei, vi kommer ikke til å bruke økt arbeidsledighet som et virkemiddel for å redusere strømprisene. Det kan jeg trygt forsikre om. For denne regjering er full sysselsetting et hovedmål, det er hele hovedlinjen bak vårt budsjett.

Det kan være bedrifter som er i en situasjon hvor de har kraft til salgs. De skal ikke skyve mennesker ut i arbeidsledighet for å få det til, men de kan være i en situasjon hvor de har ledig kraft til salgs. Det kan avhjelpe situasjonen. I slike tilfeller kan det selvsagt være fornuftig. Men det er noe annet enn å bruke arbeidsledighet aktivt som et virkemiddel for å redusere strømprisene.

Presidenten: Øyvind Vaksdal – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Vaksdal (FrP): Stortinget fikk i går en redegjørelse fra olje- og energiministeren om den prekære situasjonen i kraftmarkedet. På tross av ekstremt høye strømpriser som tvinger flere og flere på sosialkontoret, har åpenbart Regjeringen ikke forstått alvoret i situasjonen. Man skal fortsette sin endeløse ørkenvandring i håp om at bare folk bruker mindre strøm, skal alt ordne seg. Og man har dessverre ennå den samme klokkertro på at såkalt alternative energikilder skal berge situasjonen, dette til tross for at det åpenbart ikke har virket. Fra Fremskrittspartiets side har man gjennom mange år advart mot at denne situasjonen ville oppstå, men man har dessverre talt for døve ører.

Vil statsministeren nå som Regjeringens sjef vise handlekraft og skjære igjennom, slik at vi kan få økt kraftproduksjonen og derigjennom få billigere strøm – selvfølgelig i tillegg til å senke avgiftene – slik at folk kan leve med strømregningen?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Representanten Vaksdals påstand om at Regjeringen ikke har forstått alvoret, blir ikke riktigere selv om den gjentas. Regjeringen har forstått alvoret, og vi tar dette like alvorlig som partiene på Stortinget.

Jeg har redegjort for både de kortsiktige og de langsiktige tiltakene Regjeringen går inn for. Jeg er klar over at de ikke på alle punkter sammenfaller med Fremskrittspartiets politikk, men det betyr jo ikke at Fremskrittspartiets energipolitikk, og enda mindre dets miljøpolitikk, er bedre enn Samarbeidsregjeringens politikk.

Vi setter inn økte tiltak i forbindelse med bostøtteordningen, når det gjelder informasjonstiltak, og når det gjelder betalingsterminer for forbrukerne. Vi er også villige til å vurdere ytterligere tiltak, både de som måtte bli foreslått i Stortinget, og fortløpende på annen måte. Vi kan komme tilbake til det. Men å la elavgiften nå bli en slags jojo like etter at Stortinget har vedtatt den, synes jeg ikke er riktig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp): Jeg merker meg at Regjeringen vil satse på ytterligere informasjonstiltak og enøktiltak, og det er bra. Ikke alle de tiltakene statsministeren nevner, er helt nye, men de er allikevel bra.

Jeg tror også samtidig at det er behov for å tenke nytt når det gjelder energiutviklingen framover. Mange av de tiltakene vi nå setter inn, går til å bygge ut vindkraft, til å bygge ut varmeløsninger, og de går i forhold til bransjer, næringsliv og industri. Svært få av tiltakene er rettet mot forbrukerne.

Skal man skape en miljøvennlig energipolitikk i årene framover, må man kombinere miljøvennlighet og forbrukervennlighet. Derfor synes jeg det var litt for enkelt at statsministeren nå avviste spørsmålet om en øremerking av elavgiften til tiltak overfor husholdningene, fordi det burde nettopp være et av de tiltakene som Regjeringen nå må vurdere. Hvorfor kan ikke folk få lov å se at en del av den avgiften de betaler inn, kan brukes når de selv velger å opptre miljøvennlig og energivennlig, f.eks. når de installerer vannbåren varme? Og hvorfor kan de ikke også få et skattefradrag for den typen investeringer?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg skal ikke nå fra talerstolen avvise ytterligere gode tiltak. Og det å se sammenhengen mellom miljøvennlighet og forbrukervennlighet, altså at det skal lønne seg for den enkelte å opptre miljøvennlig, er jeg enig i er et godt prinsipp. Om en gjør det ved å begynne å øremerke deler av elavgiften til overføring til bestemte energisparings- og enøktiltak, er jeg litt mer i tvil om. Men jeg skal som sagt ikke kategorisk avvise det. Vi kan gjerne drøfte det videre, men jeg er jo kjent med at Stortinget generelt er tilbakeholdent med å øremerke bruk av inntekter fra bestemte avgifter. Det legger jeg til grunn. Men, som sagt, både i miljøets og forbrukernes tjeneste skal vi vurdere slike forslag. Det vil uansett ikke kunne avhjelpe den situasjonen vi er oppe i i vinter.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Åslaug Haga (Sp): Jeg vil også få stille spørsmål til statsministeren.

Sterke krefter ønsker en omkamp om norsk EU-medlemskap. Norsk EU-medlemskap vil få store konsekvenser for Norge. Norsk landbruk vil gjennomgå strukturendringer som vil få omfattende følger, ikke bare for bønder, men også for det kulturlandskapet som de fleste av oss er glad i.

Norsk hav vil bli EU-hav, og vi vil bli underlagt et fiskeriregime som ikke er bærekraftig. Det er naivt å tro at Norge vil kunne bli EU-medlem uten å avgi fiskeressurser.

Vi vil måtte føre en økonomisk politikk som ikke er tilpasset vår økonomiske situasjon, noe som vil føre til høyere arbeidsledighet. EU-medlemskap vil bety ytterligere sentralisering av makt til byråkratiet i Brussel; demokratiet og folkestyret vil tape.

Uttalelser fra statsministeren og andre sentrale Kristelig Folkeparti-politikere gir grunnlag for å spørre om Kristelig Folkeparti er på glid i EU-saken. Mener statsministeren at det på den bakgrunn jeg har nevnt, er nødvendig for Kristelig Folkeparti å endre syn på medlemskapsspørsmålet?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Selv har jeg vært og er motstander av norsk EU-medlemskap, og mange av de begrunnelsene som representanten Haga nevnte nå, er også mine. For meg er dette et spørsmål om avveining av fordeler og ulemper ved de ulike tilknytningsformer. De ulempene som representanten Haga nå nevnte, har for meg vært større enn fordelene ved et EU-medlemskap.

Derfor har jeg også ment at EØS-avtalen har vært god for Norge, sannsynligvis i motsetning til representanten Haga! Jeg tror vi hadde vært i en ytterst alvorlig situasjon hvis vi ikke hadde hatt EØS-avtalen, slik Senterpartiet ønsker, fordi den har gitt våre bedrifter like konkurransevilkår på det store indre marked, som nå for øvrig blir enda større. Men den gir oss større frihet enn et EU-medlemskap, og den har på en måte fungert som et nasjonalt kompromiss mellom dem som ikke engang ville ha EØS-avtalen, og dem som ville ha EU-medlemskap.

Men ethvert seriøst politisk parti må gjennomdrøfte denne situasjonen med visse mellomrom hvis det skjer fundamentale endringer. Kristelig Folkeparti skal på vanlig måte behandle sitt program på landsmøtet våren 2005. Representanten Haga og andre kan være helt trygge på at vi står på det vi har lovt velgerne i det programmet vi nå har, nemlig at vi står for EØS-avtalen som tilknytningsform til EU og er imot medlemskap. Sem-erklæringen gjør det også klart at hvis noen skulle forsøke å forandre dette i den perioden denne regjering eksisterer, er grunnlaget for Regjeringen borte.

Men vi må også være så pass åpne og nyanserte at vi er villige til å foreta vurderinger hvis det skjer fundamentale endringer i Europa. Jeg har ikke dermed sagt at det leder til en annen konklusjon, men jeg synes det ville være litt underlig hvis en ikke er villig til å gå inn i en avveining av fordeler og ulemper når en ser at Europa-kartet blir helt annerledes, og at også små land, bl.a. de baltiske, nå er på vei inn i EU.

Åslaug Haga (Sp): Dersom Norge skulle bli EU-medlem, ville vi også måtte delta i Den økonomiske og monetære unionen. I økonomisk forstand er Norge et annerledesland. Vi har svært lav arbeidsledighet sammenliknet med de fleste EU-landene, og vi har et høyt aktivitetsnivå i økonomien. Vi har altså helt andre økonomiske utfordringer enn det de fleste EU-landene har. Jeg vil derfor spørre statsministeren om hva han mener at norsk tilknytning til euro og ØMU vil bety for arbeidsledigheten i Norge. Hva vil det bety for budsjettbalansen i form av velferdskutt eller skattelette? I lys av statsministerens ønske om å avveie fordeler og ulemper vil jeg også spørre om Regjeringen vil ta initiativ til en utredning om hvilke konsekvenser deltakelse i ØMU og innføring av felles rentenivå med EU vil ha for Norge.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjelder ØMU, Den økonomiske og monetære union, og euroen – uten at jeg dermed har signalisert noe spesielt EU-standpunkt – er det som kjent ikke alle EU-land som er med i eurosonen. Sverige, Danmark og Storbritannia er ikke med, men i hvert fall et par av de landene skal ha folkeavstemning om det. Det gir jo mulighet for at de enten går inn i sonen eller forblir utenfor. Det er altså ingen automatikk mellom medlemskap og deltakelse i Den økonomiske og monetære union og i eurosonen. Men det er klart at hvis og når medlemskapsspørsmålet igjen kommer opp i Norge, er det viktig at man i god tid forut for en avgjørelse har utredet bl.a. disse spørsmålene. Så der er jeg enig med representanten Haga.

I det hele tatt tror jeg ikke at vi har noe hastverk når det gjelder debatten om en eventuell endret tilknytningsform, fordi EU nå er inne i en kraftig omforming, og vi trenger å se hvilket EU det dreier seg om, hvis man skal invitere folket til en ny folkeavstemning. Hva vil konventet og regjeringskonferansen ende opp i? Hvilken erfaring får man ved utvidelsen? Hvilken plass får f.eks. små land når det gjelder innflytelse?

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et oppfølgingsspørsmål til miljøvernminister Børge Brende.

Uansett om Norge er med i EU eller er utenfor, kommer vi til å være et lite land med et begrenset antall innbyggere. Noen tror på en måte at Norge blir et kjempestort land hvis vi blir medlem av EU, mens hvis vi er utenfor, så er vi små og betydningsløse. Sånn er det jo ikke. Det finnes faktisk argumenter internasjonalt som er bedre nå enn tidligere, for at Norge skal stå utenfor EU, nemlig at vi da har en mulighet til å spille en rolle på siden av EU. Vi trenger ikke å samordne utenrikspolitikken vår med EU og kan ha f.eks. en annen pådriverrolle i internasjonale miljøforhandlinger.

Det som miljøvernminister Børge Brende fikk til i Johannesburg, er blitt holdt fram som et slikt eksempel. Ser miljøvernminister Børge Brende flere fordeler nå ved at Norge står utenfor EU, nettopp for å kunne påvirke og spille en annen rolle internasjonalt, enn han kanskje gjorde tidligere?

Statsråd Børge Brende: Etter min mening er det ingen tvil om at av de store internasjonale aktørene er det EU som er den sterkeste og viktigste pådriver for høyere miljøstandarder, også i utviklingspolitisk sammenheng. Det opplevde vi i Johannesburg, hvor EU presset bl.a. USA, Russland og også Kina. Men det er også riktig at Norge, bl.a. gjennom utviklingsministerens innsats og mitt eget engasjement på miljøsiden, støttet opp om det som da var EUs engasjement, og også på et par områder fremhevet sterkt viktige spørsmål for Norge.

Det jeg merker i min hverdag, er at veldig mange av de sakene vi får på bordet når det gjelder miljøpolitikk, er fastlagt i EU, og på en del områder må vi faktisk nå strekke oss for å møte EUs krav. Det gjelder både vanndirektivet, hvor Norge må investere mange milliarder kroner fremover, og avløpsdirektivet, hvor vi ikke er i mål. EUs miljøpolitikk og Norges miljøpolitikk har nærmet seg hverandre kraftig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Odd Roger Enoksen.

Odd Roger Enoksen (Sp): Mitt oppfølgingsspørsmål går til statsministeren.

Kristelig Folkeparti var motstander av norsk EU-medlemskap da det var seks medlemsland. De var motstandere også da det var 15 medlemsland, og jeg registrerer at Kristelig Folkeparti, i alle fall statsministeren, nå er kommet i tvil når det kan bli 25 medlemsland. Den tvilen gjelder ikke Senterpartiet, og det forundrer meg noe at det alene har fått statsministeren til å komme i tvil. Det er jo ikke antall medlemsland som er avgjørende for om Norge bør bli medlem eller ikke, det er utviklingen i EU. Den utviklingen går sakte, men sikkert i retning av Europas forente stater, med mer og mer felles politikk, felles bank, felles grunnlov, forslag om en president, felles regjering og mer og mer felles politikk, hvor de store landene får større innflytelse på bekostning av de små landene.

I tillegg til dette vil vi fortsatt måtte gi fra oss kontrollen med de viktige fiskeressursene våre ved et eventuelt EU-medlemskap. Mitt spørsmål til statsministeren er: Ser ikke statsministeren at de grunnene vi hadde for å si nei i 1994, i minst like stor grad er til stede i dag?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei-argumentene er de samme som i 1994, og derfor har jeg heller ikke endret standpunkt. Men jeg er faktisk blant dem som har sett at det er både fordeler og ulemper ved de ulike tilknytningsformene, og som har vært villig til å avveie dem mot hverandre. Det er mulig at Enoksen ikke ser det slik og aldri vil se det slik, og aldri være villig til å gå inn i en debatt om det er slik. Det får være hans sak.

Jeg er såpass trygg på mine holdninger i dette spørsmålet at jeg er fullt ut villig til å gå inn i nye debatter og avveie fordeler og ulemper. Kristelig Folkepartis standpunkt ligger fast. Sem-erklæringen, hvor vi var enige om at grunnlaget er borte hvis ett parti tar opp medlemskapsspørsmålet for alvor, ligger fast.

Men vi må kunne ta innover oss og være villige til å vurdere i en ny runde at EU forandrer seg fra å være en vesteuropeisk til å bli en mye bredere europeisk organisasjon, selv om den foreløpig ikke er alleuropeisk.

Når det gjelder utviklingen i EU, tror jeg vi skal være litt forsiktige med å forutse den. Når organisasjonen blir så bred, kan det hende at integrasjonen ikke vil kunne gå så dypt som det Enoksen nå gav inntrykk av.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Karin Andersen (SV): Jeg har et spørsmål til statsministeren.

Noe av det folk synes er minst akseptabelt, er at folk behandles forskjellig, avhengig av om man er høy eller lav. Dømmes man for trygdemisbruk i Norge, får man en streng straff. Sånn må det være, for hvis vi skal holde disse velferdsordningene oppe, må man sørge for at misbruk ikke blir tolerert. Det er den eneste muligheten vi har til å holde ordningene oppe.

I det siste har det kommet opp en annen sak, der en avgått statsråd har, for å si det sånn, gjort en liknende feil, som kanskje formelt sett ikke er en feil, slik som trygdemisbruk er, men som jeg tror i folks øyne og i moralsk forstand er like alvorlig. Jeg har behov for å spørre statsministeren om han deler det synet at det bør være et ledende prinsipp at hvis man begår den samme type feil, skal man behandles likt.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: På det generelle spørsmålet er svaret et klart ja. Det skal være lik behandling for like tilfeller. Men for meg å gå ytterligere inn i den konkrete saken Karin Andersen nå tok opp, finner jeg ikke riktig.

Når det gjelder spørsmålet om etterlønn, behandlet administrasjonen på Statsministerens kontor den saken. Jeg fant det også riktig, siden det dreide seg om en statsråd fra en tidligere regjering, og jeg har tatt administrasjonens vurdering til etterretning.

Utover det har Økokrim, i henhold til en pressemelding, innledet etterforskning ved alle sider av den såkalte Tønne-saken, som altså har flere aspekter enn dette ene punktet. Siden dette nå er under etterforskning, finner jeg det ikke riktig fra Stortingets talerstol å kommentere det nærmere.

Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret og forstår at statsministeren ikke kan gå inn i den konkrete saken. Men jeg tror det er viktig for både regjering og storting nå å se på og sørge for at prinsipper i slike saker blir fulgt, at det blir likhet for høy og lav, uansett hvem man er.

Det er slik at noen er i den situasjon at de kan vedta sine egne ordninger. Det kan jo vitterlig ikke de som er avhengig av sosiale ordninger eller velferdsordninger som vi vedtar. Da har jeg lyst til å utfordre statsministeren en gang til, mer på prinsippene. Jeg synes at statsministeren kan være litt mer konkret. Mener han at det i lys av denne saken er behov for å gå gjennom alle ordninger tilsvarende denne, som gjør at man samordner reglene, slik at de blir like for dem som mottar trygdeytelser?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Som jeg sa i mitt første svar, er jeg enig i det grunnleggende prinsipp at det skal være likhet for høy og lav når det gjelder slike spørsmål og reaksjonen mot eventuelle overtredelser. Jeg mener jo at nettopp Økokrims etterforskning er et uttrykk for at det her er likhet. De har satt i gang etterforskning ved alle sider av denne saken overfor en tidligere statsråd. Det viser at de i så måte ikke har gjort forskjell – om det er en som kommer fra en såkalt høy stilling, eller en som skulle ha en annen.

Jeg er også overbevist om at det vil bli foretatt nødvendig gjennomgang av alle ordninger i den grad det skulle være behov for det. Det er vel praktiseringen av ordningene kanskje mer enn ordningene det er behov for å gjennomgå.

Når det gjelder ordninger for politikere, enten i regjering eller i storting, blir jo de stadig gjennomgått, noe vi også vet at det er tatt initiativ til her på Stortinget.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er nå omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.