Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Hilde Frafjord Johnson

• statsråd Ansgar Gabrielsen

• statsråd Torild Skogsholm

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp): Jeg har et spørsmål til næringsministeren.

Det er vel ikke å ta i for sterkt å si at mange i den siste tiden har sett på Regjeringens industri- og næringspolitikk som nokså tafatt. Man peker stadig på at de generelle økonomiske betingelsene er viktige for landets industri. Det er det ingen som er uenig i. Men vi trenger også en næringsminister og et næringsdepartement som kjemper for norsk industri, som er i en situasjon som er vanskeligere enn på lenge. Skal vi bevare og utvikle nye arbeidsplasser, krever det en aktiv næringspolitisk strategi. Jeg tror mange spør seg: Hvor er den strategien i dag?

Vi ser nå f.eks. at Statoil ønsker å tildele verftskontrakten på Snøhvit til Dragados i Spania, noe som forfordeler Kværner. Det er et spørsmål som vi sikkert kommer tilbake til.

Men jeg har et spørsmål som angår et annet tilfelle, som det står om i dagens aviser. Samtidig som Regjeringen i Norge ribber SND for penger og bygger ned virkemidler for kapitaltilgang for norsk industri, havner vi i den gale situasjonen at mens vi strammer inn her hjemme, sender vi bistandspenger med dem som flytter ut – i dette tilfellet når Mustad fabrikker flytter til Kina. Hva synes næringsministeren om det?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er klart at vi opplever en del paradokser i norsk politikk knyttet til at vi definitivt ønsker å legge til rette for utvikling av arbeidsplasser i Norge. Samtidig ser vi oppslag som det vi ser i Dagbladet i dag, om at Mustads Kina-etablering har fått tilskudd fra NORAD.

La meg si det slik: Jeg har i dag sendt et brev til NORAD for å få en orientering om det forholdet. Men den foreløpige kontakten tyder på at det er Stortingets retningslinjer for bistandspolitikk som ligger til grunn for NORADs innvilgelse av søknaden. Så kan man si: Bør man gjøre det? Vel, det er for så vidt opp til Stortinget. Men retningslinjene for tildeling av bistandsmidler også hva gjelder opplæring for å skaffe folk arbeid i land som er omfattet av bistandsmidler, er det Stortinget som har hånd om, og det har også representanten Arnstad antakelig vært med på.

Den ansvarlige statsråd for NORAD er jo til stede i salen, slik at dette kan utbroderes nærmere.

Marit Arnstad (Sp): Når det gjelder de aktuelle retningslinjene, vil dette være en av de retningslinjene hvor Senterpartiet hadde atskillige merknader da saken ble behandlet – særlig hvis det gjelder NORFUND-ordningen.

Vi opplever nå at ansvaret skufles fra den ene til den andre. Det har skjedd i Dragados-saken, det skjer også nå, ved at statsråden her sier at dette er i tråd med Stortingets retningslinjer. Det kan ikke være noe i veien for at en på tross av retningslinjene til Stortinget også bruker et fornuftig skjønn når det gjelder hva en bruker kapital til. Kina er et av de land i verden som har billigst arbeidskraft, og som vi aldri vil kunne konkurrere med når det gjelder arbeidskraftkostnader. Kina er et av de land i verden som tiltrekker seg mest av private investeringer. Er det riktig at vi samtidig som vi skjærer ned på våre egne kapitalinstrumenter, skal sende med en norsk bedrift kapital til å etablere seg i Kina, samtidig som den sier opp 200 arbeidstakere på Gjøvik?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Nå er jeg ikke sikker på om hele den beskrivelsen som representanten Arnstad gir, er riktig.

Når det gjelder at Senterpartiet har merknader til en del ting, er jo det for så vidt vel kjent. Representanten Arnstad nevnte Snøhvit-saken og Dragados. Jeg vil bare minne om at hvis Senterpartiet og fru Arnstad hadde fått viljen sin, hadde ingen arbeidere, verken i Norge eller Spania, fått utført et timeverk knyttet til å lage det anlegget som Senterpartiet og SV de facto var imot. Det minner meg mye om han som var imot prester, men for kvinnelige prester. Det blir en type kommunikasjon som jeg synes en tidligere energiminister skulle holde seg for god til.

Når det gjelder den aktuelle situasjonen i NORAD, hvorvidt de har utøvet det skjønn som de burde, hvorvidt de har holdt seg innenfor de retningslinjene som gjelder, vil jeg anta at også representanten Arnstad vil forstå at jeg i løpet av de to timene som har gått siden jeg leste Dagbladet, ikke har full oversikt over det. Jeg har utbedt meg en skriftlig orientering om det. Men som sagt, den konstitusjonelt ansvarlige statsråd for NORAD sitter like ved min side.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Olav Akselsen.

Olav Akselsen (A): Eg vil ikkje forlanga at næringsministeren skal ha den fulle oversikta over alle bedrifter i Noreg.

Eg besøkte sjølv trikotasjebedrifta Janus i Bergen på måndag. Dei har nett teke over ein konkurrent i ein nabokommune og har søkt om midlar til samlokalisering. Det var ein kostnad på 1,5 mill. kr. Dei har fått avslag. Samtidig blir det påstått at dersom dei hadde flytta den same bedrifta til Baltikum, ville dei fått denne støtta frå Næringsdepartementet, og det er forståeleg at dei fleste reagerer negativt på dette. Mens dei kjempar for å overleva i Noreg, har Næringsdepartementet i lag med Eksportrådet turar bl.a. til Baltikum der dei viser alle dei gode fasilitetane og dei positive sidene ved utflagging. Bør me ikkje heller fokusera sterkare på korleis me skal hindra utflagging, enn å leggja til rette for det, slik som ein i dag gjer?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er et uomtvistelig faktum at en del bransjer i veldig stor grad har flagget ut. Representanten Akselsen nevner Janus, som er i tekoindustrien. Som de fleste vil være kjent med, har man i løpet av de siste 30 år i grunnen faset ut hele denne industrien. Det er jo ikke sikkert Arbeiderpartiet har vært fraværende i regjeringskontorene i den perioden. Så vidt jeg husker i farten, når det gjelder det å bistå i forbindelse med utflagging til f.eks. Baltikum, kan jeg ikke se at det var noen nedgang i den utflaggingen i den perioden Akselsen selv var statsråd. Det var en ordning som ble introdusert av Senterpartiets statsråd fru Queseth Haarstad, som er videreført av Arbeiderpartiet, og som jeg nå har hatt en full gjennomgang av i en rapport som jeg har fått. Jeg skal til Baltikum om en uke. Min konklusjon er ikke tatt hva gjelder om en skal anbefale Stortinget videreføring eller ikke videreføring av det. Jeg setter et stort spørsmålstegn ved om vi skal bruke norske skattebetaleres penger til å bygge infrastruktur i andre land for at de skal tiltrekke seg norske bedrifter. Jeg setter et stort spørsmålstegn ved det, og vil komme tilbake til det.

Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Det siste som næringsministeren sa, er svært positivt. Vi opplever at både SND, SIVA, Eksportrådet og nå også Utenriksdepartementet gjennom bistandsmidler bruker statlige penger for at bedrifter skal få muligheten til å etablere seg i andre land, når norske virksomheter nedlegges. Så det han nå sa, er positivt. Men betyr det at næringsministeren vil se videre på de mange ulike støtteordningene som fins, for å hindre at det vi i dag ser ved Mustad, som vi har sett ved mange bedrifter som etablerer seg i Baltikum, ikke skal skje, og at Stortinget vil få seg forelagt en rapport som gjør det mulig å hindre denne typen misbruk av statlige støttemidler? Det kan jo ikke være tvil om at dette er i strid med det som er Stortingets intensjon med SND og med SIVA. Stortingets intensjon med bistandsmidler er altså ikke at de skal brukes til å nedlegge norsk industri og etablere industri i andre land.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Med all respekt for hr. Djupedal må jeg jo si at det er ganske tendensiøst det jeg hører. Stortinget har fått seg forelagt disse tingene i detalj hva gjelder både hva SIVA har gjort, og hva SND har gjort. I flere proposisjoner er det meldt tilbake. Det har vært representanter for de angjeldende partier til stede og sett dette i det angjeldende land. Det er etablert av regimer i dette landet som i hvert fall ikke jeg var med i, og ikke mitt parti var med i. Det jeg har sagt, er at dette tar vi en gjennomgang på. Og jeg ser absolutt en mulighet for at jeg vil avvikle de ordningene som er innført av bl.a. Senterpartiet og videreført av Arbeiderpartiet. Men jeg tror man skal være meget forsiktig med å si at dette må være misbruk av midler. Det er uttrykt en positiv vilje fra Stortinget og eksplisitt i næringskomiteen hva gjelder disse ting. Da synes jeg det er for drøyt å karakterisere det som misbruk. Hvis man leser innstillingen, vil man selv kunne finne ut av det.

Presidenten: Øystein Hedstrøm – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Hedstrøm (FrP): Vi opplever at norske bedrifter dels legger ned, dels forvitrer, dels flagger ut sin virksomhet. De siste dagene har det vært sterk fokusering på Dragados og Snøhvit-kontrakten. Departementet skal ha honnør for at man nå har nedsatt et utvalg for å vurdere om det i flere europeiske land foregår ulovlig subsidiering av virksomheten.

Nå har det kommet krav fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet om å utsette inngåelsen av kontrakten. Statoil hadde opprinnelig tenkt å inngå denne kontrakten den 6. april, så hvis man utsetter det noen uker, vil ikke det skade fremdriften av prosjektet eller bety særlige merkostnader.

Fremskrittspartiet skal behandle denne saken på sitt gruppemøte i kveld, og vi er på vippen i den saken. Hvis det er slik at Fremskrittspartiet nå støtter de andre opposisjonspartiene, vil det være et flertall for eventuelt å instruere Regjeringen om å be Statoil vente. Vil da næringsministeren følge opp en slik anmodning fra Stortingets flertall?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: For det første har selvfølgelig representanten Hedstrøm rett i at Fremskrittspartiet også i denne saken har valgt å vente med å ta standpunkt inntil de så at de var på vippen!

Når det gjelder hvorvidt en skal utsette eller ikke utsette, hvorvidt en skal oppfordre eller ikke oppfordre, er det ikke slik vi får forutsigbare rammebetingelser i dette landet, at vi driver med oppfordringer og resolusjoner, for så vidt verken i storting eller i regjering. Vi må ha en hjemmel for å gripe inn overfor en norsk borger. Alminnelig rettssikkerhet tilsier det. Det gjelder faktisk også Statoil. Vi må som politikere ikke frata Statoil det ansvar de har i forbindelse med denne utbyggingen. De to paragrafene i petroleumsloven §§ 4-2 og 4 5 gir ikke hjemmel for å gripe inn etter at et anlegg har fått «kjør!» i Stortinget, som dette fikk 13. juni i fjor, og arbeidet er satt i gang. Da har det noen rettslige implikasjoner som betyr at man kommer i et ansvar økonomisk. Det ansvaret ønsker ikke jeg å ta.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Olav Akselsen (A): Eg ser at næringsministeren blir ståande, og det kan han godt gjera, for det er han eg har spørsmål til. Eg er dessverre nøydd til å stilla eit spørsmål som eg har stilt mange gonger før, men som eg har fått negativt svar på kvar gong.

Det siste året har 45 nye personar mista jobben sin kvar dag. Arbeidsløysa har auka med 25 pst. Endå verre: Talet på langtidsledige har auka med 45 pst. Dessverre ser dette ut til berre å vera begynnelsen. Frå heile landet strøymer det no på med meldingar om permitteringar, oppseiingar og utflaggingar, og talet på konkursar i fjor var det høgaste på over ti år. Ein rapport frå NHO i Møre og Romsdal viser at 50 pst. av bedriftene vurderer konkret utflagging, og endå fleire seier dei vil redusera arbeidsstokken. Førre veke tapte som kjent Kværner Rosenberg Snøkvit til Spania.

Regjeringa har lenge oversett alle åtvaringar og bagatellisert denne utviklinga. Spørsmålet mitt til næringsministeren er om han i dag, i motsetning til tidlegare, har konkrete tiltak for kva som må gjerast for å snu denne utviklinga.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: For det første vil jeg, også denne gangen, benytte anledningen til å tilbakevise en del av premissene i Akselsens påstand om at man overser, at man nærmest ikke skulle følge med, og at man kaller det for bagateller.

Nå er det slik at de internasjonale konjunkturer som vi nå ser, rammer alle land, styrt av konservative eller av sosialdemokrater eller hva det måtte være. De opplever nøyaktig det samme: Det er en fallende industrisysselsetting, det er en fallende industriproduksjon, og det er en stigende arbeidsledighet. Det rammer selvfølgelig også oss. Så er spørsmålet man også må se på: Er det slik at det rammer oss i hardere grad enn våre konkurrentland? Det er altså ting som kan tyde på det.

Hadde vi ført Arbeiderpartiets politikk videre, hadde det antakeligvis blitt enda verre. Fra 1995 og frem til nå vet vi at vi hvert eneste år har tapt konkurransekraft for norsk konkurranseutsatt næringsliv – sammenhengende hvert eneste år – med ca. 2 pst. Det er klart at dette får konsekvenser til slutt. Man kan ikke både bevilge seg mer til alle gode formål i offentlig sektor og samtidig tro at man skal få til en industrivekst. Hver arbeidsdag på hele 1990-tallet ble det ansatt 70 flere mennesker i offentlig sektor, som utgjør ca. 40 årsverk. Industrisysselsettingen har stått stille.

For første gang på ti år har vi nå en regjering som har sagt at veksten i offentlig sektor skal være mindre enn veksten i BNP. Det er helt grunnleggende for å få til vekst i konkurranseutsatt sektor.

Dernest kan man ikke bevilge seg lønnstillegg i dette landet som er langt over våre konkurrenters, og så tro at det ikke har betydning. Dette får selvfølgelig konsekvenser, og det er jo de vi ser nå. Hadde vi hatt en lønnsvekst som var lavere enn i våre konkurrentland, hadde vi styrket konkurranseevnen – det er det motsatte.

Så har vi kronekurs, og så har vi rente. Hva er det som skal til for å få disse ned? Jo – og der er Arbeiderpartiet forhåpentligvis på vårt spor – vi må kjøre en nødvendig stram finanspolitikk, ellers nytter det ikke. En kan ikke på den ene siden dele ut og så tro at det ikke har konsekvenser.

Olav Akselsen (A): Eg hadde eit veldig enkelt spørsmål. Eg spurde om næringsministeren hadde nokon som helst konkrete planar for no å snu utviklinga. Når han i denne samanhengen berre skylder på internasjonale konjunkturar og tidlegare regjeringar, tek eg det som eit teikn på at så ikkje er tilfellet.

Sanninga er at dei to viktigaste grepa er ein stram budsjettpolitikk og at ein har eit effektivt inntektspolitisk samarbeid. I fjor valde Regjeringa å køyra ei meir ekspansiv linje enn den Arbeidarpartiet foreslo, både i revidert nasjonalbudsjett, der me nærmast blei latterleggjorde då me sa det var behov for innsparing, og i fjor haust. Den største lønnsveksten fekk ein i offentleg sektor i fjor vår, då Høgre hadde arbeidsministeren, og det er ikkje blitt sett inn eit einaste tiltak for å dempa lønnsveksten. Tvert imot har ein innført masse sosialt negative ordningar, som gjer at det blir mykje vanskelegare å få arbeidstakarane med seg på ei fornuftig lønnsutvikling.

Men spørsmålet mitt var: Har næringsministeren konkrete planar?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er slik at Regjeringens politikk på dette området er Regjeringens politikk. Lederen i næringskomiteen vet antakeligvis meget godt at de aller tyngste og viktigste premissene for konkurransekraften til norsk konkurranseutsatt sektor er fordelt på et titalls departementer. Regjeringens samlede politikk på dette området har det i seg at vi har tatt hovedgrepet, som Akselsen nevner, nemlig det inntektspolitiske samarbeidet. Det er en klar forståelse av både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og på statens side at hvis vi ikke får ned lønnsveksten, nytter det ikke å holde 17. mai-tale om verken verftsindustri eller andre ting. Derfor har vi for å gi signaler på det kjørt et strammere løp enn noen gang, vil jeg si.

For min egen del, med ansvar for de fleste av selskapene vi har eierandel i, har jeg sagt null økning i styrehonorarer, og i et møte jeg skal ha om tre-fire uker, hvor samtlige konsernsjefer og samtlige styreformenn skal inn, skal jeg legge tungt over dem det forhold at lønnsveksten for ledere ikke skal være en promille høyere enn for andre, for å styrke konkurransekraften til norsk næringsliv.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp): Nå har vel næringsministeren gitt en passe dose med utskjelling av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, så nå kan det kanskje være på tide å få noen skikkelige svar på hva det er som er denne regjeringens næringspolitiske strategi, og hva det er som er denne næringsministerens strategi for å ta vare på norsk industri. Det er det jeg føler vi nå står og venter på. Jeg tror ikke styrehonorarene i styrerommene er tilstrekkelig svar på det spørsmålet, for å si det som det er.

Innebærer det statsråden nå svarte Akselsen, at svaret kun er nedskjæringer i offentlig sektor og et mer fleksibelt arbeidsmarked, eller er det andre næringspolitiske tiltak denne regjeringen er opptatt av? Hva vil Regjeringen gjøre i forhold til kapitaltilgang til norske bedrifter? Hva vil den gjøre i forhold til å satse målrettet på de næringene der vi har mulighet til å bli blant de beste i verden? Og hva vil den gjøre i forhold til forskning og utvikling? Det må snart gis noen svar utenom det evinnelige mantraet om stram finanspolitikk og nedskjæring på offentlig sektor.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg skal prøve å svare på noen av de 14 spørsmål som ble stilt, men det er umulig å svare på alle dem. Det var altså 14 spørsmålstegn til sammen, og det er klart at det er begrenset hva en kan få sagt.

Regjeringens hovedstrategi er knyttet til forskning og utvikling. Det vi gjør nå, er å få til massive økninger i forhold til dette fondet. Ikke minst den nye ordningen vi har fått til med SkatteFUNN, har jo vist seg å bli en kjempesuksess. Flere tusen nye norske bedrifter har nå meldt sin interesse for dette og fått tilsagn – flere tusen norske bedrifter som ikke tidligere var i Forskningsrådets kartotek. Vi utarbeider nå en helhetlig innovasjonspolitikk, noe som aldri har vært gjort før, som viser sammenhengen mellom alle departementenes innflytelse på den totale konkurransekraften. Det aller viktigste: Uansett hva representanten måtte mene om signalgivning i forhold til lederlønninger, vet vi at det har vært en viktig sak hvert eneste år når det gjelder lønnsutvikling, at man har pekt på andre som har fått mer. Derfor er det viktig å ta fatt i. (Presidenten klubber.) Når det gjelder virkemidlene, har jeg en sak som kommer til Stortinget om halvannen måned, som er en fullstendig gjennomgang, en oppdatering og et fremtidsrettet system for dette, hvor man legger bak seg en del av de ordningene som man hadde, og ser fremover.

Presidenten: Presidenten minner om taletiden, selv om det kanskje er litt utidig å gjøre det.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er ikke utidig, president.

Presidenten: Sylvia Brustad – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvia Brustad (A): Jeg synes det er bekymringsfullt at vi har en regjering som ikke tar situasjonen på arbeidsmarkedet mer alvorlig enn det vi nå hører næringsministeren også si, og det gjelder bl.a. det som skjer innenfor leverandørindustrien. Vi hadde før jul det som skjedde ved Kværner Egersund, hvor 140 måtte gå fordi oppdraget gikk til Dragados. Nå har vi sett det samme når det gjelder Snøhvit, at oppdraget har gått til det samme verftet, og jeg forstår det slik at næringsministeren ikke har tenkt å foreta seg noe annet enn å sette ned et utvalg. Et utvalg er vel og bra – det er etter et pålegg fra et flertall i Stortinget før jul om å gå gjennom konkurransesituasjonen, som er meget nødvendig – men her må det jo handles.

Jeg vil også si at det er mange måter å utøve eierskap på også i tidligere faser, og jeg vil stille statsråden følgende spørsmål: Synes statsråden det ville være klokt hvis Statoil nå utsatte å underskrive på kontrakten til 6. mars, og Regjeringa og andre brukte den tida aktivt til å granske spørsmålet: Hva i all verden er årsaken til at det kan være så store prisforskjeller som vi har sett mellom Aker Kværner og Dragados?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Når representanten sier at hun er uvitende, kan det selvfølgelig skyldes at hun er uvitende, men det kan også skyldes at hun ikke er interessert i å vite. Jeg tror kanskje det siste er tilfellet nå, så vidt jeg kjenner fru Brustad, når det repliseres at statsråden intet har gjort. Det første møtet hadde jeg med Aker Kværner, de tillitsvalgte og TBL 30. oktober i fjor. Det neste møtet jeg hadde, var 14 dager/tre uker etterpå med eier av Kværner, jeg hadde møte med konsernledelsen i Kværner, jeg utbad meg en skriftlig begrunnelse for disse tingene, som altså, som man har sett i media, Kværner ikke har villet gi. Jeg tok den dokumentasjonen jeg hadde fått av de tillitsvalgte, med i et møte med EU-kommissær Monti 7. januar, vi har hatt en kontinuerlig dialog med UD, vårt ambassadepersonell i Madrid, og bedt om tilleggsressurser i den forbindelse. Jeg ser at de kanalene Regjeringen normalt har for innhenting av denne type opplysninger, ikke har vært tilstrekkelig. Derfor er vi villig til å bruke de ressursene som er nødvendig, på konsulenter til å bistå oss i dette arbeidet.

Hallgeir H. Langeland (SV): I denne regjeringa verkar det som om statleg eigarskap er det same som passivt eigarskap. Det ser me no i samband med Snøhvit-saka. Ifølgje tidlegare statsminister frå Høgre, Kåre Willoch, er ikkje det identiske ting – det er ikkje Høgre-politikk å ha passivt statleg eigarskap. I stortingsmeldinga som Gabrielsen la fram i fjor, heitte det «mindre og bedre statlig eierskap». Det ein no ser, er at Statoil, som blei privatisert mot stemmene til Senterpartiet og Arbeidarpartiet, no har mindre statleg eigarskap. Er det slik å forstå at Gabrielsen meiner at det me no ser med Statoil, nettopp er uttrykk for «mindre og bedre statlig eierskap», når dei no vel vekk det samfunnsansvaret dei hadde før, vel å gå utanlands og dermed set norske arbeidsplassar i fare?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Bare en liten korrigering til Langeland siden han sa det var Senterpartiet og Arbeiderpartiet som stemte mot. Det var vel Senterpartiet og SV som stemte mot å delprivatisere Statoil. Det var tvert imot Arbeiderpartiet som foreslo det. Energiministeren het Akselsen, som nå er leder i næringskomiteen. Så vidt jeg husker, var fru Brustad også medlem av den regjeringen. Den regjeringen fremmet en proposisjon, St.prp. nr. 36 for 2000-2001, hvor man eksplisitt sa at Statoil skal bli presis lik andre børsnoterte selskaper, og eieren skal opptre nøyaktig som eiere opptrer i børsnoterte selskaper. SV og Senterpartiet stemte mot. Enig eller uenig i dag, det er nå så, jeg var helt enig i det Arbeiderpartiet gjorde. Jeg skjønner for så vidt Langelands anliggende, men i det øyeblikket man delprivatiserte Statoil, fraskrev man seg muligheten til direkte instruksjoner i denne type saker. Det er eksplisitt uttalt i proposisjonen fra hr. Olav Akselsen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Øystein Hedstrøm (FrP): Regjeringen har varslet en skipsfartsmelding våren 2004 som skal ta for seg miljø, sikkerhet og rammebetingelser. Med respekt å melde, det haster med å få rammebetingelsene på plass. Vi vet alle hva som trengs – det er internasjonale rammebetingelser på EU-nivå og nettolønnsordninger. Vi trenger ikke flere utredninger om dette, vi har fått så mange papirer og notater om det at vi kunne tapetsere hele stortingssalen. Det som er det faktiske forhold, er at det ikke har vært politisk vilje til å gjennomføre tiltakene. Mener ikke statsråden at Regjeringen skader norsk skipsfart, og at Norge vil tape som maritim stormakt hvis den nå ikke foretar seg noe?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Til det siste er svaret ja. Hvis man ikke foretar seg noe, skader man norske skipsfartsinteresser. Jeg skjønner for så vidt veldig godt Hedstrøms engasjement og indignasjon, og Fremskrittspartiet har en annen «record» enn alle andre parti i Stortinget på dette området hva gjelder støtte til sjøfolk. Det skal sies i rettferdighetens navn. Jeg er også helt enig med representanten Hedstrøm når han sier at vi kan tapetsere hele stortingssalen – antakeligvis enda flere bygninger – med de dokumentene som er skrevet om nettolønnsordningen som sådan.

Når jeg har ønsket å fremme en stortingsmelding om den maritime politikken, vil det være en bit av det – en viktig bit, men likevel en begrenset bit i forhold til totaliteten. Etter mitt skjønn er det maritime clusteret, den maritime næring og den maritime virksomhet så viktig for nasjonen totalt sett, både hva gjelder verdiskaping, valutainntekter, bosetting og sysselsetting, at jeg synes det er naturlig at Stortinget i denne stortingsperioden får seg forelagt en stortingsmelding om dette. Stortinget har ikke behandlet dette politikkområdet på en samlet måte på en sju-åtte-ni år, og derfor syntes jeg dette var helt nødvendig.

Men det er helt klart, som representanten antyder, at det er politisk vilje det står på totalt sett knyttet til å innføre nettolønnsordning, med de milliarduttellingene som ligger der. Det er selvfølgelig bare et vedtak i Stortinget som skal til for å gjøre det.

Nå er det altså slik at samtlige regjeringer på hele 1990-tallet, uavhengig av kuløren de måtte ha hatt, har foreslått en avvikling av dette, fra og med Brundtland-regjeringen, via Jagland-regjeringen – som da hadde en finansminister som het Stoltenberg, og til denne. Det erkjenner jeg fullt ut at vi har gjort. Vi har imidlertid inngått en avtale med Fremskrittspartiet om at vi i denne stortingsperioden har en nedre ramme på det beløpet som ble vedtatt i Stortinget i høst, og dette blir en del av utredningen i denne meldingen.

Øystein Hedstrøm (FrP): Det er riktig som statsråden sier, at vi hadde en budsjettavtale som bestemte gulvet, men ikke taket for norsk skipsfartspolitikk. Det vi opplever i dag, og som vi ikke visste da, er at shippingmiljøet nå er i ferd med å forvitre. Offshore- og supplyrederiene flagger ut, og bare disse rederiene har tilknytning til ca. 5 000 arbeidsplasser langs norskekysten. Og hva skjer i EU? Sverige og andre EU-land suger til seg arbeidskraft, kompetanse og verdiskaping. Dette er også et ledd i EUs strategi om å bygge seg opp til en maritim stormakt før 2010.

Jeg er fullstendig klar over at næringsministeren og vår statsminister er imot å øke den næringsspesifikke støtten til norske sjøfolk, men ser han ikke utfordringen i skipsfarten, som har bevist sin egen fortreffelighet og seilet inn så mange milliarder til Norge? Her har vi en mulighet til å være verdensledende i fremtiden. Vil man ikke tenke nytt og komme med strakstiltak? Det trengs.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Så vidt jeg vet, har man nå til behandling et Dokument nr. 8-forslag om dette i næringskomiteen, og jeg vil anta at næringskomiteen vil legge noen føringer på dette arbeidet fremover. Vi ønsker, det har jeg gitt klart uttrykk for, at i forbindelse med både årlige budsjett og selvfølgelig i forbindelse med denne meldingen skal dette være et viktig punkt. Dermed er det ingen tvil om at refusjonsordningen har betydning for antall nordmenn som skal være sysselsatt på disse skipene.

Det er også helt riktig som representanten sier, at det i petroleumssektoren, eller på petroleums-/offshorefartøyene, er en betydelig uro etter at disse skipene ble tatt ut. Det er ting som vi definitivt ser på, og må se på, i forbindelse med denne meldingen, men også i tidligere runder som vi får, i forbindelse med budsjettet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Olav Akselsen.

Olav Akselsen (A): Her har me iallfall ei sak der næringsministeren ikkje kan skylda på andre, sjølv om han sikkert vil prøva. Han har tapt den interne kampen mot finansministeren og administrasjonsministeren. Og mens både Gabrielsen og Høgres leiar i førre periode hadde heilt klare svar på kva som trongst for at denne næringa skulle få ei positiv framtid i Noreg, treng ein altså no fleire år og mange utgreiingar for å kunna gje dei same svara som ein hadde så klinkande klare berre ei veke før ein kom inn i regjeringskontora.

No er det slik at ein del av grunngjevinga for at Regjeringa har vilja fjerna dei ordningane me har på denne sektoren, er såkalla næringsnøytralitet, at ein ikkje skal favorisera enkelte næringar framfor andre, sjølv om dette bryt heilt med det som blei sagt før valet. I valkampen var det iallfall det argumentet som blei brukt oftast av ein kollega av næringsministeren. Og mitt spørsmål er: Er det næringsnøytralitet som vil vera prinsippet i den meldinga han no skal fremja for Stortinget?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg må gi representanten Akselsen helt rett i at undertegnede har vært for. Jeg kan ikke fraskrive meg mitt engasjement på 1990-tallet for disse ordningene, og rollene byttes med tiden. Det er underlig å tenke på at representanten Akselsen var statsråd i den første regjeringen som foreslo å ta offshoreflåten ut av refusjonsordningen, mens han nå er dens største forsvarer. Det tar jeg til etterretning.

Jeg kan ikke på noen måte underslå det faktum som ligger i det også denne regjeringen har gjort i forhold til budsjettet. Vi foreslo å ta ut refusjonsordningen. I budsjettavtalen med Fremskrittspartiet tok vi den imidlertid inn.

Jeg har nå en dialog med flere i disse miljøene for å se på hva som er situasjonen, hva som er nødvendig å foreta seg, hva som er nødvendig å foreta seg fort, og hva man eventuelt kan gjøre over tid. Jeg underslår ikke at dette har med næringsnøytralitet og ikke-næringsnøytralitet å gjøre, men vi har ikke en generell omlegging av det prinsippet Stortinget vedtok bredt, nemlig å ha næringsnøytralitet som en hovedretningslinje.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp): Dette spørsmålet illustrerer ganske godt hvor galt det kan bli når man ikke har mulighet til eller ønske om å føre en politikk der man velger å satse på det man kan bli best på. Det er ikke slik at hele det norske næringsliv ligger med brukket rygg. Vi har noen områder der vi har mulighet til å bli virkelig gode. Offshore er ett område, maritime næringer et annet område, romindustri er et tredje, og skipsfart er et fjerde. Men så kan vi ikke satse på det fordi vi har det såkalte næringsnøytralitetsprinsippet å ta hensyn til. Det blir så galt som det kan bli, og det er motsatt strategi av den mange andre land følger, bl.a. Finland i sitt forhold til Nokia.

Jeg hadde et hyggelig møte med en rekke Høyre-ordførere på Vestlandet siste uke. Det var en del redere – sikkert Høyre-folk de også – med på møtet. Deres budskap er at de har ikke tid til å vente den tiden det tar til statsråden får lagt fram skipsfartsmeldingen. Utflaggingen skjer nå, den kommer til å skje i løpet av det neste halve året, og vi har ikke tid til å vente, er deres budskap til Stortinget. Tar de feil?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: La meg først si at det er hyggelig at representanten Arnstad har hatt hyggelige møter med Høyre-folk på Vestlandet. Det skulle nå bare mangle. Jeg har ikke truffet annet enn hyggelige folk på Vestlandet.

Når det gjelder om man har tid til å vente eller ikke har tid til å vente, er det klart at i den situasjonen som man er i nå, har jeg selvfølgelig en forståelse for at de rederiene som offshore representerer, som har mistet all refusjon, har en spesiell utfordring i å beholde nordmenn om bord. Alternativet er å flagge ut, f.eks. til Sverige, som noen gjør nå.

Jeg vil ikke nå fra denne talerstolen si hva man skal gjøre med det. Vi har ordinære runder i revidert nasjonalbudsjett og i det ordinære budsjettet, pluss at jeg har et initiativ knyttet til det meldingsarbeidet som foregår. Utover det ønsker jeg egentlig ikke å signalisere noe spesielt, så lenge det er en sak som nå ligger i komiteen og ennå ikke er behandlet ferdig.

Presidenten: Steinar Bastesen – til oppfølgingsspørsmål.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et oppfølgingsspørsmål.

Det er riktig som Marit Arnstad sa, utflaggingen skjer nå. Den skjer i dag, den skjer i morgen, og den skjer i overmorgen. Det er for sent når meldingen kommer. Hva skal vi si til våre ungdommer som har hatt lærlingplass om bord på disse båtene som går under norsk flagg? Næringsministeren har vært med på å forandre utlendingsloven, slik at skipskontrollen ikke lenger går om bord i de utenlandske fartøyene og oppsøker mannskap som har utenlandsk statsborgerskap, og undersøker om de har arbeids- og oppholdstillatelse. Det har næringsministeren vært med på. Bekymrer denne utflaggingen? Bekymrer det næringsministeren at ungdommen ikke lenger kan få lærlingplass, og vil han gjøre noe med det i dag?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg må først si at jeg i farten ikke kan komme på den lovendringen som Stortinget har gjort når det gjelder skipskontrollen, så jeg kan ikke kommentere det.

Men det som jeg skjønner er hovedanliggendet fra Bastesen, er knyttet til maritime utdanninger. Det er tross alt noen som har fått lærlingplasser, og spørsmålet er om vi ved å lage lærlingplasser utdanner personer til arbeidsledighet i forhold til den jobben de hadde tenkt seg. Det er klart det er en utfordring vi står overfor, også i forhold til det moralske aspektet, for det er slik at både Stortinget og næringen på siste halvdel av 1990-tallet i veldig stor grad har pushet på for at ungdom skal ta maritim utdanning. Det er klart at det må vi ha med oss som en del av bakteppet når vi nå skal se hva vi skal gjøre med dette, både i det arbeidet som nå foregår i Stortinget, og i det som måtte komme i dokumenter til Stortinget.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg vil gjerne få stille eit spørsmål til utviklingsministeren.

Eg spurde utviklingsministeren her i salen for 14 dagar sidan om flyktningsituasjonen i Etiopia og Afghanistan. Vi veit at svolt og folk som er på flukt, truar mange plassar i verda og er ein realitet for millionar av menneske. Vi veit også at dette kjem veldig mykje i skuggen av Irak-krisa. VG Nett skreiv i går at ein million palestinarar er trua av svolt på grunn av at vestlege land ikkje vil gje økonomisk støtte, som FN har bedt om. I dei palestinske områda der folk er stengde inne av piggtråd, av israelske gevær, råder det no både svolt, arbeidsløyse og full krise. Vi ser at det er pengar og ressursar til krig. Vi ser at det ikkje er den same ivrigheita og den same idigheita til å løyse flyktningane sine problem. Kva blir gjort frå norsk side for å hjelpe på situasjonen for dei palestinske flyktningane?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg tror knapt noen kan beskylde Norge for ikke å ville stille opp for flyktninger og for mennesker på flukt, enten det er fra krig eller på andre måter. Vi er en av de største bidragsyterne til hele FNs nødhjelpsapparat, og det gjelder også å stille opp for de sultrammede i Afrika, både i det sørlige Afrika og på Afrikas Horn, hvor også mange mennesker er på flukt. Det samme gjelder i andre områder.

Når det gjelder de palestinske flyktningene og situasjonen i de palestinske områdene, fikk jeg en rapport denne uken av NORADs direktør, som nettopp har vært der. Min statssekretær var der nylig. Og det er en kritisk situasjon, det er det ingen tvil om. Dette tar vi alvorlig. Vi har et budsjett for det palestinske området som er meget høyt også dette året. For 2003 er det avsatt om lag 500 mill. kr til de palestinske områdene og til regionbevilgningen for Midtøsten. Innenfor dette området vil det også være rom for en betydelig humanitær støtte. Dette er det satt av penger til. Den humanitære bevilgningen på dette området er utenriksministerens ansvar, men det er ingen tvil om at Norge vil stille opp.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret.

Det var ei god statusframstilling utviklingsministeren gav av kva som er situasjonen no. Vi veit også at det kan bli ein flyktningkatastrofe i samband med ein eventuell krig mot Irak. Det finst pr. i dag fleire millionar flyktningar i Midtausten. Korleis planlegg Regjeringa i forhold til at krig mot Irak kan føre til ein dramatisk auke av talet på flyktningar, og – rett og slett – bryr vi oss om kva slags politiske konsekvensar det kan få å setje i gang ein krig, ikkje minst for flyktningane?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: La meg først understreke at selv om faren for en militær konflikt er til stede, kan krig i Irak fortsatt avverges, og Regjeringen jobber maksimalt for fred og for at en slik situasjon ikke vil oppstå.

Når det er sagt, gir vi allerede støtte gjennom flere frivillige organisasjoner til viktige prosjekter i Irak og til støtte for en nødlidende befolkning. Det gjelder både vann-, sanitær-, helse- og ernæringsprosjekter. I fjor var den norske bistanden til dette på 24 mill. kr, noe som vil fortsette i år. Det andre vi gjør, er at vi har en betydelig beredskap nasjonalt gjennom det såkalte NOREPS og NORSTAFF-systemet. NOREPS betyr et beredskapslager som på kort varsel kan settes inn i alle typer konflikter og kriser rundt omkring i verden, det andre er en personellbase på 300 mennesker som kan bistå på 72 timers varsel. Disse beredskapsordningene er brukt i tidligere krisesituasjoner og vil kunne brukes nå.

Så til det som også er representantens spørsmål, nettopp om hva som skjer konkret planleggingsmessig. Norge har vært restriktivt til å være med på dette til nå. Vi har i denne uken (presidenten klubber) gjennom statssekretær Vidar Helgesen hatt et møte med de frivillige organisasjonene om dette. Vi stiller opp i forhold til FN-systemet, som har arbeidet med dette en god stund, og som nå får 30 mill. kr fra norsk side (presidenten klubber igjen) til FNs generelle beredskap på dette feltet.

Presidenten: Presidenten minner om at presidenten var meget snill nå.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det er helt riktig, president.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Åslaug Haga.

Åslaug Haga (Sp): En av de viktigste sakene på den internasjonale dagsordenen er kampen mot terror. Denne kampen har hovedsakelig blitt ført internasjonalt med militære virkemidler. Behovet for fattigdomsbekjempelse har så godt som fullstendig vært fraværende i den internasjonale debatten. Nå er det ingen direkte forbindelse mellom terror og fattigdom, men det er utvilsomt slik at fattigdom, dyp urettferdighet, kan skape grobunn for terrorisme.

I den norske debatten om kampen mot terror har bistandsministeren vært så godt som fraværende. Det må jeg si jeg beklager. Spørsmålet mitt er om bistandsministeren har foretatt seg noe i internasjonale fora for å sette alternativer til militære løsninger på dagsordenen for å bekjempe internasjonal terrorisme.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Først vil jeg understreke at jeg er utviklingsminister, ikke bistandsminister. Det bør representanten Haga være kjent med.

Når det gjelder beskrivelsen av den internasjonale situasjonen, er jeg ikke helt sikker på om representanten Haga har fulgt tilstrekkelig med. Dette har vært et meget viktig diskusjonstema i internasjonale fora, hvor selvfølgelig også jeg har deltatt. Det er faktisk slik at kampen mot fattigdom og kampen mot internasjonal terror er blitt diskutert i sammenheng i en rekke internasjonale møter. Det hentes fram av Verdensbankens president, James Wolfensohn. Det er påpekt av Tony Blair, i hans tidligere taler og i nye taler. Det er påpekt av Bill Clinton der han har vært. Til og med president Bush har nevnt denne sammenhengen. Det er også en viktig del av den nye amerikanske sikkerhetsstrategien. Den kan man mene hva man vil om, men der er faktisk fattigdomsbekjempelse et meget viktig punkt. Dette drøftes faktisk mye mer internasjonalt enn i Norge. Jeg har i ulike sammenhenger også påpekt denne sammenhengen i en rekke intervjuer. Jeg vil bare konstatere at i norsk presse er denne diskusjonen meget fraværende. Det er ikke bare denne statsrådens ansvar.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV): Hovedspørsmålet her er vel ikke hva man sier, men hva man faktisk gjør internasjonalt. Det er 24 år siden det ble sagt av verdens statsledere at man i løpet av 10 år skulle fjerne sulten. Fremdeles dør 6 millioner barn hvert år av underernæring. Det er like mye som at det skulle falle ned et fly med 500 passasjerer hver time hver dag i året. Det er altså en rekke strukturelle forhold som bidrar til å gjøre folk sårbare for sult, og til å svekke matvaresikkerheten. Det er spørsmål om hva man faktisk gjør med disse strukturelle forholdene, ikke bare når man snakker om dette på konferanser, men når man faktisk sitter ved forhandlingsbordet. Derfor er det konkrete spørsmålet: Hvordan vil Regjeringen og utviklingsministeren bidra til, f.eks. i de kommende WTO-forhandlingene, at dette spørsmålet blir hovedprioritet, og at matvaresikkerheten i de fattige land styrkes?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Først: Jeg er helt enig med representanten i at det må være en sammenheng mellom hva man sier og hva man gjør. Nettopp derfor er handling noe av det viktigste vi arbeider med internasjonalt – felles tiltak. Det som også har vært tilfellet, er at fokuseringen på matvaresikkerhet har vært sterkere nå enn på lenge, ikke minst på grunn av sultkatastrofen som er under oppseiling i deler av Afrika. Der deltar også Norge. Matvaresikkerhetsområdet og landbruksområdet er blitt neglisjert i altfor lang tid de siste 15 årene. Derfor satte jeg ned et utvalg, Bie-utvalget, med norske eksperter med internasjonal erfaring som nettopp, den 4. februar, har avgitt en innstilling til meg. Vi vil nå satse på dette området. Jeg har varslet Stortinget om dette. Vi vil behandle denne innstillingen grundig, og på det grunnlaget se på både hva vi kan gjøre i norsk sammenheng, og hva vi kan gjøre i internasjonal sammenheng.

I WTO er matvaresikkerhet ikke et hovedtema, men landbruksforhandlingene er det. Der står muligheten til beskyttelse på dagsordenen, men ikke minst markedsadgang, som er det største og viktigste hovedkravet fra utviklingslandene.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål, fra Oddbjørg Ausdal Starrfelt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): I Arbeidarpartiet tek me arbeidsløysa på alvor. Representanten Akselsen med fleire har peika på at arbeidsløysa går til vêrs, og spør etter tiltak. Regjeringa ved statsråd Gabrielsen svarer noko midt imellom: Alt er såre vel, det kunne ha vore verre, og me har ein stram finanspolitikk, så det går nok bra. I Arbeidarpartiet meiner me dette absolutt ikkje er nok, og no vil eg spørja ein ny statsråd om ho har noko meir å koma med når det gjeld aktivitet for både å følgja med i situasjonen og for å gjera noko med det, nemleg samferdsleministeren.

Det er viktig at samferdsleministeren held seg løpande orientert, særleg om anleggssektoren og arbeidsløysa der. Eg vil gjerne spørja om ho gjer det, og om ho vurderer tiltak for å motverka arbeidsløysa. Som samferdsleministeren kjenner godt til, er det uendeleg med uløyste oppgåver, både for norsk jernbane, på norske vegar og i norske hamner, som kunne gjeve mange arbeid. Er det slik statsråden tenkjer?

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg kan forsikre om at jeg følger nøye med på hvordan arbeidsledigheten utvikler seg innenfor anleggssektoren. Det er slik at det vil være variasjon i aktiviteten på dette området, og jeg følger nøye med. Det har variert over tid. Når vi nå skal sette oss ned og arbeide i forhold til et nytt budsjett, er det viktig å gjennomgå tallene på dette området. Det kan jeg forsikre om at jeg gjør. Dette må også ses i sammenheng med den samlede aktiviteten i samfunnet. Ledighet og eventuell ledighet innenfor den sektoren vi snakker om nå, må ses i sammenheng med hvilke andre oppdrag som eventuelt kan tas innenfor andre sektorer. Så mitt svar er: Ja, jeg følger nøye med på hvordan arbeidsledigheten utvikler seg.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Takk for svaret.

Då vonar eg det kjem meir pengar til denne sektoren i neste omgang. Det var eit fleirtal som i samband med budsjettet i haust var veldig dårleg fornøgd med Samferdsledepartementet si oversikt over situasjonen i anleggssektoren, og me har bedt om ein ny gjennomgang i revidert nasjonalbudsjett, med forslag til tiltak.

Det er ikkje berre det at mange misser jobben, mange einskildpersonar vert arbeidsledige og familiar lir, men me tapar kompetanse dersom folk blir borte frå denne sektoren lenge, og det er ganske vanskeleg å rekruttera. Dei me snakkar med – og det er ganske mange – beskriv situasjonen frå å vera bekymringsfull til å vera kolsvart.

Då vil eg igjen spørja statsråden om ho vil sikra seg å ha betre oppdaterte tal og forslag til tiltak når ho kjem tilbake til Stortinget i samband med revidert statsbudsjett.

Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg sa i mitt svar i stad, arbeider vi med å kartlegge hvordan situasjonen er, og vi vil komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett. Da vil vi også gjøre en vurdering av om situasjonen er slik at det er behov for helt spesielle tiltak.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kenneth Svendsen.

Kenneth Svendsen (FrP): Spørsmålet er ikke om statsråden følger med, spørsmålet er om statsråden gjør noe.

I forbindelse med statsbudsjettet sendte statsråden ca. 1 000 overflødige arbeidere fra det tidligere Vegvesenet, nå Vegproduksjon, ut i arbeidsledighet eller førtidspensjonering. Vi foreslo 5,1 milliarder ekstra kroner for å bygge veier, slik at vi kan beholde konkurransekraften i dette landet, og slik at vi kan redde alle dem som blir drept eller hardt skadd i trafikken, men Regjeringen vil ikke gjøre noe. Nå vet vi at det er tusenvis av arbeidsledige anleggsarbeidere som kommer i tillegg til dem som mistet arbeidet i forbindelse med omstruktureringen, og som kunne ha vært satt i arbeid i andre firma i det private markedet.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden slutte å følge med og heller sette i gang strakstiltak? For det er nå det trengs, mens konkurransekraften svekkes og folk blir lemlestet i trafikken. Eller er det nye fotobokser som skal monteres?

Statsråd Torild Skogsholm: På spørsmålet om jeg har tenkt å slutte å følge med, er svaret at jeg ikke har tenkt å slutte å følge med. Når det gjelder om jeg har tenkt å gjøre noe, vil jeg melde tilbake at vi gjør noe hele tiden i forhold til innsats med statlige midler både innenfor veisektoren, innenfor jernbanesektoren, innenfor kollektivsektoren generelt og innenfor luftfart.

Vi har ikke tenkt å slutte med dette; dette har vi tenkt å fortsette med. Vi har tenkt å fortsette å bruke statlige midler, og vi har også tenkt å fortsette å bruke bompengeprosjekter, som også er et bidrag til å sørge for at vi har aktivitet i denne bransjen.

Jeg synes det er betryggende å høre at Fremskrittspartiet også er blitt opptatt av trafikksikkerheten. Det er helt rett, vi må bruke både investering, drift og vedlikehold og en lang rekke tiltak for å bedre trafikksikkerheten.

Presidenten: Jorunn Ringstad – til oppfølgingsspørsmål.

Jorunn Ringstad (Sp): Det går ikkje an å kome frå at samferdsleministeren sit med ansvar på eit område som er uhyre viktig for norsk næringsliv. Gode rammevilkår føreset kommunikasjonar som gjer at avstandskostnadene blir reduserte, det føreset at ein har likeverdige tilbod i heile landet.

No har ein vore konsentrert om veg, jernbane, sjøfart og luftfart. Eg vil òg nemne det med breiband, som ikkje er minst viktig. I dagens samfunn er kanskje breiband og kommunikasjonar som går over nett, vel så viktige for mange bedrifter som det å transportere varer på ein eller annan måte. Eg vil utfordre samferdsleministeren til å seie litt om tankane på området breiband. Vi har hatt ein del seminar på Stortinget der det går klart fram at utan statleg medverknad får vi ikkje breiband i heile landet. Der kan vi gå til andre land og sjå at offentlege midlar må inn for å få det utbygt.

Statsråd Torild Skogsholm: Aller først vil jeg si at representanten Ringstad er inne på et svært viktig element i norsk samferdselspolitikk. Bredbånd trengs, og bredbånd trengs ikke minst for næringsutvikling. Dette er vi nå to statsråder i dag som sikkert kunne sagt mye om.

Når det gjelder statens medvirkning, vil jeg si: Ja, staten er viktig her. Staten må legge gode rammebetingelser, slik at vi får utviklet og bygd bredbånd. Bredbånd ligger mange steder i landet, og da er det snakk om å få utnyttet det som er. Det er en genuin utfordring, en utfordring vi har grepet fatt i, og som vi kommer til å fortsette å arbeide med. Staten kan være med og bidra konkret også på etterspørselssiden. Offentlig sektor kan være med og bidra på etterspørselssiden, slik at vi får opp etterspørselen og får i gang en aktivitet på bredbåndsiden som tjener ikke minst distriktene. Dette er en utvikling som er i gang, og som kommer til å fortsette.

Presidenten: Sigrun Eng – til oppfølgingsspørsmål.

Sigrun Eng (A): Eg synest i grunnen eg sit att med ein del spørsmål som vi ikkje har fått svar på så langt.

Arbeidsløysetala går rett til vêrs i alle sektorar. Anleggssektoren er ikkje noko unntak. Heile landet skrik etter investeringar både i jernbane og til veg, og det manglar heller ikkje på ferdigprosjekt.

Ledige hender og ledige maskinar står klare, om det blir gitt signal. Folk ute skjøner faktisk ikkje kvifor vi skal la dei bli passive trygdemottakarar i staden for å få lov å byggje landet.

Regjeringspartiet gjekk til val på m.a. meir pengar til veg, noko som vi i samferdselskomiteen stadig blir minte om når vi er ute på fylkesreiser. Det er med andre ord langt mellom liv og lære.

Betre vegar reduserer kostnadene for næringslivet, som oftast ligg i distrikta. Altså: Alle har vi noko å vinne. Kor høgt meiner Regjeringa at arbeidsløysetala må kome før tiltak blir sette inn, og er statsråden bekymra, slik vi andre er, for at fagfolka forsvinn om ikkje noko blir gjort no?

Statsråd Torild Skogsholm: Vi bruker betydelige midler innenfor samferdselssektoren. Innenfor vegsektoren bruker vi statlige midler for over 11 milliarder kr, og vi bruker 2 milliarder kr i bompenger, for å ta det. På jernbanen bruker staten 5,5 milliarder kr. Det er en høy aktivitet, og vi har tenkt å ha en høy aktivitet videre. Jeg kan forsikre om at vi på ingen måte har tenkt å stoppe opp aktiviteten innenfor sektoren.

I forhold til om arbeidsledigheten er så bekymringsfull at vi vil sette i gang ekstraordinære tiltak, er det selvfølgelig et spørsmål jeg ikke kan svare på her i dag. Det må ses i en større sammenheng. Derfor har vi sagt, vi står ved, og vi mener at det riktige tidspunktet å gå inn på det er i forbindelse med et budsjettframlegg for Stortinget, det være seg revidert nasjonalbudsjett eller statsbudsjettet. Så dette er spørsmål vi kommer tilbake til.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.