Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten May Britt Vihovde til olje- og energiministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren på vegne av olje- og energiministeren.

May Britt Vihovde (V): Eg har stilt følgjande spørsmål til olje- og energiministeren:

«Prisutvikling på straum den siste tida er ei påminning om at det vil vera fornuftig både for samfunnet og den einskilde husstand å økonomisera med straumen. Samfunnet og leverandørane må medverka til dette. Viken Nett har nyleg valt å setja opp fastdelen på nettleige. Det gjer at det blir mindre lønsamt å spara på straumen.

På kva måte kan statsråden medverka til å hindra ei slik endring i vektinga mellom fast og variabel pris?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det følger av energilovforskriften at brukerne av overføringsnettet skal dekke kostnader knyttet til utbygging og drift av nettet. Størstedelen av kostnadene i nettet er faste, kapitalavhengige kostnader som ikke varierer med kundenes energiuttak. Kostnadene dekkes i all hovedsak gjennom nettleien. Av energilovforskriften følger det videre at nettleien skal utformes slik at den i størst mulig grad gir brukeren av nettet signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet.

Et nettselskap har ansvar for at nettleien i leveringsområdet fastsettes i tråd med forskrifter til energiloven, og NVEs forskrifter har mer spesifikke krav til utformingen av nettleien. Husholdninger har vanligvis et variabelt energiledd og et fastledd. Energileddet dekker marginale tapskostnader og kan i tillegg dekke en andel av de øvrige kostnader som ikke innkreves gjennom fastleddet. Fastleddet skal bidra til å sikre tilstrekkelige inntekter til nettselskapet. Nettselskapets samlede inntekter er gitt og regulert av NVE.

Nettselskapene har innenfor rammen av forskriftene en viss frihet til å fastsette det variable energileddet og det faste leddet i nettleien. Et energiledd som er høyere enn verdien av marginale tap, gir ikke forbrukerne signaler om effektiv bruk av nettet. Slike energiledd gir derimot forbrukerne ytterligere signaler om energisparing og bruk av alternative energikilder. Når et nettselskap øker fastleddet, reduseres energileddet, slik at inntekter fra nettleien holdes uendret. Fastledd vil i seg selv innebære at gjennomsnittlig nettleie avtar med økt forbruk. En omlegging i retning av økt fastledd forsterker dette noe. Jeg ser at det da framstår som mindre lønnsomt å spare på strømmen. Nettselskapene må derfor foreta visse avveininger i fastsettelsen av nettleien. Det er imidlertid viktig å huske at netteierens kostnader ved å ha husholdninger knyttet til nettet varierer svært lite i forhold til kundens forbruk. En liten husholdningskunde er derfor nesten like kostbar for nettselskapet som en stor husholdningskunde.

Når det gjelder Viken Netts nettleie for 2003, mener jeg at det ikke er riktig av meg å gi en konkret vurdering av den, siden Olje- og energidepartementet er klageinstans i slike saker hvis disse påklages. Jeg er imidlertid kjent med at fastleddet er økt betydelig i forhold til i 2002. Viken Netts faste ledd for husholdninger er imidlertid fortsatt betydelig under det gjennomsnittlige fastleddet for husholdninger i Norge.

Jeg mener at det er viktig at nettselskapene har en viss frihet i fastsettelsen av nettleien til ulike kundegrupper, men det bør være et rimelig forhold mellom fastleddet og energileddet, slik at en også kan imøtekomme kundenes oppfatning av hva som er en akseptabel nettariff. Nettselskapenes frihet i fastsettelsen av nettleien er viktig for at nettleien skal kunne benyttes som et aktivt virkemiddel i forhold til effektiv utnyttelse og utvikling av nettet.

May Britt Vihovde (V): Eg takkar statsråden for svaret.

Eg kan vera einig i at det å ha ein viss fridom ved fastsetjing av nettleige for ulike kundegrupper er bra. Det kan kanskje gjera at dei store kundane får moglegheit til å regulera energiforbruket sitt ut frå nettleiga, men for vanlege folk gir det lita moglegheit.

No er vi komne opp i ein situasjon der straumprisen har gått opp. Så begynner straumprisen å gå ned igjen, folk tenkjer energiøkonomisering og på korleis dei brukar energien, og så set selskapa opp nettleiga. Det set eg eit spørsmålsteikn ved, for det er ingen ting i denne situasjonen som tilseier at nettleiga burde gå opp. Dette gjeld ikkje berre Viken Nett, det gjeld også veldig mange andre energiselskap som har gitt akkurat dei same signala – og der sit vi som kundar og kan ikkje påverka dette. Vi lurar jo på: Når inntektene går ned på den eine biten, ønskjer dei då å ta dei igjen på den andre biten? Ingen stimulans og inga energiøkonomisering frå kraftselskapa!

Olje- og energiministeren har sagt at han ut frå den situasjonen vi har hatt i vinter, vil vurdera situasjonen. Eg går ut frå at det i det også ligg at han vil vurdera energilova. Mitt spørsmål blir då om Regjeringa eller statsråden vil vurdera dette med nettleiga og ulikskapen mellom variabel og fast pris.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: På bakgrunn av de erfaringene vi har hatt med kraftmarkedet den siste tiden, som også representanten har beskrevet, vil det være naturlig å se på en rekke av de spørsmålene som knytter seg til nettleie og nettleiespørsmål.

I denne sammenhengen vil jeg vise til det stortingsvedtak som er gjort på dette området i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 9 for 2002–2003, og det lyder som følger:

«Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2003 om å fremme en sak for Stortinget om ulike modeller for nett-tariffering som innebærer at:

• 1. Det skal utvikles modeller for prisutjevning på nettleie.

• 2. Det skal utvikles modeller for tariffering som er enkle og robuste mot forandringer.»

Dette vedtaket vil selvfølgelig olje- og energiministeren og Olje- og energidepartementet arbeide videre med, og Stortinget vil derfor ha en anledning til å komme tilbake til de spørsmålene som representanten reiser.

May Britt Vihovde (V): Eit lite innspel til det vidare arbeidet – for dette går òg på nettleige og på prisfastsetjinga: Vi er oppe i ein situasjon der veldig mange no brukar varmepumper, og det er lagt inn incitament og føringar for at det skal løna seg. Det er veldig mange som no stiller krav til utbyggjarar av hus, dei vil ha alternative energikjelder for å få ned straumforbruket. Ein ser ein auke i folks bevisstheit når det gjeld å bruka alternative energikjelder.

Vi veit at det rundt i Noreg er veldig mange kraftverk som treng opprusting, og som treng betre vedlikehald for å levera meir kraft. Eit alternativ til framleis å byggja ut er å vedlikehalda og rusta opp desse kraftverka. Vil statsråden òg ta med seg det i ei vurdering når det gjeld energilova? Og kva kan staten stilla opp med, og kva vil Regjeringa gjera for å stimulera desse energiverka til å ta den nødvendige opprustinga som trengst for å levera kraft meir effektivt?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Statsråd Einar Steensnæs har signalisert at han som følge av den situasjonen vi har sett på kraftmarkedet den siste tiden, vil gjennomgå situasjonen når det gjelder kraft og kraftbalanse på det norske markedet. Det er tidligere i Stortinget, under tidligere energimeldinger, behandlet spørsmål også knyttet til opprustning av eksisterende kraftverk. Jeg regner det som selvsagt at dette vil være en del av de vurderinger som olje- og energiministeren vil gjøre i denne sammenheng. Hvorvidt det vil være aktuelt i forbindelse med energiloven, er jeg ikke sikker på. Det er et lovmessig spørsmål. Dette får olje- og energiministeren eventuelt komme tilbake til.