Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Siri A. Meling (H) (ordfører for saken): «Norge digitalt» er en geografisk infrastruktur som omfatter basis-geodata over våre sjø- og landområder samt tilhørende tematiske geodata om arealer, miljø, naturressurser mv.

Tilgjengeligheten til denne type infrastruktur er viktig for samfunnet som sådant, for den enkelte innbygger, for vårt næringsliv og for offentlig sektor. For næringslivet ligger det betydelige muligheter for verdiskaping i å utvikle tjenester på grunnlag av geografisk informasjon. I tillegg er denne type informasjon viktig for effektivitet og kvalitet i offentlig sektor.

Regjeringen har i denne meldingen lagt visjoner for hvordan «Norge digitalt» skal utvikle seg, og hvordan dette faktisk skal gjennomføres i den økonomiske virkelighet vi lever i.

Stortinget har i tidligere vedtak sagt at satsingen på elektroniske sjøkart skal ha prioritet, og Regjeringen bekrefter dette på nytt i meldingen. Målet er at vi i løpet av 2006 skal ha en tilfredsstillende dekning av autoriserte elektroniske sjøkart for alle viktige navigasjonsleder langs norskekysten. En samlet komite stiller seg bak denne prioriteringen. Dette betyr også at avlevering av autoriserte sjøkart gjennom PRIMAR Stavanger skal fortsette på grunn av internasjonale konvensjoner og avtaler, og at Sjøkartverket således ikke berøres av de endringer som foreslås i forhold til Statens kartverk for øvrig.

Etter at satsingen på elektroniske sjøkart er gjennomført, vil fokus bli rettet mot arbeidet med eiendomsregistrering og etablering av felles kartdatabase på land. Statens kartverks rolle som nasjonalt fagorgan og veileder for brukere og leverandører av geodata skal fortsatt stå sentralt.

Norge ligger langt framme når det gjelder teknologi, og komiteen stiller seg bak Regjeringens ambisjon om at Norge skal være ledende når det gjelder bruk av ny teknologi. Regjeringen foreslår å skille ut den delen av virksomheten i Statens kartverk som er konkurranserettet virksomhet. Det dreier seg her om aktiviteter som produksjon av turkart og båtsportkart og konsulenttjenester. Et skille mellom forvaltning og konkurranserettet virksomhet vil gjøre forvaltningsrollen mer tydelig, og vi unngår at Statens kartverk opererer i konkurranse med privat næringsliv. Vi spisser ressursene i Statens kartverk mot det som skal være offentlig forvaltning, og unngår uønskede konkurransevridninger i forhold til privat virksomhet. Dette gir en mer effektiv og framtidsrettet kartproduksjon.

Det legges opp til å selge den konkurranseutsatte delen av virksomheten til høystbydende, og flertallet i komiteen stiller seg bak at dette bør skje ved at virksomheten fortrinnsvis selges samlet. Verdien i disse elementene ligger mye i kompetansen til de personer som i dag arbeider ved markedsdivisjonen i Kartverket. Denne kompetansen er hovedsakelig lokalisert på Ringerike, og det skulle dermed kunne ligge godt til rette for at dette kompetansemiljøet kan få muligheter til å utvikle seg mer dynamisk under private aktører enn under de begrensninger som ligger i et statlig eierskap.

Bruk av ny teknologi muliggjør effektivisering internt i Kartverket. Økte krav til produksjon i kombinasjon med reduserte budsjetter tilsier at Statens kartverk må ha frihet og handlingsrom for å foreta interne omstruktureringer. Regjeringen har derfor foreslått at antall fylkeskartkontor må reduseres. Flertallet i komiteen stiller seg bak dette, men understreker at antallet, samt hvilke fylkeskartkontor som skal foreta endringer, må være en vurdering opp til Statens kartverk selv, ut fra de kriterier som er lagt i denne meldingen, nemlig at det skal skje ut fra:

• antall kommuner som er knyttet til det enkelte kontor

• geografisk størrelse og avstander

• kompetansebehovet i den enkelte region og

• kvaliteten på dagens tjenesteutøvelse

Komiteen har under behandlingen av denne saken hatt henvendelser fra en rekke kommuner og fylker som frykter denne endringen og en reduksjon i det eksisterende tilbudet. Statens kartverk har i flere omganger vært inne i omstillingsprosesser, og jeg har tillit til både deres kompetanse og omstillingsevne i dette spørsmålet også. Meldingen viser ambisjoner på vegne av det digitale Norge, og ingen verken skal eller bør lukke øynene for å kunne utnytte de muligheter ny teknologi gir oss for å kunne foreta en skarpstilling av Statens kartverk og samtidig kunne levere de forventede resultater.

Avslutningsvis vil jeg som ordfører for denne saken takke komiteen for et godt samarbeid.

Synnøve Konglevoll (A): Arbeiderpartiet mener at kart er en grunnleggende infrastruktur som bør være et statlig ansvar. Derfor mener vi at Statens kartverk må opprettholdes og styrkes. Overgangen til digitale kart har gjort at ressursbehovet er stort. Men samtidig vil tilgangen på digitale kart gjøre det tryggere både til lands og til sjøs, og gjøre det enklere og mer effektivt innenfor mange områder.

Å sikre at Norge har korrekte geodata i digital form er også god næringspolitikk, fordi det gir grunnlag for utvikling av ny teknologi og nye tjenester. Det er allerede en rekke private selskaper i Norge som benytter geodata som grunnlag for tjenester og produkter, bl.a. innenfor offshore kartlegging, satellittbildebehandling og programvareutvikling for å nevne noe. Det er også slik at en stor del av bevilgningen til Statens kartverk går til kjøp av tjenester fra ulike typer kompetansebedrifter, så kutt i bevilgningen til Kartverket rammer også private arbeidsplasser.

Med dette som utgangspunkt hadde vi i Arbeiderpartiet håpet at denne kartmeldinga kunne gitt Stortinget et grunnlag for en framtidsrettet debatt om hvordan vi kan sikre et godt kartgrunnlag i Norge. Men dessverre har Regjeringa lagt fram ei melding som ikke bare legger opp til en fortsatt lav satsing, den framstår også som svært lite gjennomarbeidet, noe som har blitt bekreftet av de svarene vi har fått på spørsmål som har blitt stilt fra komiteen under behandlingen.

SV har jo foreslått at meldinga skal sendes tilbake. Vi kunne vært med på det om vi hadde fått flertall sammen med Fremskrittspartiet. Men det har vi ikke fått. Dermed ble det behandling i komiteen, og vi har derfor fremmet våre forslag i håp om å få gjennomslag. Men dessverre: Her står regjeringspartiene og Fremskrittspartiet sammen. Ikke et komma skiller dem i innstillinga. Og med tanke på historikken det er i denne stortingsperioden når det gjelder Kartverket, er det faktisk mest overraskende at Fremskrittspartiet har lagt seg på den linjen de har.

Som vi husker: Høsten 2001 ble det kuttet 38 mill. kr til Kartverket. Mesteparten av de 38 mill. kr forsvant etter at det hadde vært runder her i Stortinget med Fremskrittspartiet, der Fremskrittspartiet ikke ble enig med Regjeringa, men støttet budsjettet subsidiært. Og jeg husker at representanten Korsberg ble omtrent rasende da vi antydet at Fremskrittspartiet hadde støttet kuttet på 38 mill. kr da finanskomiteens innstilling ble behandlet i Stortinget. Han sa bl.a. i budsjettdebatten:

«For Fremskrittspartiet er det helt utenkelig å kutte så mye som det her er snakk om, fordi det vil medføre store problemer for Kartverket.»

Nå var det jo akkurat det de hadde gjort. Men vi i opposisjonen, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, fant sammen, og vi har hatt et godt samarbeid om Kartverket. Vi lagde et press som resulterte i 20 mill. kr mer i revidert budsjett for 2002. Vi vedtok i fjor høst at Regjeringa ikke fikk slå sammen fylkeskartkontorene før Stortinget hadde behandlet denne meldinga. Men så var det plutselig slutt på Fremskrittspartiets engasjement. I denne innstillinga har Fremskrittspartiet gitt Regjeringa full støtte. Og i revidert nasjonalbudsjett, som skal behandles på fredag, legger Fremskrittspartiet seg på samme bevilgningsnivå som i desember 2001 var helt utenkelig.

Dermed gir Fremskrittspartiet Regjeringa bl.a. støtte til nedlegging av fylkeskartkontor. Arbeiderpartiet går mot forslaget om å legge ned fylkeskartkontor, bl.a. ut fra den helt sentrale rollen de har i koordineringen av kartleggingen og den tette kontakten de har med kommunene. Vi synes også det er merkelig at flertallet går inn for dette så kort tid etter at Stortinget behandlet tingslysingsreformen og vedtok at Kartverket skulle overta tingslysingen, og at Kartverket skulle etablere en tjeneste for mottak og kontroll i hvert fylke.

Arbeiderpartiet går også mot privatiseringen som Regjeringa legger opp til når det gjelder markedsdivisjonen. Vi mener det er nødvendig med et klarere skille enn i dag, men det må være mulig å finne en modell innenfor rammen av offentlig eierskap, bl.a. slik at inntektene fra markedsdivisjonen kan komme Statens kartverk til gode. En privatisering, slik Regjeringa legger opp til, skaper stor usikkerhet for arbeidsplassene i Statens kartverk, bl.a. de som i dag ligger på Ringerike.

Og avslutningsvis: En ny lov om eiendomsregistrering, slik meldinga omtaler, har mange prinsipielle sider. Jeg må si at det er svært betenkelig at Regjeringa på denne måten skal ha Stortinget til å forhåndsgodkjenne en lov etter å ha omtalt den i et avsnitt i ei melding. Vi mener at Stortinget først bør ta stilling til den når det kommer et lovforslag til behandling i Stortinget. Dessverre gir Fremskrittspartiet også her sin støtte til regjeringspartiene.

Øyvind Korsberg (FrP): La meg starte med å si at jeg er glad for at vi endelig har fått denne meldingen til behandling, for det har vært et ønske og et krav fra Fremskrittspartiet om en slik melding for å stake ut den videre kursen for kart, «Norge digitalt» og Statens kartverk. Det er en god melding som er lagt fram, og det er en melding som staker ut framtiden. Det er nettopp det vi i Fremskrittspartiet har vært opptatt av, å få en melding for å vite om de ressursene som vi har kjempet for på Kartverkets side, har vært brukt riktig. Nå gjør man noen grep for å møte framtiden, og det synes jeg er veldig bra.

Jeg er fornøyd med at en enstemmig komite har valgt å prioritere sjøkartleggingen høyest i de nærmeste årene, noe som er svært viktig i forhold til vår langstrakte kyst og nødvendig sikkerhet knyttet til skipstransport.

Etter at denne satsingen er fullført, vil fokus bli rettet mot arbeidet med moderne eiendomsregistrering og etablering av en felles kartdatabase på land. For å møte de framtidige utfordringer er det viktig at videreføringen av «Norge digitalt» på landsiden skal være basert på en samfinansiering mellom stat, kommune og andre store brukere, samt at finansieringsgrunnlaget også utvides ved å trekke med flere brukergrupper.

En av de tingene vi nå får avklart, er Statens kartverks rolle overfor den private kartbransjen. Statens kartverk driver i dag både monopolproduksjon som omfatter nasjonale kartserier og nasjonale databaser, og konkurranserettet virksomhet som omfatter turkart, båtsportkart og konsulenttjenester. Det er derfor positivt at Regjeringen endelig vil ha en klar grenseoppgang mellom forvaltning og konkurranserettet virksomhet, slik at Statens kartverk i framtiden ikke opptrer i konkurranse med den private kartbransjen. Det er noe vi i Fremskrittspartiet har påpekt mange ganger som et problem.

En klar grensedragning vil også gjøre Statens kartverks forvaltningsrolle mer tydelig. Vi støtter derfor at de konkurranseutsatte oppgavene Statens kartverk driver med i dag, legges ut for salg.

Denne aktiviteten er hovedsakelig organisert i Kartverkets markedsdivisjon, og er basert på Kartverkets kompetanse. I denne forbindelse vil jeg understreke betydningen av det sterke fagmiljøet som er etablert på Ringerike, og som i seg selv representerer et verdipotensial. Kompetansen til de ansatte er et viktig element i verdien av den konkurranseutsatte delen. Jeg vil understreke at de ansatte selv, på lik linje med andre aktører, må ha mulighet for å kunne posisjonere seg i en kjøperposisjon alene eller sammen med andre aktører. For at ressursene i Statens kartverk skal kunne utnyttes maksimalt, noe som vi i Fremskrittspartiet, muligens i motsetning til andre partier, er opptatt av, må det frigjøres flere midler til dataproduksjon og kjøp av tjenester. Jeg er enig i at dette bør gjøres ved å foreta en ytterligere reduksjon i antall årsverk, noe som bl.a. innebærer at antall fylkeskartkontorer reduseres. Jeg understreker her betydningen av å kunne gjennomføre dette på en måte som sikrer at forvaltningsoppgavene blir godt ivaretatt.

Til slutt vil jeg takke for et godt samarbeid i komiteen og takke saksordføreren for en utmerket jobb.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Her i Stortinget er det slik at Regjeringen er avhengig av støtte fra SV for å få til en god miljøpolitikk. Høyre-statsråden Børge Brende har ved flere anledninger høstet lovord fra SV, bl.a. for viljen til en mer offensiv klimapolitikk. Begeistringen i egne rekker har kanskje ikke alltid vært like stor. Men da jeg åpnet denne stortingsmeldingen, kunne jeg ikke fri meg for tanken om at statsråden nå hadde behov for å demonstrere at han fortsatt er – tross alt – en god Høyre-mann. Dette er nemlig ikke noe dokument som trekker opp visjonene for det framtidige «Norge digitalt», ikke en melding for å gjøre Kartverket bedre eller gjøre geodata lettere tilgjengelig for brukerne. Nei, dette er en melding som skal forsvare de tidligere brutale kuttene i Statens kartverks budsjett som Regjeringen og Fremskrittspartiet har sørget for, og en melding for såkalt skarpstilling og privatisering.

Statsråd Brende vil legge ned minst seks av fylkeskartkontorene. Hvilke har han ikke bestemt seg for ennå. Da er det kanskje ikke så rart at departementet ikke klarer å påvise hvilke besparelser disse nedleggelsene vil gi. Og vil virkelig nedleggelse og salg av Kartverkets markedsdivisjon gi 15 mill. kr i inntekter, slik det er lagt inn i revidert nasjonalbudsjett? Beregningsgrunnlaget fra departementet er ikke veldig overbevisende.

Dessuten er det en utbredt misforståelse blant flertallet om at privatisering vil gi en mer dynamisk organisasjon. Kartverkets problem er underfinansiering, og verken privatisering eller nedleggelse av fylkeskartkontorene vil gi oss et bedre kartverk. Tvert imot, arbeidsplasser blir rasert, og statens ansvar for viktige samfunnsoppgaver blir svekket.

I sum har de mange spørsmålene som komiteen har stilt departementet, bekreftet høringsinstansenes samstemte vurdering, at dette er en lite gjennomarbeidet melding med store svakheter og usikkerhet knyttet til tallmaterialet. Sultefôring og kutt følges opp av privatisering og såkalt skarpstilling, ikke for å gjøre Kartverket bedre, men for å privatisere for privatiseringens egen del.

SVs konklusjon er derfor at meldingen må sendes tilbake til Regjeringen, slik at vi kan få et mer gjennomarbeidet forslag om utviklingen av «Norge digitalt» til behandling. I tillegg har SV lagt inn i revidert nasjonalbudsjett til sammen 31 mill. kr. for å styrke Kartverket. Jeg vil derfor til slutt ta opp SVs forslag i innstillingen om tilbaksesendelse av meldingen, og samtidig varsle om at dersom dette forslaget, mot formodning, skulle bli nedstemt, så vil vi gi subsidiær støtte til forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Ingvild Vaggen Malvik har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hans Seierstad (Sp): Ingen i denne salen kan være uenig i at kart, moderne digitale kart, er et nødvendig redskap for utviklinga innenfor viktige samfunnsområder. Norge var tidlig ute med å ta i bruk ny kartteknologi. Som forvaltere av store områder både på sjø og land er vi helt avhengig av at innsatsen på dette feltet ikke svekkes. Er det noe Norge trenger, er det videreutvikling og økt verdiskaping. Gode digitale kart er faktisk et viktig grunnlag for å lette arbeidsoppgaver og gi raskere saksbehandling.

Senterpartiet hadde forventninger til St.meld. nr. 30, «Norge digitalt» – et felles fundament for verdiskaping. Senterpartiet hadde forventninger om at meldinga skulle inneholde visjoner som skulle trekke opp noen hovedlinjer for hvordan vi skulle utvikle et godt kartverk som grunnleggende infrastruktur over hele landet.

Dessverre, svaret som denne meldinga gir, er at det offentlige skal ta mindre ansvar for kartvirksomheten framover. Det legges opp til å spare penger innenfor kartlegging, på linje med det vi har sett på andre felt, som samferdsel, post og telekommunikasjon. Oppgaver blir overlatt til private i den grad det er kommersielt interessant.

Det finnes selvsagt områder i landet som har et kommersielt marked der en del av de oppgavene det er snakk om, kan bli løst. Men omleggingen vil særlig skape problemer for mindre kommuner der slike muligheter ikke finnes, og der det i tillegg er store arealer. Det er vanskelig å finne noe i stortingsmeldinga som tilsier at disse kommunene får noe løft og framgang på kartsida.

Fylkeskartkontorene, som nå skal slankes kraftig eller legges ned, er Kartverkets forlengede arm ute i Kommune-Norge. De gir kommunene hjelp og bistand med å etablere og ta i bruk geodata-infrastruktur.

Når staten nå vil spare penger, slik Regjeringa og Fremskrittspartiet legger opp til, vil det medføre at utgiftene blir lagt på oss brukere gjennom økte gebyrer. For kommunene blir det økte utgifter når de skal ut og kjøpe tjenester som staten tidligere gav vederlagsfritt. Enda en ny kostnad skal presses inn i en allerede presset kommuneøkonomi.

Nok en gang ser vi at Regjeringa, i samspill med Fremskrittspartiet, har tro på at private skal løse viktige samfunnsoppgaver som storsamfunnet burde hatt ansvaret for. Som jeg tidligere har vært inne på, mener Senterpartiet at resultatet blir økte forskjeller områder og kommuner imellom. Det er først og fremst distriktskommunene som nå vil oppleve at førstegangs digitale kartlegging blir forsinket. Det er også disse kommunene som vil få de største problemene med å ansette og lønne egne kartmedarbeidere.

Dersom lov om eiendomsregistrering blir endret slik stortingsmeldinga legger opp til, vil dette forsterke utarminga av den kartfaglige kompetansen i kommunene. Kommunene vil få vanskeligheter med å kvalitetssikre sin øvrige geodataforvaltning dersom eiendomsregistrering ikke lenger er en del av kommunens arbeidsoppgaver.

Stortingsmeldinga «Norge digitalt» skapte forventninger. Svaret meldinga gir, er en skuffelse. Det hele bærer mer preg av en innføring i offentlig sparing og privatisering enn av offensiv satsing.

Regjeringa skriver at den legger opp til at flere aktører enn i dag skal bidra med samfinansiering, slik at landkartlegginga kan holdes oppe uten ytterligere bevilgninger. De to siste årene har Regjeringa redusert bevilgningene til Kartverket med ca. 40 mill. kr. Følgelig har det gått ut over landkartlegginga, når vi vet at framdriften prioriteres mot sjøkartlegging.

Senterpartiet går sterkt imot å legge ned fylkeskartkontorene i den videre omstillinga av Kartverket. En bevilgning på nivå med det som var før nedskjæringa, vil være en god samfunnsinvestering for å nå målsettinga om et «Norge digitalt» raskere enn det nå blir lagt opp til. Vi ønsker heller ikke å selge den konkurranseutsatte delen av virksomheten, men å beholde denne i statlig eie på Ringerike.

Jeg tar opp forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Hans Seierstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Steinar Bastesen (Kp): Kystpartiet er tilfreds med at framdriften for digitale sjøkart går etter planen. Dette er av avgjørende betydning for sjøsikkerheten. Vi har merket oss at internasjonale avtaler og konvensjoner binder autorisasjon og avlevering av sjøkart til det statlige PRIMAR i Stavanger, og at den forretningsoppbygging basert på kart og geodata som Regjeringen vil stimulere til, derfor er knyttet til landkart og oppmåling på land, og at Regjeringen vil sette fortgang i denne prosessen uten at konsekvensene er tilstrekkelig utredet. Selv om Kystpartiet er enig med Regjeringen i at det bør stimuleres til vekst i privat næringsliv, mener vi at dette ikke bør skje i en utstrekning som tapper det offentlige for nødvendig kompetanse. Kystpartiet vil gi sin verbale tilslutning til mindretallets merknader og stemme for mindretallets forslag.

Regjeringen vil legge ned fylkeskartkontor. Kystpartiet vil bare minne om at norske fylker har en geografisk utstrekning som er større enn mange europeiske land, og at flere av disse fylkene er viktige turistområder der behovet for gode kart er stort og potensialet for forretningsdrift tilsvarende stort. Kystpartiet mener at den beste muligheten for å få fram privat forretningsdrift i tilknytning til dette, vil være at det sikres god offentlig kompetanse som kan stå til tjeneste for næringslivet og være aktiv medspiller. Den offentlige kompetansen må ikke forarmes, da reduseres muligheten til næringsutvikling.

Fra våre medlemmer utover i landet får vi stadig flere spørsmål om vi kan forklare hvorfor denne regjeringen sender forslag ut på høring, men så velger å ikke høre på hva folk som berøres av forslagene, sier. Nå er det andre gang på få dager at Regjeringen demonstrerer sin arroganse i forhold til høringsinstansene. Mandag var det Fiskeri-Norge som ble overkjørt, mot alle faglige råd og uten konsekvensutredning. I dag er det det offentlige Norge som valses ned, mot faglige råd og uten at saken er skikkelig konsekvensutredet. Jeg skal ikke oppta Stortingets tid med å gjenta det tidligere talere har sagt, men jeg har behov for å markere hvor Kystpartiet står i denne saken, og derfor gjør jeg det nettopp nå.

I sin tid ble det brukt mot Arbeiderpartiet at de var blitt for arrogante – de måtte ut av regjeringskontorene. Vi som aldri har vært i de kontorene, og som heller ikke har ambisjoner om å tre inn der i den nærmeste tiden, vi lurer på om arrogansen henger i veggene, for aldri har vi hatt en regjering som er mer arrogant enn den vi har nå.

Statsråd Børge Brende: Jeg er glad for at komiteens flertall har gitt tilslutning til de forslagene Regjeringen fremmet i St.meld. nr. 30 for 2002-2003, «Norge digitalt» – et felles fundament for verdiskaping.

Regjeringen følger også opp Stortingets tidligere vedtak om at ved utgangen av 2006 skal vi ha elektroniske sjøkart klare for de aller viktigste kystledene våre. Vi må huske at for noen år siden hadde vi ikke kommet langt i forhold til denne elektroniske sjøkartleggingen, og nå er vi blant de ledende i verden. Dette dreier seg faktisk veldig mye om sikkerheten til sjøs. Det går på det å få til gode seilingsleder, slik at rustholker ikke går opp i fjæresteinene våre. Jeg er faktisk stolt både over den jobben Kartverket har gjort og det gode samarbeidet vi har hatt i forhold til Stortinget når det gjelder å få til det å være en ledende nasjon knyttet til sjøkartlegging. Det må vi også ta med oss. I en situasjon hvor alle snakker om små ressurser, er det faktisk ganske store ressurser vi nå bruker på denne sjøkartleggingen. Vi er og blir verdensledende.

Så tar vi gjerne også en diskusjon i forhold til landkartbiten. Det er ingen tvil om at i det øyeblikket man er ferdig med det kjempesvære nasjonale løftet i forhold til den elektroniske sjøkartleggingen som øker sikkerheten til sjøs, blir det også midler ledig som kan settes inn i forhold til landkartleggingen og en digitalisering der. Det er iallfall det Regjeringen legger opp til.

Det er riktig, som flere talere også har vært inne på, at bruken av kart og geodata i samfunnet øker, og flere og flere blir bevisste på at de kan ha nytte av dette som hjelpemidler i sin virksomhet. Det er en klar offentlig oppgave å etablere en grunnleggende infrastruktur av geografisk informasjon til bruk i samfunnet. Det er samtidig nødvendig å dimensjonere denne innsatsen, slik at grensen for hva som er et offentlig ansvar, ikke tøyes i retning av hva privat sektor kan tenkes å bidra med. Her har det også vært en gjennomgang av den biten av Statens kartverk som er i konkurranse med private aktører. Både Statskonsult og McKinsey har faktisk anbefalt at denne avhendes.

Statens kartverk er og blir en sentral offentlig institusjon for basisinformasjon, og skal i utgangspunktet ikke konkurrere med private aktører, og kan i økende grad faktisk kjøpe inn fra mange viktige ingeniørfirmaer, mange private bedrifter, som bruker dette i bunnen for å delta i konkurranse om andre oppdrag, både nasjonalt og internasjonalt. Det at Stortinget nå gjennom det flertallet vi har fått i komiteen – et samarbeid mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet – tilrettelegger for en strømlinjeforming av Kartverket og en økt satsing på innkjøp av tjenester og konkurranse om tjenestene, slik at vi kan få mer igjen for pengene, setter jeg veldig stor pris på. Jeg vil gjerne her si at Fremskrittspartiet har opptrådt veldig ryddig i denne prosessen, og også forholdt seg til de økonomiske rammene som Stortinget la i forbindelse med årets budsjett. Så vidt jeg husker, var det bare SV av de store partiene som gikk mot det økonomiske grunnlaget som Regjeringen la for Kartverket inneværende år. Jeg tenker her på flere partier som må forholde seg til de økonomiske rammene som ligger for inneværende år når det gjelder Kartverket, og da må man også foreta en justering i forhold til Kartverkets drift. Det vi har valgt, er en reduksjon i antall fylkeskartkontor – fra 18 til 12 – som da vil medføre en reduksjon i antall årsverk på opp mot 50, samt bortfall av husleie og andre administrative kostnader ved seks kontorer.

Når tiltakene er gjennomført, må det kunne påregnes en årlig innsparing i størrelsesordenen 30 mill. kr, som kan omgjøres til tjenestekjøp. Det var også flere representanters poeng. Disse 30 mill. kr kan vi da forsere landkartleggingen med. Når de faglige anbefalingene er at man tross alt innenfor disse stramme rammene må prioritere en slik organisering for å få mer kart igjen for pengene, har ikke jeg problemer med å komme til Stortinget og foreslå dette. Men som jeg sa innledningsvis, er det slik at når vi ved utgangen av 2006 er ferdig med dette svære nasjonale løftet i forhold til sjøkartsiden, skal vi, i tillegg til det vi har fått til så langt på landkartsiden, strekke oss ytterligere, og da blir det også ledige økonomiske midler til det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Synnøve Konglevoll (A): Når det gjaldt det siste statsråden sa, skjønte jeg ikke helt hva han mente. Jeg vil bare minne om at Arbeiderpartiet innenfor et ansvarlig opplegg i revidert nasjonalbudsjett til sammen har 31 mill. kr mer til Kartverket enn det Regjeringa har, noe som hadde gjort at man kunne unngått å legge ned fylkeskartkontor og ikke hadde behøvd å delprivatisere markedsdivisjonen, som ligger på Ringerike.

Jeg kunne brukt denne replikken til å kritisere meldinga på punkt etter punkt, for her er det veldig mye som er kritikkverdig. Men i mitt ene minutt har jeg tenkt å utfordre statsråden på et område som jeg håper han kan gi et positivt svar på, og det gjelder frivillige organisasjoner og lag. Jeg synes det er merkelig at meldinga overhodet ikke omtaler den betydningen som fri tilgang til kartdata har for at frivillige organisasjoner og lag skal kunne delta i beslutningsprosesser f.eks. når det gjelder spørsmål om friluftsliv og sikring av viktige naturområder i Kommune-Norge. Vil statsråden ta tak i denne problemstillingen i arbeidet med Planlovutvalgets innstilling?

Statsråd Børge Brende: Det er klart at de forslagene som Planlovutvalget nå har kommet med, skal sendes ut på offentlig høring til høsten, og da vil vi også gjennomgå de forslag som utvalget har kommet opp med.

Når det gjelder de økonomiske rammene som Kartverket har å forholde seg til, har jeg registrert at for inneværende års statsbudsjett hadde ikke Arbeiderpartiet noen annen økonomisk ramme enn det Regjeringen la opp til. Det er det jeg har måttet forholde meg til og komme med forslag til Stortinget i forhold til. Jeg registrerer at man har valgt en annen linje i revidert nasjonalbudsjett. Men i et halvt år nå har jeg måttet tilpasse Statens kartverk til de økonomiske rammene som Stortinget har gitt meg, og da er dette tiltaket knyttet til fylkeskartkontorene den mest hensiktsmessige måten å tilpasse seg strammere økonomiske rammer på uten at det går ut over kartleggingen.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg vil gjerne få lov å utfordre statsråden med hensyn til bakgrunnen for privatiseringsiveren hans. Er privatisering av markedsdivisjonen en privatisering for privatiseringens egen del, eller har statsråden noen gode begrunnelser for hvorfor det er så viktig å få splittet opp et eksisterende fagmiljø og etablere en struktur som ikke betyr at geodata blir lettere tilgjengelig for brukerne, og med en allerede bokført inntekt fra salget som ingen vet om kan realiseres?

I tillegg kunne jeg godt tenke meg å få høre om statsråden nå har fått tenkt seg litt mer om når det gjelder hvilke fylkeskartkontor han vil legge ned. Blir det et i Trøndelag, et i Rogaland eller et i Agder-fylkene? Eller rettere sagt: Hva slags kriterier vil bli lagt til grunn for utvelgelse av hvilke fylkeskartkontor som skal legges ned? Noen tanker må da i det minste statsråden ha gjort seg om hvilke kriterier som skal legges til grunn for utvelgelse av nedleggelser.

Statsråd Børge Brende: At statens viktigste organ i forhold til kart ikke skal drive konkurranse med private aktører, er et sunt prinsipp. Det har da både Statskonsult og McKinsey også fastslått i utredningen. Det er det faglige grunnlaget, og de har konkludert med at det ikke er heldig å blande forvaltning og forretning. Dersom staten skal drive med konkurranserettede oppgaver, må det skje innenfor rammen av et eget selskap.

Så var det spørsmål om jeg har gjort meg noen tanker knyttet til disse kartkontorene og hvilke som skal nedlegges. Jeg foreslår en nedleggelse av noen kartkontor på et faglig grunnlag, for det vil etter hvert gi besparelser i tredvemillionerkronersklassen. Dette kan brukes, som jeg sa i sted også, til tjenestekjøp, slik at man kan forsere en satsing på landkartsiden.

Når det gjelder tanker om hvilke fylkeskartkontor som skal nedlegges, har jeg hele tiden sagt at jeg vil forholde meg til det forslaget Kartverket kommer med her. De vil foreslå det på faglig grunnlag, og det blir ikke noen politisk diskusjon i Stortinget om det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Beate Heieren Hundhammer (H): Statens kartverk er en bedrift som både er den største og viktigste aktøren i oppbyggingen av «Norge digitalt», og som har en ledende rolle når det gjelder å ta i bruk moderne teknologi innen geodata. Det er en bedrift med høy kompetanse innenfor disse områdene, som vil – gjennom Regjeringens forslag til skarpstilling – møte krav om høy kompetanse på nye områder. Det er med andre ord en spennende bedrift med store utviklingsmuligheter, og en bedrift som kan gi knoppskyting i form av nye bedrifter som baserer seg på å produsere varer og tjenester med bakgrunn i Kartverkets kompetanse.

Kartverkets hovedkontor er plassert på Ringerike. Kartverket er en bedrift som engasjerer, og som har stor betydning for lokalsamfunnet. Det gjør den både i kraft av å være en stor arbeidsgiver og fordi det for ethvert lokalsamfunn er attraktivt å ha en bedrift som innehar den fremste kompetansen i landet innenfor sitt fagfelt.

Derfor har St. meld. nr. 30 skapt et engasjement lokalt. Oppmerksomheten har både konsentrert seg om Kartverkets framtid generelt og om salg av markedsdivisjonenes konkurranserettede virksomhet spesielt. At dette har utløst såpass stor oppmerksomhet, henger også sammen med at det er vedtatt å legge ned 500 statlige arbeidsplasser i distriktet ved at aktiviteten ved tre militærleirer flyttes, 500 arbeidsplasser som med ringvirkninger til sammen kan bety et tap på mellom 1 000 og 1 500 arbeidsplasser. På den bakgrunn er det ikke underlig at organiseringen av Kartverket og salg av den konkurranserettede delen av markedsdivisjonen vekker interesse og debatt.

Det er ikke gitt å vite på det nåværende tidspunkt hvor den delen av markedsavdelingen som blir solgt, vil havne. Jeg legger ikke skjul på hva jeg håper. Derfor er jeg glad for at det i flertallets merknader står at salget fortrinnsvis skal skje samlet. Dette er viktig for å unngå en oppsplitting av fagmiljøet.

Videre har flertallet vektlagt Kartverkets særlige kompetanse, og at det sterke fagmiljøet som er etablert på Ringerike, i seg selv representerer et verdipotensial. Kompetansen til de ansatte vil være en viktig del for interesserte kjøpere. For dem som frykter at dette salget vil bety en rasering av fagmiljøet og tap av arbeidsplasser i distriktet, synes jeg dette tvert imot er en unik mulighet for ringerikssamfunnet til å få flere arbeidsplasser.

Markedsdivisjonen har i dag sterke begrensninger i rollen som markedsaktør – en privat bedrift vil ikke ha disse begrensningene. Det kan legge grunnlaget for svært spennende arbeidsplasser med høy kompetanse, store utviklingsmuligheter, verdiskaping og flere arbeidsplasser enn det som er tilfellet i dag.

Ingen vet i dag hvor disse arbeidsplassene vil havne, men med den lokale kompetansen og med den geografiske nærheten til Statens kartverk er det ingen grunn til at ikke denne regionen skulle være svært attraktiv for private aktører. Derfor er det bare for hele lokalsamfunnet å gjøre seg lekker for framtidige friere!

Berit Brørby (A): Overraskende er det ikke at Regjeringen vil privatisere, nå også Kartverket. De har en politisk plattform hvor privatisering både er et mål og et virkemiddel. Heller ikke er det overraskende at Kristelig Folkeparti føler seg bekvem med denne utviklingen hvor mer og mer blir privatisert. Men lokalt er situasjonen en helt annen.

Det hevdes at Regjeringen og Kristelig Folkeparti ikke er lydhøre for de lokale protestene, og i Ringerikes Blad står det:

«... Ringerike Kristelig Folkeparti er fortvilet over moderpartiets støtte til en privatisering av Kartverkets markedsdivisjon. En holdning de hevder er helt ødeleggende for lokallagets arbeid», og som også er «av stor negativ betydning for hele vårt lokale arbeidsmarked.»

Fremskrittspartiet lokalt i Ringerike er like fortvilet og frustrert når de i en uttalelse sier nei til ytterligere rasering av statlige arbeidsplasser i Ringeriksregionen.

Kartverket er lokomotivet i utviklingen av «Norge digitalt». Kartverket er en stor og viktig arbeidsplass i Ringerike og en nøkkelvirksomhet i den videre utviklingen av regionen.

Ringeriksregionen, inklusive Jevnaker, er de siste årene sterkt preget av bortfall av mange statlige arbeidsplasser ved nedleggelse av tre moer i Forsvaret. Med denne privatiseringen står vi nå i fare for at det unike kompetansemiljøet ved Statens kartverk raseres.

Utflytting av statlige arbeidsplasser er nylig vedtatt av Stortinget, men troverdigheten til Regjeringens arbeid er svekket, når en samtidig vil splitte opp etater som Kartverket, som i tillegg viser seg å ha en effektiv drift.

Tilstrekkelige økonomiske rammer er også nødvendig for å holde det unike nasjonale kartmiljøet levende. Det er viktig for Norge og veldig viktig for Ringerike. Også der har Regjeringen sviktet.

Arbeiderpartiet ser heller ikke noen fornuft i å legge ned fylkeskartkontor. De har en helt sentral rolle i koordineringen av kartleggingen, med den tette kontakten de har med kommunene, og det er viktig. Alt i alt enda en dårlig dag for Ringeriksregionen. Det er ikke en framtidsrettet politikk at vi aktivt skal legge ned aktiviteter i kommunene som ligger nær Oslo, men allikevel for fjernt til at tilstrekkelig mange bryr seg, for det vil på et eller annet tidspunkt få konsekvenser. Privatiseringsrusen har en bakside som flere og flere misliker. Jeg håper bare at det ikke blir for sent.

Sigrun Eng (A): Debatten om verksemda til Statens kartverk i tida som kjem, er tidsavgrensa her i dag. Eg vil difor bruke mine tilmålte minutt til å gi nokre synspunkt på kva dette har å seie for Ringeriksregionen. At kunnskapsbasen på Kartverket er stor, er det ingen tvil om. Men om ein klarer å halde han oppe etter dei vedtaka som blir fatta her i dag, står att å sjå.

Likevel vil eg dvele meir ved kor hardt ramma denne regionen er i høve til tap av arbeidsplassar dei siste åra. Som det før har vore sagt, er all militær aktivitet lagd ned. Direkte og indirekte utgjer det 1 000–1 500 arbeidsplassar. Så kom det innskrenkingar på over 100 industriarbeidsplassar på Follum og no nedbemanninga på Kartverket. I tillegg blir det heller ingen Ringeriksbane dersom vedtaket om korridorval via Åsa står fast. Påstanden min er at denne regionen ligg for nær Oslo til at dagskartet for dei utfordringane han har, blir sett skikkeleg i fokus. Han er nær, men likevel for fjern.

Tinglysinga skal leggjast til Hønefoss. Det gir ein del arbeidsplassar i ein periode, men når registreringa er gjord, blir det svært få. Frustrasjonen er stor, uvissa om framtida det same. Eg håper statsråden kan gi nokre signal om det motsette. Det treng arbeidstakarane, og det treng ringerikssamfunnet.

Regjeringa ved statsråd Brende har godkjent fylkesplanar for Buskerud ved kgl. resolusjon i mars 2002. Denne delen av fylket skulle vere avlastingsområde for Oslo-regionen. Staten har gått inn med nokre vekslepengar til tiltak som skal bøte på tap av arbeidsplassar, og Buskerud fylke har gått inn med 2–3 mill. kr. Men no, midt i den aller vanskelegaste perioden for regionen, kjem altså dette utspelet om utskiljing og konkurranseutsetjing av Kartverket. Resultatet blir nedbemanning.

Ein kan trygt seie at privatiseringsiveren er stor i denne regjeringa. Det gamle ordtaket om å gi med éi hand og ta med den andre er absolutt gangbart i denne saka. Eg er heller ikkje sikker på om nasjonen Noreg er tent med dette eksperimentet. Ikkje minst vil Ringerike bli sitjande att som den tapande parten. Det beklagar eg. Det var dette dei aller minst trong no.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 2, 3 og 4 behandles under ett – og anser det som vedtatt.