Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«Statssekretæren i Kommunal-
og regionaldepartementet har offentlig uttalt at Troms og Finnmark
fylker bør slås sammen.
Er statsråden enig i sin statssekretærs
uttalelse?»
Statsråd Erna Solberg: Bakgrunnen for statssekretærens uttalelser
er egne opplevelser med grenser som skaper unødvendig
byråkrati og byrder for innbyggerne, bl.a. grenseoverskridende
næringsvirksomhet i det området. Færre
grenser, det gjelder både fylkes- og kommunegrenser,
ville etter statssekretærens erfaringer skapt
færre hindringer og et enklere hverdagsliv for mange av
innbyggerne i de to fylkene det er snakk om. Det er jeg enig i.
Vi må som politikere arbeide for større enkelhet
og mer effektiv bruk av ressursene enn det vi gjør i dag.
Det som ligger fast som et utgangspunkt for både
meg og statssekretæren, er at sammenslutninger, både
på fylkesnivå og på kommunenivå,
skal basere seg på lokale initiativ
og lokale myndigheters beslutninger. Men dermed er det ikke
sagt at vi som politikere ikke kan delta i debatten om
hensiktsmessigheten av dagens grenser. I den konkrete saken uttaler
statssekretæren seg på bakgrunn av sin nære
kjennskap til disse fylkene. Personlig har jeg ikke noe
spesielt synspunkt på om Troms og Finnmark bør
slå seg sammen. Det har jeg pr. i dag ikke noe
grunnlag for å mene noe om. Når statssekretær
Eira som politiker fra området initierer en slik debatt,
synes jeg det er positivt, for jeg tror vi trenger noen
av disse debattene. Debatten skal foregå lokalt. Både
regjering og storting har understreket frivillighet, men det skal ikke være
til hinder for at en debatt faktisk startes.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Forstår statsråden at uttalelser
fra en statssekretær må forstås som Regjeringens
syn, og at en slik uttalelse som den jeg refererte til, skaper usikkerhet
om omlegging av alt fra fylkesmannsembetet til andre regionale
statsfunksjoner i de berørte fylkene? Eller er
det slik at uttalelser fra statssekretærer under statsråd
Solberg er å forstå som personlige ytringer og ikke
som departementets og Regjeringens syn?
Statsråd Erna Solberg: Det er faktisk slik at også i denne
regjeringen er det rom for at statssekretærer, på lik linje
med mange tidligere statssekretærer, med bakgrunn i et
bestemt område kan delta i en politisk debatt
og ha politiske synspunkter som ikke er stemplet og sanksjonert
av en statsråd.
På dette området har Regjeringen hele
tiden understreket frivilligheten. Vi har hele tiden understreket
behovet for at man tar den lokalpolitiske debatten, og behovet for
at man har brukernes, innbyggernes, hensyn i fokus.
Jeg kommer aldri til å overprøve
statssekretærers innspill og synspunkter i en debatt. I
så måte har kanskje Høyre
en annen organisasjonsmessig kultur enn det Arbeiderpartiet
tradisjonelt har hatt. Det er jo en kjent sak at den demokratiske
sentralismen er noe mer rotfestet i Arbeiderpartiet
enn den har vært i Høyre. Vi mener at
man kan delta i en lokal debatt og initiere
en slik en, uten at det betyr at den blir en offentlig stemplet
sak som da nødvendigvis er Regjeringens politikk.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Kan statsråden da klargjøre
når en statssekretær uttaler seg om Regjeringens
syn, og når statssekretæren
synser på egne vegne? I dette tilfellet har statssekretæren
gitt uttrykk for et synspunkt som må antas å være
svært kontroversielt, og som ligger under hans departements
ansvarsområde. Er det da slik at man for ettertiden skal
se bort fra statssekretærens uttalelser på områder
under Kommunaldepartementet?
Statsråd Erna Solberg: Nei, det skal man ikke, men man skal kanskje
la være å være så ekstremt
opptatt av at dette er saker som på ethvert tidspunkt bare
skal ses i lys av at det er Regjeringens politikk. Jeg mener
at politikere skal delta i den lokale debatten. Jeg må minne
om at statssekretæren gav uttrykk for dette som et personlig synspunkt
i et bredt anlagt intervju, i en bisetning som ble valgt ut og gjort
til en stor sak av det medium som intervjuet
ham.
Jeg tror ikke vi får gode
politikere, verken som statssekretærer, regjeringsmedlemmer eller
i Stortinget for den saks skyld, hvis vi skal båndlegge
enhver politisk debatt slik at alle blir overforsiktige
med hva de sier, fordi det kan mistolkes eller oppfattes
på annen måte.