Kjell Engebretsen (A) (ordfører for saken): EOS-utvalgets årsmelding for 2002 viser en betydelig aktivitet. Det er gjennomført 24 inspeksjoner, hvorav fem inspeksjonsreiser til ulike deler av landet. Komiteen har med tilfredshet notert seg at forholdet mellom utvalget og de ulike tjenestene er preget av godt samarbeid, og at kontrollene har kunnet skje uten hindringer eller vanskeligheter av noe slag.

Utvalget mottok i 2002 28 klager. Det er en viss, men ikke en sterk økning i forhold til tallene for 2001. Av disse sakene finner utvalget grunnlag for kritikk i kun et par, noe vi har grunn til å være svært fornøyd med.

Når det gjelder PST, opererer denne tjenesten med og skal operere med to typer register – dels et register som omtales som register for forebyggende saker, og dels arbeidsregistreringer i et såkalt arbeidsregister. Registeret for forebyggende saker skal evalueres årlig, mens arbeidsregisteret skal, etter en bestemmelse som ble innført i 1999, evalueres etter fem år, og som hovedregel skal opplysningene i dette registeret slettes dersom det ikke er framkommet noe nytt siden registreringen. Det kan synes som om det ennå ikke er etablert rutiner som på en tilfredsstillende måte ivaretar denne bestemmelsen. Komiteen har merket seg utvalgets vurdering av forholdet, og antar at komiteen vil bli holdt orientert om framdriften i kommende årsmeldinger.

Komiteen deler utvalgets vurdering av behovet for en systematisk kontroll med PSTs utlevering av personopplysninger til samarbeidende tjenester i utlandet. Dette betinger at slike opplysninger nedtegnes og dokumenteres på en måte som gjør det mulig å etterprøve grunnlaget for utleveringen av disse opplysningene.

Når det gjelder tjenestenes eventuelle samarbeid med utenlandske tjenester på norsk jord, stiller dette særlige krav til at grunnleggende saksbehandlingsprinsipper følges, at personvern ivaretas, at norske myndigheter har den fulle og hele kontrollen med aktiviteten, og at etablerte kontrollorgan kan etterprøve grunnlaget for virksomheten.

Komiteen har merket seg utvalgets vurdering av hvordan den instruksfestede oppgaven med å føre kontroll med tilreisende utlendinger praktiseres, og forutsetter at Justisdepartementet inntar klargjørende bestemmelser om disse oppgavene i ny instruks for PST.

Komiteen tar til etterretning at det ikke er grunnlag for å anta at registreringer er gjort på etnisk grunnlag, eller at slike registreringer gjøres ut fra politisk aktivitet eller politisk ståsted.

Når det gjelder FO/S, peker utvalget på manglende regelverk og uklare retningslinjer på visse områder. Dette gjelder bl.a. innhenting av supplerende opplysninger over telefon ved klareringssaker. Det gjelder nekting av klarering på grunn av økonomiske forhold og også innsyn i forbindelse med klareringsspørsmål. Komiteen antar at disse forholdene snarest bringes i orden, og forventer at framdriften i dette arbeidet blir kommentert i kommende årsmelding.

Utvalget tar også opp sider ved en sak om tilbakekalling av sikkerhetsklarering som tidligere er omtalt, og viser til at denne saken er til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette forholdet behandles nå som en egen sak, og jeg finner derfor ingen grunn til å gå nærmere inn på denne her.

De tjenestene EOS-utvalget kontrollerer, har svært viktige oppgaver for samfunnet. De må ha den handlefrihet som er nødvendig for at de skal kunne utføre disse tjenestene, samtidig som aktiviteten må holdes innenfor de rammer som er lagt. Befolkningens tillit til tjenestene er viktig, og jeg tror det er grunnlag for å hevde at denne tilliten nå i det alt vesentligste er til stede. Dette skyldes ikke minst tjenestene selv, men også EOS-utvalgets arbeid og den måten dette arbeidet blir utført på. Utvalgets integritet, dets systematiske tilnærming til problemene og dets saklige rapportering inngir betydelig trygghet og tillit både overfor dets oppdragsgivere og jeg har forstått også overfor tjenestene. Vi har for vår del ellers ingen merknader til utvalgets vurderinger.

Martin Engeset (H): Den årlige debatten her i Stortinget på bakgrunn av EOS-utvalgets innstilling gir oss en god mulighet til å debattere rammebetingelsene for hvordan de hemmelige tjenester skal arbeide. Ut fra de erfaringer vi har nå gjennom noen år med EOS-utvalget, tror jeg vi kan slå fast at vi i Norge etter hvert har funnet en ganske god modell for parlamentarisk kontroll med de hemmelige tjenester. Når det er sagt, tror jeg allikevel det er grunn til å understreke at vi gjennom den politiske behandlingen her i huset til enhver tid må vokte oss for å gå inn på vurderinger som gjør det vanskelig for de hemmelige tjenestene å gjøre den jobben som de skal og bør gjøre. Jeg synes saksordførerens vurderinger i forhold til viktigheten av de hemmelige tjenesters arbeid var gode og fornuftige.

Jeg har lyst til å kommentere et par av sakene som tas opp i årsmeldingen fra EOS-utvalget, og som også er kommentert fra komiteens side. Den ene gjelder den såkalte ABCDE-konferansen i regi av Verdensbanken, og jeg vil også knytte noen ord til temaet påstander om overvåkning av samer på etnisk grunnlag. Til det første, i forhold til den såkalte ABCDE-konferansen: I forbindelse med at Norge skulle være vertskap for denne konferansen i Verdensbankens regi, var det grunn til å frykte, på bakgrunn av hva en hadde opplevd i nær fortid, eksempelvis i Göteborg, at det kunne bli tilløp til opptøyer, vold, hærverk mv. i tilknytning til denne konferansen her i Oslo. I overvåkingsinstruksen § 4 slås det fast at det skal føres kontroll med tilreisende utlendinger. Derfor sier vi i våre merknader sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:

«Dersom politiet blir oppmerksom på at personer som har deltatt i slik aktivitet i utlandet eller i Norge planlegger å gjennomføre slik aktivitet i Norge, er det politiets plikt å stanse disse fra å delta i slik aktivitet i Norge.»

Vi er tilfreds med det arbeid som ble gjort, og kan vel se på det arbeidet som et godt arbeid av forebyggende karakter. Nå gikk det heldigvis ikke slik i tilknytning til den konferansen som det var grunn til å frykte, og det er det da grunn til å være tilfreds med.

Ellers har det i nær fortid vært fremme, ikke minst i media, påstander om overvåkning av samer på etnisk grunnlag. EOS-utvalget har gått inn i et par saker i året som gikk, for å vurdere dette temaet, og har konkludert med at disse påstandene har man ikke funnet grunnlag for, i hvert fall ikke i nåtid. Jeg er veldig glad for at en enstemmig komite slutter seg til det og uttaler at man

«tar til etterretning at EOS-utvalgets undersøkelser omkring spørsmålet om eventuell overvåking av samer på etnisk grunnlag, i nåtid ikke har gitt grunnlag for å hevde at det foretas registreringer på grunnlag av etnisk tilhørighet eller politisk ståsted».

Det tror jeg kan være en grei konklusjon, og at vi gjennom det har fått sagt det som bør sies om det temaet.

Ågot Valle (SV) (komiteens leder): I likhet med saksordføreren og Martin Engeset vil jeg gi EOS-utvalget ros for vel utført og godt arbeid. Den oppgaven som Stortinget har gitt EOS-utvalget gjennom kontrolloven, blir bare viktigere og viktigere, ikke minst fordi, som andre har framhevet, befolkningen skal ha tillit til den viktige oppgaven som de hemmelige tjenestene skal utføre.

Kampen mot terrorisme er internasjonal og krever internasjonale tiltak og samarbeid. Det er det ingen tvil om. Men så er det slik at hva som er terrorisme, og hva som er en trussel mot den enkelte stat, kan det være – og er det – delte meninger om. Det samarbeidet våre hemmelige tjenester inngår i, må det derfor følges nøye med på. Samarbeid med tradisjonelle samarbeidspartnere er i seg sjøl ingen garanti for at lover holdes og rettsprinsipper følges.

Etter 11. september er det over hele verden vedtatt nye lover. Derfor er det viktig at de tiltak som blir truffet innenfor rammen av regelverket, ikke svekker det vernet av individets rettssikkerhet og muligheter til politiske ytringer vis-à-vis tjenestene som er bygd opp de siste årene. Det er kjernepunktet i en rettsstat og i et demokrati. Balansen mellom det arbeidet som må foregå for å ivareta sikkerheten på den ene siden, og demokrati og rettssikkerhet på den andre siden, må ikke forskyves. Derfor har EOS-utvalget en uhyre viktig demokratisk rolle. Stortingets rolle er å følge opp de bemerkningene og den kritikken som kommer fram i årsmeldinga.

Jeg vil ta opp noe. Det første er den saken som også Martin Engeset tok opp. For oss dreide den saken, som vi har merknader om når det gjelder ABCDE-konferansen, seg om anmodningen fra Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste om å innhente informasjon om alle personer, altså ikke bare utlendinger, men om alle personer som det var kjent skulle reise til Oslo for å demonstrere mot Verdensbanken i fjor. Innmeldingene fra distriktene hadde et beskjedent omfang, og EOS-utvalget melder fra at det ikke var foretatt registreringer i strid med gjeldende regler, eller at det var foretatt instruksstridig utlevering av personopplysninger til samarbeidspartnere med referanse til konferansen. Det var bra. Men det som SV mener var helt hårreisende, var anmodningen om å innhente informasjon om den demonstrasjonen som det var lagt mye arbeid i fra arrangørenes side for at den skulle bli fredelig. Den sentrale enhet innrømmer også at det i anmodningen var bedt om unødvendig detaljert informasjon om ikke-voldelige demonstranter – og jeg sier igjen: ikke-voldelige demonstranter.

SV forutsetter at justisministeren gir beskjed om at dette ikke skal skje igjen. Dette var jo også et tema som vi hadde oppe under debatten om EOS-utvalgets årsmelding i fjor. Det må ikke skje igjen, også fordi denne typen anmodninger kan hindre folk i å ytre seg politisk gjennom demonstrasjoner.

Vi reagerer på anmodningen. Men det vi reagerer enda mer på, er at Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gjennom sin merknad sier at dette er OK, at Politiets sikkerhetstjeneste bare gjorde jobben sin. Jeg vil utfordre justisministeren til å si hva han mener om innstillingen på akkurat dette punktet.

EOS-utvalget har behandlet en klage fra Norsk Journalistlag angående PSTs anmodning om å få utlevert deltakerlista for en konferanse holdt i Alta. Også flertallet i komiteen har merket seg dette. Her kjenner jeg Høyre og Kristelig Folkeparti igjen, når de er med på å påpeke at Politiets sikkerhetstjeneste gikk for langt når de bad om denne anmodningen.

EOS-utvalget har inspisert Globus-II-radaren i Vardø. Det er viktig at de gjorde det, fordi det har vært pressespekulasjoner om at radaren skulle inngå som en del av det planlagte amerikanske rakettforsvarssystemet NMD. Tjenesten presiserte overfor utvalget hvorfor radarens tekniske karakteristika ikke gjør den egnet i det planlagte systemet, og at det ikke har vært reist spørsmål fra amerikansk side om å inkludere Globus-II-radarene i systemet. Så langt, sier EOS-utvalget, er det ikke holdepunkter for at kravet om nasjonal kontroll ikke er ivaretatt. Det synes vi er bra. Men SV sier i innstillingen at vi forutsetter at Globus-radarene heller ikke i framtida inkluderes i et amerikansk rakettforsvarssystem.

Jeg er nokså forundret over at ikke resten at komiteen vil være klar på dette, for det kan umulig være i norske interesser å inngå i et offensivt amerikansk rakettforsvar.

Sosialistisk Venstreparti foreslår at Stortinget skal «be Regjeringa utrede hvordan den overvåkingen og registreringen som skjer som følge av Europol- og Schengensamarbeidet kan underlegges nasjonal og parlamentarisk kontroll». Jeg vil gjerne utdype dette noe. Europol- og Schengensamarbeidet fører til at opplysninger om norske borgere blir lagt inn i store og uoversiktlige databaser. Det gjelder Schengen informasjonssystem – SIS – SIRENE og ikke minst datasystemet TCS med analyseregistre, der opplysninger om etnisk bakgrunn, religiøse og politiske meninger kan lagres midlertidig. Jeg kan huske tilbake til debatten om Schengensamarbeidet, da nåværende justisminister også var justisminister. Den gangen tok jeg opp at samarbeidet innebar etablering av et overvåkingssystem for kontroll av demonstranter og aktivister. Det går fram av en håndbok for politisamarbeid for å opprettholde offentlig orden og sikkerhet som ble vedtatt i 1997, og som er en håndbok om grenseoverskridende politisamarbeid.

Hva er så innholdet i den? Jo, at alle grupper, store som små, som deltar i demonstrasjoner, kan overvåkes og registreres i SIS. Det bekreftet også justisministeren den gangen. Det betyr at det skal følges med på f.eks. naturvernere som demonstrerer. Ifølge håndboka skal det informeres om hvilke veier eller ruter gruppa kjører eller ankommer, om møteplasser, oppholdssteder eller eventuelle pauser underveis.

Jeg vil spørre justisministeren om på hvilken måte registreringene som skjer som følge av Europol og Schengensamarbeidet, er underlagt nasjonal parlamentarisk kontroll, og om man er fornøyd med det man vet om det. Med de kunnskapene vi har, mener vi at det trengs en utredning om det.

Med dette vil jeg ta opp det forslaget som vi har om utredning på dette området.

Presidenten: Representanten Ågot Valle har tatt opp det forslaget hun har referert til.

Henrik Rød (FrP): Når det gjelder det generelle i denne saken, slutter jeg meg til saksordførers gode innlegg i sakens anledning. Det som jeg imidlertid vil komme litt tilbake til, er det som det kanskje har utviklet seg til å bli den største uenigheten om i denne saken, som representanten Ågot Valle nå var inne på, nemlig dette som angår ABCDE-konferansen som Verdensbanken avholdt i Oslo.

Det er jo slik at SV har vært svært kritiske til at man har satt dette i fokus, og man uttaler også at det er hårreisende at det har utgått en anmodning om å innhente informasjon om dem som måtte antas å være med på dette. Jeg synes at slike uttalelser er merkelige. Hvis man går tilbake i historien, ser man at lignende demonstrasjoner mange steder i Europa har medført opptøyer og store uroligheter. Jeg tror at det nettopp er det som må være politiets oppgave, å sørge for å avverge den type arrangement og demonstrasjoner som medfører uroligheter, kriminalitet, vold og hærverk.

Det er jo også miljøer i Norge som har god rutine og erfaring med denne type virksomhet. Man har pøbelen på Blitz og forskjellige andre miljøer som, når anledninger byr seg, er ute i gatene, demonstrerer, kaster steiner, osv. For ikke lang tid tilbake var de rett utenfor Stortinget. Jeg tror at vi i Stortinget ikke kan fortelle politiet at de ikke skal ha anledning til å innhente opplysninger og informasjon som er påkrevd for å avverge denne type ting. På det området ønsker i hvert fall Fremskrittspartiet å være helt krystallklart og gi politiet ros for at de gjør det som er nødvendig for å avverge slike ting.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri Hall Arnøy (SV): Siden representanten Rød tar opp historien i forhold til politisk overvåking, demonstrasjonsfrihet og opptøyer, er det fristende å minne representanten Rød om at politiet har to oppgaver. Politiet skal forhindre vold, opptøyer og ødeleggelser på eiendom og andre ting vi ikke vil ha noe av, men politiet skal faktisk også legge til rette for god demokratisk meningsutveksling, for ytringsfriheten. Vi er klar over at det at man har blitt overvåket for lovlig politisk virksomhet, har tidligere i vår historie ført til at folks lovlige ytringsfrihet har blitt begrenset, ikke ved at man har hindret dem, men ved at det har vært opplevd som en stor belasting å bli overvåket for lovlig politisk virksomhet.

Jeg synes det er oppsiktsvekkende at når den sentrale enhet i PST selv sier at de har innhentet unødig mye informasjon, dreier Fremskrittspartiets historieforståelse seg kun om det som skjedde i Göteborg, og ikke om Lund-kommisjonen.

Henrik Rød (FrP): Jeg registrerer representanten Hall Arnøys overraskelse over vårt standpunkt i denne saken. For Fremskrittspartiet er det helt klart mest avgjørende å forhindre at man skal få opptøyer, kriminalitet, vold og hærverk i forbindelse med den type demonstrasjoner som det her er snakk om. Det er ikke på tale å nekte demonstrasjoner og nekte mennesker å komme med sine meninger, men det er på tale å sørge for at det skjer i ordentlige former.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Odd Einar Dørum: Innledningsvis vil jeg vise til at EOS-utvalget på generelt grunnlag gir uttrykk for at det ikke har oppstått spesielle problemer i forbindelse med kontrollen av Politiets sikkerhetstjeneste i 2002, og at utvalget har fått den informasjon man har bedt om. Dette oppfatter jeg som tilfredsstillende.

Utvalgets inspeksjonsvirksomhet har primært fokusert på problemstillinger i tilknytning til PSTs registrering av informasjon og utlevering av personopplysninger. På denne bakgrunn er det tilfredsstillende å kunne konstatere at PST i desember 2002 etablerte en datateknisk løsning i det sentrale arbeidsregisteret, NCR, som tilrettelegger for at arbeidsregistreringer kan evalueres etter fem år. Dette er i samsvar med de krav som stilles i Justisdepartementets registreringsrundskiv for PST. I tillegg viser jeg til at det er utarbeidet kassasjonsregler for tjenesten i samarbeid med Riksarkivaren.

Utvalget har gjennom sin inspeksjonsvirksomhet i politidistriktene, lokale PST-ledd, funnet eksempler på at femårsregelen ikke praktiseres konsekvent. Jeg legger til grunn at kravet om gjennomgang og evaluering av arbeidsregistreringer etter fem år i framtiden blir fulgt opp ved samtlige PST-enheter, og man vil treffe nødvendige tiltak i denne forbindelse. I denne saken er det også naturlig å se nærmere på etableringen og bruk av såkalte arbeidsregistersaker ved enkelte politidistrikt samt behovet for årlig evaluering av forebyggende personsaker, jf. EOS-utvalgets omtale av disse forholdene.

Det internasjonale trusselbildet har ført til økt informasjonsutveksling mellom ulike lands etterretnings- og sikkerhetstjenester. Hensynet til en effektiv terrorbekjempelse og den enkeltes rettssikkerhet kan i enkelte tilfeller føre til vanskelige avveininger. I denne forbindelse viser jeg til at PST nylig har etablert et registreringssystem som gjør det mulig å holde løpende oversikt over personopplysninger som utleveres til andre lands tjenester. Dette vil legge til rette for en god kontroll av informasjonsutvekslingen. For øvrig vil forholdet til samarbeidende tjenester bli undergitt en særskilt vurdering i forbindelse med utarbeidelsen av ny instruks for tjenesten.

På bakgrunn av den såkalte Viksveen-saken bad Riksadvokaten i rundskriv 30. august 2002 statsadvokatene om å sørge for at deres beslutninger på etterforskningsstadiet formaliseres med tilstrekkelig notoritet, slik at det ikke oppstår uklarhet om EOS-utvalgets kontrollområde. Rundskrivet innebærer en forenkling av kontrollen, idet utvalget etter dette kan forholde seg til det som foreligger dokumentert når det oppstår spørsmål om avgrensningen av kontrollområdet mot overordnet påtalemyndighet.

PST anmodet i forkant av ABCDE-konferansen i juni 2002 PST-enhetene i samtlige politidistrikter om å innmelde informasjon om alle personer som det var kjent skulle reise til Oslo for å delta i demonstrasjoner mot Verdensbanken. EOS-utvalgets undersøkelser i saken viste at innmeldingene fra distriktene var av beskjedent omfang, og etter utvalgets vurdering er det verken på basis av informasjon fra distriktene eller fra andre kilder foretatt registrering av personer i strid med gjeldende regler. Jeg tar dette til etterretning.

Så må jeg si at denne konferansen gikk jo svært bra. Den gikk svært bra fordi det var et så tett samarbeid mellom alle deler av politiet og demonstrantene at det var fullt ut mulig å la det overveldende antall av fredelige demonstranter lykkes. De små tilløp til at noen ville provosere til noe annet, ble avskåret. For det første ble de avskåret ved at demonstrantene hadde et system som holdt unna, og dernest ble de avskåret ved tett, tett samarbeid mellom dem som stod for den dominerende demonstrasjonsbølgen, og politiet, som det var invitert til og lagt opp til. Man burde jo i grunnen konstatere at dette var en suksess – man burde registrere det som en suksess. Det fins situasjoner i andre land hvor det dessverre ikke har vært slik. Men det er jo helt klart at det å oppnå den suksessen gjør man vel nettopp ved den balansegangen på knivseggen, som flere i komiteen har gitt uttrykk for, og jeg oppfatter det slik at de som hadde ansvaret for dette i politiet, tok det til etterretning og fulgte det. Jeg kjenner en del til forarbeidet. Det ble lagt mye i det forarbeidet for at man skulle lykkes ved at fredelige demonstranter ikke skulle bli hindret ved provokasjoner av dem som ville noe annet. De som vil provosere, kan finnes både i vårt eget land og utenfor landets grenser. De har sin ytringsrett så lenge de ikke opptrer med hærverk og bråk. De blir isolert ved en massiv, demokratisk mobilisering og klokt samspill med politiet, uansett navn på politiets enheter. Det synes jeg vi faktisk skulle glede oss over også i denne sammenheng.

Det har det siste halvannet år vært ulike presseoppslag hvor det er reist spørsmål om det tidligere har foregått overvåking av samer på etnisk grunnlag, og om det også skjer i dag. EOS-utvalgets undersøkelser har resultert i at utvalget i 2002 har stilt spørsmål ved to registreringer av personer med samisk bakgrunn. PST ble bedt om å foreta en ny vurdering av disse registreringene. Utvalget har så langt fått tilbakemelding vedrørende én av registreringene. PST kom i dette tilfellet til at det ikke var grunnlag for å opprettholde registreringen, og den er derfor slettet. Jeg tar dette til etterretning. For øvrig viser jeg til at utvalget ikke har funnet grunnlag for å slå fast at de aktuelle registreringene var gjort på grunnlag av etnisk tilhørighet, eller at de gjaldt registrering på grunnlag av lovlig politisk virksomhet. Utvalget viser også generelt til at man i dag ikke har indikasjoner på at samisk tilhørighet eller samepolitisk aktivitet i seg selv danner grunnlag for registrering eller andre former for overvåkingsmessige tiltak.

I tilknytning til en konferanse i Alta i februar 2002 i regi av Barents Press International ble det klaget overfor EOS-utvalget på at PST hadde bedt om å få utlevert deltakerlisten i forbindelse med konferansen. I klagen anførte Norsk Journalistlag at PST ved sin handlemåte hadde overtrådt bestemmelsen i overvåkingsinstruksen § 4 annet ledd, hvoretter medlemskap i politisk eller annen lovlig organisasjon eller virksomhet ikke gir grunnlag for å innhente og registrere opplysninger. EOS-utvalget har i denne sammenheng gitt uttrykk for en viss kritikk av PSTs handlemåte. Tjenesten har tatt utvalgets uttalelse til etterretning og har i denne forbindelse foreslått overfor Justisdepartementet at det ved utarbeidelsen av ny instruks for PST inntas en bestemmelse som klargjør rammene mv. for PSTs kontroll med tilreisende utlendinger. Dette er også et forhold som ble tatt opp av sakens ordfører. Dette vil bli fulgt opp av departementet.

Når det gjelder det generelle spørsmålet som er tatt opp av representanten Valle, er det slik at de forhold som norske politiorganer, inkludert PST, har til internasjonalt rammeverk, er underlagt en parlamentarisk kontroll. Det som ellers framgår av et overnasjonalt samarbeid med andre land, prøver vi å ivareta så godt som vi kan gjennom dette samarbeidet. Det er mitt inntrykk at mange av de samme rettspolitiske brytningene som ligger under debatten i denne sal, også gjelder andre deler av Europa – man ønsker å være bevisst på at man ikke kommer i en situasjon i forhold til Schengensamarbeidet og registreringene som fører til at man rammer dem man ikke skal ramme. Det er mitt generelle inntrykk, og jeg arbeider ut fra det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.