Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter
Håkon Kyllingmark og Petter Thomassen
Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant
og statsråd Håkon Kyllingmark avgikk
ved døden 11. august i år, 88 år gammel.
Håkon Kyllingmark ble født
i Honningsvåg 19. januar 1915. I tillegg til middelskoleeksamen
i 1931 og handelsskoleeksamen i 1935 gjennomførte han i årene
1933–1934 Hærens artilleris befalsskole og i 1937
Hærens flyvåpens speiderskole.
Frem til høsten 1939 kombinerte Kyllingmark sine
sivile gjøremål som handelsreisende og agent med
periodevis tjenestegjøring som vernepliktig offiser. Etter
utbruddet av verdenskrigen tjenestegjorde han ved Hålogaland
flyavdeling, først som nøytralitetsvakt i Finnmark og
deretter i aktiv krigsdeltakelse, helt frem til kampene i Nord-Norge
ble avsluttet i juni 1940. Allerede fra årsskiftet
1940/41 ble Kyllingmark engasjert i arbeidet med å bygge
opp en organisert motstandsbevegelse i Nord-Norge. I 1943 måtte
han flykte til Sverige og var derfra med i organiseringen
og ledelsen av de militære hjemmestyrkene i Nordland og
Troms. Han spilte en aktiv rolle i maidagene 1945 for å sikre
en mest mulig ordnet overgang fra okkupasjon til fred. Etter
frigjøringen gjenopptok han sin agenturforretning i Svolvær,
samtidig som han fra 1947 til 1953 var distriktssjef i Heimevernet.
Kyllingmarks politiske karriere
begynte allerede i 1945, da han ble innvalgt som medlem av bystyret
i Svolvær på en borgerlig fellesliste. Han meldte
seg nokså snart inn i Høyre og fikk
raskt en rekke tillitsverv i Unge Høyre, i Svolvær Høyre
og i Nordland Høyre.
Ved stortingsvalget i 1953 ble Håkon
Kyllingmark innvalgt på Stortinget fra Nordland fylke,
noe som ble begynnelsen på en karriere
i storting og regjering som varte helt frem til stortingsvalget
i 1981, da han trakk seg tilbake fra aktiv politikk.
Håkon Kyllingmarks navn er først
og fremst knyttet til samferdselspolitikken. Med unntak av et par år
i sjøfarts- og fiskerikomiteen
var han gjennom hele sin tid på Stortinget medlem
av samferdselskomiteen. Likevel var det kanskje som samferdselsminister
i regjeringen Borten fra 1965 til 1971 at Håkon Kyllingmark
for alvor ble landskjent som en særdeles handlekraftig
samferdselspolitiker. Mest kjent ble han nok for utbyggingen av
kortbanenettet, som kom til å revolusjonere norsk
luftfart. Men også telekommunikasjoner og veiutbygging
lå hans hjerte nær. Også på disse
områdene var det rask vekst og utvikling i disse årene.
Allerede i 1958 ble Håkon Kyllingmark
valgt til 2. viseformann i Høyre, en posisjon
han hadde helt frem til 1970. Deretter var han i mange år
medlem av Høyres sentralstyre. I 1958 ble han også valgt
til medlem av Høyres gruppestyre. I perioden 1973–1981
var han nestformann i stortingsgruppen.
Som en av Høyres mest sentrale politikere
var det ikke overraskende at John Lyng utpekte Håkon
Kyllingmark som en av Høyres statsråder ved regjeringsdannelsen
i 1963, og det var heller ikke overraskende at Kyllingmark
med sin krigserfaring og sin militære bakgrunn da fikk
ansvaret for Forsvarsdepartementet.
Håkon Kyllingmark var engasjert på en
rekke områder, og det er umulig å liste opp hans
mange tillitsverv innenfor handelsnæringen,
idretten og Røde Kors. Det er heller ikke
mulig å gi en dekkende oversikt over hans mange offentlige
verv, men det bør nevnes at han i en årrekke var
styreformann i Kommunalbanken, at han var medlem av representantskapet
i Norges Bank og varamedlem til Nobelkomiteen, og at han i en årrekke
hadde sentrale verv i Det Norske Luftfartselskap og i
SAS.
Håkon Kyllingmark var høyt
dekorert for sin krigsinnsats. Han hadde bl.a. St. Olavsmedaljen
med ekegren to ganger, Deltagermedaljen med rosett, i
tillegg til britiske, franske og amerikanske
utmerkelser. I 1985 ble han utnevnt til Kommandør
av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats.
Håkon Kyllingmark tilhørte
en generasjon hvor begrepet «For konge og fedreland» var
en dyp realitet og en klar forpliktelse til
innsats. Kyllingmark levde opp til denne forpliktelsen både
i krig og i fred. Han var en virkelig samfunnsbygger, ikke bare
for sin egen landsdel, men for hele Norge. I Stortinget
er Kyllingmark også husket som en lun og klok
samtalepartner og som en solid lagspiller på tvers av partigrensene.
Tidligere stortingsrepresentant
og statsråd Petter Thomassen er
gått bort, bare 62 år gammel.
Petter Thomassen ble født 17. april
1941 i Salangen i Troms. De første årene
ble sterkt preget av at familiens småbruk ble innkvarteringssted
for tyske soldater, samtidig som jordveien ble brukt som leir for
russiske krigsfanger. Petter Thomassen har selv gitt en levende
skildring av denne tiden i den prisbelønte boken «Barneår
i krig» fra 1986.
Etter eksamen artium i 1960 studerte
han ved Handelshøyskolen i København og ble siviløkonom
i 1963. Etter studiene engasjerte han seg i den fremvoksende
databransjen og var fra 1965 disponent i A/S Nordlandsdata
i Bodø, en bedrift han bygde opp helt fra grunnen.
I 1967 ble Petter Thomassen valgt til medlem av Bodø bystyre,
et verv han hadde frem til 1975. Han engasjerte seg også i
fylkespolitikken, var medlem av fylkestinget i Nordland fra 1971
til 1979. Han var medlem av fylkesutvalget og var i årene
1976–1977 også fylkesråd.
Etter å ha vært
vararepresentant i perioden 1969–1973 ble Petter Thomassen
ved valget i 1977 valgt til stortingsrepresentant
fra Nordland. Hans stortingskarriere kom til å strekke
seg frem til høsten 1997, bare avbrutt av periodene
som industriminister i Willoch-regjeringen i 1985–1986,
og som næringsminister i Syse-regjeringen i 1989–1990.
Gjennom sine 20 år på Stortinget
hadde Thomassen en variert portefølje av komiteplasseringer.
Han begynte i kommunal- og miljøvernkomiteen
og kom deretter i finanskomiteen, hvor han også i
to år var formann. Etter industriministerperioden
hadde han et kort mellomspill i forbruker- og administrasjonskomiteen
og kom deretter tilbake til finanskomiteen. Etter Syse-regjeringens
avgang ble Petter Thomassen medlem av kirke- og undervisningskomiteen.
I perioden 1993–1997 var han den første leder
i den nyopprettede kontroll- og konstitusjonskomiteen og nedla et
stor arbeid i å markere den nye komiteen
som Stortingets sentrale kontrollorgan. De retningslinjer og rutiner
som ble lagt til grunn under Thomassens ledelse av komiteen, er
blitt retningsgivende for det videre arbeidet frem til i dag.
Petter Thomassen innehadde en rekke verv i
Høyre. Han var bl.a. leder for Høyres
distriktspolitiske utvalg, Høyres datapolitiske utvalg
og Høyres trafikkutvalg. Han var 2. nestleder
i partiet fra 1988 til 1990 og i flere år medlem
av Høyres gruppestyre. I årene 1981–1985
var han nestformann i stortingsgruppen. Han var også sterkt engasjert
i næringslivet, og listen over hans mange styreverv i nordnorsk
næringsliv er imponerende lang.
I tillegg var han en flittig skribent og skrev
en lang rekke bøker, også her med en
imponerende variasjon i emnevalg. I tillegg
til den allerede nevnte boken om barneår i krig spenner
bøkene fra varehandelen i distriktspolitisk perspektiv
over bl.a. ytringsfrihet, edb-utviklingen og havbruksnæringens
muligheter frem til den siste boken, «En regjerings fall»,
fra 1991.
Petter Thomassen ble en fremtredende rikspolitiker, men
han glemte aldri hvor han kom fra. Nord-Norge stod alltid
hans hjerte nærmest, og han var alltid levende engasjert
i alle saker som hadde med utviklingen av den nordligste
landsdel å gjøre. Det er fristende å nevne
hans arbeid for å få etablert siviløkonomutdannelsen
i Bodø som eksempel på den type
prosjekter som ble oppfattet som bortimot utopiske før
Petter Thomassen grep fatt i dem.
Petter Thomassen hadde klare meninger om det
meste, og han unnlot sjelden å gi uttrykk for dem. Han
kunne ha en røff måte å være
på og ble nok av og til oppfattet som skarp i kanten. Men
samtidig satte han stor pris på folk som tok igjen, og
viste alltid stor raushet overfor medrepresentanter og medarbeidere både
i og utenfor eget parti. Kåre Willoch sa i sin tale
i begravelsen at blandingen av konstruktiv frimodighet og lojalitet
var Petter Thomassens sterkeste side. Det er en karakteristikk
det er lett å være enig i.
Vi minnes Petter Thomassen og Håkon
Kyllingmark for deres virke i Stortinget og lyser fred
over deres minne.
Representantene påhørte stående
presidentens minnetaler.
Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter har
tatt sete:
For Buskerud fylke: John-Ragnar Aarset
For Hedmark fylke: Johnny Hult
For Oppland fylke: Tove Lehre
For Vestfold fylke: Vidar Andersen
Representanten Karin S. Woldseth vil fremsette
et privat forslag.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg vil på vegne av stortingsrepresentantene
Ulf Erik Knudsen, Arne Sortevik og meg selv fremme forslag
om innføring av elevers rett til fritt skolevalg på videregående
skole.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig
måte.