Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille landbruksministeren følgende spørsmål:

«Bondelagslederen i Våler i Hedmark kan tenke seg å gjøre et forsøk med Våler som frikommune uten konsesjonsloven.

Hvis man ser bort fra stedsforslaget, kan dette være noe statsråden kan tenke seg å vurdere og dermed kunne se muligheten for å fjerne hele loven på sikt, slik at landbruket og distriktene kan utvikle seg i henhold til sine muligheter?»

Statsråd Lars Sponheim: Forsøksloven – lov 26. juni 1992 nr. 87 – gir ikke hjemmel for forsøk med det innholdet bondelagslederen i Våler foreslår. Loven gir bare hjemmel for å avvike regler om saksbehandling og oppgavefordeling. Heller ikke konsesjonslovens regler kan brukes for å sette loven ut av kraft i en forsøksperiode. Forslaget lar seg derfor ikke realisere innenfor dagens lovverk.

Som nevnt i tidligere sammenhenger er det min plan å fremme forslag til ny konsesjonslov allerede i løpet av vårsesjonen 2003. De fleste forslagene gjelder konsesjonspliktens omfang, og forslagene tar sikte på å øke konsesjonsfriheten i ikke ubetydelig grad. Som kjent er arealgrensen for bebygd eiendom foreslått hevet til 100 dekar dersom ikke mer enn 20 dekar er fulldyrket. Begrunnelsen for å heve arealgrensen er et ønske om hyppigere omsetning av landbrukseiendom i distriktene, bl.a. for å sikre bosettingen.

Etter min mening er det behov for en løpende vurdering av om lovverket i landbruket støtter opp om dagens landbrukspolitiske mål. Dette er hovedessensen i Odelslovutvalgets mandat, og det er også en sentral side ved forslaget til ny konsesjonslov.

Sett i lys av det arbeidet som er på gang, er det ønskelig å vurdere konsekvensene av disse endringene før vi eventuelt går videre i den retning representanten Bredvold antyder.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som dessverre ikke kunne tolkes slik at Våler eller andre kommuner kan være en frikommune uten konsesjonsloven.

Det som er positivt forbausende i dette spørsmålet om konsesjonsloven, er ikke at spørsmålet nå blir løftet av undertegnede og Fremskrittspartiet, men at det i utgangspunktet kommer fra en bondelagsleder og støttes av deler av Hedmark Bondelag m.fl. Nettopp av hensyn til dem som lever av landbruket og ønsker å bo i og utvikle sine kommuner, må denne loven, slik Fremskrittspartiet og nå stadig flere ser det, forandres raskere og til slutt fjernes, da den er en bremse for utviklingen innenfor landbruket og for kommunenes utvikling. Poenget må være at de som vil arbeide og bo i bygdene, må få anledning til å kjøpe bolig og få seg en arbeidsplass i bygdene. Det innebærer at ordningen for omsetning av eiendommer må løses opp og forenkles, også slik at de som vil selge, kan få solgt til en akseptabel pris, og at nye mennesker kan flytte inn og sørge for lys i vinduene. Konsesjonsloven, slik jeg ser det, bidrar i dag til at lysene slukkes i stadig flere vinduer.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg registrerer at spørreren brukte ordet «dessverre» om svaret mitt. Det er altså slik, som jeg gav uttrykk for i svaret, at jeg som statsråd ikke har lovhjemmel for å iverksette et slikt forsøk, og jeg prøver å etterleve de lover Stortinget vedtar, så godt jeg kan. Jeg må be om forståelse for at jeg må forholde meg til lovverket.

Så er da spørsmålet hvordan vi ønsker lovverket i framtiden. Det er noe det er nødvendig å diskutere. Jeg varsler at vi kommer med endringer i konsesjonsloven som åpner opp for muligheten til konsesjonsfritak for flere eiendommer, og dermed fri prisdannelse, og også boplikt utelukkende hvis kommunen en bor i, har bestemt at det skal være det på kommunalt grunnlag.

Jeg er enig i noe av det representanten sier, at vi nok må basere mer av bosettingen i bygdene i framtiden på bolyst, og ikke bare på boplikt.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, og forstår også hvorfor svaret kommer som det kommer. Men det er klart at det er et lite skritt i riktig retning å øke arealgrensen til 100 dekar hvis ikke mer enn 20 er dyrket. Jeg ser jo det.

Men ser statsråden at en fjerning av konsesjonsloven vil kunne øke antall overdragelser fra bønder og andre med en gård som de ønsker å selge? Dette handler om to parter – minst. Man skal bli enig om en akseptabel pris, om hvem som skal overta, kanskje noe om borett etc., noe som er viktig. Dette er ofte saker av følsom karakter. Det handler noen ganger om gårder som har vært i samme slekt i mange generasjoner bakover, og selger ønsker nettopp å selge til en som han er sikker på skal overta. Ser statsråden at det også er mye følelser her, og at man i større grad ønsker å være med og bestemme pris etc. og ikke minst hvem som skal overta, uten at myndighetene blander seg altfor mye inn i dette?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil igjen understreke at konsesjonslovens viktigste bidrag til dette er å gi oss hjemmel for i det minste en viss prisregulering på landbrukseiendommer og også denne fem års boplikten som gjelder, knyttet til konsesjonen. Hvis man skulle oppheve konsesjonsloven, slik representanten tar til orde for og vel hans parti også har programfestet, vil det bety at man får en fullstendig prisdannelse på alle typer landbrukseiendommer, og det vil heller ikke være knyttet noen boplikt til dem. Det vil nok da, slik jeg ser det, være en reell fare for at meget rike mennesker som ikke bor i bygdene, vil se seg tjent med å kjøpe mange landbrukseiendommer, som de kanskje heller ikke vil bo på.

Men hvis vi nå opplever en situasjon hvor unge mennesker som enten vil flytte til bygdene, eller som bor i bygdene, ikke ser det som mulig å skaffe seg en landbrukseiendom, arbeider på et vis konsesjonsloven litt imot det som er hensikten. Det er også bakgrunnen for den gjennomgangen vi har nå, som ikke handler om å fjerne loven, men å tilpasse loven til den virkelighet mange lever i rundt omkring i norske bygdesamfunn.