Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torny Pedersen (A) (ordfører for saken): Jeg skal være veldig kort, så statsråden får komme seg til sengs, for jeg tror statsråden har influensa, og da skal vi ikke oppholde henne lenger enn nødvendig.

Litt til denne saken: Det ser ut som om dette for meg er dagen for å dele ut ros. Det er ikke ofte at Arbeiderpartiet skryter av medlemmene fra Fremskrittspartiet, men i denne saken må forslagsstillerne bak Dokument nr. 8:98 for 2002-2003 få skikkelig ros fra Arbeiderpartiet. Forslaget går ut på at Regjeringen skal legge fram en sak om ulike modeller for å låne og/eller leie ut kunst fra museer til privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter. Å være saksordfører for denne saken ble vel mer en fornøyelse enn et arbeidsstykke. Det var faktisk slik at partiene kaptes om å ha de beste forslagene til merknader. Alle forslagene var av positiv karakter, og alle var enige om at dette var en god sak.

Komiteen fikk også meget positive brev, fra kulturministeren i tillegg til en gjenpart av et brev fra ABM-utvikling til kulturministeren. Av begge brevene gikk det fram at norske museer hadde lang erfaring med utlånsvirksomhet, og at noen også drev utleie. Tidligere Norsk museumsutvikling, nå ABM-utvikling, laget så tidlig som i 1999–2000 en utredning om avhending og utlån av materialer fra museenes samlinger, så det finnes allerede en god del fakta om det. Da tenkte vel alle i komiteen: Hvorfor finne opp kruttet på nytt? Komiteen ber derfor Regjeringen om å ta initiativ til at utlån og utleie kan starte uten en utredning av modeller, som bare vil forsinke innholdet i det gode forslaget. Dette er det tverrpolitisk enighet om. Så til statsråden: Ta ballen og send den videre!

Øyvind Halleraker hadde her overtatt presidentplassen.

Karin S. Woldseth (FrP): «Lei en Tidemand og Gude», tenkte kanskje tabloidredaktørene da de hørte om Fremskrittspartiets forslag om en utleieordning for kunst- og kulturgjenstander. Det er vel ingen som tror at «Brudeferden i Hardanger» blir leid ut til private. Men forhåpentligvis får flott kunst støvet børstet av seg og blir hengt opp i private resepsjoner, institusjoner og hjem.

Det er med stor glede jeg står her i dag. Faktisk er jeg litt stolt også over å følge med på at Stortinget enstemmig kommer til å slutte seg til forslaget fra Fremskrittspartiet om en ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander. Det betyr at man faktisk også tar vår kulturpolitikk på alvor.

Forslaget om utleie av kunst- og kulturgjenstander er et forsøk på å slå flere fluer i én smekk. De offentlige samlingene har store mengder kunst som ligger magasinert. Det koster penger, men kommer ingen til gode. Med en utleieordning vil flere kunne få glede av kunsten som ellers ikke vises, samlingene kan få inntekter, og magasinkapasiteten kan brukes bedre. Det spennende her er at folk kan få glede av kunst som ellers ikke er tilgjengelig. Det må jo være gledelig for alle.

Utleieordningen er kanskje ikke så viktig isolert sett, men den er et eksempel på tiltak som kan gi mer glede av kunst og samtidig øke inntektene til samlingene. Det at Stortingets samlede kulturkomite går inn for ordningen, ser Fremskrittspartiet som et signal. Det betyr forhåpentligvis at også andre partier ser at kulturlivet må orientere seg om de kommersielle muligheter som ligger der rett under nesen vår.

I deler av kulturlivet har det lenge vært tabu å tenke kommersielt. Det er kanskje ikke så rart, når vi vet at mange kunst- og kulturinstitusjoner må innrette sin virksomhet ikke etter publikum, men etter offentlige budsjetter. Dagens vedtak er kanskje et lite skritt på veien til en kultursektor som retter seg mer mot publikum. Kanskje er dagens vedtak også et signal om at Stortinget ser behovet for en mer publikumsrettet kultursektor.

Heldigvis finnes det ildsjeler som jobber med en sterkere kobling mellom kulturliv og næringsliv. Forhåpentligvis kan også Stortinget legge forholdene til rette for at offentlige kulturinstitusjoner og det offentlig støttede kulturliv kan rette sin virksomhet mer mot næringsliv og publikum.

Fremskrittspartiet mener at kommersiell utnyttelse av kunst og kultur kan gi folk mer glede, og det får også positive budsjettmessige konsekvenser.

Kanskje de tabloidredaktørene som tenkte seg overskrifter om Tidemand og Gude, en dag i framtiden leier inn god kunst til sine redaksjonslokaler. Det er jo ikke alle som er så privilegerte som oss her på Løvebakken, som de offentlige samlinger gjerne låner ut flott kunst til.

Ola T. Lånke (KrF): Det er nesten rørende å høre representanten Woldseth ivre for å gjøre kulturskattene mer tilgjengelige for folk. Det er i sannhet et ønske og en oppfordring vi alle burde dele, og som vi også deler.

Når jeg likevel tar ordet, henger det sammen med at jeg er redd for at det kan skje noe som representanten Woldseth i den forrige debatten understreket ikke måtte skje, nemlig at vi fikk feil fokus.

La meg først si at vi er hundre prosent enige i at det er viktig at det som ligger skjult i museenes magasiner og ulike lokaler, blir tilgjengeliggjort. Jeg har selv vært med på vandringer i disse og sett de enormt verdifulle kulturgjenstandene som ligger der. Vi skulle vel alle ønske at de ble mer tilgjengelige for alle. Jeg tror også at det fordrer atskillig kreativitet hos dem som jobber innenfor museumssektoren, å kunne gjøre disse enda mer tilgjengelige for folk flest.

Nå har vi også fått understreket, og det er jo riktig, at utlån og til dels utleie i utstrakt grad allerede foregår. Men vi vet jo også – og det er blitt understreket gjennom de brevene som vi har fått fra departementet – at slike utlån og slik utleie medfører konsekvenser. Det er kostbart, det kan være risikabelt, og det skaper i noen grad også problemer i forhold til opphavsrettslige spørsmål.

Nå er det også slik at museene i dag har enorme utfordringer. De står overfor større utfordringer enn de har ressurser til. Det er vel egentlig det som er mitt hovedpoeng, og også grunnen til at jeg tar ordet til denne saken, at søkelyset ikke forblir rettet mot det som nå er tatt opp i denne saken, men rettes mot det som egentlig er museenes utfordringer i tiden som kommer. Jeg har også lyst til å henlede oppmerksomheten på noe som står i det brevet som er kommet fra ABM-utvikling til komiteen, som er tatt inn som vedlegg 2 i innstillingen. Jeg har lyst til å sitere derfra. Det handler om den moderne informasjonsteknologien og hva den kan brukes til, ikke minst i den sammenheng som dette forslaget tar opp. Det står der:

«Men med moderne informasjonsteknologi vil felles bruk og tilgang til museers samlinger være vesentlig enklere enn før. I flere tilfeller kan det derfor være viktigere at museene satser på å åpne tilgang til «magasinert» materiale gjennom elektroniske kunnskapsbanker, framfor å flytte store samlinger mellom ulike magasin.»

Så langt brevet fra ABM-utvikling. Dette synes jeg det er viktig å trekke inn i denne diskusjonen og minne om de muligheter som ligger foran. Derfor må søkelyset være rettet mot hvordan museene i tiden som kommer, kan utnytte sitt potensial. Vi har nettopp diskutert Den kulturelle skolesekken. Også i den sammenheng er museene nøkkelinstitusjoner for å kunne formidle kulturarven til nye generasjoner. Dette handler om bruken av ressurser. I den sammenheng må ressursene nå settes inn på å videreføre den museumsreformen som jo er et ledd i hele ABM-reformen, for både å gjøre museene mer tilgjengelige og å gjøre samlingene mer attraktive, slik at de også kan bli mer effektive i sin forvaltning av denne kulturarven. Der mener jeg fokus bør ligge: på å gjøre disse til enda bedre kunnskaps- og opplevelsesbaser for publikum, for folk flest, for de unge og ikke minst dem som nå skal få del i dette gjennom Den kulturelle skolesekken.

Stikkordene er foruten dokumentasjon og bevaring økt tilgjengelighet og tilrettelagt formidling. Det Stortinget og departementet derfor må konsentrere seg om nå, er å videreføre ABM-reformen og sørge for at den får de økonomiske ressurser den trenger i årene som kommer, for virkelig å bli det den var tenkt å være. Og så får vi også sørge for at forslaget fra Fremskrittspartiet blir ivaretatt slik intensjonen har vært, på beste måte i lys av det.

Olemic Thommessen (H): Arbeiderpartiet er flink til å dele ut roser. Det har vi sett ofte, men det er sjelden vi blir vitne til at de virkelig tar med seg hele gartneriet, slik som denne gangen. Det illustrerer vel kanskje at det i hovedsaken her, nemlig det som handler om tilgjengelighet for folk, er bred enighet.

Jeg slutter meg til det innlegget som representanten Lånke hadde, og understreker hans poeng med hensyn til hvor fokus må ligge. Det er tilgjengelighet og museenes utfordringer i forhold til det som er det sentrale.

Når det gjelder mulighetene for at dette skal representere store inntekter for museene, forteller all erfaring oss at vi bør ha svært nøkterne forventninger. Dette bør således ikke bli noe viktig poeng i fremtidige budsjettdebatter eller diskusjoner om hvordan museene skal finansieres.

ABM-utvikling har gjort et godt arbeid når de har gått inn i disse problemstillingene. De har pekt på en rekke viktige forhold som man må ta hensyn til i forhold til sikkerhet, ivaretakelse og vern om de store verdiene vi snakker om. Her vil behovene være forskjellige fra museum til museum. Det er et riktig utgangspunkt at vi understreker hva som må være de prinsipielle tilnærmingene, istedenfor at vi skal begynne å utarbeide overordnede modeller eller formelle retningslinjer for hvordan dette skal gjøres.

Departementet får en oppfordring om å understreke viktigheten av tilgjengeligheten, at våre institusjoner skal åpne seg og ha et aktivt forhold til sine omgivelser. Så får hver institusjon finne ut hvordan dette beste kan gjøres for dem.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2